Nytt praktisk emne tilbys ved hjelp fra arbeidslivet

Næringslivet engasjerer seg for å gi studenter kompetanse i kart- og bildeteknologi.

EKSTERNE RESSURSER: Ildsjel Alexander Nossum (t.v.) har tatt initiativ til det nye emnet i geografisk IT. Her sammen med kolleger og forelesere Mathilde Ørstavik (Norkart) og Henrik Brådland (Norkart/UiA).

Av Erna Synnøve Kjensjord
Publisert 8. apr. 2025 - Sist endret 8. apr. 2025

Det nye emnet «Geografiske informasjonssystemer, AI og IoT» er utviklet av Kartverket og Norkart i fellesskap, for å gi studentene et forsprang inn i arbeidsområder hvor kartteknologi brukes. Emnet tilbys bachelorstudenter i IT og informasjonssystemer for første gang våren 2025, og er blitt uformelt kåret av studentene til «det vanskeligste, men også et av de beste, fagene».

Ildsjel og primus motor for å få stand opplæringen er Alexander Nossum, innovasjonsleder i Norkart. I dagens økt har han med seg kollegene Mathilde Ørstavik og Henrik Brådland, som foreleser i hva maskinsyn (computer vision) egentlig er. Ørstavik er teamleder for AI-teamet i Norkart og Brådland er KI-utvikler og Nærings-ph.d. ved UiA.

Gjennom eksempler viser de hvordan kunstig intelligens leser og tolker bilder, og hva som ligger til grunn når man i et flyfoto kan oppdage for eksempel bygninger som ikke er avtegnet på kartet. Studentene får også prøve teknologien selv ved å trene egne KI-modeller.

Bildet kan inneholde: elektronisk enhet, presentasjon, visningsenhet, yttertøy, hendelse.
Mathilde Ørstavik forklarer hvordan kunstig intelligens leser og tolker bilder.

Ettertraktet kompetanse

Både Norkart og Kartverket har gjennom tidligere samarbeid erfart at de har måttet lære opp studenter i programvaren GIS (geografisk informasjonssystem) og geografisk IT. Derfor ønsker de å gi mulighet for å spisse kompetansen på dette området tidlig i løpet. 

– Kartdata brukes i svært mange sammenhenger som mange ikke tenker over. Det er helt essensielt i beredskapsarbeid, klima/miljø-data og arealforvaltning. Vi skal rekruttere mange til våre arbeidsplasser i Norkart og Kartverket, men denne kompetansen blir stadig viktigere på andre områder også. Studentene må velge mellom to hovedtemaer i faget for øvinger og prosjektoppgave: klima og miljø eller beredskap. Teknologien er sentral på begge områdene, sier Nossum.

Tester ut egne modeller

Foreleserne legger stor vekt på å anvende teorien, og studentene begynner å programmere allerede på tredje forelesning. Hver undervisningsøkt skal bestå av en teoretisk del og en praktisk workshop, hvor de får teste ut og lage egne modeller.

– Det å jobbe direkte med å anvende kunstig intelligens handler mye om å bli bevisst på at du må vite hva du gjør. Vi driver stadig med å knuse myter, og det er viktig at studentene utvikler en kritisk tilnærming til mulighetene og begrensningene som finnes. KI er et verktøy, og kommer ikke til å løse ting helt på egenhånd, sier Nossum.

Studentene Kristian Nielsen og Lene Olsen setter pris på å få undervisning fra aktører som Kartverket og Norkart. De liker også at det er så mye praktisk bruk av teknologi og geografisk informasjon.

– Dette oppleves som et viktig fag, hvor man lærer om et felt man vanligvis ikke kommer innom i tradisjonell IT-utdannelse. Innholdet i faget oppleves som relevant for mange områder i arbeidslivet, sier Nielsen. 

Samarbeider bredt om kart og KI

Foreleserne fra virksomhetene stiller villig opp for å dele sin kunnskap med studentene. Programmet har lang tradisjon for å trekke inn gjesteforelesere i fagene, men det er første gang at de har utviklet et helt eget emne med undervisningskrefter utenfra. Gode kontakter og en solid kultur for samarbeid har vært avgjørende for å få det til.

Personer fra samarbeidet samlet i et klasserom
Forelesere fra offentlige og private aktører i arbeidslivet sørger for at studentene får relevant og aktuell kompetanse. F.v. Hallgeir Nilsen (UiA), Ivar Oveland (Kartverket), Lars Fredrik Gyland (Kartverket), Tørres Andreas Båshus (student, UiA), Alexander Salveson Nossum (Norkart), Joachim Western (student, UiA) og Geir Inge Hausvik (UiA). Foto: Amna Drace Biscevic.

– Vi har fått til et unikt og verdifullt samarbeid, som sikrer at våre studenter får kompetansen direkte fra de som er tettest på akkurat dette fagfeltet. De eksterne og interne undervisningskreftene utfyller hverandre godt, forteller førsteamanuensis Geir Inge Hausvik.

Nossum har i flere år vært sentral i prosjektet KartAI – som er et forskningssamarbeid mellom UiA, Kartverket, Norkart, TietoEvry og Kristiansand kommune. Her er det et veletablert nettverk av forskere og praksisutøvere, og studenter knyttes til prosjektet gjennom samarbeid rundt bacheloroppgaver.

Les også: Utforsker KI for en mer effektiv saksbehandling.

Utviklende å undervise

Selv har Nossum tidligere tatt en ph.d.-grad og undervist ved NTNU. Det var også et kursemne her som inspirerte han til ideen om å etablere et liknende emne ved UiA.

– Jeg har alltid vært klar over at jeg liker å lære bort, det er givende å se at andre lærer, anvender og opplever mestring. Samtidig er det utviklende for min egen del, jeg blir utfordret og lærer ting litt på nytt når stoffet skal tilpasses akkurat denne konteksten, sier Nossum.

Underviserne stiller høye krav til progresjon, og det tror Nossum også er viktig å lære seg som fremtidige arbeidstakere. Studentene skal oppnå en bred forståelse som de kan ta med seg inn i praktisk arbeid.

– Vi holder heller igjen litt på teorien og drar på med mer praksis. Det skjer mye læring gjennom en praktisk tilnærming, og vi tror denne miksen gjør det gøy. At vi ser et imponerende oppmøte på et kurs hvor ingen forelesninger er obligatoriske, tyder på at studentene ser nytten av det, sier Nossum.

 

Vil du vite mer om kurset? Se emnebeskrivelsen IS-218 Geografiske informasjonssystemer, AI og IoT. Emnet er del av studieprogrammet BA IT og informasjonssystemer.