En økende del av den avtagende bestanden av fiskemåker har flyttet hekkested fra kyst og vann til hustak inne i byer. Dermed oppleves det som at måkebestanden har økt, fordi nærkontakten med de få som er igjen, øker. Fiskemåkene trenger derfor beskyttelse av oss mennesker, også de som velger å hekke midt blant oss.
Fiskemåka er en mellomstor måke som kjennes på gulgrønne føtter og gulfarget nebb uten rød flekk på undernebbet. Under de siste tiårene har stadig flere fiskemåker trukket inn i byer og tettsteder, hvor de bygger reir og hekker på hustak. Mange oppfatter dette som at det har blitt mange flere måker, men dette er dessverre helt motsatt av hva som skjer i virkeligheten.
Fiskemåka har hatt en dramatisk bestandsnedgang på linje med flere andre av måkeartene i Norge. Man anslår at fiskemåkene har gått tilbake med mellom 30 og 50% de siste 20-40 årene. Arten har derfor blitt klassifisert som sårbar på den norske rødlista over truede arter.
Les også på NRK.no: Måkene er her: – Vi må lære oss å akseptere dei
Det er flere mulige forklaringer til at fiskemåkene velger å hekke på hustak. Til tross for at måkeunger kan falle ned og slå seg i hjel, eller også bli overkjørt i møte med biltrafikk, så har nok de byhekkende fiskemåkene bedre ungeproduksjon enn de som hekker langs kysten. Det skyldes at fiskemåker som hekker på bakken i skjærgården lett kan bli utsatt for besøk av mink, rødrev og andre som gjerne spiser egg og små måkeunger. På hustak er imidlertid egg og unger beskyttet mot eggspisende pattedyr.
Selv om noen måkeunger kan dø i møte med biler og ved fall fra stor høyde, er det likevel flere av dem som overlever. Disse måkeungene velger selv å hekke på hustak inne i byer når de blir kjønnsmodne, og dermed oppleves det av oss mennesker som om måkemengden øker. Dessverre er bildet da omvendt langs kysten og ved mange ferskvann.
Fiskemåkene forsvarer ungene sine lik mange andre gode foreldre. Derfor oppstår det lett konflikter når mennesker kommer nær små måkeunger. Dette er nok noe vi må lære oss å leve med, og heller forsøke å gi måkefamiliene nødvendig avstand i den korte perioden før måkeungene blir flyvedyktige.