Avhandlingens tittel:
A route to active mobility:
Evaluating the public health impact of e-bikes subsidies on mode share and physical activity levels
- Prøveforelesning starter kl. 10.15
- Disputas starter kl. 12.30
Tema for prøveforelesningen: “E-biking: Shortcut or detour on the route to healthy and sustainable urban mobility? (Lessons from a subsidy scheme and beyond)"
Les avhandlingen i NVA
Disputasleder: Professor Stephen Seiler, Institutt for idrettsvitenskap og kroppsøving, Universitetet i Agder
Evalueringskomite:
- 1. opponent: Forsker PhD Thomas Götschi, College of Design, School of Planning, Public Policy and Management
- 2. opponent: Førsteamanuensis Ane Kristiansen Solbraa, Institutt for idrett, kosthald og naturfag, Høgskulen på Vestlandet
- Leder av bedømmelseskommisjonen: Professor Gudrun Elin Rohde, Institutt for helse- og sykepleievitenskap, Universitetet i Agder
Veiledere i doktorgradsarbeidet:
- Hovedveileder: Professor Elling Tufte Bere, Instiutt for idrettsvitenskap og kroppsøving, Universitetet i Agder
- Medveilederere:
Professor Sveinung Berntsen Stølevik, Instiutt for idrettsvitenskap og kroppsøving, Universitetet i Agder
og
Forskningsleder, Dr.philos Aslak Fyhri, Transortøkonomisk Institutt
Sammendrag
Regelmessig fysisk aktivitet er avgjørende for god helse. Likevel er det én av fire voksne i Norge som ikke møter minimumsanbefalingene for fysisk aktivitet. I tillegg er det kun 30 prosent som er tilstrekkelig aktive til å oppfylle de oppjusterte anbefalingene for å redusere helserisikoen ved langvarig stillesitting. For å fremme en mer helsefremmende og klimavennlig transportsektor, har Norge som mål at sykling skal stå for 8 prosent av alle reiser nasjonalt, og 20 prosent i større byområder. I dag gjennomføres kun 5 prosent av alle reiser med sykkel. Dette tydeliggjør behovet for tiltak som kan øke sykkelandelen.
Det overordnede formålet med avhandlingen har derfor vært å vurdere potensialet for å subsidiere el-sykler som en effektiv miljø- og folkehelsestrategi. Den undersøker, med eksperimenter i befolkningen, hvordan økonomiske insentiver for el-sykler påvirker miljøet ved endret transportbruk og folkehelsen gjennom endringer i fysisk aktivitet.
Avhandlingen er basert på tre studier:
Studie 1: En prospektiv intervensjonsstudie med et ikke-ekvivalent gruppedesign. Deltakerne besto av søkere til en støtteordning for el-sykler, og en ekstern kontrollgruppe. Begge gruppene svarte på spørreundersøkelser før og etter intervensjonen for å kartlegge endringer i transportmiddelfordeling og sykkeldistanse. I tillegg ble reiseinformasjon i etterperioden samlet inn ved hjelp av en mobilapp.
Studie 2: En prospektiv intervensjonsstudie med et randomisert gruppedesign (dvs. et lotteri). Deltakere var søkere til en støtteordning for el-sykler. Både de som mottok tilskudd og kontrollgruppen, som ikke mottok tilskudd, deltok i spørreundersøkelser før og etter intervensjonen. Endringer i transportmiddelfordeling og fysisk aktivitet ble målt med egenrapporterte data.
Studie 3: En longitudinell observasjonsstudie, bestående av 18 N-av-1-studier (dvs. der én enkeltperson studeres over tid). Deltakerne var ansatte som tok del i et leasing-program for el-sykkel. Data om fysisk aktivitet ble kontinuerlig samlet inn over en periode på 8–12 uker ved hjelp av en aktivitetsmåler (Fibion SENS®).
Disse studiene, presentert gjennom fire artikler, tar opp avhandlingens formål. Det første målet var å vurdere hvordan el-sykkeltilskudd påvirker sykkelandelen. Resultatene viste en økning på 13 til 22 prosentpoeng i sykkelandel, samtidig som bruken av bil og kollektivtransport gikk ned (Artikkel I og II). Det andre målet var å undersøke effekten av tilskuddet på fysisk aktivitet fra aktiv transport. Resultatene viste en total økning i ukentlig sykkeldistanse for transport (Artikkel I), en økning i el-sykling og en nedgang i tradisjonell sykling. Generelt økte minuttene for aktiv transport etter kjøp av en subsidiert el-sykkel (Artikkel II). Det tredje målet var å utforske effekten av el-sykkeltilskudd på det totale nivået av fysisk aktivitet. Resultatene viste en økning i sykling, og ingen endring i det totale aktivitetsnivået (Artikkel II). Det fjerde målet var å utforske sammenhengene mellom el-sykling og annen moderat til hard fysisk aktivitet, for å få en bedre forståelse av det teoretiske grunnslaget for effektene av denne type tiltak. Resultatene antydet at for flertallet erstattet ikke el-sykling annen moderat til hard fysisk aktivitet (Artikkel III). Det femte målet var å evaluere den økonomiske nytten av el-sykkeltilskudd ved hjelp av en nytte-kostnadsanalyse. Resultatene indikerte at nytten av støtteordningen oversteg kostnadene, og dermed viser subsidienes økonomiske bærekraft (Artikkel IV).
Funnene i denne avhandlingen bidrar til kunnskap som er viktig for å veilede politikkutformingen og understreker transportsektorens potensial – og muligens ansvar – for å fungere som en arena for folkehelsetiltak. Samlet sett antyder funnene at en enkel og ikke-målrettet støtteordning for el-sykkel kan øke sykkelnivåene og bidra til å fremme både miljømessige og folkehelserelaterte mål. Til tross for utfordringene knyttet til eksperimenter i den «virkelige verden», viser denne avhandlingen at slik forskning er både gjennomførbar og verdifull. Den viser betydningen av å gjennomføre flere studier i de faktiske miljøene folk lever i, for å utvide forståelsen og veilede utviklingen av effektive og kunnskapsbaserte politiske tiltak som balanserer miljø- og folkehelsemål.
Om kandidaten
Hanne Beate Sundfør (f. 1987, Drangedal) er utdannet med en bachelor i fysioterapi (2010) fra OsloMET (tidl. Høgskolen i Oslo) og en mastergrad i Folkehelsevitenskap (2013), fra Norges miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU). Etter fullført mastergrad jobbet hun som fysioterapeut på Oslo universitetssykehus og forskningsassistent ved Transportøkonomisk institutt (TØI) – Stiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning. Hun har siden 2014 vært ansatt som forsker ved TØI, og har under stipendiatperioden også vært tilknyttet andre prosjekter ved TØI.
Slik følger du disputasen digitalt
Disputasen er åpen for alle. Meld deg på via denne Zoom-lenken.
Du logger deg på tidligst 10 minutter før oppgitt tid. Etter dette kan du når som helst forlate og komme inn igjen i disputasen.
Opponent ex auditorio:
Tidsfrist for å stille spørsmål er senest i løpet av pausen mellom opponentene. Spørsmål ex auditorio fra publikum kan sendes til disputasleder Professor Stephen Seiler, med kopi til ph.d.-adm. Eli Andås.