English version of this page

Flere sliter med grunnleggende matte – UiA trener opp 56 nye studentmentorer

Behovet for støtte i matematikk blant nye studenter har gjort studentmentorordningen ved UiA til en viktig del av studiestarten. Denne uken samles 56 nye studentmentorer til opplæring.

Student og studentmentor med burgunder jakke

Studentmentorene bruker eget profiltøy når de er på jobb, slik at de skal være lette å få øye på for studenter som trenger hjelp.

Av Sissel Eikeland
Publisert 5. aug. 2026 - Sist endret 14. sep. 2026

– Vi ser en endring i studentene som kommer til UiA. Flere og flere sliter med grunnleggende matte når de starter på studiene, sier Lillian Egelandsaa ved UiA.

Mange flere har yrkesfaglig bakgrunn når de søker høyere utdanning. Da har de praktisk matte fra videregående i stedet for realfag som R1 og R2.

Bilde av Lillian Egelandsaa
Lillian Egelandsaa er prosjektleder for MatRIC ved UiA og studentmentororcampen. 

Derfor blir jobben til studentmentorene enda viktigere. De jobber som hjelpelærere i ulike kurs som inneholder matematikk. De er også mentorer på UiAs gratis drop-in-tilbud for matematikkhjelp.

Ti år og mange tusen hjulpne studenter

Ordningen startet i det små i 2017, og har vært i regi av matematikksenteret MatRIC på UiA. Siden har over flere hundre mentorer fullført mentoropplæringen, som gjennomføres på en to-dagers samling på Skottevik feriesenter uken før studiestart.

Opplæringen kombinerer sosialt fellesskap med praktisk fagplanlegging. Mentorene får opplæring i kommunikasjon og hvordan de skal møte nye studenter. De samarbeider med sine faglærere om å planlegge konkrete kurs og timeplaner i fag som matematikk, naturvitenskap, koding, fysikk, statistikk, IKT, legemiddelregning og økonomi.

Bilde av studenter og faglærere i gruppesirkel.
– Å møtes fysisk er viktig. Når de møtes og lærer i fellesskap med fag, lek og utfordringer, blir de trygge på hverandre før de skal ut og hjelpe andre medstudenter, sier Egelandsaa (Bilde fra en tidligere samling). 

Egelandsaa påpeker at noe av det viktigste med samlingen er nettverksbygging mellom mentorene. Tidligere mentorer rapporterer at samlingen var svært viktig for at de kunne gjøre den gode jobben som mentor etterpå.

– Det er viktig for mentorene å bli kjent med andre mentorer som de igjen kan dele erfaringer med underveis er avgjørende for at de blir trygge i rollene, sier hun.

Programmet inneholder også opplæring i beredskap, kroppsspråk og bruk av sosiale medier.

– Da vi startet, var vi bare litt over 20 deltakere. At over flere hundre har vært gjennom opplæringen på ti år, viser hvor mye ordningen har vokst. Og tenk på alle studentene disse mentorene har hjulpet underveis. Det må være flere tusen studenter, sier Egelandsaa.

Sykepleie med for første gang

Studentmentorordningen har tidligere år vokst fram med mentorer fra studieprogram fra IKT, ingeniørvitenskap og Handelshøyskolen. I år tar ordningen et nytt steg og utvides til flere studier. For første gang får sykepleieutdanningen mentorer i emnet legemiddelregning.

– Vi fikk høre at mange slet med legemiddelregning på sykepleiestudiet. Etter en runde med faglærerne ble vi enige om at det er naturlig å få inn mentorer også der, sier Egelandsaa.

Også barnehagelærerutdanning og naturvitenskap er nye fagfelt i år. Blant de 56 nye mentorene er det også noen tilknyttet FYSE (First Year Student Environment), som jobber for å gi førsteårsstudenter et trygt og inkluderende første semester. Rundt 20 faglærere fra ulike studier deltar også på deler av opplæringen.

Mer enn matte

Under opplæringen planlegger faglærer og mentor semesteret sammen. I forkant har mentorene også tatt et eget kurs i det som kalles menneskemøtekompetanse. 

– Å være mentor handler ikke bare om fagkunnskap. Mentorene skal møte medstudenter som mennesker, ikke bare som et faglig problem, sier Egelandsaa.

Erfaringer fra tidligere år viser at mentorene også fanger opp studenter som sliter på flere måter enn faglig, og kan varsle videre til faglærer ved behov.

– Mentorene er ofte de første som ser at noen ikke har det bra. Den rollen tar vi på stort alvor, sier Egelandsaa.

Det skal være lav terskel for å spørre om hjelp, og mentorene bruker egne mentorjakker når de er på jobb for å være synlige.

– Jakkene handler om synlighet og trygghet. Når studenter kan se med en gang hvem de kan spørre, så føler de seg trygge og velkomne, sier Egelandsaa.

Les mer om studentmentorordningen her