Reidun Renstrøm

• Renstrøm, Reidun (2006). Einstein's revolutionary theory of the photon and its slow reception, particularly in Scandinavia, Perspectives on Scandinavian science in the early twentieth century / Reinhard Siegmund-Schultze and Henrik Kragh Sørensen (eds.). Novus Forlag. s. 45–64. Fulltekst i vitenarkiv
• Renstrøm, Reidun (2001). Kvanteteoriens utvikling:Plancks energielementer. Fra Fysikkens Verden. ISSN 0015-9247. 1. Fulltekst i vitenarkiv
• Renstrøm, Reidun (2001). Einsteins lyskvanter. Fra Fysikkens Verden. ISSN 0015-9247. Fulltekst i vitenarkiv
• Henriquez, Adolfo; Rekstad, John Bernhard; Ingebretsen, Finn; Guttormsen, Magne Sveen; Eldhuset, Knut & Nordmoen, Bjørn [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (1983). The Decay from the two-quasiparticle regime in even-even deformed rare earth nuclei. Physics Letters B. ISSN 0370-2693. 130B(3,4), s. 171–173. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Renstrøm, Reidun & Renstrøm, Margrethe (2021). Fysikk og Idrett. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202675837. 350 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Renstrøm, Reidun (2020). Innføring i fysikk. Universitetsforlaget. ISBN 9788215025711. 658 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Angell, Carl; Bungum, Berit; Henriksen, Ellen Karoline; Kolstø, Stein Dankert; Persson, Rolf Jonas & Renstrøm, Reidun (2019). Fysikkdidaktikk. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202623357. 452 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Jerstad, Per; Sletbak, Bjørn; Grimenes, Arne Auen; Renstrøm, Reidun; Holm, Olav B. & Nymo, Morten (2014). Rom Stoff Tid Fysikk 2. Lærerveiledning og undervisningsressurser. Cappelen Damm AS. ISBN 9788202432461. 150 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Jerstad, Per; Sletbak, Bjørn; Grimenes, Arne Auen; Renstrøm, Reidun; Holm, Olav B. & Nymo, Morten (2014). Rom Stoff Tid Fysikk 2. Cappelen Damm AS. ISBN 9788202432461. 480 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Jerstad, Per; Sletbak, Bjørn; Grimenes, Arne Auen; Renstrøm, Reidun; Holm, Olav B. & Nymo, Morten (2014). Rom Stoff Tid Fysikk 2. Læringsressurser og laboratorieoppgaver. Cappelen Damm AS. ISBN 9788202432461. 300 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Jerstad, Per; Sletbak, Bjørn; Grimenes, Arne Auen; Renstrøm, Reidun; Holm, Olav B. & Nymo, Morten (2013). Rom Stoff Tid. Fysikk 1. Lærebok. Cappelen Damm AS. ISBN 9788202402501. 478 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Angell, Carl; Bungum, Berit; Henriksen, Ellen Karoline; Kolstø, Stein Dankert; Persson, Rolf Jonas & Renstrøm, Reidun (2011). Fysikkdidaktikk. Cappelen Damm Høyskoleforlaget. ISBN 9788276348781. 436 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Jerstad, Per; Sletbak, Bjørn; Grimenes, Arne Auen & Renstrøm, Reidun (2008). Rom Stoff Tid Fysikk 2 Lærerveiledning. Cappelen Damm Akademisk. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Nettbasert lærerveiledning i fysikk for lærere i videregående skole

• Jerstad, Per; Sletbak, Bjørn; Grimenes, Arne Auen & Renstrøm, Reidun (2008). Rom Stoff Tid Fysikk 2 Studiebok. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202278014. 218 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Lærebok i fysikk for videregående skole

• Jerstad, Per; Sletbak, Bjørn; Grimenes, Arne Auen & Renstrøm, Reidun (2008). Rom Stoff Tid Fysikk 2 RSTnett. Cappelen Damm Akademisk. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Nettbasert lærebok i fysikk for videregående skole

• Jerstad, Per; Sletbak, Bjørn; Grimenes, Arne Auen & Renstrøm, Reidun (2008). Rom Stoff Tid Fysikk 2. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202277994. 299 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Lærebok i fysikk for videregående skole

• Jerstad, Per; Sletbak, Bjørn; Grimenes, Arne Auen & Renstrøm, Reidun (2007). Rom Stoff Tid Fysikk 1 RSTnett Lærerveiledning. Cappelen Damm Akademisk. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Nettlærebok i fysikk for videregående skole. Lærerveiledning og ressursbok.

• Jerstad, Per; Sletbak, Bjørn; Grimenes, Arne Auen & Renstrøm, Reidun (2007). Rom Stoff Tid Fysikk 1 RSTnett. Cappelen Damm Akademisk. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Nettlærebok i fysikk for videregående skole

• Jerstad, Per; Sletbak, Bjørn; Grimenes, Arne Auen & Renstrøm, Reidun (2007). Rom Stoff Tid Fysikk 1 Studiebok. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202267193. 198 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Lærebok i fysikk for videregående skole

• Jerstad, Per; Sletbak, Bjørn; Grimenes, Arne Auen & Renstrøm, Reidun (2007). Rom Stoff Tid Fysikk 1. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202241735. 319 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Lærebok i fysikk for videregående skole

• Renstrøm, Reidun (2006). Fysikkens historie : fra naturfilosofi til kvanteteori. Cappelen Damm Høyskoleforlaget. ISBN 9788276346787. 123 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Bomark, Nils-Erik & Renstrøm, Reidun (2023). The Ultraviolet Myth. Fulltekst i vitenarkiv
• Renstrøm, Reidun (2023). Einsteins revolusjonerende lyskvanthypotese. Fulltekst i vitenarkiv
• Renstrøm, Reidun (2023). Fysikkhistorie. Fra Fysikkens Verden. ISSN 0015-9247. 1, s. 10–16. Fulltekst i vitenarkiv
• Bomark, Nils-Erik & Renstrøm, Reidun (2023). The ultraviolet myth. Fulltekst i vitenarkiv
• Bomark, Nils-Erik & Renstrøm, Reidun (2022). Myths in physics textbooks. Fulltekst i vitenarkiv
• Renstrøm, Reidun & Bomark, Nils-Erik (2020). Solformørkelsen som gjorde Einstein til en verdensstjerne. Fulltekst i vitenarkiv
• Renstrøm, Reidun (2018). Atomteoriens historie fra Demokrit til kvantemekanikken. Fulltekst i vitenarkiv
• Renstrøm, Reidun (2018). Atomkjerner - til glede og besvær. Fulltekst i vitenarkiv
• Renstrøm, Reidun (2018). Bohrs kvanteteori for atomet. Fulltekst i vitenarkiv
• Renstrøm, Reidun (2018). Fysikkens teorier forklarer en forunderlig verden. Fulltekst i vitenarkiv
• Renstrøm, Reidun (2016). "Fra en jord i ro til en teori for dens rotasjon". "Einsteins kamp for fotonene" "Tilfeldighetenes rolle i Bohrs vei til en kvanteteori for atomet. Fulltekst i vitenarkiv
• Renstrøm, Reidun (2016). Om forholdet mellom teologi og fysikk. Religion og livssyn : Tidsskrift for religionslærerforeningen i Norge. ISSN 0802-8214. 7, s. 5–18. Fulltekst i vitenarkiv
• Renstrøm, Reidun (2015). Einsteins fotoner. Fulltekst i vitenarkiv
• Renstrøm, Reidun (2015). Å gjøre rede for kvantefysikk. Fulltekst i vitenarkiv
• Renstrøm, Reidun (2014). Bohrs vei til en kvantemodell for atomet. Fulltekst i vitenarkiv
• Renstrøm, Reidun (2013). Bohrs vei til en kvanteteori for atomet. Fulltekst i vitenarkiv
• Renstrøm, Reidun (2013). Niels Bohrs vei til en modell for atomet. I Andersen, Erland R. (Red.), Atommodellen 100 år. NTS-centeret. s. 10–13. Fulltekst i vitenarkiv
• Renstrøm, Reidun (2013). Hvordan kom Bohr frem til sin atommodel? Fulltekst i vitenarkiv
• Renstrøm, Reidun (2013). Bohr’s route to the quantum atom: 1911 - 1913. Fulltekst i vitenarkiv
• Renstrøm, Reidun (2013). Niels Bohrs vei til en kvantemodell for atomet. LMNT-nytt. ISSN 1402-0041. s. 9–13. Fulltekst i vitenarkiv
• Renstrøm, Reidun (2013). Niels Bohrs vei til en kvanteteori for atomets struktur. Kvant: tidsskrift for fysik og astronomi. ISSN 0905-8893. 24(3), s. 13–18. Fulltekst i vitenarkiv
• Renstrøm, Reidun (2013). Hvorfor formidler fysikklærebøkene en falsk historie om utviklingen av kvantefysikken? Bohrs vei til en modell for atomets struktur. I Nossum, Rolf Tomas (Red.), Agder vitenskapsakademi. Årbok 2012. Portal forlag. ISSN 9788292712955. s. 84–102. Fulltekst i vitenarkiv
• Renstrøm, Reidun (2012). Kvantesprangene i fysikkens historie. Fulltekst i vitenarkiv
• Renstrøm, Reidun (2012). Hvorfor formidler fysikklærebøkene en falsk historie om utviklingen av kvantefysikken? Fulltekst i vitenarkiv
• Renstrøm, Reidun (2012). Kvantefysikkens utvikling – i vitenskapshistorien, fysikklærebøker og undervisning. Fulltekst i vitenarkiv
• Renstrøm, Reidun (2012). Why do recognized textbooks in physics represent a quasi-history of Planck's, Einstein's and Bohr's development of quantum physics? History and quasi-history of quantum physics. Fulltekst i vitenarkiv
• Renstrøm, Reidun (2005). Einsteins revolusjonerende teori. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Reidun Renstrøm (Kristiansand): Einsteins revolusjonerende teori The first paper on quantum theory published by Einstein was written in March 1905, and the title was On a heuristic point of view concerning the generation and conversion of light. This paper was the first of Einstein?s six papers written in 1905, and the only one he himself called revolutionary. Einstein?s March paper is the second of the revolutionary papers on the old quantum theory, the first one was Planck?s of December 1900. Planck?s radiation law was rapidly accepted as correct, simply because further experiments in the years immediately after 1900 confirmed his results. Both papers contained proposals that flouted classical concepts. The physics community at large received the light-quantum hypothesis with disbelief and with scepticism bordering on derision. It was a reaction without parallel in Einstein?s scientific career. His papers on Brownian motion and relativity drew immediate and favourable response. Planck became an advocate of the special theory months after it publication. Planck proposed Einstein for the membership in Prussian Academy in 1913, he wrote: ?. . . That he may sometimes have missed the target in his speculations, as, for example, in his hypothesis of light quanta, cannot really be held too much against him, for it is not possible to introduce really new ideas even in the most exact sciences without sometimes taking a risk? Never, neither in the first half-century nor in the years thereafter, has the idea of a new particle met for so long with such resistance as the photon. The light quantum hypothesis was considered somewhat of an aberration even by leading physicists who otherwise held Einstein in the highest esteem. Its assimilation came after a struggle more intense and prolonged than for any particle ever postulated. Einstein?s hypothesis seemed paradoxical: light was known to consist of waves; hence it could not consist of particles. Yet this paradox alone does not fully account for the resistance to Einstein?s hypothesis

• Renstrøm, Reidun (2001). Max Plancks innføring av energikvanter. Fulltekst i vitenarkiv
• Renstrøm, Reidun (2011). Kvantefysikkens utvikling : i fysikklærebøker, vitenskapshistorien og undervisning. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  For mer enn 60 år siden gjorde vitenskapshistorikeren I. Bernhard Cohen (1950) fysikklærere oppmerksom på at fremstillingen av den klassiske fysikkens utvikling i mange lærebøker er forvrengt. Cohen (1950) hevdet at den virkelige historien blir endret på en systematisk måte for å gi studentene inntrykk av at fysikken har en nøkkel, kalt den vitenskapelige metode, som sørger for at utviklingen alltid er lineær. <br> Tidlig på 60-tallet påpekte fysikeren og vitenskapshistorikeren Martin Klein at det finnes en etablert fremstilling av Plancks og Einsteins bidrag til utviklingen av kvantefysikken som ikke er basert på historiske kilder, men bygger på myter (Klein, 1962, 1963). <br> I del I av denne avhandlingen blir fremstillingen av kvantefysikkens tidlige utvikling i anerkjente lærebøker og fagbøker undersøkt, og sammenliknet med versjonene som Klein karakteriserte som svært misvisende, og som seinere er blitt omtalt som mytiske eller kvasihistorier (Whitaker, 1979; Kragh 1992, 2000). Konklusjonen av undersøkelsen er at mytene lever i beste velgående i bøkenes formidling av forhistorien til og gangen i Plancks og Einsteins arbeider. Lærebøkene og fagbøkene gir inntrykk av at fremstillingen er et historisk sammendrag av de viktigste begivenhetene som førte til kvanteteoriene, men det er et sammendrag av myter som blir presentert. I denne avhandlingen blir det dessuten påvist at de utvalgte bøkenes fremstilling av Bohrs utvikling av en modell for atomet og teori for hydrogenatomet også er bygd på myter og er en kvasihistorie. <br> Avhandlingens del II gir en fremstilling av kvantefysikkens utvikling basert på primær og sekundærkilder. Hensikten er å dokumentere påstandene om myter og kvasihistorier i de undersøkte bøkene og gi fysikklærere og forfattere en samlet historisk fremstilling til bruk i formidling og undervisning. <br> Resultater fra internasjonale undersøkelser viser at mange fysikkstudenter og elever som mestrer å bruke fysikkens likninger til å løse kompliserte kvantitative oppgaver ikke svarer riktig på enkle kvalitative spørsmål om betydningen av klassiske og kvantefysiske begreper (Viennot, 1979; Angell, 1996; Mahajan, 2001; Falk, 2007). Årsaken til elevenes problemer med å forstå betydningen av kvantefysiske begreper, er i følge flere forskere at kvantefysiske begreper i undervisning og lærebøker blir introdusert gjennom halv-klassiske modeller og klassiske analogier (Fischler & Lichtfeldt, 1992; Hadzidaki, 2008). <br> I del III blir resultater fra internasjonale studier av elevers og studenters forståelse av kvantefysiske begreper og fenomener presentert og diskutert. Resultater fra en undersøkelse gjennomført i denne avhandlingen av norske lærebøkers fremstillinger av begrepet foton viser at forfatterne velger klassiske bilder, modeller og analogier for å beskrive kvanteegenskapene til strålingen. En betingelse for å oppnå meningsfull forståelse av kvantefysikk er en erkjennelse av at kvantefysiske fenomener bryter med sentrale prinsipper i klassisk fysikk. Bøkene i denne undersøkelsen gjør det motsatte, de skjuler forskjellen mellom den klassiske fysikkens og kvantefysikkens beskrivelse av stråling. Fysikere, fysikklærere og vitenskapshistorikere har diskutert om fysikkhistorie i fysikkundervisningen er en fordel for elevenes begrepsforståelse helt siden slutten av 1800-tallet. I del III blir det gitt en oversikt over erfaringer og resultater fra prosjektet Project Physics fra USA hvor alle fysikkens temaer ble undervist i en historisk kontekst. I det siste kapittelet i denne delen blir gjennomføringen av og resultatene fra prosjektet ”Kvantefysikkens historie i klasserommet” beskrevet. Undervisningen i dette prosjektet var basert på historiske tekster tilpasset norske elevers kunnskaper og læreplanens mål for opplæringen i kvantefysikk i Fysikk 2 i videregående skole. De fleste elevene oppnådde målene om kvalitativ forståelse av sentrale kvantefysiske begreper og fenomener. Elevenes testbesvarelser viste at mange også mestret å uttrykke sin forståelse på en presis og meningsfull måte etter å ha gjennomgått det historiske undervisningsopplegget. Del IV oppsummerer og diskuterer avhandlingens hovedpunkter.

Se alle arbeider i NVA