Siemke Böhnisch

• Böhnisch, Siemke (2023). Addressing Urgencies of Democratic Interaction in the Public Sphere: An Attempt to Facilitate Disagreement on Audience Dramaturgies of Disagreement. APRIA [Artez Platform for Research Interventions of the Arts]. ISSN 2589-9007. doi: 10.37198/APRIA.05.06.A2. Vis sammendrag

  In the research project ‘Dramaturgies of Disagreement in Contemporary Theatre,’ I have examined how theatre performances dramaturgically work with substantial disagreement within audiences and non-audiences. In the first part of this article, I present and discuss the cultural political context, the societal backdrop, and the agenda of this research. I argue for the need to deal critically with normative premises and closures in this research. In the second part, I exemplify how a move from a normative point of departure towards a more descriptive approach may be realised. I start this part by presenting the applied sociological theory of communities of disagreements (Iversen 2014), before I describe, analyse, and compare three Norwegian participatory performances from recent years. I propose the metaphorical terms of theatre as either arena, laboratory, or catalyst for communities of disagreement to highlight differences between the dramaturgical approaches. I further examine how the relation between the limited public space of the theatre and the wider public sphere is conceptualised differently in the three cases. Finally, I relate the analysed dramaturgies to a spectrum of political theory that spans from deliberative to agonistic democracy to further illuminate and facilitate legitimate disagreement on dramaturgies of disagreement.

• Böhnisch, Siemke (2022). Hyperteatral og paradoksal uenighetsdramaturgi . I Fieldseth, Melanie Susan; Stien, Hanne Hammer & Veiteberg, Jorunn (Red.), Kunstskapte fellesskap. Fagbokforlaget. ISSN 978-82-450-4171-2. s. 367–399. doi: 10.55669/oa130512. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Med utgangspunkt i et behov for uenighetsfellesskap i dagens demokratiske offentlighet og spørsmål om hvilken rolle teater som medium og kunstform kan spille i den sammenheng, undersøker jeg i denne artikkelen uenighetsdramaturgien i scenekunstprosjektet Sløserikommisjonen av Traavik.info. Gjenstand for analysen er det dramaturgiske konseptet slik det trer frem og utvikler seg i den kon-fliktfylte prosessen fra annonseringen av prosjektet og frem mot den sceniske realiseringen. Jeg rekonstruerer konfliktdramaturgien som del av en offentlig uenighetskontekst og som publikumsdramaturgi i det hyperteatrale verket. Metodisk blir den vitenskapelige analysen her medkonstituerende for selve verket. I analysen viser jeg hvordan Sløse-rikommisjonen jobber med en paradoksal krysskobling av to tilsynela-tende enighetsfellesskap, samt hvordan kunstens og verkets re-entry og performativitet er vesentlig for den hyperkomplekse uenighetsdra-maturgien. I det følgende inndrar jeg den omfattende kontekstuelle utviklingen i form av en femaktsstruktur, før jeg til slutt drøfter hvordan det dramaturgiske konseptet kan sies å romme en risikofylt upartiskhet.

• Böhnisch, Siemke (2020). Å gi Breivik en scene? Scenekunst etter 22. juli. I Gjelsvik, Anne (Red.), Bearbeidelser. 22. juli i ord og bilder . Universitetsforlaget. ISSN 9788215046129. s. 111–132.
• Böhnisch, Siemke & Eidsaa, Randi Margrethe (2019). Innledning [Kunst og konflikt]. I Böhnisch, Siemke & Eidsaa, Randi Margrethe (Red.), Kunst og konflikt: Teater, visuell kunst og musikk i kontekst. Universitetsforlaget. ISSN 9788215032344. s. 11–25. doi: 10.18261/9788215032344-2019-0. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hva er forholdet mellom kunst og konflikt? I denne boken utforsker forfatterne forholdet mellom kunst - visuell kunst, musikk og teater - og konflikter av ulik art, både åpenbare konflikter, deriblant væpnede konflikter og krig, og mer skjulte eller neglisjerte konflikter. Hva skjer med kunstneriske prosesser, verk og institusjoner i konfliktfylte politiske kontekster? Hvordan kan estetiske erfaringer og de ulike kunstarter bidra til å forstå og håndtere konflikter i vår hyperkomplekse verden i dag? Når blir kunsten selv gjenstand for konflikt? Og hvilken betydning har konflikter i kunstneriske og kunstpedagogiske prosesser? Konflikter kan eskalere og føre til vold og destruksjon - samtidig kan det være feil, og til og med farlig, å unngå eller fortrenge konflikt. Kunst kan skildre og fortolke konflikter eller gjøre et forsøk på å gripe inn i, bearbeide eller transformere konflikter. Den kan også provosere og skape motstand, og kan komme i skuddlinjen - i bokstavelig eller overført forstand. Antologien adresserer ambivalensen i selve konfliktbegrepet, og tematiserer «kunst og konflikt» gjennom kunsten som «linse» og optikk på samfunnet. Forfatterne kommer fra ulike kunstfag og forsker på kunst, gjennom kunst og i kunsten. De er kunstnere, kunstpedagoger og forskere og anvender en kontekstuell forståelse av kunst. Siemke Böhnisch og Randi Margrethe Eidsaa leder den tverrfaglige forskningsgruppen Kunst og konflikt ved Universitetet i Agder. Denne boken gis ut med åpen tilgang og kan leses og lastes ned fra Idunn.

• Böhnisch, Siemke (2019). Uenighetsdramaturgier: Samtidsteateret som arena, laboratorium og katalysator for uenighetsfellesskap. I Böhnisch, Siemke & Eidsaa, Randi Margrethe (Red.), Kunst og konflikt: Teater, visuell kunst og musikk i kontekst. Universitetsforlaget. ISSN 9788215032344. s. 69–90. doi: 10.18261/9788215032344-2019-3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hvordan kan samtidsteater bli arena, laboratorium og katalysator for «uenighetsfellesskaper» (Iversen, 2014)? I denne artikkelen drøfter jeg teatersituasjonens potensial for uenighetsfellesskap og ser uenighet i forestillinger i relasjon til uenighet om forestillinger før jeg analyserer to eksempler på «uenighetsdramaturgier». I de kontekstsensible analysene undersøker jeg hvordan publikumets interne uenighet kommer til uttrykk, og hvordan det dramaturgisk legges til rette for denne uenigheten.

• Böhnisch, Siemke (2019). Scenekunstens (for)handlingsrom etter 22. juli. Teatervitenskapelige studier. ISSN 0801-8294. s. 3–19. doi: 10.15845/tvs.v2i0. Fulltekst i vitenarkiv
• Böhnisch, Siemke (2016). Into the Blind Spots - Theatrical Approaches to the Terror Attacks in Norway 22 July 2011. European Journal of Scandinavian Studies. ISSN 2191-9399. 46(1), s. 157–179. doi: 10.1515/ejss-2016-0010. Vis sammendrag

  This article discusses theatrical approaches to the Norwegian terror attacks on 22 July 2011, in the context of a global digital screen culture. By engaging in a close reading of two of the earliest theatrical articulations on the 22 July emergency, the author examines how specific aesthetic strategies relate to the on-going cultural trauma process. The article shows how the stage-blog-project Ikkje direkte råka by Maria Tryti Vennerød (Oslo 2012) and the theatre performance Manifest 2083 by CaféTeatret (Copenhagen 2012) explore some of the blind spots in this process. The analyses focus on how the self-reflexive work of verbal articulation in Ikkje direkte råka and the embodying and staging in Manifest 2083 illuminate inherent ambivalences, paradoxes, and ambiguities in the cultural processes, as well as the complex relationship between the collective and the individual under the conditions of a digital online media world.

• Böhnisch, Siemke (2014). Å gi Breivik en scene? - Scenekunst etter 22. juli. Med en næranalyse av Milo Raus "Breiviks Erklärung". Ekfrase: Nordisk Tidsskrift for Visuell Kultur. ISSN 1891-5752. 5(1), s. 17–34. Vis sammendrag

  Denne artikkelen drøfter scenekunst etter 22. juli, utfordringer den møter og bidrag den gir til den vedvarende «kampen om fortellingen» etter terrorangrepet. Etter et kort overblikk over første reaksjoner fra scenekunstfeltet i Norge, drøftes de etiske og estetiske problemstillingene som har blitt aktualisert i mediedebatten rundt noen av de første utenlandske scenekunstproduksjonene på feltet. De konkrete teatereksemplene åpner opp for en generell diskusjon av (scene)kunstens omgang med terrorisme og samfunnsmessige traumer i relasjon til massemedienes behandling av tematikken. Problemstillingen belyses i artikkelens andre del gjennom en næranalyse av en av de scenekunstproduksjonene som havnet i mediestormen: Breiviks Erklärung av Milo Raus (IIPM, premiere 19.10.12 i Weimar, Tyskland). Forestillingsanalysen tjener som et korrektiv til mediedebattens mange angstforestillinger om estetisering, fiksjonalisering og kommersiell eller politisk utnyttelse. Det analyseres frem hvordan forestillingen tvert i mot skaper et nødvendig og kritisk refleksjonsrom, fjernt fra enhver form for populistisk sensasjonsdyrkelse. Analysen inndrar scenekunstproduksjonens rammesetting og konkrete kontekst før den går inn i en nærlesning av de tilsynelatende enkle, men i virkeligheten svært komplekse og finjustere estetiske strategiene. Det undersøkes hvordan autentisitetsstrategier virker sammen med en rekke distanseskapende grep, og det vises hvordan nøye konstruerte ubestemthetsrom og skuespillerens spesifikke kroppsliggjøringspraksis legger til rette for tilskuerens lytting. Avslutningsvis blir den personlige tilskuererfaringen drøftet med hensyn til dens samfunnsmessige bakgrunn og relevans.

• Böhnisch, Siemke (2014). Soydans ikke-Breivik og Højgaards ikke-ikke-Breivik : 22. juli i et dokumentarteaterperspektiv. Peripeti. ISSN 1604-0325. s. 36–48. Vis sammendrag

  In this article I discuss and analyse two highly contested documentary performances, Manifest 2083 (Lollike/CaféTeatret, 2012) and Breiviks Erklärung (Rau/IIPM, 2012), which are based on text documents by the mass murderer and terrorist Anders Behring Breivik. The analysis focuses on questions of enunciation and the embodiment practices of the two solo actors, Sascha Ö. Soydan in Breiviks Erklärung and Olaf Højgaard in Manifest 2083.

• Böhnisch, Siemke (2012). Non-Discreet First-Time Spectators: How Very Young Children Challenge Theatre Artists, Regards sur le mauvais spectateur / Looking at the bad spectator. Universitatea Babes-Bolyai. ISSN 978-973-595-415-4. s. 211–221.
• Böhnisch, Siemke (2012). Feedbacksløyfer i teater for de minste: Åpninger og lukninger på vei mot en performativ forestillingsanalyse. I Gjærum, Rikke Gürgens & Rasmussen, Bjørn Konrad (Red.), Forestilling, framføring, forskning: metodologi i anvendt teaterforskning. Akademika forlag. ISSN 978-82-519-2865-6. s. 209–230.
• Böhnisch, Siemke (2011). Kollektiv kreativitet i forestillinger: Om differanse, ambiguitet og kreativitetens paradoks. Peripeti. ISSN 1604-0325. s. 33–41. Vis sammendrag

  The potential for collective creativity entailed in a conspicuous audience style is examined in this article. In a constructivist approach the article focuses on the difference between inexperienced first-time spectators and the outer theatre frame as a cultural contruct. This difference can trigger interruptions and instability. A paradox is seen in the fact that instability is decisive for creativity, but at the same time can be destructive and hard to handle. The article describes how specific interspaces are used in performances for very young audiences in order to make instability both possible and tolerable.

• Böhnisch, Siemke (2011). Veien mot en performativ vending. DRAMA : Nordisk dramapedagogisk tidsskrift. ISSN 0332-5296. s. 6–11.
• Böhnisch, Siemke (2011). På spor av en tredje poetikk i teater for de minste. Peripeti. ISSN 1604-0325. s. 9–17. Vis sammendrag

  Starting from the distiction between performative postdramatic poetics on the one hand, and poetics based on the traditional divide between stage and auditory, Böhnisch examines the possibility of a third poetics between two apparently opposing positions in drama and theatre aestetics. Through the analysis of the performance Dråpene (eng.: The Drops, Lund & Ousland 2000) she shows how the scenic actions create performative openings and closings in relation to the child audience.

• Böhnisch, Siemke (2011). Feedbacksløyfer og henvendthet. Peripeti. ISSN 1604-0325. s. 65–90. Vis sammendrag

  Siden Fischer-Lichtes "Ästhetik des Performativen" kom ut i 2004, har hennes tese om en såkalt feedbacksløyfe mellom aktører og tilskuere i forestillinger blitt allemannseie i en performativ orientert teatervitenskap. Likevel har denne tesen blitt lite anvendt i forestillingsanalyser. Det kan skyldes at det mangler en diskusjon av denne tesen som en systematisk og operasjonaliserbar tese. Denne artikkelen legger frem en kritisk nærlesning av Fischer-Lichtes tese med sikte på å utvikle systematiske og operasjonaliserbare teser som kan danne grunnlag for forestillingsanalyser. Revisjonen forlater Fischer-Lichtes binære tenkning til fordel for en graduell forskjellsdannelse. Det blir foreslått at aktørers og tilskueres gjensidig henvendthet til hverandre er en avgjørende faktor for en mer precis forståelse av feedbacksløyfer. Ved å skille ulike former for henvendthet blir det mulig å analysere forskjeller mellom feedbacksløyfer samt å knytte disse til genrekonvensjoner, spillestiler og publikumsstiler.

• Böhnisch, Siemke (2009). Feedbacksløyfer i teater for de miste, By, Ragnhild (red.): Form møter form. Lek møter teater. Oslo 2009, s. 171-190. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202270377. Vis sammendrag

  Kapittel i lærebok: I dette kapitlet ser vi teater sammen med barn. Vi er i selve "møtet" mellom scene og sal. Her spiller dramaturgi, produksjonsledelse og sist, men ikke minst tilskuerens hørbare og synlige bidrag til forestillingen inn. Vi befinner oss på teatret som tilskuere sammen med de aller minste barna. Kapitlet gir oss en terminologi gjennom å formulere tilskuerens møte med teateret og teaterets møte med tilskueren.

• Böhnisch, Siemke (2007). Feedbacksløyfen i teater for de minste, Drama Boreale 2006. Aktuell forskning i drama og teater. Tapir Akademisk Forlag. s. 43–50.
• Böhnisch, Siemke (2007). Barns nærvær som teaterpublikum. Teoretisk-metodiske utfordringer for forestillingsanalyser. Children's presence as a theatre audience. Theoretisk-methodological challenge for performance analysis. DRAMA : Nordisk dramapedagogisk tidsskrift. ISSN 0332-5296. s. 16–21. Vis sammendrag

  Barn har ofte et intenst nærvær som teaterpublikum og kan derfor påvirke forestillinger i stor grad. Dette gir spesifikke teoretisk-metodiske utfrodringer for beskrivelser og analyser av teaterforestillinger for barn. Det tradisjonelle synet på publikum som en mottaker må erstattes av et syn på publikum som en bidragsyter. Dette innebærer et paradigmeskift fra forestillingen som konstant scenisk tekst til forestillingen som variabel hendelse. Denne "performative vending" som har blitt diskutert i teatervitenskapelig forskning i de seneste årene i forhold til teater generelt, er spesielt relevant for teater for barn. I denne sammenhengen gir tesen om en "feedbacksløyfe" et produktivt utgangspunkt for forestillingsanalyser. Children often have an extraordinary presence as a theatre audience. They are generally much more visible and audible than an adult audience, what means that they influence theatre performances in a crucial way. This raises particular theoretical and methodological challenges for descriptions and analyses of children?s theatre performances. The traditional concept of the audience as an addressee of the performance has to be replaced by a concept of the audience as a real contributor. This implies a paradigm change in the definition of theatrical performances. Performances are no longer conceived as a stable scenic text but as a variable event. This "performative turn", which has been discussed in the recent years in theatre research concerning the theatre in general, is particularly important for analysing children?s theatre. In this context the term "feedback loop" is a very productive starting point.

• Böhnisch, Siemke (2005). FSK 1: Das "Theater von Anfang an". Wie das Theater für die Kleinen grosse Fragen aufwirft. Bericht von einem Kolloquium. Theater der Zeit. ISSN 0040-5418. 60.(6). Vis sammendrag

  Beim 8. Deutschen Kinder- und Jugendtheater-Treffen, das vom 27. April bis 2. Mai 2005 unter dem Titel "Augenblick Mal!" in Berlin stattfand, wurde beim internationaler Programmschwerpunkt "Theater von Anfang an" Theater für Kinder von 0 bis 3 Jahren gezeigt und in einem internationalen Kolloquium diskutiert. Der Artikel gibt einen Überblick über die Erfahrungen und Ergebnisse dieses Kolloquiums. Artikkelen oppsummerer et internasjonalt kollokvium om teater for barn fra 0 til 3 år som ble avholdt i tilknytning til "Augenblick Mal! 8. Deutsches Kinder- und Jugendtheater-Treffen" i Berlin 2005 (arrangør: ASSITEJ Deutschland). Kollokviet møtte stor internasjonal interesse, 50 fagfolk fra 12 europeiske land deltok i fagdiskusjonen. Det viste seg at det finnes store kulturelle forskjeller i tilnærmingen til feltet og at teater for de minste aktualiserer mange "store" grunnleggende spørsmål, om f.eks. teatral kommunikasjon, forholdet mellom sansene og språket og sammenhengen mellom estetiske strategier og små barns møte med omverdenen. Det refereres bl.a. diskusjonen om teatrets begrunnelse og om det spesifikke møtet mellom aktørene, små barn og de ledsagende voksne som publikum.

• Böhnisch, Siemke (2005). Theater im kulturellen Schulrucksack: Grundversorgung mit Gegenwartskunst in Norwegen. ?. 60(1), s. 4–6. Vis sammendrag

  Der erste Teil des Aufsatzes präsentiert den "Kulturelle Schulrucksack" (Den kulturelle Skolesekken), ein nationales Kulturvermittlungsprogramm in Norwegen, das professionelle Kunst in die Schulen bringt. Das Programm umfasst alle Kunstgattungen und soll alle Kinder und Jugendlichen von 6 bis 16 Jahren erreichen. Umfang, Organisation und Grundidee sind ausserordentlich, betrachtet aus deutscher kulturpolitischer Perspektive. Zentral ist die elagitäre Idee des Grundrechtes auf Kunst. Betont werden sowohl der Eigenwert der Kunst, sowie die Vermittlung von Schlüsselqualifikationen. Das Projekt wurde 2000 gestartet und hat unterschiedliche regionale Ausformungen. Im zweiten Teil des Aufsatzes wird die Frage diskutiert, was der Kulturelle Schulrucksack für das Kinder- und Jugendtheater in Norwegen bedeutet. Diskutiert werden u.a. die Ausweitung der Nachfrage nach Kinder- und Jugendtheater und die Begegnung von Theaterkunst mit der Institution Schule. Abschliessend werden zwei Theaterproduktionen für Kinder präsentiert, die im Rahmen des Kulturellen Schulrucksacks gespielt werden (Odd Johan Fritzøes "Innbyggerne - Et byggesett" und "Søstre" von den Schwestern Haugen). Den kulturelle Skolesekken blir presentert for et tysk fagpublikum. Det beskrives både grunnide, omfang og organisasjon av prosjektet. I andre delen av artikkelen blir det diskutert hvilke konsekvenser Den kulturelle Skolesekken har for norsk barne- og ungdomsteater. Særlig vekt legges på den økte etterspørselen og møtet mellom teaterkunsten og skolen. Til slutt presenteres det to teaterproduksjoner for barn og unge som har blitt mye spilt innenfor Den kulturelle Skolesekken: Odd Johan Fritzøes "Innbyggerne - Et byggesett" og Haugen søstrenes "Søstre"; Begge to danseteaterforestillinger som representerer den nyskapende scenekunst for barn i Norge.

• Böhnisch, Siemke (2005). Scheinwerfer der Aufmerksamkeit: Zuschauen als Bestandteil der Aufführung. Über die norwegische Produktion "Dråpene" und die Allerkleinsten im Theater. ?. 60(1), s. 16–18. Vis sammendrag

  Am Beispiel der norwegischen Theaterproduktion "Dråpene" (von Steffi Lund und Turid Ousland) werden Besonderheiten des Zuschauens und der Zuschauer im Theater für Kinder von 0 bis 3 Jahren beschrieben. Die Allerkleinsten machen sichtbar, was sonst im Theater oft verborgen bleibt: das aktive Wahrnehmen der Zuschauer. Darüber hinaus zeigt sich, dass diese Wahrnehmung wesentlich zum theatralen Vorgang beiträgt. Das Zusammenspiel zwischen Zuschauern und Performern ist hier besonders deutlich und zugleich fragil. So ist das Theater für die Allerkleinsten interessant für alle, die Zuschauen nicht als Reaktion auf, sondern als Bestandteil der Aufführung betrachten. Med utgangspunkt i den norske teaterproduksjonen "Dråpene" (av Steffi Lund og Turid Ousland) beskrives særegenheter ved tilskuerne og tilskueprosessen i teater for barn fra 0 til 3 år. De minste barna gjør noe synlig som ellers ofte er skylt i teater, tilskuernes aktive persepsjon. Det beskrives hvordan denne persepsjonen bidrar til å skape det teatrale forløpet. Samspillet mellom tilskuerne og aktørene blir særlig tydelig og samtidig fragil. Det konkluderes med at teater for de aller minste er spesielt interessant for alle som oppfatter tilskuernes aktivitet ikke som reaksjon på, men som en konstitutiv del av teaterforestillingen.

Se alle arbeider i Cristin

• Böhnisch, Siemke & Eidsaa, Randi Margrethe (2019). Kunst og konflikt: Teater, visuell kunst og musikk i kontekst. Universitetsforlaget. ISBN 9788215032344. 270 s. Vis sammendrag

  Hva er forholdet mellom kunst og konflikt? I denne boken utforsker forfatterne forholdet mellom kunst - visuell kunst, musikk og teater - og konflikter av ulik art, både åpenbare konflikter, deriblant væpnede konflikter og krig, og mer skjulte eller neglisjerte konflikter. Hva skjer med kunstneriske prosesser, verk og institusjoner i konfliktfylte politiske kontekster? Hvordan kan estetiske erfaringer og de ulike kunstarter bidra til å forstå og håndtere konflikter i vår hyperkomplekse verden i dag? Når blir kunsten selv gjenstand for konflikt? Og hvilken betydning har konflikter i kunstneriske og kunstpedagogiske prosesser? Konflikter kan eskalere og føre til vold og destruksjon - samtidig kan det være feil, og til og med farlig, å unngå eller fortrenge konflikt. Kunst kan skildre og fortolke konflikter eller gjøre et forsøk på å gripe inn i, bearbeide eller transformere konflikter. Den kan også provosere og skape motstand, og kan komme i skuddlinjen - i bokstavelig eller overført forstand. Antologien adresserer ambivalensen i selve konfliktbegrepet, og tematiserer «kunst og konflikt» gjennom kunsten som «linse» og optikk på samfunnet. Forfatterne kommer fra ulike kunstfag og forsker på kunst, gjennom kunst og i kunsten. De er kunstnere, kunstpedagoger og forskere og anvender en kontekstuell forståelse av kunst. Siemke Böhnisch og Randi Margrethe Eidsaa leder den tverrfaglige forskningsgruppen Kunst og konflikt ved Universitetet i Agder. Denne boken gis ut med åpen tilgang og kan leses og lastes ned fra Idunn.

Se alle arbeider i Cristin

• Böhnisch, Siemke (2023). Enacting World War II memories and collective identities in recent Norwegian theatre productions. Vis sammendrag

  In this paper I will give insight into my ongoing research on how cultural memories of World War II and pertaining collective identities are performed, (re)enacted, and negotiated by recent Norwegian theatre productions. In this research, I scrutinize the agency of the aesthetic (cf. Rigney 2021) through a multi-scale approach, examining the performers’ embodiment practice and acting, as well as the inscribed audience, the implicated spectator, and the institutional framing as part of the performances’ aesthetic and dramaturgical strategies, and reading these strategies contextually within culturally contested mnemonic processes and contemporary societal urgencies. Hence, the performing arts perspectives are informed by memory studies concepts and theories, and vice versa, in this research. In addition, medium specificity comes to the fore as the research is part of a multi-disciplinary project (Making Memories. Contemporary Aesthetic Articulations of Norway in the Second World War at the University of Agder, funded by the Norwegian Research Council, 2022-2026). In the paper I will outline my approach, shortly present selected cases, and discuss preliminary findings. The paper is related to the proposed subject: Acting – reacting – enacting on stage and in the society.

• Böhnisch, Siemke; Lindøe, Siri Hempel & Røst, Andreas (2023). Stemmer - bilder - forhandlinger: Andre verdenskrig i samtidens estetiske minnekultur.
• Böhnisch, Siemke (2023). U/enig? Om kunsten å være uenige . Vis sammendrag

  I call’et for konferansen oppfordres vi særlig til meningsbrytning. Det appelleres til meningsmangfold og uenighetsfellesskap. Hvorfor trenger vi disse eksplisitte oppfordringene? Er fagfeltet preget av en svak uenighetskultur? Er det et økende problem? Og hvordan henger det sammen med debattklimaet i samfunnet ellers? Ordet «uenighetsfellesskap» har de siste årene fått en viss popularitet i den offentlige samtalen i Norge. Det blir da ofte brukt i betydning «å være enig om å være uenige». I min forskning på uenighetsdramaturgier i samtidsteateret (Böhnisch 2017, 2019, 2022, 2023) har jeg anvendt et mer avgrenset og spisset begrep om uenighetsfellesskap, hentet fra en sosiologisk teori om demokratisk samhandling (Iversen 2014), som jeg har overført til og anvendt i dramaturgiske analyser. I min performance lecture vil jeg ta utgangspunkt i denne forskningen og trekke linjer til spørsmål om (u)enighetskulturen i fagfeltet og i samfunnet. Hva skal til for å dyrke kunsten å være uenige?

• Böhnisch, Siemke (2023). Accommodating disagreement on dramaturgies of disagreement. Vis sammendrag

  In this paper I present and discuss dramaturgies of disagreement in contemporary theatre with the aim to shed light on dramaturgical possibilities, differences and inscribed normative values. In my latest research project, I have examined conflict as part of an audience dramaturgy evolving within, through and around theatre performances: How do theatre performances dramaturgically leave room for, facilitate, provoke, and work with substantial and perceptible disagreement within audiences and/or non-audiences? That is what I have called “dramaturgies of disagreement” (Böhnisch 2019, 2022). I read these dramaturgies as attempts to address contemporary societal urgencies of democratic interaction in the public sphere. My approach is inspired by the concept of “communities of disagreement”, launched by the Norwegian sociologist Lars Laird Iversen (2014). Iversen’s theory of democratic interaction is positioned against an understanding of communities relying on shared values. It is related to an agonistic approach to democracy (cf. Mouffe 2000, 2005, 2013) that understands irreducible disagreement as the core of the political. Nevertheless, Iversen (2014, 2021) operates in between the opposing ideas of agonistic and deliberative democracy. In my paper I will compare different types of dramaturgies of disagreement, illustrated by three cases. I propose the metaphorical terms of theatre as arena, laboratory, or catalyst for communities of disagreement to highlight differences between the dramaturgical approaches. I further examine how the limited and concrete public space of the theatre is related to the wider public sphere. Finally, I relate the differing dramaturgical approaches to the opposed political ideas of deliberative versus agonistic democracy, to facilitate legitimate disagreement on dramaturgies of disagreement.

• Böhnisch, Siemke & Langås, Unni (2023). Individet og kollektivet. Andre verdenskrig i litteratur og scenekunst.
• Böhnisch, Siemke (2022). Hvilke debatter fører vi (her), hvordan og hvorfor? Og hvem er «vi»? Vis sammendrag

  Teateret inviterer oss inn i flere pågående debatter her, samtidig som det beveger seg inn i et minelagt felt. I mitt innlegg skal jeg reflektere over noen av disse debattene, hvordan de føres og hvorfor. Dessuten lurer jeg på hvem «vi» er i denne sammenhengen. Og sist, men ikke minst, hva har teater som institusjon, medium og kunstform å tilby her?

• Böhnisch, Siemke (2022). Bruker digital kunst i kampen mot Putin. [Internett]. NRK Troms og Finnmark.
• Böhnisch, Siemke (2022). Performing Cultural Unforgetting in 'Ødeland' (Hålogaland Theatre, 2021).
• Böhnisch, Siemke & Lindøe, Siri Hempel (2022). Teater og TV som minneprodusenter. En tverrfaglig dialog og komparative perspektiver på fremstillinger av tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark høsten 1944. Vis sammendrag

  I forskningsprosjektet Making Memories – Contemporary Aesthetic Articulations of Norway in the Second World War (UiA, 2022–2026) arbeider vi med komparative perspektiver på samtidskulturelle fremstillinger av andre verdenskrig i Norge. Vi analyserer og fortolker verk og produksjoner fra det siste årtiet innen TV, teater, litteratur, film og visuell kultur og sammenligner disse både innen hvert medium og på tvers av mediene og kunstarter. En flerfaglig tilgang og tverrfaglig dialog er derfor vesentlig for forskningsdesignet. I dette paperet ønsker vi å eksperimentere med den tverrfaglige dialogen mellom medie(TV)- og teatervitenskap for å utvikle flerfaglige komparative perspektiver på henholdsvis teater og TV som minneprodusenter. I denne dialogen skal vi drøfte likheter, sammenhenger og forskjeller mellom fremstillingene av tvangsevakueringen og nedbrenning av Finnmark og Nord-Troms høsten 1944 i NRK TVs 70- og 75-årsmarkeringer i form av helaftens live-sendinger (2014 og 2019), samt i Hålogaland teaters forestilling Ødeland (2021).

• Böhnisch, Siemke (2022). Å (re)mediere og (re)aktivere andre verdenskrig på samtidsteaterets scener - aktuelle iscenesettelser av det regionale blikket i Nord-Norge og på Vestlandet. Vis sammendrag

  Hvordan brukes teater som medium, kunstform og kollektivt erfaringsrom i dynamiske forhandlinger mellom eksisterende fortolkninger av andre verdenskrig og samtidens aktuelle betingelser, interesser og behov? I den seneste tid har to regionteatre i Norge kommet med hver sin nyskrevne forestilling om andre verdenskrig som begge tematiserer krigsforbrytelser begått i de regionene hvor teatrene i dag holder til, henholdsvis Nord-Norge og Vestlandet, med særlig vekt på den lokale sivilbefolkningens lidelser. Ødeland (Svensson & Pálsson, 2021) ved Hålogaland Teater i Tromsø handler om nedbrenningen og tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms høsten 1944 samt om behandlingen av hendelsene i rettssystemet etter krigen, mens Telavåg (Amdam, 2022) ved Det Vestnorske Teateret i Bergen behandler tyskernes utslettelse av fiskeværet Telavåg våren 1942, kjent som «Telavågtragedien», og lokalbefolkningens skjebne frem til den første tiden etter krigen. I dette paperet vil jeg presentere en komparativ analyse av disse to forestillingene der jeg undersøker den teaterspesifikke (re)medieringen, den tematiske vinklingen, forhold til etablerte fortolkninger av hendelsene og betydningen av det regionale perspektivet i relasjon til nasjonale og transnasjonale perspektiv. Hvilke minner og hendelser blir (re)aktivert, hvordan blir denne (re)aktiveringen motivert, og hvordan kan den leses kontekstuelt i samtiden?

• Honchar, Olha & Böhnisch, Siemke (2022). Kunst og kultur i Ukraina - nå! Brennende spørsmål og en rapport fra innsiden. Vis sammendrag

  Kunst og kunstnere befinner seg midt i krigen i Ukraina nå. Mange har valgt å bli. Kulturskapende kjemper for å opprettholde sin virksomhet og for å beskytte kunst, kulturarv og institusjonene. Vi har invitert Olha Honchar, grunnlegger til Museum Crisis Center i Ukraina, og direktør til Memorial Museum of Totalitarian Regimes i Lviv til Arendalsuka. Hvilken kunstnerisk praksis gir mening under krigen? Hvordan blir kunst og kulturarv evakuert? Hvordan blir museer og kunst støttet midt i krigen? Hva trengs, hva er fallgruvene og hva er mulig å få til? Honchar vil gi oss en rapport fra innsiden om situasjonen i Ukraina nå (på ukrainsk med oversettelse til norsk, oversettelse ved Natasja Byrdina). Det blir mulighet til å stille spørsmål fra salen.

• Langås, Unni; Böhnisch, Siemke; Røst, Andreas & Skogli, Nina Helene (2022). Hvordan kan krigsminner skape demokratisk bevissthet?
• Böhnisch, Siemke (2022). Audience Dramaturgies of Disagreement: The 'Centre' as a Point of Exchange? Vis sammendrag

  While the need to decentre the humanities and the arts is (or should be) an urgent and contested matter on the agendas of researchers, artists, theatre departments, and cultural policy makers today, we simultaneously witness a democratic public sphere that is severely disintegrating by processes of polarization and fragmentation. How do these urgencies relate to each other? And how do the problems of centre and periphery apply to the democratic public sphere as such? Could the idea of the ‘centre’ as a point of exchange be useful here? Or would it conceal issues of inequality and domination? In my paper I will present and discuss my research on audience dramaturgies of disagreement in contemporary theatre performances. In this ongoing project, with cases from Scandinavia and Germany, I adopt the sociological concept of communities of disagreement to dramaturgical analysis and theory. The idea of communities of disagreement has been launched by the Norwegian sociologist Lars Laird Iversen (2014) as part of a theory of democratic interaction that, in many ways, works ‘in between’ the conflicting conceptions of deliberative versus agonistic democracy. I apply this 'in between' idea of democratic interaction on contemporary theatre performances that dramaturgically leave room for, facilitate and work with substantial and perceptible disagreement within audiences (and ‘non-audiences’). How does these dramaturgies work? What kind of poetics are they based on? Does disagreement within the attending audience relate to eventual disagreement about the performance in the wider public sphere? And what kind of contextualization is needed to understand the dynamics, significance, and eventual value of the perceptible disagreement within the audience? Can such dramaturgies of disagreement be understood as temporary and context-sensitive points of exchange, ‘centres’ that counteract the ongoing disintegration of the democratic public sphere? And in what way may these perspectives contribute to decentre theatre research? The reserach project is funded by the Arts Council Norway as part of the research programme Kunst og sosiale fellesskap [Art and social communities].

• Böhnisch, Siemke (2022). Dramaturgies of Disagreement in Contemporary Theatre. Vis sammendrag

  In the research project Dramaturgies of disagreement, I set out to explore how contemporary theatre may work as arena, laboratory, or catalyst for communities of disagreement. The societal backdrop of my research are urgencies of democratic interaction in the public sphere. The idea of communities of disagreement has been launched by the Norwegian sociologist Lars Laird Iversen (2014) as part of a theory of democratic interaction that is pragmatical and descriptive but has normative implications as well. As a theatre researcher I adopt the sociological concept to dramaturgical analysis and theory. In my research I combine context-sensitive performance analyses with questions concerning the medium specificity of theatre as a societal institution and artform today. I investigate how performances dramaturgically leave room for, facilitate, provoke, and/or work with substantial disagreement within audiences (and non-audiences). How does disagreement become perceptible within the performance? Does disagreement in the performance relate to eventual disagreement about the performance in the wider public sphere – and vice versa? And what kind of contextualization is needed to understand the dynamics, significance, and eventual value of the specific dramaturgy of disagreement? What differences occur between various dramaturgies of disagreement and are they related to different poetics? May these differences be used to question and eventually develop further the sociological idea of communities of disagreement? I will present and discuss some of my findings as well as reflect on how the project is haunted by some of its normative implications. The research project is funded by the Arts Council Norway as part of the research programme Kunst og sosiale fellesskap [Art and social communities].

• Böhnisch, Siemke (2021). Fra 22. juli til andre verdenskrig og tilbake: Teaterscenen som prøverom for multidireksjonal og transnasjonal erindring.
• Böhnisch, Siemke (2021). Forestill deg: Scenekunstens hyperkomplekse "ytringer". Norsk Shakespearetidsskrift. ISSN 2535-4728. s. 38–45.
• Stien, Hanne Hammer; Leivestad, Eirik Høyer; Böhnisch, Siemke; Mestad, Adele Matheson & Eidsvold-Tøien, Irina (2021). Maktforskyvninger (panelsamtale). Vis sammendrag

  Verden endres stadig hurtigere, og mange spør seg om demokratiene vil være i stand til å håndtere fremtidens utfordringer. Et rikt og variert kulturliv er en av forutsetningene for ytringsfrihet og et velfungerende demokrati. Når offentligheten blir stadig mer fragmentert, kan kunst og kultur både danne, forme og styrke fellesskap og bidra til et samfunn der vi har forståelse for hverandre, tillit til hverandre og der vi kan ytre oss fritt. I Norge står ytringsfriheten formelt sterkt, men mange i kultursektoren vet at det ikke er uproblematisk å ytre seg med kunstneriske virkemidler. Provoserende og kontroversiell kunst har de siste årene blitt møtt med alt fra uthenging på sosiale medier til politietterforskning. Samtidig raser de identitetspolitiske debattene i kulturlivet og akademia, og legger et enda større press på debatten. Er det mulig å være fri og uavhengig kunstner i dette debattklimaet? Risikerer vi at kunstnere sensurerer seg selv for å slippe ubehag?

• Böhnisch, Siemke (2021). Scenekunstens hyperkomplekse "ytringer". Vis sammendrag

  Kulturytring Drammen ser på kunst i et ytringsperspektiv. Men er alle kunstverk ytringer? I en teaterforestilling samarbeider mange mennesker, er den likevel én ytring? Hvem ytrer i så fall hva? Blir alt sammen regissørens ytring? Og hvordan skal den leses? Når kunst betraktes som ytring, er det viktig å lese ytringene på kunstens egne premisser. Men hva vil det si for scenekunstens del? Hva er premissene for ytringer i form av scenekunst? Og hva skjer når scenekunsten henter «virkelighetens ytringer» opp på scenen, eller når den blander seg inn i virkelighetens konflikter utenfor teaterets fire vegger? Kan den da fremdeles påberope seg kunstens frihet? Hvordan skal scenekunst som tar opp i seg aktuelle debatter og til og med involverer publikum i sine «ytringer», vurderes i et ytringsperspektiv? Er det noe vi går glipp av når vi ser kunst i et ytringsperspektiv?

• Böhnisch, Siemke (2020). Sløserikommisjonens uenighetsdramaturgi.
• Böhnisch, Siemke; Eidsaa, Randi Margrethe; Liene, Anne-Mette & Kristensen, Jeppe (2020). Bokpresentasjon: Kunst og konflikt. .
• Böhnisch, Siemke (2019). Uenighetsdramaturgier: Fellesskap og dissens i nordisk samtidsteater.
• Böhnisch, Siemke (2019). Å forske på kulturelt omstridt teater i samtiden. Peripeti. ISSN 1604-0325. s. 170–177.
• Böhnisch, Siemke (2019). Politics of Memory: Antagonistic, Cosmopolitan and Agonistic Memory in Milo Rau's "Breivik's statement"(IIPM, 2012). Vis sammendrag

  While European consensual, cosmopolitan cultural memory is being challenged, and populist movements are reactivating antagonistic collective memories, memory studies scholars have developed the idea of a third mode of remembering: neither cosmopolitan nor antagonistic, but agonistic (Bull & Hansen, 2016). Agonistic memory takes into account political conflict and politicized representations of past conflicts and is at the same time reflective and dialogic. The EU-research-project UNREST – Unsettling Remembering and Social Cohesion in Transnational Europe, 2016–2019, has recently unfolded this approach theoretically and empirically. In my paper, I will briefly present the three modes of remembering, and the politics of memory associated with them, before I will outline and discuss how these concepts can be used as tools in a contextual dramaturgical analysis of Milo Rau’s Breiviks Erklärung (Breivik’s Statement) (IIPM, 2012). Finally, I will sketch out how the case of Breiviks Erklärung may illustrate both the need for and the difficulties of agonistic memory.

• Böhnisch, Siemke; Grataloup, Sandrine & Schönfelder, Christian (2018). Laudationes der Preisjury.
• Böhnisch, Siemke (2018). Teatervitenskapens plass i samfunnet (appell).
• Böhnisch, Siemke (2018). Fra teater for de minste barna til teater etter terrorangrepet 22. juli: Teatervitenskapelig forskning på kulturelt omtvistet samtidsteater. Vis sammendrag

  Konferansen skal belyse hvor teatervitenskapen i Norge står i dag. Jeg vil benytte anledningen til å reflektere over min egen forskning gjennom et lengre tidsrom og på tvers av to ulike forskningsprosjekter. Fra teater for de minste barna som jeg forsket på i mitt ph.d.-prosjekt (Böhnisch 2010, 2011, 2012) til teater som omhandler terrorangrepene 22. juli (Böhnisch 2014a, 2014b, 2016) er det åpenbart et stort tematisk sprang. Samtidig finnes det en parallell som jeg selv ikke ble klar over før etter en stund: På begge felt ble teater møtt med stor skepsis og betydelig motstand i en større kulturell offentlighet.I dette paperet vil jeg reflektere over hva som ligger bak valget av disse feltene som forskningsgjenstand, hvordan det har preget min forskning at de fenomenene jeg har forsket på var kulturelt omstridt, og hvor denne forskningen kan plasseres i det teatervitenskapelige landskap i dag.

• Böhnisch, Siemke (2018). Kommentar til rapporten "Basis og overbygning: Evaluering av tilskuddsordningen for basisfinansiering av frie scenekunstgrupper" (Kleppe, Berge, Hylland, Eriksen, 2018).
• Böhnisch, Siemke (2018). Depolitisation, Collective Identity and the Battle of Narratives after ‘22 July’ – Seen Through the Lenses of Some Theatre Performances. Vis sammendrag

  The terror attacks on 22 July 2011 in Oslo and on the island of Utøya (simply referred to as 22 July in Norway) are generally considered to be the worst incident in Norwegian history since World War II. The attacks were soon called a national trauma, Norway’s 9/11. But unlike the 9/11 attacks, the perpetrator of 22 July came from inside the Norwegian society. Moreover, he declared himself a nationalist and his terrorist acts to be preemptive, in defense of the ethnic Norwegians and Norwegian culture. In the massive popular mobilization following the attacks, national identity was reconstructed through the dominant themes of love, inclusion, democracy and openness. Meanwhile, he battle of narratives after 22 July started as is, for instance, manifested in the contradictory psychiatric reports in the 22 July court case and the corresponding polarized public debate about the mental status of the perpetrator. Based on cultural trauma theory, the presentation will discuss the de- and re-politicization of the terror attacks and the construction of collective identity. This will be done through the lenses of three theatre performances: Breiviks Erklärung (Rau/IIPM, 2012), Manifest 2083 (Lollike/CaféTeatret, 2012) and Ikkje direkte råka (Vennerød, 2012). Unlike the use of music after 22 July, theatrical approaches did not intend to achieve the function of uniting and comforting the public. On the contrary, several performances dealing with 22 July were highly controversial and contested. The reading of the performances, which operate from a somewhat marginal position, will be complemented by a look at the exhibition in the 22 July Centre in Oslo, which is part of the on-going official response to the terror attacks.

• Eidsaa, Randi Margrethe & Böhnisch, Siemke (2018). Kunst og konflikt Kik-forskningsgruppe.
• Böhnisch, Siemke (2017). Alt... faller ikke på plass - om teater etter 22. juli.
• Böhnisch, Siemke (2017). 'Shooting Ourselves' (Substans Film)/'Situation Rooms' (Rimini Protokoll) - Talk.
• Böhnisch, Siemke (2017). Politisk teater for barn og unge – Et bidrag til debatten om 'flyktningteater'.
• Böhnisch, Siemke (2017). "Hvis alt... kunne falle på plass" - om teater etter 22. juli.
• Böhnisch, Siemke (2017). Teater som arena for uenighetsfellesskap? DRAMA : Nordisk dramapedagogisk tidsskrift. ISSN 0332-5296. s. 8–11.
• Böhnisch, Siemke (2016). Evros Walk Water - a story of children on the run. Talk with Rimini Protokoll.
• Böhnisch, Siemke & Eidsaa, Randi Margrethe (2016). Art and Conflict (workshop). Vis sammendrag

  We are interested in the role art plays in the public sphere as a social and political context, where we focus on the mutual relations between art (music, theatre, visual arts, film, etc.) and conflict (social, ideological, economic, armed, etc.). This includes obvious conflicts, as well as those more or less overlooked or hidden. How do art works and artistic processes approach different kinds of conflict? What happens to artistic processes, art works, artists and art institutions in circumstances that are affected by violent conflict? How can aesthetic experiences and aesthetic forms play a dynamic role in dealing with complex and potentially conflicting social conditions? In addition, how does the art in itself become an object of conflict, stir up conflict or even inflict conflict under certain conditions? Finally, can art play a vital role when consensus orientation becomes socially or politically unproductive? Can artists and art educators be ‘dissensus-architects’ and create productive arenas for dissensus?

• Böhnisch, Siemke (2016). Dramaturgisk lesning av OSV. (Johan Harstad, 2010).
• Böhnisch, Siemke & Eidsaa, Randi Margrethe (2016). Kunst og konflikt (Nettside til forskningsgruppen med samme tittel).
• Böhnisch, Siemke (2016). Telling the Story of '22 July' - A Dramaturgical Analysis of the 22 July Centre Exhibition. Vis sammendrag

  The terror attacks on 22 July 2011 in Oslo and on the island of Utøya are generally considered to be the worst incident in Norwegian history since World War II; a ‘national trauma’, the ‘9/11 of Norway’. Four years later, the 22 July Centre was opened in the very place where the attacks began, the still damaged high-rise government office block in Oslo. In my paper I will analyse the exhibitions’ dramaturgical strategies with emphasis on the question of how ambivalences and ambiguities in the on-going cultural trauma process are dealt with in the exhibition. The analysis is based on my earlier research on theatrical articulations of the 22 July emergency (Böhnisch 2014a and 2014b), on cultural trauma theory (Alexander et al. 2004), on dissent-theory of democratic interaction (Iversen 2014), as well as on contemporary dramaturgical approaches to exhibition design (Stapferhaus Lenzburg et al. 2014).

• Böhnisch, Siemke (2016). A Dispute on 'Dangerous Art' in the Norwegian 'Cultural Rucksack'. Vis sammendrag

  My on-going research project concerns theatre, conflict and experiences of disagreement. In my presentation I discuss the case of the dance performance De Grenseløse (2012) by the Norwegian choreographer Hege Haagenrud. De Grenseløse is a performance for young audiences from the 8th grade and upwards, which shows the (inner) world of a girl who struggles with self-harming and anorexia. Initially, the performance was selected for distribution within the Cultural Rucksack (Den kulturelle skolesekken) in several Norwegian counties. When one of the counties, Buskerud County Municipality, decided to stop distribution on the basis of mental health arguments, a heated public debate arouse. I analyse this debate, the way it unfolded in a seminar entitled “Farlig kunst? – hva kan vises innenfor Den kulturelle skolesekken” (Dangerous Art? – What can be shown within the Cultural Rucksack), arranged by Norsk Scenekunstbruk, the Norwegian touring network for performing arts. Questions: Which perspectives, positions, questions and theses are presented in the discussion on ‘Dangerous Art’, and how are they legitimized? How is the discussion facilitated and evolving? How is disagreement expressed and dealt with? What are the blind spots in the debate? And how may these be related to the aesthetic strategies of the performance? The discussion sheds light on the potential and pitfalls of dissensus-experiences in a highly complex field of cooperation between artistic, educational and health care approaches.

• Böhnisch, Siemke (2015). Kunst - kritikk - offentlighet. En kort introduksjon.
• Böhnisch, Siemke (2015). Åpninger og lukninger i veiledningsprosesser.
• Böhnisch, Siemke (2015). Forsøk på å gi form - 22. juli på teaterscenen.
• Böhnisch, Siemke (2015). "Men aldri faen om eg vil høyra på det han seier" - 22. juli på teaterscenen.
• Böhnisch, Siemke (2015). Teater etter 22 juli (: Estetiske strategier, etiske utfordringer og "status for ytringsfriheten").
• Böhnisch, Siemke (2014). Art in context: 22 July on the theatre stage.
• Böhnisch, Siemke (2014). Scenekunstens performative intervensjoner i 22.juli-diskursen.
• Böhnisch, Siemke (2014). Teater etter 22. juli - Kampen om fortellingen.
• Böhnisch, Siemke (2014). Å gi terroren en scene? Vis sammendrag

  Etter 22. juli, krigen i Bosnia og Herzegovina 1992-1995 og ikke minst etter utryddingene i Rwanda 1994 gjør en ny tendens i teatret seg gjeldende. I ulike produksjoner fra alle kanter av verden brukes dokumentarstoff knyttet til uhyrlige illgjerninger. De virkelige gjerningsmennene bak overgrep og terroraksjoner blir karakterer på scenen. Slike grep er kontroversielle og skaper mediedebatt og av og til mediestorm. Opphavsmennene bak scenekunstproduksjonene anklages å ville lage sensasjon og for å forholde seg estetiserende og kommersielt til hendelsene forestillingene refererer. Men kan man se det i et annet perspektiv? Har teaterscenen noe eget å bidra med? Kan teateret noe som andre kunstarter og medier ikke kan eller ikke kan i like stor grad som kan være verdifullt i bearbeidelsen av terrorhendelsene? Og hva er det med teatret som kunstform som fremdeles klarer å provosere i den grad at til og med erklærte liberale demokrater anmoder kunstnere og teatre om selvsensur?

• Böhnisch, Siemke (2013). 22. juli på teaterscenen? DRAMA : Nordisk dramapedagogisk tidsskrift. ISSN 0332-5296. s. 10–13.
• Böhnisch, Siemke (2013). Kunst i kontekst.
• Böhnisch, Siemke (2013). Teater etter 22. juli.
• Böhnisch, Siemke (2013). Siemke Böhnisch om tragedie-teater. [Radio]. NRK P2 Kulturnytt.
• Böhnisch, Siemke (2013). Støtter teater om 22.juli. [Avis]. Fædrelandsvennen.
• Böhnisch, Siemke (2012). Tematiseringer av den kreative prosess: På leting etter tematiske korrespondanser og kontraster i Peripeti 15.
• Böhnisch, Siemke (2012). Group glee and the sounds of water: A close reading of dynamic feedback loops in a performance for very young audiences.
• Böhnisch, Siemke (2012). Non-discreet first-time spectators: How very young children (0-3 years) challenge theatre artists (and how the challenges may become productive).
• Böhnisch, Siemke; Gjærum, Rikke Gürgens; Christoffersen, Erik Exe & Nielsen, Thomas Rosendal (2011). Redaktionelt forord. Peripeti. ISSN 1604-0325. s. 5–7.
• Böhnisch, Siemke (2011). Performativ forestillingsanalyse - Hvordan en forskningsmetode blir til.
• Böhnisch, Siemke (2009). Entre engouement et questionnement: Les festivales pour la petite enfance. Le Furet. Revue de la petite enfance et de l'intégration. ISSN 1163-4383.
• Böhnisch, Siemke (2007). Petite enfance, éveil artistique et spectacle vivant. Vis sammendrag

  Siemke Böhnisch, universitaire chercheur , elle rédige actuellement sa thèse de doctorat. D'origine allemande, vivant en Norvège et faisant sa thèse à l'université au Danemark, son intervention abordera trois points : la situation actuelle du spectacle et de la petite enfance en Norvège, observations et expériences de sa participation à de nombreux festivals européens (Allemagne, Italie, France, Norvège, Hongrie) et les aspects culturels propres à chaque pays qui ressortent des spectacles pour les tout-petits et la façon de les présenter, enfin elle abordera le thème principal de sa thèse : le rapport de l'adulte et de l'enfant pendant une représentation : ce que l?artiste adulte reçoit du bébé spectateur, ce que l'enfant spectateur donne à l'artiste.

• Böhnisch, Siemke (2007). Teater for de minste - et aktuelt doktorgradsprosjekt ved Universitetet i Agder.
• Böhnisch, Siemke (2007). Feedbacksløyfer. Et bidrag til en diskusjon av performativitet i teaterforskningen. Vis sammendrag

  Anvender man et performativitetsperspektiv på teater får man, blant annet, øye på en gjensidig påvirkning av publikum og aktører i forestillinger. Erika Fischer-Lichte kaller denne gjensidige påvirkningen "feedbacksløyfe" og bygger sin performativ teaterteori i "Ästhetik des Performativen" (2004) på teser om denne sløyfen. Hun gir et bud på en systematisk teori, mens hennes tenkning samtidig er preget av en implisitt poetologisk agenda. Foredraget diskuterer Fischer-Lichtes teser om feedbacksløyfen med sikte på å videreutvikle de systematiske tesene som sådanne. Det vil gi et bidrag til utvikling av en performativ teaterteori og samtidig spørre etter relevansen av denne teoretisk-analysemetodiske tilgangen. Hva kan fokuseringen på feedbacksløyfen brukes til og hvilke konsekvenser har den?

• Böhnisch, Siemke (2007). Performativitet: Systematiske og historisk-verkanalytiske tilnærminger. Performativity: Systematic-theoretical and Historic-analytical Approaches. Vis sammendrag

  "Performativitet" eller "det performative" kan være uklare begreper, blant annet fordi de ofte blir etablert og presentert i en forvirrende blanding av systematiske og historisk-verkanalytiske tilnærminger. Bidraget diskuterer de følgende spørsmålene: Er performativitet en egenskap av særlige estetiske hendelser eller artefakter, eller er det en dimensjon i all (teater)kunst, eventuelt en dimensjon med varierende betydning? Står den i så fall i et avhengighetsforhold til andre dimensjoner? Forholder den seg omvendt proporsjonal til en representativ dimensjon? Er performativitet resultat av en særlig teoretisk tilgang i motsetning til og i avgrensning fra andre teoretiske tilganger? Hva taler i så fall for denne tilgangen og når burde den anvendes? "Performativity" or "the performative" are ambiguous concepts. One cause for this ambiguity is that these concepts are often established and presented in a confusing combination of systematic-theoretical and historic-analytical approaches. The paper discusses the following questions: Is performativity a characteristic of particular aesthetic events or artefacts, or is it a dimension of all (theatre) art, or possibly a dimension of varying importance? Is it, in this latter case, standing in a dependent relationship to other dimensions? Is performativity the result of a particular theoretical approach as distinct from and opposed to other theoretical approaches? What supports this approach and when should it be applied?

• Böhnisch, Siemke (2007). Performativ estetikk i teater for svært unge tilskuere. Performative Aesthetics in Theatre for Very Young Audiences.
• Böhnisch, Siemke (2007). Wer geht mit wem ins Theater? Ein Plädoyer, sich von den Allerkleinsten geleiten zu lassen. ?. Vis sammendrag

  Die meisten Erwachsenen, die das erste Mal mit einem sehr kleinen Kind (0 bis 3 Jahre alt) ins Theater gehen, sind besorgt, ob das Kind der Situation gewachsen sein wird: Ob es sich für die Aufführung interessiert und sich konzentrieren kann, ob es die ungeschriebenen Regeln, die eine Theatersituation ausmachen, beachten oder andere Zuschauer stören wird. Ob es weinen wird, die Bühnen stürmen will oder mit den anderen Kindern spielen möchte. Der Artikel ist ein Plädoyer, die Perspektive zu wenden: die Allerkleinsten haben eine Form von Aufmerksamkeit für die Bühnenvorgänge, eine Art und Weise zuzusehen und zuzuhören, die den Erwachsenen helfen kann, ihr eigenes Sehen und Hören zu intensivieren - vorausgesetzt, sie sind bereit die Rollen zu tauschen und sich von den Allerkleinsten geleiten zu lassen.

• Böhnisch, Siemke (2006). Les collaborations artistiques en cours à l'échelle euroéenne (Deltakelse i paneldebatt om europeisk samarbeid og utveksling på feltet teater for de minste).
• Böhnisch, Siemke (2006). International Research Seminar 'Theatre for Young Audiences' (Initiator and coordinator of the seminar).
• Böhnisch, Siemke (2006). Teater for de minste: Tilskuere som bidragsytere (foredrag). Vis sammendrag

  I teaterforestillinger for de minste utgjør barnas tilstedeværelse, uttrykk og atferd en vesentlig del av teaterbegivenheten. Det er derfor meningsfylt å se på dette publikummet som en bidragsyter til og ikke som en mottaker av forestillingen. Hvilke teatervitenskapelige begreper og teorier kan anvendes i denne sammenhengen og hvilke analytiske grep er nødvendige for å kunne undersøke betydningen av barnas nærvær for forestillingene? Det tas utgangspunkt i det såkalte performative teaterbegrep som ser på forestillinger som begivenheter, som en kompleks dynamisk prosess som foregår mellom tilskuerne og aktørene.

• Böhnisch, Siemke (2006). Feedbacksløyfen i teater for de minste.
• Böhnisch, Siemke (2006). Førstegangstilskuere: Hvordan blir de minste barna til teatertilskuere? Om rammer og (spille)regler.
• Böhnisch, Siemke (2006). Arts and Culture for Early Childhood in Norway.
• Böhnisch, Siemke (2005). Deltaker i offentlig paneldebatt: "Kids Stuff or Aesthetic Experience - Early Childhood Aesthetic Education, a European Theme". Vis sammendrag

  Offentlig paneldebatt om estetisk erfaring og kunst for de aller minste barna i et europeisk perspektiv. Del av programmet ved: "Augenblick Mal! 8. Kinder- und Jugendtheater-Treffen" Berlin 2005. Deltaker i paneldebatten: Roberto Frabetti (skuespiller og forfatter), Teater La Baracca, Bologna (Italia); Barbara Kölling (regissør), Helios Theater, Hamm (Tyskland); Siemke Böhnisch (forsker), Høgskolen i Agder, Kristiansand (Norge). Ledelse: Dr. Gerd Taube, Kinder- und Jugendtheaterzentrum der Bundesrepublik Deutschland.

• Böhnisch, Siemke (2005). "Theater von Anfang an" (Leder av internasjonalt faglig kollovium om Teater for de minste). Vis sammendrag

  Internasjonalt kollokvium om teater for de minste, i tilknytning til det internasjonale gjestespillprogrammet "Theater von Anfang an" ved "Augenblick Mal! 8. Kinder- und Jugendtheater-Treffen" (Berlin 2005) 50 fagfolk fra 12 europeiske land diskuterer samtidsteater for barn fra 0 til 3 år.

• Böhnisch, Siemke (2005). Theater für die Allerkleinsten: Bericht aus Norwegen (Teater for de minste i Norge). Vis sammendrag

  Präsentation des Theaters für Kinder von 0 bis 3 Jahren in Norwegen. Der Vortrag in Stichworten: Theater für die Allerkleinsten in Norwegen. Die Projekte des Norwegischen Kulturrates: Klangfugl und Glitterbird. Der Hintergrund der Projekte: wer hat die Initiative ergriffen und warum; die egalitäre Gundhaltung: "Kunst für alle"; das veränderte Kinderbild: Das kompetente Kind; gesellschaftliche Rahmenbedingungen. Das Vorprojekt. Das Hauptprojekt (Klangfugl) Der Rahmen des Projektes, das Konzept und die Durchführung/Organisation. Blick auf die künstlerischen Produktionen, Präsentation ausgewählter Projekte. Grundlegende Fragen, wichtige Erfahrungen. Externe und interne Evaluation. Folgeprojekt: Glitterbird. Kulturpoliische Wirkungen der Grossprojekte. Was kann man lernen? Foredraget i stikkord: Presentasjon av teater for de minste (barn fra 0 til 3 år) i Norge, særlig av prosjektene som ble gjennomført i regi av Norsk Kulturråd: Klangfugl forprosjekt, Klangfugl hovedprosjekt og Glitterbird prosjekt. Prosjektenes bakgrunn: initiativtakeren; den egalitære grunnidé: Kunst for alle; forandring i synet på barn: det kompetente barnet; rammefaktorer i samfunnet. Forprosjektet. Hovedprosjektet (Klangfugl) Prosjektets rammer, konsept og gjennomføring/organisasjon. Presentasjon av utvalgte kunstneriske produksjoner. Grunnleggende spørsmål og erfaringer. Ekstern og intern evaluering. Følgeprosjekt: Glitterbird. Kulturpolitiske ringvirkninger. Hva har man lært?

• Røst, Andreas; Böhnisch, Siemke & Kristensen, Jeppe (2017). Scenisk etyde #1 - 5: Hjemmevideo som igangsetter av intermediale sceniske forløp . Universitetet i Agder.
• Skogli, Nina Helene Jakobia & Böhnisch, Siemke (2014). Mellom nærhet og avstand: Opplevelsesorienterte forestillingsanalyser av Minnenes Museum av NIE og OMsorg av Goksøyr & Martens. Universitetet i Agder.
• Böhnisch, Siemke (2010). Feedbacksløyfer i teater for svært unge tilskuere. Et bidrag til en performativ teori og analyse Feedback loops in theatre for young audiences. A contribution to a performative theory and analysis. Aarhus Universitetsforlag. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  En feedbacksløyfe er en gjensidig påvirkning av aktører og tilskuere i forestillinger. Hvordan tilskuere påvirker aktører, er ? blant annet ? avhengig av deres måte å være publikum på. Avhandlingen anvender og videreutvikler et performativt tankesett og utforsker et felt som har vært lite belyst innen teatervitenskapen: teater for barn under tre år ? i noen tilfeller helt ned til seksmånedersalderen. Antakelsen som legges til grunn, er at svært unge tilskuere gir produktive utfordringer til teaterkunstnere, og at estetiske strategier i forestillinger kan leses som svar på slike utfordringer. Fokuset ligger på barns markante tilstedeværelse som teaterpublikum, en ikke-diskré publikumsstil som fremhever teaterets hendelsesdimensjon. Denne dimensjonen har stått i sentrum av et performativt syn på teater. Studien tar utgangspunkt i Fischer-Lichtes Ästhetik des Performativen (2004) hvor forestillinger blir oppfattet som unike hendelser, med fokus på det ikke-planlagte og ikke-kontrollerbare. Hennes syn etableres i strikt avgrensning fra en oppfatning av forestillinger som planlagte og gjentagbare sceniske strukturer. Avhandlingen setter spørsmålstegn ved denne binære forskjellsdannelsen og legger frem et alternativt bidrag til en performativ teaterteori og ?analyse. A feedback loop is a reciprocal impact of actors and audiences in performances. How spectators affect actors, depends ? among other things ? on their ways of being audience. The thesis applies and elaborates a performative approach to theatre. Moreover, it explores an underexposed field in theatre studies: performances for children under three years of age ? sometimes as young as six months old. It is based on the presumption that theatre artists receive productive challenges from very young audiences, and that aesthetic strategies in performances can be read as answers to such challenges. The study focuses on the significance of very young children?s pronounced presence as theatre audiences, a non-discreet audience style that highlights the event dimension of theatre. This dimension has been central to a performative approach to theatre. The study takes Fischer-Lichte?s Ästhetik des Performativen* (2004) as its theoretical point of departure. In her perspective, performances are conceived as unique events, focusing on the unplanned and uncontrollable, by taking a strict stance against a view on performances as planned and repeatable theatrical structures. The thesis questions this binary setup and presents an alternative contribution to a performative theatre theory and analysis.

Se alle arbeider i Cristin