«Thank you so much for an incredible conference! This was pure bliss from beginning to end. The music, the people, and the organization were all amazing! Hope to see you all soon.» — Risto Toppola, Sibelius-Akademiet og Savonia UAS
«A big thank you to all the participants … your energy and enthusiasm — it was a pleasure sharing music with you all.» — Ulf Bandgren, Göteborgs universitet
For første gang på UiA
Guitar Maestro T.E.A.R.S. ble startet av Martin Granum ved Det Jyske Musikkonservatorium (RAMA) og finansieres av Nordplus Music. Tidligere symposier er holdt i Aalborg i 2019 og 2025, og årets utgave var den første på UiA. Programmet foregikk to steder: på studenthuset BARE i sentrum og i Sigurd Køhns Hus på UiAs campus. Deltakerne presenterte undervisningsopplegg, deltok i diskusjoner og hørte på et studentpanel med studenter fra UiA, RAMA og Göteborgs universitet. Professor Rolf Kristensen (UiA) åpnet programmet med et spørsmål som preget mye av de tre dagene: Svarer utdanningen vår på behovene til dagens gitarstudenter?
«I think it's really important to get to know what is going on inside the classrooms. To know each other's mindset in teaching, and also to challenge each other's mindsets.» — Martin Granum, førsteamanuensis, Det Jyske Musikkonservatorium (DK)
Et felles spørsmål: funksjon og frihet
Konferansetemaet, Mastering (the space between) Function and Freedom, satte ord på et dilemma som dukket opp i nesten hver eneste økt. Hvordan kan vi gi studentene det håndverket en yrkesaktiv gitarist trenger (function), og samtidig vekke kunstneren i dem, det som gjør en musiker verdt å lytte til (freedom)? I åpningsforedraget beskrev Rolf Kristensen landskapet dagens studenter beveger seg i, med en kombinasjon av bandspilling, studier og et uendelig tilbud av instruksjonsvideoer på nett. Han mente at den store mengden tilgjengelig stoff har gjort lærerens rolle som veiviser viktigere enn før.
For mye informasjon kan ifølge Kristensen føre til at studentene har mye å øve på, men mangler retning. Som lærer kjenner han selv på dilemmaet. Han forventes å komme med nye perspektiver og øvelser hver uke, mens studenten egentlig trenger mer tid til å arbeide grundigere med mindre.
Marius Igland (UiA) tok temaet videre og brukte Gert Biestas utdanningsfilosofi til å spørre hvordan en verdenssentrert gitarutdanning kan se ut. En slik utdanning gjør verken studentene til tjenere for musikktradisjonen eller til stjerner som bygger sin egen merkevare uten faglig tyngde. Den skal hjelpe dem til å bli subjekter som kan møte musikken, publikum og hverandre på egne premisser. Igland understreket at funksjon og frihet ikke følger etter hverandre i en fast rekkefølge der det kunstneriske må vente til håndverket sitter. De to må utvikles sammen helt fra starten.
Håndverket: timing, notelesing og grunnleggende ferdigheter
Mange av undervisningsøktene bygde på en felles overbevisning om at grunnlaget for gitarspill, som rytme, timing og oversikt over gripebrettet, ofte får for lite oppmerksomhet. Resultatet er at studentene senere må tette hullene sent i studieløpet. Richard Smith (USC Thornton School of Music) viet økten sin, Groove, Lock, Pocket and Crack!, til hva gitarister kan lære av trommeslagere om å få musikken til å sitte godt: å legge seg bak beatet, gi rom og bruke rytmen som motor i alle stilarter.
Notelesing ble et av temaene som skapte mest engasjement. Øyvind Nypan (UiA) innledet med et enkelt spørsmål: Trenger vi fortsatt bladlesing i 2026? Øktene som fulgte, viste ulike metoder for å utvikle denne ferdigheten. Jarmo Hynninen (Metropolia UAS) delte det strukturerte eksamenssystemet som brukes i Helsingfors. Mart Soo (MUBA og EMTA) knyttet notelesing til harmonisk tenkning i stedet for å lese én tone om gangen, og Ulf Bandgren (Göteborgs universitet) brukte økten sin på triolunderdelinger og på rytmefølelsen av hvor en frase plasseres forhold til beatet. Jens Christian Kwella (RAMA) hadde et praktisk svar på argumentet om at notelesing føles løsrevet fra det gitarister driver med til vanlig. Han har startet et gitarensemble ved RAMA der studentene leser stemmer med dynamikk, capo og coda i en samspillsituasjon. Der lærer de å lytte og blende klangfargene med andre, i stedet for bare å tolke et notebilde. Miroslav Mirosavljev (JAM Music Lab, Wien) avsluttet håndtverksdelen med kreative og systematiske måter å øve skalaer på over hele halsen.
Improvisasjon, motiv og kunstnerens egen stemme
Mens håndverksøktene handlet om hva vi skal undervise i, handlet en annen økt om hvordan vi kan åpne for kreativitet. Steinar Jeffs (UiA og Ansgar) presenterte det han med glimt i øyet kalte «verdens kjedeligste improvisasjon». Øvelsen låser tonene i en skala og trener bare frasering og ulike anslagsmetoder, ut fra tanken om at begrensninger gjør spilleren fri. Martin Hultén (Ingesund) bygde opp improvisasjon med utgangspunkt i kroppsliggjort puls og call-and-response-imitasjon, beregnet på musikere med lite erfaring med å improvisere. Hans Balstedt (Örebro universitet) underviste i motivutvikling med gjentakelse, inversjon og augmentasjon. Teknikkene sporet han tilbake til et seks timer langt møte med avdøde Jim Hall, som fikk stor betydning for ham.
Kunstnerrollen kom tydeligst fram i keynoten til Bjørn Charles Dreyer. Han er tidligere student ved UiA og den første fra programmet som har tatt ph.d. i gitar. Dreyer fortalte om sin egen vei fra å være en ettertraktet studiomusiker til å bli selvstendig kunstner som arbeider med lydlandskap, effekter og studioteknologi. Spørsmålet om hva det vil si å låte som seg selv, kom like sterkt fra studentene. Flere av dem beskrev jakten på sin egen stemme som selve kjernen i utdanningen.
«Music and guitar playing is just as much, if not more, about personality and being authentic — because if it was just about being the best, then we would all only listen to the same guitarist.» — Oscar Meyer-Ottosen, student, Det Jyske Musikkonservatorium (DK)
Å spille sammen
Gitaren har et renommé for å være et instrument som tidvis inviterer til ekshibisjonisme og ego. Som motvekt til dette tok mange på konferansen til orde for samspill. Richard Smith, Jens Christian Kwella og Øyvind Nypan presenterte gitarensembler som en sentral del av undervisningen. David Stackenäs (Ingesund) arbeidet med lytting gjennom improvisasjonsøvelser, såkalte «game pieces», hentet fra den frittimproviserende trommeslageren John Stevens. I en av dem bytter musikerne på å «take the silence». Marek Talts (Tartu Viljandi Culture Academy) ledet en diskusjon om hvordan lærere prioriterer og ser sammenhenger mellom alt en student skal lære. Jakob Henriques (Örebro), som klassisk gitarist blant jazz- og popmusikerne, delte daglige oppvarmingsøvelser med argumentasjonen: repetition is the mother of knowledge. Øvelsene bygger på prinsippet om at mestringen av de små bevegelsene gjør et større musikkuttrykk mulig.
«Music is a team sport.» — Richard Smith, professor, USC Thornton School of Music (USA)
«The most important thing is trying to build the guitar community at the campus and at our school — to make it a good place for guitar players to study, and to connect with our instruments.» — Øyvind Nypan, førsteamanuensis, Universitetet i Agder (NO)
Studentenes perspektiv
Mange deltakere trakk fram studentpanelet som et høydepunkt. Seks studenter fra UiA, RAMA og Göteborgs universitet fortalte først om sin egen vei gjennom utdanningen. De snakket om å begynne med hull som måtte tettes, om å lære å stole på sitt eget kunstneriske uttrykk, og om å streve med sammenligning og forventningen om alltid å kunne svaret. Den siste dagen kom de tilbake med en strukturert sammenligning av gitarundervisningen ved de tre konservatoriene. De var heller ikke redde for å utfordre salen. Til lærerne stilte de spørsmålet som henger over høyere utdanning i en tid med instruksjonsvideoer på nett: Hvis alt dette finnes gratis, hvorfor trenger vi dere? Samtalen som fulgte, handlet om hva en lærer kan gi som en algoritme ikke kan, for eksempel å se den enkelte studenten og å sortere stoffmengden slik at det en fornuftig progresjon. For mange var dette noe av det de husket best fra de tre dagene.
«Why should we go to the school if we can learn basically anything you teach on the internet or through books? Why do we need you?» — Studentpanelet, avsluttende samtale med lærerne
Hvem er ikke i rommet?
Den siste keynoten rettet blikket mot profesjonen. Artist og produsent Sheila Simmenes presenterte det Nordplus-finansierte prosjektet Diversity in Music (DIMM) og verktøykassen prosjektet har utviklet. Hun spurte rommet med bare mannlige gitarlærere om å legge merke til hvem som var til stede, og hvem som manglet. Rundt 98 prosent av dem som fullfører gitarutdanning i Norge, er menn. Simmenes pekte på at mange barrierer oppstår lenge før høyere utdanning, og at tilhørighet påvirker om studentene deltar og blir værende. Endring som monner, handler ofte om kultur, rollemodeller og små, bevisste justeringer. Det handler også om jevnlig å spørre studentene om det læreren ikke ser. En student fortalte blant annet at antakelsen blant medstudenter om at hun fikk studieplassen «fordi hun var jente», nesten fikk henne til å slutte.
«The whole thing about opening up to a broader inclusion in the classrooms and in higher music education is that we have to ask who is not in the room.» — Sheila Simmenes, keynote-foredragsholder (NO)
.jpg)
Fra isolasjon til felles læring
Temaet hadde også et slagord som sa enda tydeligere hva konferansen ville: Let's stop teaching in isolation and start learning together.
«Across earlier editions, we have developed friendships and a sense of community that brings us out of isolated teaching and toward an international sharing practice.» — Marius Igland, konferansearrangør, Universitetet i Agder
Evalueringen etter konferansen tyder på at målet ble nådd. Da deltakerne ble spurt om hva de satt igjen med, brukte de gang på gang de samme ordene: fellesskap, nettverk, inspirasjon, perspektiver og bredden av undervisningsstiler de hadde møtt. Flere trakk fram nivået og refleksjonene til studentene som et særlig høydepunkt.
«It is an exceptional chance to meet colleagues from all over the Nordic countries. I think all instruments should have a gathering like this.» — Jaak Sooäär, professor og leder for jazzstudiene, Estonian Academy of Music and Theatre (EE)
«… so far we've had two speeches, and already my mind is reflecting upon the open questions regarding our roles as teachers in this day and age.» — Rasmus Birk, førsteamanuensis, Det Jyske Musikkonservatorium (RAMA), Danmark
Årets konferanse samlet deltakere fra Danmark, Estland, Finland, Litauen, Norge, Sverige, Østerrike og USA og var den største samlingen i prosjektets historie. CreaTeME bidro med faglige perspektiver, lokaler, logistikk og ekstra finansiering. Dette kom i tillegg til støtten fra Nordplus, som har båret initiativet siden starten.
«It was tremendously effective at expanding and sharing knowledge.» — Konferanse-deltaker
Opplev de tre dagene på nytt
Konferansen formidles best med levende bilder. Se konferansens aftermovie og få et inntrykk av musikken, diskusjonene og fellesskapet som preget de tre dagene.
▶ Guitar Maestro T.E.A.R.S. 2026 — Aftermovie
Guitar Maestro T.E.A.R.S. arrangeres igjen 22.–24. april 2027 ved Högskolan för scen och musik, Göteborgs universitet, med fortsatt finansiering fra Nordplus Music.
Vil du delta? Ta kontakt med Martin Granum // magr@musikkons.dk
Foto: Marius Igland og Hadle Kloster