Forskning viser at skoleutviklingsprosesser ofte stopper opp når tiltak skal settes ut i praksis. Refleksjonssirkelen har vist seg å være et nyttig verktøy for nettopp å få til overgangen fra refleksjon til tiltak. Jo mer konkrete tiltakene er, jo større sjanse er det for at tiltakene iverksettes og følges opp. Det er ofte de små, daglige tiltakene som får størst betydning for skolehverdagen og det er viktig at det er konkrete tiltak som personalet mener de kan ha nytte av i sitt daglige arbeid ved skolen.
Fremgangsmåte
Det er viktig å fortsette arbeidet med grupper på tvers av trinn og fag for å få til endring i hele skolen. I refleksjonssirkelen lager gruppene felles mål og tiltak ut fra idegrunnlaget de utarbeidet i Dialogcafeen.
Refleksjonssirkelen består av fem trinn:
Trinn 1: Identifisere et utviklingsområde (f.eks. kollegiet har liten kjennskap til skolens lokalmiljø og kan derfor ikke utnytte dette som ressurs i skolen)
Trinn 2: Definere mål (f.eks. vi vil gjøre oss bedre kjent med lokalmiljøet og bruke det til å støtte elevers læringsprosesser)
Trinn 3: Utarbeide felles konkrete tiltak (f.eks. vi vil knytte undervisning til lokalmiljøet og gjøre oss kjent med viktige steder) og definere tegn (f.eks. aha-opplevelser, riktige svar, aktivitet blant elevene) man vil se etter for å vurdere om tiltakene virker. Tiltak, mål og tegn skrives på en tiltaksplakat.
Trinn 4: Tiltakene settes ut i praksis (f.eks. vi bruker lokale steder for å illustrere avstander i matematikk-undervisningen)
Trinn 5: Dokumentere og reflektere over erfaringene med tiltakene (vi så følgende tegn på at elevene forsto/var motiverte/:...)
Etter at sirkelen er avsluttet kan den a) gjentas med utbedrede tiltak eller b) gruppen begynner forfra med en ny sirkel og nye tiltak.
For å støtte gruppene i bruken av refleksjonssirkelen har vi utviklet et arbeidsark som kan lastes ned her:
Last ned arbeidsark til refleksjonssirkelen (pdf)
Husk! Det er viktig at tiltakene er helt konkrete og gjennomførbare! I School-In anbefales det at tiltaksplakaten henges opp på personalrommet, slik at alle i personalet blir minnet om hva som er bestemt.
Bakgrunn
Refleksjonssirkelen har mange "slektninger" f.eks. SMTTE-metoden. Refleksjonssirkelen, slik vi bruker den i School-In, er grundig evaluert i tidligere forskning, særlig i sammenheng med et stort tysk skoleutviklingsprosjekt ved navn SINUS (Fischer et al., 2012). Den vektlegger i særlig grad refleksjonsprosessene rundt tiltakene og forskningen viser at grupper som gjennomfører hele syklusen fra 1-5 rapporterer å ha størst utbytte av metoden. Erfaringen viser at det ofte krever litt øvelse å konkretisere tiltakene og at gleden og nytten av metoden øker jo mer erfaren gruppen blir i bruken av den (Trepke, 2014). Samarbeidet rundt refleksjonssirkelen oppleves ofte som tidsbesparende og er et viktig bidrag til delingskulturen i skolen.
