Avhandlingens tittel:
Dietary intake, nutritional status, and food literacy competencies among Norwegian youth following plant-based and omnivore diets
- Prøveforelesning starter kl. 10.15
- Disputas starter kl. 12.30
Tema for prøveforelesningen «Beinhelse i plantebaserte kosthold gjennom et livsløp»
Les avhandlingen i Nasjonalt vitenarkiv.
Disputasleder: Professor Instituttleder Elisabet Rudjord Hillesund, Instituttleder ved Institutt for ernæring og folkehelse
Evalueringskomite:
- 1. opponent: University Lecturer, Ph.d. Liisa Korkalo, University of Helsinki
- 2. opponent: Professor dr.med. Cornelia Weikert, Federal Institute for Risk Assessment/Berlin
- Leder av bedømmelseskomité: Førsteamanuensis Thomas Birkedal Stenqvist, Institutt for idrettsvitenskap og kroppsøving, Universitetet i Agder
Veiledere i doktorgradsarbeidet:
- Hovedveileder: Førsteamanuensis Anine Christine Medin, Institutt for ernæring og folkehelse, UiA
- Medveileder: Førsteamanuensis Wim van Daele, Institutt for ernæring og folkehelse, UiA
- Medveileder: Professor Christel Larsson, Institutionen för kost- och idrottsvetenskap, Göteborgs universitet
Sammendrag
Et godt sammensatt plantebasert kosthold kan gi både helsemessige og ernæringsmessige fordeler, i tillegg til å være gunstig for både klima og miljøet. Samtidig kan et dårlig sammensatt plantebasert kosthold føre til mangler på viktige næringsstoffer. Dette er spesielt viktig å være oppmerksom på i ungdomsperioden, når kroppen fortsatt er i vekst, energibehovet er økt, og mange unge får større ansvar for egne matvalg.
Målet med denne doktorgradsavhandlingen var å undersøke om unge mellom 16 og 24 år – både veganere, lakto-ovo-vegetarianere, pesketarianere, fleksitarianere og de som spiser alt (all mat fra dyreriket) – har et kosthold som dekker kroppens behov. Studien er en del av VeggiSkills-Norway-prosjektet, der 165 friske unge deltok. Deltagerne fylte ut spørreskjemaer, repeterte 24-timers kostregistreringer, avleverte blod- og urinprøver samt antropometriske målinger.
Funnene viser at det ikke nødvendigvis er typen kosthold som avgjør om en har økt risiko for et mangelfullt kosthold. Det som derimot ser ut til å ha større betydning er hvor godt kostholdet er sammensatt, bruk av kosttilskudd og unges mat- og ernæringskompetanse.
Mange unge, uavhengig av kostholdspraksis, hadde for lavt inntak av viktige næringsstoffer som vitamin D, jod og selen. I tillegg var kalsiuminntaket en utfordring for en tredjedel av deltakerne. Funnene viste også at spesielt veganere og lakto-ovo-vegetarianere hadde økt risiko for et mangelfullt inntak av jod og omega-3. Alle kostholdsgruppene utenom veganerne rapporterte et inntak av mettet fett over anbefalingene. Alle gruppene kan med fordel redusere inntaket av totalt sukker for ha et kosthold som i større grad er i tråd med det helsemyndighetene anbefaler. Videre rapporterte kun veganerne og pesketarianerne et fiberinntak i tråd med daglig anbefalt inntak.
Blant deltagerne i dette prosjektet hadde veganerne best kostholdskvalitet, mens de som spiste alt (all mat fra dyreriket) hadde dårligst kostholdskvalitet, blant annet fordi de spiste minst grønnsaker, fullkornsprodukter, nøtter og frø, belgvekster og planteoljer. Derimot kunne de unge, uavhengig av kostholdspraksis, ha nytte av å øke inntaket av frukt og grønnsaker for ha et kosthold som i større grad er i tråd med det helsemyndighetene anbefaler. De som spiste alt (all mat fra dyreriket) hadde også lavest ernæringskunnskap. Studien viser også at høyere mat- og ernæringskompetanse kan ha betydning for å ha et kosthold som er mer i tråd med det helsemyndighetene anbefaler.
Disse funnene indikerer at det ligger et potensiale i å styrke mat- og ernæringskompetansen blant unge i Norge for å forbedre kostholdskvaliteten. Videre trenger alle unge tilstrekkelig opplæring i hvordan de kan sette sammen et kosthold som dekker kroppens behov, for å unngå risiko for ernæringsmangler.
Om kandidaten
Synne Groufh-Jacobsen (f. 1994), har vært Ph.D.-kandidat ved Institutt for ernæring og folkehelse ved Universitetet i Agder i perioden 2021-2025, hvor hun under doktorgradsperioden har hatt pliktarbeid med undervisning.
Groufh-Jacobsen er tidligere utdannet med bachelor i ernæring fra Bjørknes høyskole (2014-2017) og en master i samfunnsernæring ved OsloMet (2017-2019). I sin master arbeidet hun med å kartlegge jodstatus blant spedbarn og deres mødre i Innlandsområdet i Norge.
Etter endt master arbeidet Groufh-Jacobsen som vitenskapelig forskningsassistent, hvor hun arbeidet med å kartlegge kostinntak og ernæringsstatus blant personer med plantebasert kosthold.
Hennes doktorgradsprosjekt VeggiSkills-Norway har vært finansiert av Universitetet i Agder.
Slik følger du disputasen digitalt
Disputasen er åpen for alle.
Du logger deg på tidligst 10 minutter før oppgitt tid. Etter dette kan du når som helst forlate og komme inn igjen i disputasen.
Opponent ex auditorio:
Tidsfrist for å stille spørsmål er senest i løpet av pausen mellom opponentene. Spørsmål ex auditorio fra publikum kan sendes til elisabet. hillesund@uia.no, kopi til ph.d.-adm: emma.e.horneman@uia.no
Kontaktperson
- E-post
- emma.e.horneman@uia.no
- Telefon
- +47 37 23 33 77