– Det er skyhøyt nivå på årets oppgaver, sier juryleder Ingrid Wiksen Næser fra Vågsbygd videregående skole. Hun har vurdert 37 innsendte elevoppgaver sammen med forskere fra UiA og Ansgarskolen, samt lærere fra videregående skole i Agder.
Elevene konkurrerer om Eilert Sundt-prisen, UiAs årlige samfunnsvitenskapelige forskningskonkurranse for videregående skole. Elevene jobber i grupper med egne forskningsprosjekter, veiledet av lærere i samfunnsvitenskap gjennom et semester. Vinnerne får pengepremier på henholdsvis 20 000, 15 000 og 10 000 kroner.
23. april ble disse vinnerne kunngjort og feiret med lunsj på UiA:
1. «Generasjon prestasjon bak fasaden», av Hanna R. Jølstad, Milla T. Grindland, Marion Johansen og Hannah E. Andersen, Kristiansand Katedralskole Gimle
2. «Unges påvirkning av sosiale medier», Bana Tesfalem, Sihem Isse Mohammed Adan, Aila Onora Sollie, Vågsbygd videregående skole
3. «Ungdommer i Agder sitt syn på barn og fremtid», Erle Maria Reitan og Ida Håland, Dahlske videregående skole
Fant sammenhenger mellom skjermbruk og karakterer
Oppgaven som stakk av med førsteplassen utforsker i hvilken grad sosioøkonomisk bakgrunn og psykososiale forhold påvirker karaktersnittet til elever i videregående skole. Elevene undersøkte sammenhengen mellom karaktersnitt og hverdagsvanene til videregående elever, og funnene var til dels overraskende.
På skjermbruk var forskjellene tydelige: 16 prosent av elevene med lavest karaktersnitt brukte åtte timer eller mer på skjerm daglig, mot kun 5 prosent blant dem med høyest snitt. Elevene tolker dette som at høytpresterende elever i større grad prioriterer skolearbeid fremfor skjermtid. De peker på at struktur, planlegging og balanse ser ut til å være fellestrekk blant elever som presterer godt. Samtidig understreker de at de har funnet sammenhenger, ikke klare årsak-virkning-forhold.
Også Fædrelandsvennen Ung omtaler elevenes funn i artikkelen Ny elevundersøkelse: Høy skjermbruk går igjen hos ungdom som sliter mest.
Ifølge juryen har vinnerne gjennomført en kreativ og omfattende studie. De har vært bevisste i valg av forskningsmetode, og oppgaven viser god metodisk, teoretisk og analytisk forståelse. Også de andre vinneroppgavene får solid skryt av juryen for å holde et høyt akademisk nivå.
Imponert over engasjementet og innsatsen
Under prisutdelingen fikk elevene også tale fra viserektor Gøril Hannås, som var tydelig imponert over deres innsats og resultater. Hun trakk frem at oppgavene holdt et solid vitenskapelig nivå – med klar bruk av teori og metode – og at funnene var satt opp mot eksisterende forskning på en måte som gjør dem pålitelige.
Blant funnene hun fremhevet som særlig interessante var at ungdom ønsker seg flere barn enn voksne faktisk får, at flertallet av unge rapporterer lite press fra sosiale medier selv om en mindre gruppe opplever det som betydelig, og at sosioøkonomisk bakgrunn ikke alene forklarer skoleprestasjoner – psykososiale faktorer som vennskap og mestringsopplevelser ser ut til å spille en minst like viktig rolle.
Hun påpekte også at elevene får med seg viktig læring gjennom arbeidet de har gjort.
– Gjennom dette arbeidet har dere vist evnen til å formulere og stå for egne meninger, og det er kanskje noe av det mest utfordrende i dagens samfunn. Dere har også lært å ta imot kritikk og å argumentere for standpunktene deres – og ikke minst å jobbe i team. Det å jobbe med folk man ikke selv har valgt, er en viktig ferdighet å ta med seg ut i arbeidslivet, sier Hannås.
Forbereder elevene til videre studier
Petra Bettina Krüger er lektor ved Dahlske videregående skole, og har hatt elevgrupper med i konkurransen siden 2013. Hun sier forskningsprosjektet er mye større enn det de vanligvis kan holde på med i undervisningen.
– Jeg pleier å si til elevene at de holder på med en mini-bachelor. Elevene lærer hvordan å planlegge og gjennomføre en kvantitativ eller kvalitativ undersøkelse, de diskuterer forskningsetikk og sensitive data, samarbeider over flere uker i en gruppe, og ikke minst lærer de hvordan å skrive faglig og hva som er meningsfull bruk av KI – altså ferdigheter som kreves i høyere utdanning, sier Krüger.
Hun får stadig tilbakemeldinger fra elever som sier at de blir motivert av å kunne velge tema selv, og at prosjektet, nettopp fordi det krever så mange ferdigheter, er den beste studieforberedelsen de gjør.
– Noe av det gøyeste er når elever som nå er studenter kommer tilbake for å fortelle oss at arbeidet med forskningsprosjektet ga dem et fortrinn da de begynte på universitetet. Konkurransen motiverer elevene til å jobbe hardt, og i år har de vært ekstra presset på tid på grunn av tidlig skriftlig eksamen. Som lærer er jeg veldig fornøyd med hva de har fått til. Uten samarbeidet med ildsjelene på UiA hadde ikke slike prosjekt vært mulige, sier Krüger.