Sara Blåka

• Jacobsen, Dag Ingvar; Blåka, Sara & Geys, Benny Frans Amelia (2026). Who benefits from cooperation (if any)? Asymmetrical distribution of costs and benefits in intermunicipal collaborations. Local Government Studies. ISSN 0300-3930. s. 1–21. doi: 10.1080/03003930.2026.2717092. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Intermunicipal collaboration is commonly viewed as a way for small municipalities to obtain economies of scale. Empirical research, however, indicates that large municipalities participate in such arrangements just as often as small ones. This is puzzling, as large municipalities probably have exhausted existing scale benefits and may even incur extra costs associated with collaboration. Using a panel dataset on collaboration on child protection services in Norway covering 13 years (2003–2019), we study whether costs and benefits associated with intermunicipal collaboration are asymmetrically distributed among municipalities of different sizes. Results indicate that smaller municipalities increase their capacity through collaboration but also experience cost increases. The largest municipalities experience no significant change in costs, but as they share existing resources with member municipalities, they also dilute their capacity to deliver services to citizens in their own jurisdiction.

• Blåka, Sara; Magnussen, Erik; Jacobsen, Dag Ingvar; Leknes, Einar & Brandtzæg, Bent Aslak (2025). What's in It for the Big Ones? How City- and Suburban Municipalities Vary in Their Motivation to Collaborate. Urban Affairs Review. ISSN 1078-0874. 61(6), s. 1608–1638. doi: 10.1177/10780874251327098. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Research shows that small-sized municipalities, in terms of inhabitants, achieve greater operational benefits from shared service delivery than large municipalities. Still, larger municipalities often engage in a higher number of inter-municipal cooperations than smaller municipalities. This paper investigates why large and small municipalities to engage in shared service delivery with each other by analyzing interview data in six Norwegian center city municipalities and their geographical surrounding municipalities. We outline propositions based on three different types of outcomes related to cooperation between organizations: service performance, strategic benefits, and legitimacy. Results indicate that city and suburban municipalities collaborate for different reasons. While surrounding municipalities cooperate to increase operational size, center city municipalities are instead motivated by spatial needs, regional influence and act in response to pressure from institutionalized environments. These findings support the notion that interorganizational relationships should be considered a mixed-motive situation where main goals and motivation may vary between member organizations.

• Blåka, Sara & Jacobsen, Dag Ingvar (2024). Is buying cheaper than sharing? A study of the effect stand-alone contracting out versus public co-production has on cost in Norwegian local auditing services. Local Government Studies. ISSN 0300-3930. doi: 10.1080/03003930.2024.2393101. Fulltekst i vitenarkiv
• Blåka, Sara & Jacobsen, Dag Ingvar (2023). Does shared service delivery affect cost? A study of the cost-capacity relation in Norwegian local child protection services. Journal of Economic Policy Reform. ISSN 1748-7870. doi: 10.1080/17487870.2023.2281645. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Intermunicipal cooperation is often seen as a means to increase capacity and reap economic benefits of scale. Prior research, however, shows that the effects of shared service delivery diverge, leaving scholars and practitioners to question whether, under what conditions and at what expense effects of cooperation manifest. Using a panel dataset on child protection services, we analyze how cooperation affects the cost-capacity relation. The results show that cooperation increases cost. This increase is only partly explained by investments in service capacity, indicating that there are significant transaction costs linked to cooperation as a mode of production.

• Bel, Germà; Bischoff, Ivo; Blåka, Sara; Casula, Mattia; Lysek, Jakub & Swianiewicz, Pawel [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2022). Styles of inter-municipal cooperation and the multiple principal problem: a comparative analysis of European economic area countries. Local Government Studies. ISSN 0300-3930. doi: 10.1080/03003930.2022.2041416. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Cooperation in the delivery of public services is generally framed as desirable, but it is often hindered by serious collective action problems. The article compares inter-municipal cooperation in seven countries with different institutional settings. It investigates the rules of governance characterising these diverse institutional settings and assesses how they deal with the multiple principal problem. The authors find that in almost all cases, all participating municipalities are represented on the supervisory board of the cooperative entity. In contrast, in other less frequent case cooperation is frequently managed through a different tier of local government, thus circumventing the multiple principal problem affecting inter-municipal arrangements in the other countries.

• Blåka, Sara; Jacobsen, Dag Ingvar & Morken, Tone (2021). Service quality and the optimum number of members in intermunicipal cooperation: The case of emergency primary care services in Norway. Public Administration. ISSN 0033-3298. 1(16). doi: 10.1111/padm.12785. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Intermunicipal cooperation (IMC) is often used as a mean to reap scale benefits. Most studies on the effects of IMC focus on cost savings, while service quality is overlooked. In this study, the focus is set on input quality in a service characterized by high asset specificity and need for redundancy: emergency primary care. We analyze how mode of governance affect performance by (1) measuring whether IMC versus single-municipal production affects input quality and (2) identifying optimum scale of operation; effect of the number of participants in the cooperation on input quality. The findings indicate that cooperation weakens the input quality of medical workforce, but that this negative effect is balanced out as the number of participants increases, indicating that cooperation needs to reach a certain size to achieve optimum scale of operation. Concerning equipment, both cooperation in general and an increasing number of participants decrease the input quality.

• Blåka, Sara (2017). Does cooperation affect service delivery costs? Evidence from fire services in Norway. Public Administration. ISSN 0033-3298. 95(4), s. 1092–1106. doi: 10.1111/padm.12356. Fulltekst i vitenarkiv
• Blåka, Sara (2017). Service Quality, Inter-municipal Cooperation and the Optimum Scale of Operation: The case of local fire departments in Norway. I Trondal, Jarle (Red.), The Rise of Common Political Order. Edward Elgar Publishing. ISSN 9781786434999. s. 233–251. doi: 10.4337/9781786435002.00021. Fulltekst i vitenarkiv
• Saglie, Jo; Winsvold, Marte Slagsvold & Blåka, Sara (2016). Ansvarsutkreving i lokaldemokratiet: i eller mellom valg? Norsk statsvitenskapelig tidsskrift. ISSN 0801-1745. 32(1), s. 59–81. doi: 10.18261/issn.1504-2936-2016-01-03. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Politisk ansvarsutkreving forstås vanligvis som at velgerne belønner eller straffer partier ved valg. Vi argumenterer for at ansvarsutkreving kan skje også mellom valg, når politikerne i møte med innbyggerne aktivt må begrunne sine avgjørelser. Gjennom casestudier i tolv norske kommuner belyser vi i hvilken grad forutsetningene for disse to mekanismene for ansvarsutkreving er oppfylt. Ansvarsutkreving gjennom valg vanskeliggjøres blant annet fordi det finnes en forventning om konsensusbygging som vanskelig kan forenes med konkurransedemokratiets krav om å gi velgerne klare alternativer. Men også ansvarsutkreving gjennom direkte kontakt kan være problematisk. Å lytte til innspill fra befolkningen i periodene mellom valg kan komme i konflikt med hensynet til å oppfylle valgløfter, og dermed med ansvarsutkreving gjennom valg. Kvaliteten på denne formen for ansvarsutkreving kan dessuten svekkes der innbyggernes engasjement er begrenset og skjevt. Begge former for ansvarsutkreving kan svekkes av velgernes manglende kunnskap om kommunal politikk og forvaltning. Resultatene indikerer likevel at direkte kontakt med innbyggerne er en ikke uvesentlig mekanisme for ansvarsutkreving – hvilket gjør representasjon og ansvarsutkreving til kontinuerlige prosesser.

Se alle arbeider i NVA

• Blåka, Sara (2016). Does Cooperation Increase Service Delivery Costs? A comparative Study of Municipal and Inter-Municipal Fire Services in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Blåka, Sara (2014). A comparative study of inter municipal cooperation in Norway: organizational form, efficiency, and local democracy. Fulltekst i vitenarkiv
• Blåka, Sara (2014). Grasping Governance Networks: Towards a theoretical framework for conceptualizing organizational structure at the network level. Fulltekst i vitenarkiv
• Blåka, Sara; Saglie, Jo & Winsvold, Marte Slagsvold (2013). Ansvarsutkreving i lokaldemokratiet. Fulltekst i vitenarkiv
• Selvik, Lisa-Marie; Christensen, Dag Arne; Ervik, Rune; Saglie, Jo; Erdvik, Irina Burchard & Blåka, Sara (2024). Evaluering av assistansebestemmelsen i valgloven. NORCE Research AS. ISSN 9788284083360. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten evaluerer praktiseringen av assistansebestemmelsen i valgloven, etter lovendringen i 2021. Hovedtemaer er valgmedarbeidernes og velgernes kjennskap til og erfaringer med assistansebestemmelsen. Datamaterialet består av en spørreundersøkelse til valgansvarlige for lokalvalget 2023 og kvalitative intervjuer med valgmedarbeidere og velgere, samt kommunale råd og nasjonale organisasjoner som representerer ulike grupper med nedsatt funksjonsevne. Intervjuene våre tyder på at lovendringen ennå ikke er godt kjent blant velgere med behov for assistanse. Hovedinntrykket er at assistansebestemmelsen er godt kjent i kommunene, men våre funn viser at det fremdeles er tilfeller hvor regelendringen ikke er kjent og praktiseres rett. Det er fortsatt behov for å informere velgere og valgmedarbeiderne om retten til selvvalgt hjelper.

• Blåka, Sara (2024). Behovet for interkommunalt samarbeid i Norge – en kunnskapsoppsummering. NORCE Research AS. ISSN 9788284083544. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I dette prosjektet har vi studert nyere utredninger for å kartlegge dagens behov for interkommunalt samarbeid. Utredninger peker på at det finnes økt behov for interkommunalt samarbeid innen områdene samfunnsplanlegging, beredskap – brann og redning, digitalisering, IKT, rus og psykiatri. Det pekes videre på at kommunene i større grad burde samle dagens og fremtidens interkommunale samarbeid i flerfunksjonelle samarbeid med faste medlemskommuner. En del av argumentasjonen for opprettelse av mer helhetlig samarbeid ligger i behovet for å skape mer oversikt og bruke mindre ressurser på å koordinere "lappetepper" av samarbeid. Rapporten peker imidlertid på at det kan være utfordrende å finne én størrelse på interkommunalt samarbeid som er optimal for alle typer oppgaver. Noen oppgaver vil av geografiske hensyn heller ikke være av relevans for alle kommuner. Hva som anbefales som kriteriene for valg av samarbeidspartnere varierer også mellom sektorer.

• Arnesen, Sveinung; Blåka, Sara; Broderstad, Troy Saghaug; Saglie, Jo; Selvik, Lisa-Marie & Winsvold, Marte Slagsvold (2024). Evaluering av lokaldemokratitiltak i foregangskommuner. NORCE Research AS. ISSN 9788284083476. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bergen kommune, Bodø kommune, Gjøvik kommune, Lørenskog kommune, Suldal kommune, Sunnfjord kommune og Vadsø kommune har alle blitt trukket fram av Kommunal- og distriktsdepartementet for deres lokaldemokratiske arbeid. Med utgangspunkt i intervjuer av politikere, administrasjonsansatte og andre informanter i kommunene undersøker, systematiserer og analyserer vi erfaringene med de ulike demokratitiltakene som ble gjennomført i de syv foregangskommunene. Rapporten har et spesielt fokus på rekruttering, representativitet, og hvordan innbyggerdeltakelsen kobles til det representative systemet.

• Blåka, Sara; Brantzæg, Bent Aslak; Leknes, Einar & Magnussen, Erik (2023). Storbyenes rolle i generalistkommunesystemet. NORCE Research AS. ISSN 9788284082721. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne studien har hatt som formål å utvikle et kunnskapsgrunnlag om som beskriver hva som kjennetegner storbykommunenes rolle i generalistkommunesystemet i dag og hvordan den kan videreutvikles. Generalistkommunesystemet forutsetter at alle kommuner, uavhengig av størrelse eller tilgang til ressurser, i prinsippet har ansvar for å løse de samme kommunale oppgavene. Spørsmålet er hvordan storbyene kan bidra til å opprettholde bærekraftige generalistkommuner og møte dagens og fremtidens behov for kommunal oppgaveløsning. Dagens utfordringer er i stor grad knyttet til hvordan sektoren skal møte og planlegge for økt behov for kommunale tjenester og større kompleksitet i kommunale oppgaver. Kommunene har ansvar for et spekter av stadig mer spesialiserte oppgaver som skal løses med knappe ressurser. I prosjektet har vi gjennom å kartlegge storbyenes roller i ulike samarbeid og intervjuer med informanter fra statsforvalter, storbykommune og omlandskommune i seks storbyer, undersøkt hvilke roller storbykommunene inntar i dag, samt hvorvidt og hvordan de kan ta en sterkere rolle for å utvikle nye løsninger som møter dagens og fremtidens behov i kommunesektoren. Kartleggingene viser at storbyene påtar seg roller som samfunnsutvikler, tjenesteleverandør og fagutvikler utover kommunegrensene. De deltar også i utviklingsprosjekter med forsknings- og faginstanser som kan ha anvendbarhet for sektoren som helhet. Analyser av samhandlingen mellom storbykommune og omlandskommuner viser imidlertid at både storbyer og samarbeidskommuner opplever enkelte forhold ved de interkommunale samarbeidene som utfordrende. Disse kan kategoriseres i tre typer av utfordringer; manglende likeverdighet, lokalt handlingsrom og kostnader knyttet til samarbeid. Det finnes imidlertid tiltak som kan gjøres for å forebygge, redusere og håndtere mulige samarbeidsutfordringer. Det kan dreie seg om tiltak for å på et tidligere tidspunkt avklare forventninger mellom partene, sikre at prosesser har legitimitet, synliggjøre kostnader og ansvar og i større grad fremme tverrfaglighet eller opplevd nytte på tvers av kommuner og forvaltningsnivåer.

• Blåka, Sara; Jacobsen, Dag Ingvar & Geys, Benny (2022). Cooperation is no Panacea : Inter-municipal Cooperation, Service Delivery, and the Optimum Scale of Operation. A Study of how Cooperation Affects Performance in Local Service Delivery. Universitetet i Agder. ISSN 9788284270777. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Inter-municipal cooperation (IMC) is one of the most widely-used organizational alternatives in local governments’ attempts to adapt to ever-increasing demands for high quality and cost-efficient services. Although IMC is widespread, studies of its effects are largely lacking. The existing studies show contradicting results, causing more and more scholars to ask what determines whether or not cooperation is successful. This study contributes to filling this gap by asking, when and how shared service delivery is beneficial. The study’s empirical work is constituted of four separate articles. Each article uses one specific service as an empirical case for analyzing the effects cooperation on one or two distinct dimensions of performance. Together, these studies provide an empirical ground for comparing and discussing how the effects of cooperation may depend on cooperation size and tasks characteristics.

• Myrvold, Trine; Zeiner, Hilde Hatleskog; Blåka, Sara; Renå, Helge; Winsvold, Marte Slagsvold & Klausen, Jan Erling (2013). Framtidens kommune – kriterier for politisk oppslutning. By- og regionforskningsinstituttet NIBR. ISSN 9788270719921. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten vurderer hvilke oppgaver og ansvarsområder det vil kunne være allmenn politisk oppslutning om at kommunene skal ha i overskuelig framtid, og hvilke konkrete endringer i oppgavefordelingen mellom nivåene det vil kunne være oppslutning om å gjennomføre i inneværende stortingsperiode. Rapporten bygger på en gjennomgang av partienes programmer og annen dokumentasjon, samt omfattende informantintervjuer. Rapporten inneholder også en oppsummering av innspill fra KS’ fylkesstyrer om en mulig reform av kommunestrukturen.

Se alle arbeider i NVA