Lisa Annika Brandt

• Brandt, Lisa Annika; Menning, Soern Finn & Fasting, Merete Lund (2026). She is so cute. I love her. — Exploring ecological literacy through acts of spontaneous anthropomorphism in kindergarten. Journal of Early Childhood Literacy. ISSN 1468-7984. doi: 10.1177/14687984261487658. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article explores three examples of kindergarten children spontaneously anthropomorphizing more-than-humans while outdoors, and the kindergarten staff’s reaction to this. The examples derive from an ethnographic study on kindergarten children who travel by boat 3 days a week to the unpopulated island of Bragdøya in Kristiansand, Norway. Mobilizing Maclure’s interpretation of Massumi’s exemplary method, we use these examples to contribute to discussions of ecological literacy by exploring how spontaneous anthropomorphism may shape the development of care and knowledge in children’s encounters with the more-than-human world. Our analysis points to spontaneous anthropomorphism being a relevant arena for helping children balance intuitive care for and knowledge about more-than-human entities. This balance might be achieved through staff members softly guiding the children toward a form of enlightened anthropomorphism, even though not all situations are suitable for such an undertaking. Furthermore, reflecting on one’s own relation to more-than-humans as a basis for supporting children in their development of care toward these entities appears to be a relevant area of reflection among pedagogical staff. Overall, acts of spontaneous anthropomorphism may constitute important pedagogical moments through which ecological literacy is negotiated and developed.

• Brandt, Lisa Annika (2026). “Dette er en gave fra din gambiske oldemor” – om repræsentation og genkendelse i Lisa Aisatos billedbøger. I Bjorvand, Agnes-Margrethe & Slettan, Svein (Red.), Nye barneboklesninger. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202874599. s. 51–69. doi: 10.23865/cdf.287.ch3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This chapter explores Norwegian children book author Lisa Aisato’s authorship, with special emphasis on her debut picturebook Mine to oldemødre (2008) – My two great grandmothers. The book tells the story of a girl’s relationship with her Gambian and Norwegian great-grandmothers, and highlights both their differences as well as similarities. Mobilizing Rudine Sims Bishops framework for different types of multicultural/multiracial children’s books and her metaphor on books as mirrors, windows and sliding glass doors, the books’ themes, potentials and literary devices are being examined. The analysis shows that most of Aisato’s authorship supports the vision of equality – people being people, but that My two great-grandmothers goes a step further and shows to be conscious towards interracial relationships as well as the distinct experiences connected to being part of a special cultural group. Since Aisato draws on her own childhood memories, the book is a great example of cultural authenticity and thus has the potential of becoming both mirror, window and sliding glass door.

• Menning, Soern F.; Brandt, Lisa Annika & Fasting, Merete Lund (2026). Island pedagogies on Bragdøya: Potentials for embracing uncontrollability and resonance. Contemporary Issues in Early Childhood. doi: 10.1177/14639491261450313. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  According to the German sociologist and political philosopher Hartmut Rosa, the project of modernization has turned the world into an adversary and a ‘point of aggression’. He instead advocates engaging with the world's uncontrollability through resonance. To explore how early childhood education can respond to this call, we examine a distinctive pedagogical setting. The study is based on a sensory ethnographic investigation of a group of children and educators in southern Norway who travel by boat three times a week to the small, uninhabited island of Bragdøya. We employed videography, observational notes and conversations with children and educators to immerse ourselves in the island's distinctive daily life. This multimodal article integrates theoretical argument and empirical analysis by incorporating images and video clips to facilitate affective and sensory engagement. Our analysis suggests that this pedagogical setting nurtures dispositional resonance by rendering some aspects of children's daily lifeworld un-visible, un-reachable, un-controllable and un-usable – a contrast to the modernist impulse to dominate the world. Coupled with the temporal and spatial expansion offered on the island, these aspects give children opportunities to partake in resonant experiences of being with the world. Our study highlights the distinctive features of what we term island pedagogies and aims to inspire further reflection on the significance of temporal–spatial architecture for fostering resonance within institutional life in early childhood education.

• Fasting, Merete Lund; Brandt, Lisa Annika & Menning, Soern Finn (2026). Creating a Deep Embodied Intimacy: Sensitivity, Identity and Well-Beeing in and Through Play and Movement on Bragdøya. International Journal of Early Childhood. ISSN 0020-7187. doi: 10.1007/s13158-026-00513-0. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Throughout different seasons we spent time with 18 kindergarten children on Bragdøya, a small island in Southern Norway. Here, we observed their play in nature and how children form close embodied intimacy with their world. We applied a holistic and relational methodological approach through conducting lived and close observation; a sensitive bodily interaction, moving and wondering along children in nature to explore their sensitive and embodied relation with human and nonhuman surroundings. Based on conducted fieldwork, we present three phenomenological examples of playing and sensing nature through running alone and together; being with through lying on the ground and taking time; and tree-dwelling through sitting, climbing, and embracing trees. Through moods of running, lying, and sitting in nature the children expressed freedom, sensitivity and well-being, and we argue for that these can be seen as a primary foundation for an embodied and dialogical life. This demands trusting in children and their inherent playfulness and joy that come so naturally to them. It is matter of being in the world and creating meaning with the world—a starting point for encouraging intimate knowledge, place sensitivity and well-being. The joy of movement and the ability to feel calm and safe in nature are experiences that children carry with them throughout their lives.

• Brandt, Lisa Annika; Dale, Trine Smiseth & Olsen, Torild Marie (2025). Meningsfull, men krevende kompetanseutvikling. Nordisk barnehageforskning (NBF). 22(4), s. 127–146. doi: 10.23865/nbf.v22.806. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne artikkelen bygger på erfaringer fra en nasjonal ordning for kompetanseutvikling (Rekomp). Ordningen er ment å føre til kompetanseutvikling og nyskaping både i barnehagesektoren og sektoren for universiteter og høyskoler. I artikkelen belyser vi pedagogiske lederes og styreres erfaringer med Rekomp som utviklingsarena innenfor en nettverksstruktur. Materialet er hentet fra en undersøkelse blant pedagogiske ledere og styrere i 15 barnehager i Agder. Teoretisk bygger artikkelen på Antonovskys modell for opplevelse av sammenheng, som videre danner grunnlag for en vurdering av ordningens bærekraft. Resultatene viser at til tross for en del utfordringer med håndterbarhet og begripelighet, er barnehagenes opplevelse av meningsfullhet relativt høy. Det ser ut til at begripelighet er mindre påvirket av en forståelse av hva selve ordningen er, enn det å skape sammenheng mellom innholdet i ordningen og eget utviklingsarbeid i barnehagen. Det er det kun noen barnehager som lykkes med. Deltakerne fremhever særlig erfaringsdeling på tvers av barnehager som et positivt element i nettverksstrukturen. Det er likevel en fare for at opplevelse av lav håndterbarhet og høy meningsfullhet vil føre til slitasje på de ansatte, og dermed svekke ordningens bærekraft. Det anbefales likevel ikke å avskaffe nettverksstrukturen, men det er behov for økt støtte for barnehager som strever med å forankre utviklingsprosjektet i personalet, og det er behov for å redusere antall satsinger som pågår parallelt.

• Brandt, Lisa Annika; Hogstad, Ninni Marie & Moseid, Elin Arnesen (2025). Trolsk atmosfære og enhjørningbæsj– Morgendagens barnehagelærere designer spill for dagens barn. BUKS - Tidskrift for børne- & ungdomskultur. ISSN 0907-6581. 41(71), s. 13–33. doi: 10.7146/buks.v41i71.162626. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I artikkelen analyseres et digital-analogt spill skapt av fire barnehagelærerstudenter. Spillet forstås som et multimodalt medium, der digitale og analoge modaliteter sammen med spilldeltakerne skaper en helhetlig opplevelse. Analysen forholder seg primært til spillets bruk av ulike former for barnekultur og hvordan spilldesign ivaretar og tar hensyn til et barneperspektiv og barns utøvelse av agens. Analysen informeres av et fokusgruppeintervju med spilldesignerne, som også har testet spillet med to barnegrupper. Hensikten med artikkelen er å belyse, hvordan barnehagelærere kan skape en balanse mellom digitale og tradisjonelle barnehagefaglige arbeidsmåter, der barnehagens kjerneverdier, så som barns agens og kreativitet, ivaretas.

• Brandt, Lisa Annika (2024). Anne-Cath. Vestlys børnebøger som aktuel reflektionsramme for mangfoldighedstematikker. I Bjorvand, Agnes-Margrethe; Omland, Siv-Terese & Takle, Cecilie (Red.), Anne-Cath. Vestly. Nye lesninger av forfatterskapet. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202784348. s. 90–107. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Anne-Cath. Vestly var en av våre viktigste og mest toneangivende barnebokforfattere i siste halvdel av 1900-tallet, og for flere generasjoner var hun Norges kanskje høyest elskede radiostemme i programmet Barnetimen for de minste. Gjennom bøker, lydbøker og filmatiseringer kan også dagens lesere bli kjent med Ole Aleksander Filibom-bom-bom, mormor og de åtte ungene, Lillebror og Knerten, Aurora, Guro og alle de andre karakterene Vestly har skapt. Denne boka viser at Anne-Cath. Vestlys verdier og unike forståelse for barns måte å være i verden på fortsatt har mye å lære og fortelle oss. Boka byr på diskusjoner av forfatterskapet opp mot aktuelle temaer i vår tid, som blant annet barnesyn, mangfold, bærekraft, livsmestring og relasjonell etikk. I tillegg får leseren god oversikt og mange dypdykk i Vestlys fortellinger, samt innblikk i hennes arbeidsmetode som forfatter, skuespiller og barnetimevert. Boka er aktuell for alle som er interessert i Anne-Cath. Vestly og i barne- og ungdomslitteratur. Den er særlig relevant for forskere og studenter i barnehagelærer-, grunnskolelærer- og lektorutdanning, bibliotekar- og skolebibliotekarutdanning, og på studier om litteratur, medie- og kommunikasjonsfag, ikke minst studenter som ønsker å skrive en bachelor- eller masteroppgave om Vestlys forfatterskap. Forfatterne er litteraturforskere fra Institutt for nordisk og mediefag og Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Agder, og i tillegg bidrar Vestly-biograf Anne Helgesen.

• Brandt, Lisa Annika (2024). Aldersbestemte pædagogikkers betydning for børns legekultur. BUKS - Tidskrift for børne- & ungdomskultur. ISSN 0907-6581. 40(69), s. 145–158. doi: 10.7146/buks.v40i69.150391. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Selvom en aldersbestemt todeling i henholdsvis vuggestue og børnehave i dag er den mest udbredte dagtilbudsform i nordiske dagtilbud, så forekommer der også dagtilbud som opererer med aldersheterogene (0-6 år) eller aldershomogene børnegrupper (grupperet efter fødselsår). Med udgangspunkt i en mindre interviewundersøgelse med tilsammen ni norske og danske pædagoger, som arbejder med disse alternative dagtilbudsformer, undersøger artiklen hvordan aldersbestemte pædagogikker institutionelt kan tænkes at påvirke dagtilbuddenes legekultur. Pædagogernes udtalelser sammenlignes og analyseres ved hjælp af Flemming Mouritsens perspektiver på legekultur og Helle Marie Skovbjergs begreb om legemedier, legepraksis og legestemninger. Analysen viser, at fuld aldersblanding kan tænkes at fremme legekulturelle møder ved at tilbyde en mangfoldighed af medier, praksisser og stemninger. Derimod ser alderssegregeringen ud til at modarbejde legekulturelle sammenstød, og synes dermed at fremme opøvelsen af en mere aldersspecifik brug af medier, opøvelse af praksis og bevaring af stemninger og rytmer. Analysen viser, hvordan aldersbestemt pædagogik institutionelt skaber forskellige forudsætninger for børns etablering af legekultur i de forskellige dagtilbud. Der argumenteres for, at alder som institutionel struktur synes at være væsentlig at forholde sig til inden for børne- og legekultursforskning.

• Brandt, Lisa Annika & Menning, Soern Finn (2024). Age segregation in ECEC: tracing arguments and reanimating the critique of developmentalism. Pedagogy, Culture & Society. ISSN 1468-1366. 32(4), s. 1051–1068. doi: 10.1080/14681366.2024.2355098. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Despite numerous critiques of the pioneering works of developmental child psychology, these key ideas continue to resonate within the field of ECEC (early childhood education and care). This article seeks to re-animate the critique through a closer look at two current tendencies within the Nordic countries: a growing and increasingly strict age segregation of kindergarten children; and a minor oppositional movement of family groups gathering children from one-to-six years of age. Looking towards Piaget as one of the main pioneers of developmentalism, we question whether strict age segregation is justified based on his theories – a close re-reading of two of Piaget’s major works would suggest not. Through reflections of kindergarten teachers working with age-homogeneous groups, we trace other discourses that developmentalism is entangled with. The analysis and deconstruction of the teachers’ reflections point to the need to explore age segregation within a neoliberalist political context and further, show how this results in institutionalised othering. Through mobilising an agential realist reading we explore how narratives of kindergarten teachers that work with age-heterogeneous groups might inspire alternative ways of thinking/practising, and re-energise the critique of developmentalism.

Se alle arbeider i NVA

• Bjorvand, Agnes-Margrethe; Slettan, Svein; Bakken, Jonas; Brandt, Lisa Annika; Fredwall, Ingeborg Eidsvåg & Heivoll, Anita Berge [Vis alle 12 forfattere av denne artikkelen] (2026). Nye barneboklesninger. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202874599. 257 s. doi: 10.23865/cdf.287. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne antologien finner du forskningsartikler om en rekke nye bøker og bokserier for barn, samt essays av barnelitteraturforfattere og -illustratører. Artiklene gir eksempler på hvordan du kan nærlese barnelitterære tekster, og både artiklene og essayene kan gi inspirasjon til forskning og studier av barnelitteratur. Boka er utgitt parallelt med en tilsvarende antologi om nyere litteratur for ungdom: Nye ungdomsboklesninger. Bøkene springer ut av et ønske om å løfte fram forskning på barne- og ungdomslitteratur, samt å synliggjøre litteratur som kan gi barn og unge gode leseopplevelser. Litteraturen er hele tiden i endring, og nye generasjoner barn trenger nye bøker. Boka er aktuell for forskere og studenter, lærere i barnehage og skole, bibliotekarer og andre som er opptatt av ny innsikt i litteratur og å vekke barns leselyst. Antologien inneholder artikler om ulike typer bøker av både etablerte og nye forfattere og bildekunstnere: Lisa Aisato, Nora Dåsnes, Endre Lund Eriksen, Malin Falch, Jon Fosse, Jørn Lier Horst, Åshild Irgens, Mari Kanstad Johnsen, Ruth Lillegraven, Hannah Mileman, Per Ragnar Møkleby, Torstein Nordstrand, Simon Nyhus, Erna Osland, Maria Parr, Hans Jørgen Sandnes, Ketil Selnes, Bjørn Sortland og Arne Svingen.

Se alle arbeider i NVA

• Brandt, Lisa Annika (2026). Sibling-like? Exploring Interactions Between the Youngest and Oldest Children in Multi-Age (0-6) Kindergarten Groups. Fulltekst i vitenarkiv
• Brandt, Lisa Annika (2026). Audience Consultant (Children's Theatre) for the dance performance "Sanseporten" by SPINE FICTION/Kilden Teater. Fulltekst i vitenarkiv
• Brandt, Lisa Annika (2026). 1-åringen som barnehagens Janusansikt – mellom bekymring og forenkling i debatten om de yngste. doi: https:/www.barnehage.no/kvalitet-omsorg/1-aringen-som-barnehagens-janusansikt-mellom-bekymring-og-forenkling-i-debatten-om-de-yngste/275324. Fulltekst i vitenarkiv
• Brandt, Lisa Annika & Menning, Soern F. (2026). En pedagogisk tidslomme. Barnehagefolk. ISSN 1500-6905. s. 79–82. Fulltekst i vitenarkiv
• Brandt, Lisa Annika (2026). Innleder av Panelsamtale: Nettverk som inspirerer og engasjerer – samarbeid på tvers av de små barnehagene. Fulltekst i vitenarkiv
• Heddeland, Svein; Jensen, Andreas Reier & Brandt, Lisa Annika (2025). UiA-forskere får midler til å utforske dyr som terapi i ungdomsenhet. [Internet]. Uia.no. doi: https:/www.uia.no/om-uia/fakultet/humaniora-og-pedagogikk/aktuelt/uia-forskere-far-midler-til-a-utforske-dyr-som-ter.html. Fulltekst i vitenarkiv
• Brandt, Lisa Annika (2025). «Er det dumt med gardiner?» - Små barnehager som alternativt refleksjonsrom. Fulltekst i vitenarkiv
• Brandt, Lisa Annika (2025). Representative for LU at 'Forskningstorger' 2025: Presenting the FOU-funded Project Small Kindergartens – Perspectives and Practices. Fulltekst i vitenarkiv
• Brandt, Lisa Annika (2025). Aldersbestemt pedagogikk og dens mulige påvirkninger på barns lekekultur. Fulltekst i vitenarkiv
• Brandt, Lisa Annika; Menning, Soern Finn & Fasting, Merete Lund (2025). Spontaneous anthropomorphism as an ecological-ethical arena in ECEC: The case of the ants, the leaves and the whale. Fulltekst i vitenarkiv
• Brandt, Lisa Annika & Sirevåg, Lene Cherize Haugland (2024). Rommet (og materialitetene?) som pedagogisk alliert - praksisnær undervisning i barnehagelærerutdanningen. Fulltekst i vitenarkiv
• Brandt, Lisa Annika & Menning, Soern Finn (2024). Age-segregation in Nordic ECEC: Tracing arguments to reanimate the critique of developmentalism. Fulltekst i vitenarkiv
• Brandt, Lisa Annika & Severinsen, Renate (2024). Small kindergartens in Norway: On the brink of extinction? Fulltekst i vitenarkiv
• Brandt, Lisa Annika; Menning, Soern Finn & Fasting, Merete Lund (2024). Kindergartenlife on Norways island Bragdøya: Power of being and moments of resonance. Fulltekst i vitenarkiv
• Menning, Soern Finn; Brandt, Lisa Annika & Fasting, Merete Lund (2024). Stedsresponsiv bærekraftspedagogikk på Bragdøya : Muligheter for resonans og værekraft. Fulltekst i vitenarkiv
• Brandt, Lisa Annika (2024). Vi må åpne barnehagen for flere kunstnere. Første steg. ISSN 1504-1891. Fulltekst i vitenarkiv
• Brandt, Lisa Annika; Dale, Trine Smiseth & Olsen, Torild Marie (2024). “Man kan ikke bare motta og sluke rått” - Barnehageansattes opplevelse av sammenheng i møte med ReKomp i Agder. Fulltekst i vitenarkiv
• Blakstad, Kristin; Kostøl, Elin Marie Frivold; Nydahl, Adina Marie & Brandt, Lisa Annika (2024). Representant for Fakultetet for Humaniora og Pedagogikk på Forskningstorget 2024. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Soern Finn Menning, Merete Lund Fasting og Lisa Annika Brandt Stedssensitiv 'værekraft': Barnehageliv på Bragdøya som barndommens landskap Populærvitenskapelig poster Elin Marie Frivold Kostøl Samregulering mellom voksne og barn - hva gjør du i emosjonelle situasjoner? Populærvitenskapelig poster Kristin Blakstad, Christine Watne Kristiansen og Adina Marie Nydahl. Estetiske læringsprosesser i lærerutdanningen: Lærerstudenters opplevelse av estetiske læringsprosesser i pedagogikkfaget. Populærvitenskapelig poster

• Stork, Hanne Skogvang & Brandt, Lisa Annika (2024). Anne-Cath Vestlys bøker utfordret samtidens holdninger til kjønn og mangfold. [Journal]. Kilden kjønnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Brandt, Lisa Annika (2024). Hvorfor skriver skribentene? Barnehagefolk. ISSN 1500-6905. Fulltekst i vitenarkiv
• Brandt, Lisa Annika & Menning, Soern Finn (2024). Aldersinddelte grupper i dagtilbud – Et tegn på effektivisering, standardisering og intensivering af barndommen? Pædagogisk Ekstrakt. ISSN 2246-7920. 25, s. 46–48. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Link: https://issuu.com/paedagogiskextrakt/docs/p_dagogisk_extrakt25/46?fr=sNmZjNTgwODMyNjA

• Severinsen, Renate & Brandt, Lisa Annika (2024). Grim mister en verdifull institusjon - Wergelandsveien Barnehage stenger. Fulltekst i vitenarkiv
• Kolstad, Tom Nicolai & Brandt, Lisa Annika (2024). Hvordan få en god barnehagetilvenning. [Radio]. NRK Sørlandet. Fulltekst i vitenarkiv
• Nøtnes, Vilde P. & Brandt, Lisa Annika (2023). "Jeg synes det er viktig å investere den tiden i begynnelsen". [Journal]. Agderposten. Fulltekst i vitenarkiv
• Nøtnes, Vilde P. & Brandt, Lisa Annika (2023). Flertall foretrekker privat barnehage. [Journal]. Agderposten. Fulltekst i vitenarkiv
• Brandt, Lisa Annika (2023). «Og jeg tænker også at der er en masse kultur - børnekultur - som går tabt.» Hvordan organisering efter alder i børnehaver kan tænkes at påvirke børnekulturen. Fulltekst i vitenarkiv
• Brandt, Lisa Annika (2023). Age-heterogenic and -homogenic groups in Kindergarten: ECEC professionals' motives and reflections. Fulltekst i vitenarkiv
• Brandt, Lisa Annika (2023). Tre måter barnas biologiske kjønn kan påvirke pedagogikken din. Fulltekst i vitenarkiv
• Brandt, Lisa Annika (2023). Kommer du til å lese bacheloroppgaven til din nyutdannede kollega? Fulltekst i vitenarkiv
• Brandt, Lisa Annika (2023). Den kritiske praktikerens sorg og gleder. Barnehagefolk. ISSN 1500-6905. Fulltekst i vitenarkiv
• Dietrichson, Susanne & Brandt, Lisa Annika (2023). Menn i barnehager er mer fysisk aktive med barna. [Internet]. Kilden Kjonnsforskning.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Brandt, Lisa Annika; Binfield-Skøie, Tina; Skreland, Lisbeth Ljosdal & Dale, Trine Smiseth (2023). Barnehagestrategien – tomme løfter eller økt profesjonsfellesskap? Fulltekst i vitenarkiv
• Barken, Monica Endresen; Dale, Trine Smiseth; Vegge, Silje; Brandt, Lisa Annika & Olsen, Torild Marie (2023). "Samlingene er bra - men det er det å ta det tilbake til barnehagene". Om pedagogisk leders rolle som translatør i regional ordning. Fulltekst i vitenarkiv
• Brandt, Lisa Annika (2022). Barnehagebarn må smake på tang før de redder havskilpadder. Fulltekst i vitenarkiv
• Brandt, Lisa Annika (2022). Hvorfor trenger vi barnehagefaglig masterkompetanse i barnehagen?- Paneldebatt. Fulltekst i vitenarkiv
• Brandt, Lisa Annika (2022). Miljøsertifisering i barnehagen – tilbake til røttene! Fulltekst i vitenarkiv
• Brandt, Lisa Annika (2022). Mangfoldsuke i barnehagen - hvordan skal det gjøres? barnehage.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Brandt, Lisa Annika (2022). En julerefleksjon: Vanskelige livssituasjoner, skjønnlitteratur og barnehagelæreren. barnehage.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Brandt, Lisa Annika (2022). Smilende kaniner og vennlig maktutøvelse. Barnehagefolk. ISSN 1500-6905. Fulltekst i vitenarkiv
• Brandt, Lisa Annika (2021). Vi må få flere kunstopplevelser i barnehagen. Første steg. ISSN 1504-1891. Fulltekst i vitenarkiv
• Olsen, Torild Marie; Barken, Monica Endresen; Brandt, Lisa Annika; Dale, Trine Smiseth & Guribye, Eugene (2024). Barnehagelærere og styreres erfaringer med Regional ordning for kompetanseutvikling i barnehagen (REkomp) som utviklingsarena. Universitetet i Agder. Fulltekst i vitenarkiv
• Brandt, Lisa Annika & Heivoll, Anita B. (2022). Smilende kaniner og mestringsstrategier - Billedbogen som pædagogisk værktøj i børnehaven: En tværfaglig analyse af Linda Palm og Lisa Sollenbergs Roe seg ned. Universitetet i Agder. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette projekts hensigt har været at undersøge Linda Palm og Lisa Sollenbergs Vennebøker som både pædagogisk og litterært fænomen. Billedbøgerne er nemlig del af et større koncept, og opfordres til at blive brugt som pædagogisk værktøj i arbejdet med social kompetence i børnehaver. Bøgerne er ikke tidligere blevet behandlet, hverken ud fra et litterært eller et pædagogisk udgangspunkt. Da de ser ud til at blive brugt aktivt i og markedsføres mod norske og svenske børnehaver, vurderes en nærmere undersøgelse som yderst relevant for børnehavefeltet. Afhandlingens problemstilling er følgende: Hvordan kan en analyse med udgangspunkt i Else Breens todeling i litterær og funktionel kritik være med til at belyse Linda Palms og Lisa Sollenbergs Vennebøker som både et litterært og pædagogisk fænomen? For at kunne gå i dybden med analysen, blev der foretaget en afgrænsning, hvor seriens bog Roe seg ned og det dertil hørende vejledningsmateriale gøres til genstand for analyse. Med udgangspunkt i afhandlingens videnskabsteoretiske ståsted indenfor den kritiske realisme bruges en række teoretiske perspektiver. I analysen skelnes der med inspiration fra Else Breen mellem en litterær og en funktionel del. Der ses blandt andet på æstetiske kvalitetskriterier og de forventninger til og syn på børn og barndom som billedbogen giver udtryk for, samt hvilke større tendenser i samfundet den kan ses i lyset af. Afhandlingen henviser på et paradoks om, at bogens litterære kvaliteter stiller få krav og kan tænkes at gøre børnelæseren passiv, samtidig med at den ud fra en pædagogisk synsvinkel synes at stille høje og muligvis urimelige krav til børns egen selvregulering. Samlet set opfordrer analysen til at benytte en kritisk reflekteret fremgangsmåde, hvis man som fagprofessionel ønsker at inddrage Vennebøkene i sin praksis. Nøgleord: børnehaver, billedbøger, receptionsteori, børneperspektiv, pædagogiske værktøj, koncepter, terapeutisk vending, selvregulering, anerkendelse

Se alle arbeider i NVA