TV-aksjonen 18. oktober går til NRC Flyktninghjelpen og skal bidra til tryggere og bedre boforhold for mennesker på flukt. Om årets TV-aksjon
Å forstå utfordringer og behov i utsatte områder, såkalte slumområder, var også utgangspunktet for et forskningsprosjekt Hanne Haaland og Hege Wallevik ved UiA deltok i. Prosjektet skulle undersøke hvordan ulike forskningsmetoder kunne gi et mer fullstendig bilde av situasjonen og kunnskap som kunne brukes til å møte utfordringene.
Men arbeidet ble ikke fullført som planlagt. Nå prøver det internasjonale forskerteamet, med deltakere fra Canada, Colombia, USA og Norge, å fortsette samarbeidet uten finansieringen fra prosjektet.
Rakk ikke å fullføre arbeidet
Prosjektet ble ledet fra Old Dominion University i USA og finansiert gjennom det amerikanske forsvarsdepartementets Minerva-program. Ulike forskergrupper skulle undersøke de samme områdene i Sør-Afrika og Colombia med forskjellige metoder. Deretter skulle de sammenligne materialet og undersøke hva de ulike metodene fanget opp, og hva som kunne bli oversett. Prosjektomtale fra Old Dominion University
Den 28. februar 2025 fikk prosjektlederen beskjed om at prosjektet skulle avsluttes med umiddelbar virkning. Etter en forsinket oppstart var planen at arbeidet skulle fortsette ut 2025, opplyser Haaland.
Den formelle begrunnelsen var at prosjektet ikke lenger oppfylte programmets mål eller departementets prioriteringer. Avslutningsvarselet oppga ikke bestemte forskningstemaer som årsak.
Haaland forteller at teamet til en viss grad var forberedt på en stans. Hun viser til det hun beskriver som en politisk dreining i USA, med mindre støtte til arbeid som handler om blant annet mangfold, flyktninger og kjønn. Siden migrasjon var en viktig del av arbeidet i Colombia, fryktet forskerne at også deres prosjekt kunne bli rammet.
Haaland og Wallevik, som arbeider ved Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging, hadde gjennomført sitt feltarbeid i Sør-Afrika og skulle i gang med arbeidet i Colombia da prosjektet ble stanset.
Ifølge Haaland rakk forskerne heller ikke å fullføre arbeidet med å sammenligne materialet fra de ulike gruppene. Modellering og simulering skulle være sentralt i arbeidet med å vise hvordan metodene kunne utfylle hverandre.
– Vi ønsker alle å få til noe, men når midlene er borte har samarbeidet tatt en annen form og vi mangler også deler av empirien vi ville ha trengt til å fullføre, sier hun.
Arbeider videre med materialet
For UiA-forskerne er materialet fra feltarbeidet i Sør-Afrika fortsatt tilgjengelig. De kan analysere og skrive om det de allerede har samlet inn. Men det er ikke nok til å fullføre hele prosjektet slik det var planlagt.
Haaland mener stansen gjør at forskerne går glipp av viktig kunnskap om hvordan ulike metoder kan brukes til å undersøke vanskelig tilgjengelige områder.
Hun forteller at deltakerne ønsker å fortsette samarbeidet. Hun beskriver det videre arbeidet som en type hobbyprosjekt, som flere må gjøre ved siden av sine vanlige oppgaver.
Haaland beskriver situasjonen som særlig vanskelig for de amerikanske forskerne. Etter hennes vurdering handler hindringene ikke bare om penger, men også om det politiske handlingsrommet for å fortsette arbeidet.
– Det tar lang tid å bygge både forskningssamarbeid og forskningsfelt, og dessverre tar det svært kort tid å bygge ned slike felt og relasjoner, sier hun.
Ser paralleller til nye bistandsvilkår
Den 3. september 2026 kunngjorde Norsk Folkehjelp at organisasjonen faser ut USA-samarbeidet. Ifølge organisasjonen begrenser nye vilkår fra USAs utenriksdepartement blant annet arbeid for likestilling og mangfold, også i prosjekter andre givere finansierer.
Hvis de amerikanske midlene faller helt bort, vil det ifølge Norsk Folkehjelp bety nærmere 400 millioner kroner mindre i årlige inntekter til mineryddingsarbeidet. Organisasjonen varsler store konsekvenser. Norsk Folkehjelps kunngjøring
De to sakene er forskjellige: Forskningsprosjektet ble avsluttet av finansiøren, mens Norsk Folkehjelp selv avviser nye vilkår og faser ut samarbeidet.
Haaland ser likevel likheter mellom situasjonen organisasjonen står i, og erfaringene fra forskningssamarbeidet.
– Både forskning og bistand er i økende grad gjenstand for politisk styring. Det er beundringsverdig at en organisasjon har integritet til å takke nei til denne type styring og være tro mot sine verdier. Men jeg tenker at både forskningsfrihet og mer humanitære, grunnleggende verdier står på spill i disse tider. Det gjør meg dypt bekymret, sier hun.