Line Beate Tandsæther Mastad

• Mastad, Line & Sirevåg, Lene Cherize Haugland (2026). Danningsmuligheter gjennom en estetisk læreprosess i grunnskolelærerutdanningen. I Lenz, Claudia & Orset, Ann Karin (Red.), Styrket demokrati og forebygging av fordommer og utenforskap : eksempler på estetiske læringsprosesser i lærerutdanning | Cappelen Damm Forskning. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202936648. s. 115–142. doi: 10.23865/cdf.300. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne studien utforsker danningspotensialet i en estetisk lærings prosess i faget pedagogikk og elevkunnskap (PEL) i den norske grunnskolelærer utdanningen. Den estetiske læringsprosessen foregikk som en del av et seminar opplegg rundt temaet tilpasset opplæring og inkludering. Datamaterialet består av 54 reflek sjonsnotater fra 2. års 5.–10. trinns grunnskolelærerstudenter. Seminaropplegget var basert på kunstprosjektet «I am able», som gjennom strikkede og trykte verk viser hva mennesker med nedsatt funksjonsevne kan, framfor hva de ikke kan (Mastad, 2008). Studentene jobbet i grupper med å forestille seg og lage klær og hjelpemidler i papirmaterialer til en tenkt elev med funksjonsnedsettelser. Teoretiske perspektiver som informerer analysen, er John Deweys erfaringsbegrep (2005, 2008) og mimetisk didaktikk (Willbergh, 2016). Resultatene tyder på at danningspotensialet i den este tiske læringsprosessen kan knyttes til en perspektiv utvidelse rundt temaet tilpasset opplæring og inkludering. Studentene vektlegger at arbeidsmåten gjør at de lærer på en annen måte, og de legger vekt på betydningen av å være sosial. Sistnevnte gjelder også det mindretallet av studenter som erfarer den estetiske læringsprosessen som faglig lite nyttig. Arbeidsformen åpner for tilgang til en alternativ kunnskapsform til verbalspråket og det intellektuelle. Gjennom å arbeide med utgangspunkt i det visuelle kunstprosjektet «I am able» ser det ut til at studentene får brukt sin forestil lingsevne og kan rekontekstualisere den virkelige verden, og se verden på nye måter.

• Amdal, Irina Ivashenko; Mastad, Line & Nygren-Landgärds, Christina Maria (2025). Pedagogikk og elevkunnskap i norsk lærerutdanning: En studie om hvordan førsteårsstudenter i grunnskolelærerutdanningen opplever pedagogikkfaget og dets betydning for deres profesjonelle utvikling. Nordic Studies in Education. ISSN 1891-5914. 45(4), s. 262–282. doi: 10.23865/nse.v45.7254. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This study examines how Norwegian first-year students in teacher education experience the subject of pedagogy and its importance for their professional development. The subject is to contribute to an understanding of teaching as a relationship-oriented profession and the development of knowledge about decision-making processes. In the study, 136 students reflected on the subject in a questionnaire. The results show that students consider the subject of pedagogy to be central, but not always useful. The study raises questions about how teacher education can better integrate students’ experiences in the development of teacher education to promote a deeper understanding of the teacher role and the need for continuous development of professional competence.

• Mastad, Line (2025). Utdanning av profesjonsveiledere på skolens hjemmebane. NORDVEI: Nordisk tidsskrift i veiledningspedagogikk. 10(2). doi: 10.15845/ntvp.v10i2.4388. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne kvalitative studien utforskes følgende problemstilling: Hvilke strømninger og brytninger for lærerutdanningene og lærerprofesjonen ser en skoleeierrepresentant og skoleledere ved to skoler etter gjennomføringen av et skolebasert studium i veiledningspedagogikk? Resultatene viser at deltagerskolene har blitt mer bevisste på hvordan de tar imot lærerstudentene og innlemmer dem i det profesjonsfaglige fellesskapet. Dette henger sammen med at hele kollegiet nå har kompetanse i veiledningspedagogikk. Deltagerne har fått nye verktøy til bruk i profesjonsveiledning, slik som samtaleteknikk, felles fagspråk og erfaring med undersøkende arbeidsmåter enten gjennom aksjonslæring eller Lesson Study. Deltagerne har fått en mer undersøkende holdning til egen praksis gjennom erfaringen med undersøkende arbeidsmåte, noe som kan gjøre deltagerskoler til drahjelp for skoleeier. Felles fagspråk, og å gjøre noe sammen, trekkes fram som viktig for profesjonsfellesskapet. Utfordringer i gjennomføringen av studiet knyttes til tidsbruk og arbeidsomfang, og en grundig forankringsprosess er avgjørende. Til tross for at studiet omhandlet veiledning av lærerstudentene, ser man at studiet har hatt en positiv innvirkning på skolens kjernevirksomhet.

• Mastad, Line Beate Tandsæther; Øgård, Monika; Haldammen, Eva Nordby & Aarli, Eivind (2025). Skolebasert veiledningspedagogikk – et ledd i profesjonsutviklingen som lærer og lærerutdanner i praksisfeltet. I Bjerkholt, Eva; Vasseljen, Nina Cathrine Aagesen; Dahl, Anne Kristin & Steinnes, Gerd Sylvi (Red.), Profesjonsfaglig veiledning for individuell og kollektiv utvikling. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202850548. s. 137–156. doi: 10.23865/cdf.270.ch3.2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This study explores the research question: What implications can a school-based subject during the formal mentor course have for the participants’ professional development and development as teacher mentors in the practicum? Four leaders and nine teachers from five different schools have been interviewed. Results from the study show that the formal mentor course has influenced the participants’ professional language. They use the vocabulary while discussing mentoring and students. The participants also acquired a shared understanding of what mentoring is and collaborated on numerous issues concerning mentoring students. In addition, the data show that inquiry-based projects give the participants a further sense of community in their profession. They emphasise the value of cooperation and how these methods can be used while mentoring student teachers. In summary, the participants in this study affirm that the school-based formal mentor course has made them more aware of their professionality as teachers, their common professional language, how to mentor and how to use research in their work as mentors, supervisors, and teachers.

• Mastad, Line Beate Tandsæther; Jensen, Andreas Reier; Skjølberg, Katja H-W; Bjelland, Aina & Jensen, Leif (2025). Lesson Study som metode for utvikling av det profesjonelle læringsfellesskapet i videregående skole. Acta Didactica Norden (ADNO). 19(1). doi: 10.5617/adno.11553. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The article examines a study conducted at an upper-secondary school in Southern Norway, focusing on the experiences of teachers and school leaders using Lesson Study (LS) to enhance their professional community. LS is a collaborative method where teachers jointly plan, implement, and analyze lessons. Data for this study was collected through five focus group interviews with 17 participants, including one interview with school leaders and four with teachers. The data underwent a collective, qualitative analysis alternating between inductive and deductive coding. The findings suggest that participants view the professional community as a collaborative professional effort. Teachers emphasize that adequate time is essential for LS to positively impact professional development. Despite time constraints, LS fostered professional collaboration, increased openness among colleagues, provided insights into teaching practices, and demonstrated direct applicability to teaching. The teachers stress the importance of voluntary participation in LS. School leaders echoed the need for sufficient time, noting that shortages reduce motivation and obscure LS's benefits. They described their school’s implementation of LS as a local adaptation and acknowledged challenges in enabling teachers with enough time to engage with research literature. The lack of time, they reported, diminishes motivation, limits the use of research literature, and reduces experience-sharing, ultimately hindering LS's potential as a tool for professional development. The discussion explores factors influencing time availability for planning, reflection, experience-sharing, research engagement, and balancing autonomy with control—key components of a professional community.

• Amdal, Irina Ivashenko & Mastad, Line Beate Tandsæther (2022). Forståelsen av lærerutdannerrollen blant skolebaserte lærerutdannere i Norge. Acta Didactica Norden (ADNO). 16(1). doi: 10.5617/adno.9154. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne artikkelen undersøker vi praksislæreres forståelse av sin rolle som lærerutdannere. Denne kvalitative studien er basert på analysen av 104 refleksjonsnotater fra praksislærere ved fem lærerutdanningsskoler i Norge. Deltagerne ble bedt om å reflektere over sin rolle som lærerutdannere. Under analyseprosessen kom vi fram til at deltagerne i studien forstår sin lærerutdannerrolle som (1) portvoktere for- og ivaretagere av lærerprofesjonen, (2) veiledere og (3) relasjonsbyggere og rollemodeller. Vi diskuterer studiens resultater i lys av teori og tidligere forskning samt reflekterer rundt de etiske overveielsene som kan ha påvirket studiens resultater. Studien kaster et kritisk blikk på betydningen av en større involvering av praksisfeltet i profesjonskvalifiseringen av lærerstudenter.

Se alle arbeider i NVA

• Mastad, Line (2026). Teacher education that contributes to student teachers' developement as teachers. Fulltekst i vitenarkiv
• Mastad, Line & Hansen, Arve (2026). Ledelse av aksjonslæring - muligheter og utfordringer. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne kvalitative studien undersøker hvilke muligheter og utfordringer utviklingsgrupper ser rundt ledelse av aksjonslæring. Studien er del av et pågående forskningsprosjekt som undersøkes med multiple metoder (Kirkpatrick & Kirkpatrick, 2008; 2016). Studiens 25 informanter er lærere og ledere i utviklingsgrupper ved fem skoler i en kommune i Norge. Alle er deltagere på et 5 stp Emne i «Ledelse av undersøkende arbeidsmåter», som utvikles i samarbeid mellom skoleeier og universitet. Datamaterialet består av et skolevist gruppebasert arbeidskrav og et skolevist gruppearbeid fra en samling, Gjennom bruk av aktivitetsteoretisk analyse (Postholm, 2022) har utviklingsgruppene trukket fram muligheter de har både i egen gruppe og kollegiet til å støtte lærere med veiledning, være rollemodeller, bruke nyutdannedes forskerkompetanse og fagkompetansen til faglig oppdaterte kollegaer. Det ble gjennomført en systematisk tematisk analyse av deltagernes gruppe-dokumenter (Braun & Clarke, 2021). Foreløpige funn viser at deltagere legger vekt på forankring nedenfra, og å synliggjøre forskjellene på læringssløyfer og aksjonslæring. Blant annet tidspress, manglende strukturer, holdning til- og manglende erfaring med å forske i egen praksis samt motivasjon til å belyse egen praksis med teori og forskning trekkes fram som utfordringer utviklingsgruppene må håndtere ved ledelse av aksjonslæring. Funnene avdekker et potensiale for forbedringer rundt ledelse av aksjonslæring.

• Nydahl, Adina Marie; Mastad, Line & Lazareva, Aleksandra (2025). Arbeidslivsrelevans gjennom samskaping i grunnskolelærerutdanningen. Fulltekst i vitenarkiv
• Lazareva, Aleksandra; Mastad, Line & Nydahl, Adina Marie (2025). Portfolio Examination as an Approach to Promoting Work-life Relevance in Teacher Education. European Educational Research Journal. doi: https:/eera-ecer.de/ecer-programmes/conference/30/contribution/61650. Fulltekst i vitenarkiv
• Mastad, Line Beate Tandsæther; Amdal, Irina Ivashenko & Nygren-Landgärds, Christina (2024). Pedagogy Matters: First-year pre-service teachers' reflections on their professional development. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Teacher education globally holds crucial importance in qualifying future teachers. In Norway, the teacher education program consists of 300 credits, with a minimum of 60 dedicated to pedagogy described as the fundamental subject. This study explores pre-service teachers’ reflections on pedagogy's impact on their professional development. Findings from analysing 166 reflection notes reveal diverse perspectives. Two overarching themes emerge: (1) pedagogy is fundamental for teacher development, and (2) it has minimal or no impact. The first theme describes students’ reflections on pedagogy as contributing to the development of their knowledge about learning, pupils, didactic and teachers’ role. The second theme demonstrates pedagogy as everyday knowledge and less significant for teachers’ real workload. These results may contribute to enhancing teacher education with essential insight into the significance of pedagogy for the qualification of future teachers.

• Amdal, Irina Ivashenko; Eklund, Gunilla Brita Maria; Mastad, Line Beate Tandsæther; Endresen-Maharaj, Kristin; Kristiansen, Christine Watne & Henriksson, John (2024). Symposium: Teacher education in change: Ideas for development of pre-service teacher education. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Over the past decades, there has been an emphasis on the need to develop top-quality teacher education programmes that prepare teachers to adapt to continuously changing circumstances (Darling-Hammond & Hyler, 2020). In responding to new demands and expectations, teacher education can gain recognition as a cornerstone for creating better educational experiences for both pre-service teachers and pupils. Recent research also points to the central role of teacher education when pre-service teachers experience coherence as well as increased self-awareness and empowerment. However, teacher education has often been seen as quite resistant to change (Elstad, 2023) and the issue is how changes and innovations can successfully be implemented. The aim of this symposia is to contribute to the discussion about how teacher education can be developed in order to enhance the professional development of pre-service teachers. We do that by presenting four studies on teacher education from a campus-based perspective in Norway and Finland. The contributions from Norway delve into the role of pedagogy in a five-year master's program. These studies highlight the dual impact pedagogy has as a method and a source for future teachers´ professional development and their contribution to a democratic society. The contribution from Finland highlights the importance of a popular scientific approach to disseminate pre-service teachers´ scientific knowledge gained by writing a master´s thesis. The symposium promotes the evolving role of teacher education in addressing the challenges of contemporary society and the importance of moral and democratic education for pre-service teachers’ professional development.

• Mastad, Line Beate Tandsæther & Sirevåg, Lene C.H. (2024). I am able. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This qualitative study is based on 54 reflection notes from second-year primary school teacher students in the subject of pedagogy and student knowledge, in which they describe how they have experienced working with the art project "I am able" as a starting point for working on the theme of special education and inclusion. The art project consists of knitted and printed works that thematize the concept of disability. The thematic analysis (Braun & Clarke, 2021) of the reflection notes led to three saturation points: experiences, professional understanding and getting little out of the project. The students emphasize that it was fun to work practically and they could use their creativity. It was important for the students that by working in groups, they got to know their fellow students both socially and academically. They describe how the 'I am able' art project helped to broaden their perspectives in terms of how they view people with disabilities in a different way. For the project to be meaningful to them, it was also important that the work process was thoroughly explained. The students say that they have gained greater insight into the topic of special needs education and inclusion and that this has been a different way of learning the subject matter. They see the project work as useful for their future as teachers. Students who report that the work has not provided the desired insight into the topic of inclusion and special needs education relate this to the fact that they do not like working practically and that they would have had more insight into different diagnoses.

• Mastad, Line Beate Tandsæther (2023). It is all about telling stories. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Lenke til opptak av foredraget: https://plymouth.cloud.panopto.eu/Panopto/Pages/Viewer.aspx?id=360144de-dbc5-435b-a4b4-af87010cc87d

• Mastad, Line Beate Tandsæther; Govertsen, Ingunn & Østmoe, Kjersti (2023). Samarbeid for bedre lærerutdanning. Betydning av flerpartssamrbeid om utvikling og gjennomføring av et skolebasert studium i veiledningspedagogikk. Fulltekst i vitenarkiv
• Mastad, Line Beate Tandsæther (2023). Estetiske lærprosesser og utvikling av. Fulltekst i vitenarkiv
• Mastad, Line Beate Tandsæther (2023). Estetiske læreprosesser og utvikling av læreridentitet. Fulltekst i vitenarkiv
• Mastad, Line Beate Tandsæther (2022). Knitted contemporary art as a narrative path to democratic Bildung. Fulltekst i vitenarkiv
• Mastad, Line Beate Tandsæther (2022). Hva vektlegger lærerutdannere i praksisfeltet i sitt møte med lærerstudenter? Fulltekst i vitenarkiv
• Mastad, Line Beate Tandsæther (2022). Tredjeromssamarbeid i utviklingen av studie for lærerutdannere i praksisfeltet. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA