Gi en kort teater-bio om deg selv // Hvordan du kom inn i scenekunsten?
Etter å ha studert spesialeffekt-makeup på NISS i Oslo, søkte jeg meg inn på «Drama for barn» på det som den gang het HiA. Jeg møtte noen inspirerende lærere som underviste i fysisk teater, og så ble jeg bitt av basillen. Videre kom jeg inn på den nystarta bacheloren i «faglærer i musikk, dans og drama», og fikk muligheten til å utveksle til QUT i Brisbane og fordype meg enda mer i fysisk teater og dans. Deretter lette jeg etter en utøvende mastergrad i fysisk teater, og det eneste stedet de tilbød det på den tiden var ved Dell’ Arte International School of Physical Theatre i Blue Lake, California. Dit dro jeg på Fulbright stipend i 2006, og tok en treårig MFA in Ensemble Based Physical Theatre. The rest is history... hahaha.
Hva er du aktuell med akkurat nå - og hvordan var veien dit?
Akkurat nå er jeg opptatt av å skrive dramatikk og utvikle skrivestrategier. Jeg jobber nå med en tekst for ungdom som heter «Jeg kaller deg», som utforsker hva som ligger i navn og identitet. Teksten er en salgs adaptasjon av forestillingen «Fluid:negotiating limits» som ble spilt av Flux Manøver i DKS 2022. Stykket var uten ord, og laget igjennom en devising-prosess, så nå jobber jeg med å ta tak i essensen i stykket og tekstliggjøre den. Jeg har fått tildelt en «Dramatisk poliklinikk», som er en tekst-lab støttet av blant annet Scenekunst Sør, og gleder meg til å utforske teksten forhåpentligvis sammen med ungdom etter jul.
Dette med dramatisk skriving er jo en litt ny vei for meg i faget, da jeg har vært mest opptatt av hva kroppen kan kommunisere i tid og rom, og min inngang til å skape materiale for scenen har vært har vært å «å skrive på gulvet» i samspill med andre. Jeg begynte å skrive under pandemien, da den sammenfalt med flere ting i livet som gjorde at jeg ikke hadde mulighet til å jobbe skapende på samme måte som før. Skrivingen har åpnet en helt ny verden for meg både kreativt og profesjonelt. Støtte fra Dramatikkens hus har bidratt til at jeg har fått muligheten til å samarbeide med drivende dyktige dramaturger, og til å gjennomføre verksteder med profesjonelle skuespillere, og på den måten utvikle meg som dramatiker.
Gratulerer med pris! Fortell litt om prisen og hva den betyr for deg og ditt arbeid.
Takk! Teksten min Angerboda var en av tre vinnertekster på årets Dramatikkfestival, en biennal festival som løfter fram nye dramatikere og viser fram ny norsk dramatikk. «Prisen» er en iscenesettelse, og stykket mitt ble iscenesatt av en profesjonell regissør og skuespillere fra blant annet Nationaltheatret. Det var veldig stas å se teksten komme til live på den måten, samtidig som at festivalen er en arena for å bli kjent med andre i miljøet og for å vise frem det man jobber med. Det hele var en utrolig fin opplevelse å være med på.
Du har hatt visning i Canada. I hvilken forbindelse var dette og hva fører det med seg av muligheter?
Det stemmer! Jeg hadde en iscenesatt lesning av stykket Adrasteia som jeg skrev i 2023, som ble «kort-lista» på Dramatikkfestivalen samme år. Visningen var på The Factory i Toronto, og produsert av Quote Unquote Theatre Collective, i slutten av oktober. Invitasjonen fra dem førte også til at jeg fikk oversetterstøtte fra Dramatikerforbundet, og stykket er nå oversatt til engelsk av Kate Pendry, en kunstner jeg har stor respekt for.
Lesningen ble støttet av den norske ambassaden i Ottawa og Dramatikkens Hus, og har allerede åpnet flere muligheter. I publikum var det folk fra både teater- og filmmiljøet i Toronto, responsen var svært god, og nå utforsker vi både en mulig filmadapsjon og mulighetene for en full teaterproduksjon samt andre prosjekter.
Så hvordan er det å komme hjem til fakultetet og UiA?
Det er kjempefint! Jeg er glad for å jobbe på sted der det vi blir oppmuntret til å være aktive i feltet vårt også utenfor universitetet, og at det finnes støtte og fleksibilitet som tilrettelegger for sånn aktivitet. Jeg tror det er viktig at vi som underviser i kunstfag også har mulighet til å jobbe skapende selv, holde oss oppdaterte og tett på feltet, for også å videreføre dette i både undervisning, forskning og utviklingsarbeid. Nå er det også slik at vi på teater skal starte et nytt emne i dramatisk skriving, med oppstart høsten 2026, så jeg og mine kollegaer er i full gang med å utvikle innholdet i emnet. Det er utrolig spennende, og jeg gleder meg til å starte opp.
Scenekunst har hatt litt motvind siden pandemien - hva tenker du om fremtiden for kunstfeltet?
Jeg tror vi må tenke nytt hvis scenekunsten skal være relevant for flere enn de spesielt interesserte. Kunst skal engasjere, utfordre og åpne for nye perspektiver. Den skal vekke nysgjerrighet og skape rom for refleksjon og undring.
Forskning viser at kunst og kultur er viktig for et sunt demokrati fordi de styrker empati, kritisk tenkning og fellesskap. Derfor må vi enten få flere inn i teatret eller ta teatret ut til flere, slik at scenekunst finnes både i byer og bygder.
For å få til dette må det frie feltet styrkes, fordi det ofte er der nyskapingen skjer og der motstemmer får rom. Samtidig trenger vi institusjoner som tør å ta større kunstnerisk risiko og slippe til kunstnere som har noe på hjertet og skaper noe originalt. Bare da kan scenekunsten være relevant, nødvendig og levende.
