– I dag er vi verdens største forskningsmiljø innen mikrofinans, særlig innen spare- og lånegrupper. Det er ikke et veldig stort marked for det i Norge, men med støtte fra ulike nettverk og organisasjoner har vi hatt mulighet til å utdanne mange forskere.
Det sier Roy Mersland, som er professor på Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder (UiA).
I fjor ble han utpekt som verdens fremste forsker innen mikrofinans. Han leder også CERSEM – Senter for forskning på sosiale foretak og mikrofinans, et av Europas ledende forskningsmiljøer på feltet.
En milliard mennesker sparer sammen
Mikrofinans handler om finansielle tjenester designet for å nå fattige og foretakene de driver. Sparegrupper er en av disse tjenestene.
– En sparegruppe kan være en gruppe på rundt tjue mennesker som bestemmer seg for å starte sin egen lille bank. De treffes ukentlig, og alle tar med seg noen sparepenger. Om alle tar med seg ti kroner, har de to hundre kroner å låne ut, forklarer Mersland.
En gang i året tilbakebetales alle lånene, og deltakerne får igjen sparepengene sine – med renter.
– Over en milliard mennesker i verden er med i en sparegruppe. Det er den største typen mikrofinans i Afrika. Siden det er små beløp, er det mest fattige som benytter seg av det, sier han.
Endrer lokalsamfunn
Sparegrupper har eksistert i flere hundre år. Likevel var det først for rundt tretti år siden at utviklingsorganisasjoner klarte å knekke koden for å kunne bidra.
– Sparegrupper har blitt en av de mest vanlige utviklingsmetodene. Også norske organisasjoner hjelper å organisere slike grupper, sier Mersland.
Noen av gruppene forblir bevisst rene spare- og lånegrupper. I andre grupper suppleres de økonomiske aktivitetene med kunnskapsdeling, om for eksempel bedre landbruk, helsetjenester eller lese- og skriveopplæring for voksne.
– Sparegruppene blir da en plattform for andre utviklingsgrep utover de finansielle og de sosiale som følger av å være en del av en gruppe. En doktorgradsstudent fra UiA som forsker på dette har blant annet funnet at deltakere i sparegrupper engasjerer seg mer i demokratiske organisasjoner lokalt, sier Mersland.
– Har hatt varig betydning
Mersland har veiledet tjue personer gjennom doktorgradsløpet på UiA. Syv flere er under utdanning akkurat nå.
Blant dem han har veiledet, er Richard Sebaggala, som disputerte høsten 2025. Han forsket på funksjonshemmedes inkludering i sparegrupper. I dag er han prodekan på Handelshøyskolen ved Uganda Christian University.
– Opplæringen jeg fikk ved UiA har hatt umiddelbar og varig betydning. Med professor Roys åpenhet for ansvarlig bruk av kunstig intelligens begynte jeg tidlig å utforske KI-verktøy i doktorgradsarbeidet. Denne erfaringen har formet veien jeg har tatt videre, sier Sebaggala.
Han forteller at UiA har påvirket doktorgradsopplæringen ved hans eget universitet. Blant annet går programmet nå etter UiAs artikkelbaserte modell – noe som fortsatt er sjeldent i Uganda og Afrika generelt.
– Som prodekan har jeg en plattform for å påvirke doktorgradsopplæring og forskningskultur på institusjonsnivå. Utenfor akademia fortsetter jeg å jobbe med forskningsrådgivning for myndigheter og internasjonale organisasjoner, sier han.
Fra UiA til Strømmestiftelsen
Naome Otiti tok doktorgraden sin ved UiA i 2022.
– CERSEM er en av de ledende forskningsinstitusjonene på mikrofinans i Europa. Å studere der ga meg mulighet til å lære av og samarbeide med andre internasjonale eksperter. Jeg fikk også tilgang til forskningssenterets innholdsrike globale datasett, sier Otiti.
Hun studerte sammen med stipendiater fra syv land og reiste blant annet til Ecuador for å samle data til doktorgraden sin. I dag jobber hun som rådgiver i Strømmestiftelsen og som førsteamanuensis på UiA.
– Bakgrunnen min i forskning på fattigdomsbekjempelse har hjulpet meg. Jeg kan bidra i diskusjoner om hvordan utviklingsorganisasjoner kan bli mer effektive, sier hun.
Forskning som når ut
Mersland er opptatt av at forskning ikke skal bli liggende i akademiske tidsskrifter. Alle artikler fra miljøet publiseres med åpen tilgang.
– Jeg pleier å si at om jeg kan få en sitering i en bacheloroppgave i Uganda, er det like viktig som å få en sitering i den aller beste journalen på området. Fordi da kan det hende at det jeg hadde vært med å skrive faktisk blir brukt av en som skal ut og jobbe med disse tingene i praksis, sier han.