Avhandlingens tittel
Assistive Humanoid Robots for enhancing independence, autonomy, and the ability to engage in meaningful occupations. Perceptions and experiences in users with physical disabilities
Tittel på prøveforelesning
The transition from laboratory to everyday life - what are the ethical and technical considerations in implementing robotics in home care for people with disabilities?
- Prøveforelesning starter kl. 10.15
- Disputas starter kl. 12.30
Les avhandlingen i Nasjonalt vitenarkiv
Disputasleder: Professor Elin Thygesen, Institutt for helse- og sykepleievitenskap, UiA
Evalueringskomite:
- Førsteopponent: Professor Praminda Caleb-Solly, University of Nottingham, UK
- Andreopponent: Professor Anne Lund, OsloMet
- Leder av bedømmelseskomiteen: Førsteamanuensis Jan Georg Friesinger, UiA
Veiledere i doktorgradsarbeidet:
- Hovedveileder: Førsteamanuensis Hege Mari Johnsen, Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, Universitetet i Agder
- Medveileder: Førsteamanuensis Dag Tomas Sagen Johannesen, Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, Universitetet i Agder
- Medveileder: Professor Helinä Melkas, LUT University, Finland
Sammendrag
Personer med fysiske funksjonsnedsettelser møter ofte barrierer for selvstendighet og deltakelse i dagliglivet, og er ofte avhengige av omsorgspersoner for å opprettholde autonomi i hverdagen. Fremtidige demografiske endringer og mangel på helsepersonell kan begrense tilgangen til tilstrekkelig assistanse i hjemmet, noe som ytterligere kan svekke selvstendighet og livskvalitet. Fysisk assisterende roboter representerer en lovende løsning for å støtte autonomi og selvstendighet, men deres utbredelse og adopsjon avhenger av brukernes aksept.
Dette doktorgradsprosjektet undersøkte hvorvidt humanoide roboter, som assistenter for personer med fysiske funksjonsnedsettelser som bor hjemme, kan styrke selvstendighet, autonomi og deltakelse i meningsfulle aktiviteter. Prosjektet fokuserte på sentrale faktorer som brukernes behov, aksept og funksjonelle krav, med mål om å informere videre forskning og utvikling. Tre hovedmål ble adressert: (1) å gi en oversikt over roboter som kan gi fysisk assistanse i daglige aktiviteter (ADL), (2) å utforske hvordan hjemmeboende personer med fysiske funksjonsnedsettelser opplever og vurderer robotassistanse, og (3) å undersøke hvilke faktorer som påvirker aksept av den humanoide prototype-roboten EVE under en menneske–robot-interaksjon med personlig tilpasset assistanse.
Avhandlingen består av tre publiserte artikler. Den første er en scoping review basert på rammeverkene til Joanna Briggs Institute og PRISMA-ScR, som undersøker menneskelignende roboter med funksjoner som armer og fingre, relevante for ADL-assistanse. Aktivitetene ble kategorisert i henhold til rammeverket International Classification of Functioning, Disability and Health (ICF), spesielt innen områdene egenomsorg, mobilitet og husholdning. Den andre studien benyttet fokusgruppeintervjuer med 18 voksne (alder 18–77) med ulike fysiske funksjonsnedsettelser, inkludert hjerneslag, ryggmargsskade, amputasjon og muskeldystrofi. Deltakerne så videoer av roboten EVE og diskuterte hvordan slik assistanse kunne påvirke deres hverdag. Dataene ble analysert med refleksiv tematisk analyse. Den tredje studien var en brukertest med ni deltakere (alder 27–78) som interagerte med roboten i to simulerte settinger – én med Wizard-of-Oz-metoden og én der roboten ble operert eksternt for å simulere fjernstyrt tjeneste. Intervjuene i etterkant ble analysert med innholdsanalyse basert på Almere-modellen og modellen for aksept av sosiale roboter i hjemmet.
Gjennomgangen identifiserte 44 studier som beskrev ni roboter med fysisk assistansefunksjonalitet. De fleste deltakerne – ofte eldre – vurderte robotene som akseptable og enkle å bruke, men ønsket bedre funksjonalitet og tilpasning, og mange opplevde ikke at tjenestene var direkte relevante for egne behov. I fokusgruppestudien verdsatte deltakerne roboter som kunne hjelpe med tunge husholdningsoppgaver som rengjøring og klesvask, og noen var åpne for hjelp ved forflytning. Et delvis menneskelignende utseende ble foretrukket, men EVE ble oppfattet som for stor, særlig for rullestolbrukere. Tilpasning, stemmestyring og personvern ble fremhevet som viktige faktorer for aksept. I brukertesten vurderte deltakerne roboten ut fra syv akseptfaktorer: hedoniske og nyttebaserte holdninger, personlige og sosiale normer, kontrolloppfatninger, tilretteleggingsbetingelser og bruksvilje. De satte pris på robotens evne til å utføre personaliserte oppgaver innenfor ICFs aktivitets- og deltakelsesområder, og var generelt komfortable med stemmestyring og mindre tekniske problemer. De fleste oppfattet roboten som pålitelig og i stand til å støtte selvstendighet, selv om det var ulike meninger om balansen mellom menneskelig og robotbasert omsorg.
Funnene viste at deltakerne med fysiske funksjonsnedsettelser opplevde robotassistanse som et potensielt verdifullt verktøy for å styrke selvstendighet, redusere avhengighet av omsorgspersoner og støtte deltakelse i meningsfulle aktiviteter. Aksepten var høy, men forutsatte bedre teknisk modenhet, mulighet for personalisering og tilpasning til hjemmemiljøet. Funnene understreker viktigheten av å tilpasse robotens funksjoner til brukernes forventninger, hverdagsbehov og sosiale normer, og peker på potensialet for at assisterende roboter kan bidra meningsfullt i fremtidig hjelp i hjemmet.
Om kandidaten
Linda Sørensen har fulgt ph.d.-programmet ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap.
Linda Sørensen (f. 1969) er utdannet ergoterapeut ved Høyskolen i Oslo (nå OsloMet) i 2006. Sørensen har arbeidet ved Sunnaas Sykehus, siden 2006, som ergoterapeut og fagutvikler. Senere har hun også jobbet i innovasjonsavdelingen som prosjektleder og leder for Sunnaas Teknologiske Intervensjonssenter. Sørensen har Mastergrad i Helsefagvitenskap fra Universitetet i Oslo (UiO) med studien «Robotic upper limb training in rehabilitation of patients with cervical spinal cord injury”. Hun har vært leder for innføring av Robotlab ved Sunnaas og vært prosjektleder for HELSEVEL prosjektet: Humanoid Robotics in Healthcare- som var finansiert av forskningsrådet.
Sørensens doktorgradprosjekt er finansiert av Universitetet i Agder.
Slik følger du disputasen digitalt
Disputasen er åpen for alle. Meld deg på via denne lenken
Du logger deg på tidligst 10 minutter før oppgitt tid. Etter dette kan du når som helst forlate og komme inn igjen i disputasen.
Opponent ex auditorio:
Tidsfrist for å stille spørsmål er senest i løpet av pausen mellom opponentene. Spørsmål ex auditorio fra publikum kan sendes til disputasleder elin.thygesen@uia.no, kopi til ph.d.-adm: emma.e.horneman@uia.no