Det har skjedd en rivende utvikling i den eksterne forskningsfinansieringen til Universitetet i Agder.
I EUs forrige rammeprogram for forskning, Horisont 2020, fikk 6,6 prosent av søknadene fra UiA tilslag. Dette var lavest blant de norske universitetene.
I det nye rammeprogrammet Horisont Europa, som startet i 2021, har suksessraten så langt vært over 20 prosent. Dette plasserer oss foran foran flere andre norske universiteter som UiA tradisjonelt sammenligner seg med.
– Vi sender flere søknader enn tidligere, men har jobbet med å øke kvaliteten på de søknadene som sendes. Den gjennomsnittlige kvalitetenhar gått opp, sier Christine Svarstad.
Hun koordinerer de fire EU-rådgiverne på UiAs Forsknings- og innovasjonsavdeling. Disse jobber tett sammen med støtteapparatet på fakultetene.
Mer erfaring
Svarstad trekker frem flere grunner til at UiA opplever større suksess med EU-søknadene.
Noe av det viktigste, mener hun, er at vi som institusjon har mer erfaring og kompetanse på det å skrive søknader til EUs rammeprogram. Det gjelder vitenskapelig ansatte, men også forskningsrådgivere i støtteapparatet.
– I tillegg legger ledelsen til rette for å prioritere slike søknader. Det blir tilbudt både økonomisk støtte, kurs og tilgang til konsulenttjenester. Kulturen for å søke ekstern finansiering er helt klart i endring, sier hun.
Svarstad fremhever også hvor viktig det er å vise frem UiA som en attraktiv samarbeidspartner for potensielle konsortier. Gjennomslag innen internasjonalt eksternt finansiert forskning er et viktig ledd i dette arbeidet.
– Vi jobber tett sammen med forskerne for å gi dem råd om viktige arenaer de bør være til stede på ute i Europa. Det kan for eksempel være konferanser eller messer om batteri, havvind eller kunstig intelligens, sier Svarstad.
– Det er mange som tror EU-midler er vanskeligere å få enn midler fra Forskningsrådet, men det er ikke nødvendigvis slik. Vi opplever også at EU er mer transparent i måten de evaluerer søknader på, sier hun.
Gode partnerskap
– Vi er veldig fornøyde med at vi øker gjennomslagskraften i EU-søknadene våre. Dette er resultatet både av en bevisst satsing på å bygge kompetanse i organisasjonen, og god erfaringsdeling i nettverkene våre, sier prorektor Hans Kjetil Lysgård.
UiA deltar i forskningsnettverk som Forthem, og drar nytte av erfaringsdeling både med andre universiteter og med forskningsinstitutter som NORCE.
Lysgård trekker frem KOMPFORSK som et viktig prosjekt for å heve kompetansen blant ansatte og forskere. Dette er et prosjekt ledet av NORCE, med UiA og Agder fylkeskommune som partnere. Målet har nettopp vært å øke suksessraten på EU-søknader.
Midlene fra EU på komplementerer i mange tilfeller utlysningene fra Forskningsrådet, noe som gjør det lettere for UiA-forskere å finne midler til forskningen sin. I tillegg har EU-tildelingene sine egne fordeler.
– EU-midler er prestisjefylte både for institusjonen og for den enkelte forsker. De gir forskningen vår synlighet, impact og rekkevidde. Når du er med å konkurrere på en internasjonal arena betyr det at du er med å gjøre god forskning av høy kvalitet og samfunnsnytte, sier Lysgård.