- Prøveforelesning starter kl. 10.15
- Disputas starter kl. 12.00
Tema for prøveforelesningen er “The Future of Work in the Age of Artificial Intelligence”.
Lenke til avhandlingen i AURA.
Disputasen finner sted fysisk i Kristiansand, men kan også følges digital. Informasjon om dette kan finnes nedenfor.
Bedømmelseskomite:
- Professor Bram Timmermans, NHH
- Professor Denis Dennehy, Swansea University
- Førsteamanuensis Stine Øyna, UiA
Veiledere i doktorgradsarbeidet:
Sammendrag
Automatisering er fortsatt en av de viktigste driverne for omstilling i næringslivet. Ifølge Verdens økonomiske forum (WEF) utføres stadig flere oppgaver av maskiner, særlig med de siste utviklingene innen generativ kunstig intelligens (GenAI). Innen tjenestesektoren har digitaliseringen av tilbud blitt ytterligere akselerert som følge av covid-19-pandemien, noe som har ført til økt behov for tjenester uten menneskelig kontakt. Til tross for nødvendigheten av automatisering, viser det seg fortsatt utfordrende å implementere digitale teknologier på en vellykket måte i organisasjoner; mange digitale transformasjonsprosjekter mislykkes. Mulige forklaringer inkluderer manglende forståelse for endringene, manglende kompetanse eller fraværet av en helhetlig strategi for hvordan organisasjoner skal tilpasse seg.
Til tross for stor interesse, går automatiseringen saktere enn forventet. Selv om automatisering er det begrepet som oftest benyttes, får nå også augmentering økt oppmerksomhet. Automatisering beskriver oppgaver mennesker tidligere utførte som nå tas over av maskiner, mens augmentering handler om oppgaver der menneske og maskin samarbeider. I erkjennelsen av menneskelig arbeidskrafts betydning i møte med Industri 5.0, har forskere og praktikere derfor begynt å argumentere for behovet for augmentering.
Sammen med automatiseringsarbeidet og digitaliserte tjenester, har selvbetjeningsteknologi (Self-Service Technology – SST) vært en måte å automatisere tjenester på ved å levere dem direkte til forbrukeren. SST gjør tjenester tilgjengelige – ofte rimelige – døgnet rundt, som regel uten behov for menneskelig kontakt. Med løsninger som robotrådgivere, selvbetjeningskasser og symptomvurderingsverktøy, har forbrukerne blitt medprodusenter i tjenesteleveransen, noe som reduserer behovet for menneskelig interaksjon. Likevel, enten det gjelder turistinformasjon, juridisk eller økonomisk rådgivning, stoler folk i økende grad på informasjon som finnes på nett, samtidig som de overser mulige begrensninger og risikoer.
Ettersom digitale SST-løsninger i økende grad får menneskelignende trekk og kunstig intelligens, synker behovet for menneskelig arbeidskraft i tjenesteyting, noe som igjen vekker gamle debatter om automatisering og frykten for å bli erstattet. Selv om automatisering og selvbetjening har eksistert i flere tiår, krever dagens teknologiske, økonomiske og samfunnsmessige landskap en videreutvikling og revurdering av tematikken. Dette innebærer å se automatisering i lys av FNs bærekraftsmål. Kontinuerlig teknologisk endring, dårlige arbeidsforhold og ulikhet gjør det nødvendig med menneskesentrerte automatiseringsstrategier som fremmer tilgjengelige tjenester og arbeidsmiljøer preget av samarbeid mellom mennesker og teknologi.
Uten tvil finnes det mange muligheter i SST og automatisering, men utfordringene blir stadig flere i møte med Industri 5.0. I doktorgradsprosjektet argumenteres det for at automatisering i dag ikke kan betraktes isolert, men må forstås helhetlig. Automatisering og augmentering eksisterer samtidig, og SST kan fungere som en muliggjører. Jeg mener at automatisering i praksis innebærer augmentering, og fører til endringer som må forstås i en større sammenheng – ettersom både aktører innenfor og utenfor organisasjonen blir berørt. Fra et tjenesteperspektiv betyr dette at SST ikke bare automatiserer fra forbrukerens ståsted, men også muliggjør augmentering gjennom nye grensesnitt som legger til rette for hybrid tjenesteleveranse på tvers av fysiske, digitale og sosiale flater.
Doktorgradsprosjektet har som mål å gi innsikt til både forskere og praktikere om hvordan SST-drevet automatisering og augmentering påvirker organisasjoner i tjenestesektoren. De finansielle og helserelaterte sektorene er valgt som eksempler, grunnet deres likheter når det gjelder rådgivning, etablerte prosedyrer og det grunnleggende samspillet med kunder og pasienter. Dette arbeidet er forankret i ledelsesforskning og utforsker samspillet og det tredelte forholdet mellom organisasjon, menneske og teknologi i tjenestekontekster, med mål om å forstå og håndtere effektene av innføringen av SST for automatisering og augmentering.
Gjennom fire empiriske og teoretiske artikler presenteres ulike bidrag. For det første avdekkes manglende fullstendig integrering av SST og vedvarende utfordringer på alle nivåer – teknologisk, organisatorisk, individuelt og eksternt. For det andre må SST innføres i skjæringspunktet mellom arbeidstaker og forbruker for å muliggjøre hybrid tjenesteleveranse gjennom automatisering og augmentering. For det tredje må organisasjoner ta ansvar for selvbetjente tjenester og sørge for tilstrekkelig opplæring av brukere. Til slutt gir forskningen konkrete innsikter for helse- og finanssektorene, men også mer generelle innsikter for tjenester og profesjonelle tjenester som helhet. Selv om det er behov for mer forskning, bidrar dette arbeidet til eksisterende kunnskap innen ledelse og tjenesteforskning, bygger bro mellom ulike perspektiver, og søker å gi veiledning og økt bevissthet om dette nye og stadig utviklende fenomenet.
Slik følger du disputasen digitalt
Disputasen er åpen for alle. Meld deg på via Zoom-registrering.
Du logger deg på tidligst 10 minutter før oppgitt tid. Etter dette kan du når som helst forlate og komme inn igjen i disputasen.
Opponent ex auditorio:
Tidsfrist for å stille spørsmål er senest i løpet av pausen mellom opponentene. Spørsmål ex auditorio fra publikum kan sendes til gunvor.guttormsen@uia.no.
Spørsmål?
- E-post
- gunvor.guttormsen@uia.no
- Telefon
- +47 38 14 16 48