Internasjonalt forskningssamarbeid styrker sosialt arbeid

Det NORAD-støttede prosjektet RESILIENT startet opp i 2021 og varer til 2026. I disse dager presenteres forskningsfunn og erfaringer fra prosjektet under en sluttkonferanse i Kampala, Uganda. Prosjektet har vært et samarbeid mellom University of Rwanda (Department of social work), Makerere University in Uganda (Department of social work and social administration), Institute of Social Work i Dar es Salaam, Tanzania og Universitetet i Agder.

Gjennom prosjektet har 26 studenter mottatt masterstipend og 8 ph.d.-kandidater blitt finansiert, hvor to er ferdige i juni og vil forsvare graden sin etter sluttkonferansen. Flere forskningsartikler er på vei, og samarbeidet har hatt innflytelse på både forskning og undervisning ved de ulike institusjonene.

Community social labs

Prosjektleder, Ann Christin Eklund Nilsen ved Institutt for sosiologi og sosialt arbeid, forteller at prosjektet har handlet om å få til kapasitetsbygging på universitetene, slik at de blir bedre rustet til å jobbe med lokalsamfunnene.

– Studentene som har vært tilknyttet prosjektet jobber mer direkte med lokalsamfunn enn hva de har vært vant til. De må bli kjent med kulturen og praksiser, og skaper en dialog om disse praksisene ved å være til stede. Mange har opplevd at denne dialogen gir rom for å snakke om og tematisere vanskelige og noen ganger tabubelagte temaer. Målet er å utvikle metoder for å løse problemer som folk i lokalsamfunnet opplever, sier hun.

Historiene studentene forteller inngår i boka Community Social Labs, som vil bli utgitt neste år. Det er også navnet på en metodikk innenfor sosialt arbeid som er utviklet i prosjektet. En «community social lab» betyr i praksis et sted for sosial innovasjon i rurale områder, hvor universitetet engasjerer seg sammen med lokalsamfunnet for å finne lokale løsninger på omfattende samfunnsproblemer.  

Mer om Community Social Labs på prosjektets nettsider.

Arbeidsløshet blant ungdom

Masterstudentene Naomi Kapinga, Martha Niyigena og Daniel Kabuka har fått stipend gjennom prosjektet, og er på utveksling ved UiA våren 2025. De studerer ved The Institute of Social Work i Dar es Salaam, Tanzania.

Niyigena gjorde feltarbeid i hjemlandet sitt Rwanda, et land som har en arbeidsløshet på 19,6 prosent. Hun ville undersøke denne samfunnsutfordringen i sitt eget lokalsamfunn og konsentrere seg om unge tenåringsmødre som sliter med å få jobb. Selv om det finnes jobber, mangler kvinnene ofte ferdighetene eller erfaringen det spørres etter, og de mangler forbindelser.

Hun gikk inn i temaet med en analytisk og teoretisk innstilling, men kjente hun ble engasjert i problemstillingene hun møtte.

– Når du snakker med folk om utfordringene de møter, føler du raskt på et behov for å få til noe praktisk – noe som kan hjelpe, sier Niyigena.

Startet smykkeproduksjon

En praktisk ferdighet Niyigena hadde selv, ble nøkkelen til å utvikle en aktivitet for kvinnene: å lage armbånd av papiravfall. Ved å lære kvinnene teknikken, og utvikle en plan sammen med dem, kunne de etablere en liten bedrift. De fikk rester av papirmateriale gratis fra ulike bedrifter, og ved at alle spyttet inn en liten pengesum, fikk de kjøpt sakser, maling og dekket transport av varene. Smykkene ble solgt, og kvinnene satt igjen med et lite overskudd.

– Selv om prosjektet ikke er stort, ser vi at det fortsatt er i gang, og det gir kvinnene mulighet til å tjene litt penger. Ikke minst er det en meningsfull aktivitet fordi de lærer gjennom erfaringen de får: de må kontakte og snakke med andre, de må selge armbåndene og organisere arbeidet, sier Martha.   

Hun forteller at det er et problem at mange slike innovasjonsprosjekt har stoppet opp når studentene forsvinner. Derfor har det vært viktig å involvere og ansvarliggjøre lokale ledere, slik at de følger opp og veileder arbeidet videre.

– RESILIENT-prosjektet har fått meg til å se på sosialt arbeid på en ny måte. Sosialt arbeid i Rwanda er fortsatt et ungt fagfelt som folk ikke kjenner så godt. Ved å studere dette, bringer vi inn perspektiver og teorier som hjelper folk å forstå hva sosialt arbeid er – og hvorfor det er viktig, sier Martha.

Skal undersøke helsetjenester for eldre

Naomi Kapinga skal i sin masteroppgave undersøke hvordan eldre mennesker oppfatter kvaliteten og tilgjengeligheten i gratis helsetjenester. Hun skal gjøre en undersøkelse i Masasi-distriktet i Tanzania, et ruralt område med få etablerte helsetilbud.

Tidligere har hun vært på feltarbeid samme sted, sammen med Daniel Kabuka, som skriver oppgave om eldre som mottar pengestøtte fra sitt familienettverk. De forklarer at flertallet av eldre i Tanzania faller under fattigdomsgrensen.

– Denne aldersgruppen øker dag for dag, ikke bare i Tanzania, men over hele verden. I Tanzania er eldreomsorgen under kritisk diskusjon fordi eldre mennesker hovedsakelig bor i rurale områder, der fattigdom og mangel på grunnleggende infrastruktur er utbredt. Oppløsning av familier har også forvitret det tradisjonelle hjelpesystemet og omsorgen for eldre mennesker som bor i rurale områder, sier Kabuka.

RESILIENT-prosjektet har hatt studenter i feltarbeid her i flere omganger, og studentene kan bygge videre på det arbeidet forgjengerne har etablert. Også Kapinga understreker viktigheten av å få lokale ledere med i prosessen, og få dem til å fortsette å jobbe sammen med lokalsamfunnet når studentene ikke er der. 

At prosjektet ga henne muligheten til å gjøre denne type feltarbeid har betydd mye for henne.

– Jeg brenner virkelig for å jobbe med marginaliserte grupper, jeg trives med å snakke med dem og lytte til deres erfaringer. Det å få sjansen til å gjøre feltarbeid har gjort at jeg har utvidet kunnskapen og perspektivene mine. Sosialt arbeid handler om å hjelpe mennesker å finne løsninger, og jobbe sammen med dem om dette, sier Kapinga.

Sosialt arbeid - globalt og lokalt

I løpet av prosjektperioden har partnerne ved de ulike institusjonene møttes flere ganger og utviklet et godt samhold. Feltarbeid og undervisningssamarbeid er viktig i prosjektet, men samarbeidet er like mye et forskningssamarbeid, forteller Ann Christin Nilsen.

– Som sosiolog er jeg interessert i å forstå hvordan kunnskap skapes, og gjennom internasjonalt samarbeid har jeg blitt enda mer opptatt av spørsmålet «hva er egentlig kunnskap?». Vi trenger å bli mer globalt orientert i både sosiologi og sosialt arbeid, og generelt ligger det et stort potensial i å se mer til Afrika og Asia for samarbeid, også i universitetssektoren. Det å jobbe med lokalsamfunn gjør at en kan se koblingen mellom det folk strever med i sine hverdagsliv og samfunnsstrukturene rundt. Her er mulighetene store for samfunnsvitere, sier Nilsen.

I neste utgave av tidsskriftet «Comparative social work» er hovedvekten av artiklene som presenteres skrevet av RESILIENT-deltakere. Boka «Community Social Labs» blir utgitt på forlaget Routledge i 2026.