– Vi er veldig fornøyde med å få tilskuddet. Det meste av pengene skal gå til utvikling av måleutstyr for en beinprotese.
Det sier Fredrik Vatne Rylander. Han og Lars Østerholt grunnla MTP Engineering i Grimstad under studietiden. Rylander studerer industriell økonomi og Østerholt mekatronikk. Begge fullførte mastergrad nå i juni.
Studentene har fattet interesse for proteseteknologi.
Rylander forklarer at mange har lavere følsomhet i huden etter amputasjon. Ved bruk av proteser kan man derfor ofte få hudproblemer og trykkskader.
– Mennesker med proteser har 65 prosent større sjanse for å få sår enn andre, sier han.
Studentene utvikler derfor er en liten måler som kan settes inn i beinproteser. Måleren skal fange opp når trykket endrer seg. Da gir den beskjed til brukeren.
Hindre nedetid
Måleren er så liten at brukere kan ha den med seg. Andre målere på markedet er stasjonære. Disse fanger ikke opp like mye som en måler brukeren har med seg og koblet på hele dagen.
– Kroppen endrer seg gjennom dagen. Det kan føre til at folk synker ned i protesen og får vondt, sier Rylander.
Med beskjed fra måleren kan brukeren da fjerne eller justere på protesen for å hindre skader.
Kan holde flere i jobb
Studentene mener at den nye teknologien kan hjelpe mange mennesker. De forteller at hele 300 000 personer i EU mister en arm eller et ben hvert år.
– Målet er at færre skal bli uføre. Hvis vi kan hjelpe bare noen få slik at de kan stå i arbeid, vil samfunnet spare mye penger, sier Rylander.
Billige armproteser til hele verden
Firmaet MTP Engineering jobber også med et annet proteseprosjekt. Lars Østerholt forklarer at noen av pengene de har mottatt vil gå til å videreutvikle billige armproteser som alle kan ha råd til.
– I Norge kan avanserte armproteser koste flere hundre tusen kroner. Det har ikke mennesker i fattige land råd til, sier han.
Armprotesen skal kunne fange opp signaler fra musklene. Disse signalene styrer fingrene.
– Vi ser for oss å masseprodusere disse. De skal være uten spesialtilpasninger, og passe mange. Dette vil gjøre dem rimeligere, sier Østerholt.
UiA-utdanning ga dem verktøyene
Utdanningen ved UiA har vært viktig for suksessen til Østerholt og Rylander. På universitetet har de lært programmering, matematikk og teknikk.
– Vi lærer å gå raskt fra idé til fungerende produkt. Det er derfor vi klarte å lage en prototype så fort, sier Østerholt.
UiA Nyskaping hjelper ansatte og studenter med å sette nyskapende idéer ut i live. Østerholt og Rylander har fått hjelp av dem til å søke penger og starte firma.
– Vi setter veldig stor pris på hjelpen vi har fått. Uten denne hadde vi ikke klart å få støtte fra Innovasjon Norge, sier Østerholt.
Målet er å få trykkmåleren til beinprotesen på markedet innen to år. Studentene håper å tjene penger på produktet før prosjektet er ferdig i 2027.