Lene Cherize Haugland Sirevåg

• Mastad, Line & Sirevåg, Lene Cherize Haugland (2026). Danningsmuligheter gjennom en estetisk læreprosess i grunnskolelærerutdanningen. I Lenz, Claudia & Orset, Ann Karin (Red.), Styrket demokrati og forebygging av fordommer og utenforskap : eksempler på estetiske læringsprosesser i lærerutdanning | Cappelen Damm Forskning. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202936648. s. 115–142. doi: 10.23865/cdf.300. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne studien utforsker danningspotensialet i en estetisk lærings prosess i faget pedagogikk og elevkunnskap (PEL) i den norske grunnskolelærer utdanningen. Den estetiske læringsprosessen foregikk som en del av et seminar opplegg rundt temaet tilpasset opplæring og inkludering. Datamaterialet består av 54 reflek sjonsnotater fra 2. års 5.–10. trinns grunnskolelærerstudenter. Seminaropplegget var basert på kunstprosjektet «I am able», som gjennom strikkede og trykte verk viser hva mennesker med nedsatt funksjonsevne kan, framfor hva de ikke kan (Mastad, 2008). Studentene jobbet i grupper med å forestille seg og lage klær og hjelpemidler i papirmaterialer til en tenkt elev med funksjonsnedsettelser. Teoretiske perspektiver som informerer analysen, er John Deweys erfaringsbegrep (2005, 2008) og mimetisk didaktikk (Willbergh, 2016). Resultatene tyder på at danningspotensialet i den este tiske læringsprosessen kan knyttes til en perspektiv utvidelse rundt temaet tilpasset opplæring og inkludering. Studentene vektlegger at arbeidsmåten gjør at de lærer på en annen måte, og de legger vekt på betydningen av å være sosial. Sistnevnte gjelder også det mindretallet av studenter som erfarer den estetiske læringsprosessen som faglig lite nyttig. Arbeidsformen åpner for tilgang til en alternativ kunnskapsform til verbalspråket og det intellektuelle. Gjennom å arbeide med utgangspunkt i det visuelle kunstprosjektet «I am able» ser det ut til at studentene får brukt sin forestil lingsevne og kan rekontekstualisere den virkelige verden, og se verden på nye måter.

• Jortveit, Maryann & Sirevåg, Lene Cherize Haugland (2026). Norwegian Bilingual Teacher Education Tailor-Made or not Suited for Addressing the Needs of Multilingual Children in School? I Cataldo-Schwarzl, Lena & Janík, Miroslav (Red.), Multilingual Education in the Flow. Research-based Approaches to Teaching in Times of Global Opportunities and Challenges. Waxmann Verlag. ISSN 9783818800734. s. 127–149. doi: https:/elibrary.utb.de/doi/book/10.31244/9783818850739. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Qualified bilingual teachers are a potential support for multilingual pupils’ learning and development. The support from bilingual teachers can contribute to greater belonging for minority pupils, dialogue between minority and majority pupils, and sustain linguistic diversity. Our research focuses on the intentions and the content of the teacher education for bilingual teachers in Norway. We have explored and discussed to what extent the teacher education programme qualifies bilingual teachers to support multilingual pupils’ learning and development. The method employed in the study is document analysis. Governance documents and documents directly linked to the education, in‍cluding the study plan, education course descriptions and course descriptions for training periods, have been analysed. The analysis arrived at two qualifica‍tion tracks that are important for the bilingual teacher education: “language support”, and “cultural bridge & role model”. There appears to be a mono‍lingual discourse in the governance documents, and a focus on bilingualism and multiculturalism in the course descriptions. The bilingual teachers seem qualified to satisfy the multilingual pupils’ needs when it comes to developing both a multilingual and a multicultural identity and confidence. The potential is there, but recognition of the qualifications is not present in the governance documents.

• Sirevåg, Lene Cherize Haugland (2024). Uroens muligheter og gjenopplivning av det pedagogiske paradoks. Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk. doi: 10.23865/ntpk.v10.5995. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen undersøker hva som skjer når lekens ustyrlige kraft rammes inn av målstyrt læringsaktivitet i første klasse. Studien er en etnografi fra over ett års feltarbeid i en barneskole i Norge. I lys av nyere lekteori viser resultatene at leken utfordrer undervisningens formål, samtidig som det formålsstyrte på paradoksalt vis risikerer å ødelegge for sentrale kvaliteter i leken. Det er en klar uttalt støtte til leken blant lærerne, og tilrettelegging for dens eksistens, men ambivalens i møte med lekens mangfoldighet når den kommer på kollisjonskurs med pedagogiske intensjoner. Ambivalensen setter håndbrekket på den spontane, skapende kraft som kjennetegner barnas lek og deres forestillinger om den. Artikkelen diskuterer om iveren etter å innlemme lek i pedagogisk praksis tar for lite hensyn til lekens egen logikk. Risikoen kan være redusert forestillingsevne om hva lek er, og på paradoksalt vis føre til at lek inviteres inn i skolen, men samtidig settes håndbrekket på for hva den kan være. Artikkelen viser at lek i pedagogisk praksis er en krevende og paradoksal øvelse som krever varsomhet for å unngå at leken krymper til en størrelse der barna, som vi inviterte leken inn for, ikke lenger kjenner den igjen.

• Sirevåg, Lene Cherize Haugland (2024). Lek med håndbrekket på: en studie av lekens møte med målstyrt læringsaktivitet i første klasse. Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk. 10(5). doi: 10.23865/ntpk.v10.5995. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen undersøker hva som skjer når lekens ustyrlige kraft rammes inn av målstyrt læringsaktivitet i første klasse. Studien er en etnografi fra over ett års feltarbeid i en barneskole i Norge. I lys av nyere lekteori viser resultatene at leken utfordrer undervisningens formål, samtidig som det formålsstyrte på paradoksalt vis risikerer å ødelegge for sentrale kvaliteter i leken. Det er en klar uttalt støtte til leken blant lærerne, og tilrettelegging for dens eksistens, men ambivalens i møte med lekens mangfoldighet når den kommer på kollisjonskurs med pedagogiske intensjoner. Ambivalensen setter håndbrekket på den spontane, skapende kraft som kjennetegner barnas lek og deres forestillinger om den. Artikkelen diskuterer om iveren etter å innlemme lek i pedagogisk praksis tar for lite hensyn til lekens egen logikk. Risikoen kan være redusert forestillingsevne om hva lek er, og på paradoksalt vis føre til at lek inviteres inn i skolen, men samtidig settes håndbrekket på for hva den kan være. Artikkelen viser at lek i pedagogisk praksis er en krevende og paradoksal øvelse som krever varsomhet for å unngå at leken krymper til en størrelse der barna, som vi inviterte leken inn for, ikke lenger kjenner den igjen.

Se alle arbeider i NVA

• Sirevåg, Lene Cherize Haugland & Elmies-Vestergren, Alexander (2026). Student participation as tokenism & a pedagogical alternative. A critical perspective. Fulltekst i vitenarkiv
• Sirevåg, Lene Cherize Haugland (2026). Children as Political Subjects of the Now: Decolonising Voice for Children's Agency and Political Equality in Norwegian Primary Education. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Children’s agency has gained increased attention in Nordic educational research and policy, often framed through the UN Convention on the Rights of the Child. The concept of children's participation is firmly rooted in Nordic educational discourse and Norway is regarded as leading in promoting children rights; however, it is often adopted without sufficient scrutiny. Furthemore, recent ethnographic research (Sirevåg, 2023) reveals challenges in how agency is understood, practiced and enacted in primary Citizenship Education. Frequently tied to adult-centric expectations of speech and reasoning, which marginalises nonverbal expressions and play—core modes of communication for children. This paper argues such framings risk reinforcing epistemic injustice and calls for broader pedagogical recognition of children’s diverse ways of knowing and acting. The question guiding this study is: What does it mean to understand children as political subjects of the now? The goal is to contribute to research (Adami, 2025; Biswas, 2021; Menning, 2025; Rollo, 2020) examining power dynamics that limit children's agency, aiming to develop a conceptualisation that deepens reflection on children as current citizens and support Nordic primary education in recognising agency more fully. I examine colonial underpinnings and epistemic injustices embedded in pedagogical practices within Norwegian primary Citizenship Education & develop the conceptual notion of 'children as political subjects of the now'. Drawing on the decolonial thinker Homi K. Bhabha, the study interrogates how dominant participatory practices linked to voice obscure alternative forms of agency and knowing in early years citizenship education. I use Bhabha’s (1994) perspectives on the ambivalent relation between coloniser and colonised as a prism to address the relationship between the able adult and the 'less able' child in citizenship education. Through synthesis of research and conceptual analysis, the paper argues prioritising participation through voice within contexts assumed democratic risks pedagogical neglect—championing participation yet simultaneously neglecting children’s play as focal in this. This positions children’s modes of participation outside normative expectations of the political citizen and undermines the transformative potential of learning from diverse ways of participation. The paper contributes to debates on political equality, participation, and justice for children by challenging assumptions embedded in Citizenship Education. It seeks to reimagine participation to embrace play, bodily agency, and relationality—opening space for more authentic and equitable pedagogical practices.

• Sirevåg, Lene Cherize Haugland; Endresen, Kristin & Kristiansen, Aslaug (2026). Tilhørighet, utdanning og ungdom – forebygging av og arbeid for å komme videre fra hat og polarisering. Mobilisering av demokrati og ungdom (DEMO YOUTH), Universitetet i Agder. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  7 av 10 skoleledere melder om utfordringer med hatefulle ytringer (UDIR 2025), antisemittisme øker i Norge (Beckheim & Solstad, 2025), og blant mange unge oppfattes hatefulle ytringer som akseptert språkbruk (Kristiansen, Endresen-Maharaj, & Fjalsett, 2025; Myrebøe, 2021). Prosjektet Mobilising democracy & youth – preventing and moving beyond hate and polarisation (DEMO-YOUTH) er tilknyttet UdForsk og satsingen Demokratisk Mobilisering (DEMO) ved institutt for pedagogikk som retter oppmerksomhet mot demokratiets rolle i pedagogikk og utdanning. DEMO-YOUTH undersøker ungdom i utdanning, demokrati, tilhørighet, hatefulle ytringer og andre ekskluderingsmekanismer i skole og nærmiljø som rasisme og antisemittisme. Forskningsspørsmålet er: I hvilken grad kommer hatefulle ytringer til uttrykk i skolers hverdagsliv, og hvordan kan dette forstås, møtes og motvirkes mer systematisk og fruktbart? Innlegget presenterer funn fra prosjektets pilot-studie, basert på ett års etnografisk feltarbeid ved en ungdomsskole i Norge (2024-2025), og 9 intervjuer med skolens ansatte. Hatefulle ytringer forekommer ofte blant elever i skolens hverdagsliv. De uttrykkes som ungdomskultur, ekstreme politiske holdninger og søken etter tilhørighet. Ofte håndteres dette som uro og negativ atferd. Funnene viser at for å komme oss videre fra hatprat og polarisering i skolens hverdagsliv så bør vi som Sirevåg (2024) foreslår, ikke redusere og individualisere uro til elevers problematferd, men utforske hva det er et uttrykk for, og hvilken kontekst det uttrykkes i. Stadig yngre rekrutteres til ekstreme grupperinger, og historien fra Tyskland 1933, viser hvordan nazistene tok makten gjennom å bruke ytringer (da med antisemittiske innhold), radikalisere dem gjennom propaganda, hatprat, lover - og til slutt folkemord.

• Sirevåg, Lene Cherize Haugland; Endresen, Kristin & Kristiansen, Aslaug (2026). Ethnographic Insights into Navigating Polarisation and Fostering Democratic Education in Norwegian Schools. Fulltekst i vitenarkiv
• Elmies-Vestergren, Alexander; Mikkelsen, Chanette Catharina Bach; Marthinussen, Greta; Sirevåg, Lene Cherize Haugland & Willbergh, Ilmi (2026). Hvordan innholdsorienterte læreplaner kan forbedre norsk skole. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Utforsk hvordan en vending mot innhold i skolen kan gi elever felles referanser og støtte læreres arbeid, samtidig som vi reduserer resultatstyringens negative effekter.

• Sirevåg, Lene Cherize Haugland (2025). Vi må slutte å snakke om lav lekekompetanse. Utdanningsnytt. ISSN 1893-5230. doi: https:/www.utdanningsnytt.no/barnehage-lek-lekekompetanse/vi-ma-slutte-a-snakke-om-lav-lekekompetanse/462805. Fulltekst i vitenarkiv
• Sirevåg, Lene Cherize Haugland (2025). Lek med håndbrekket på - dilemma og muligheter med lek i barnehage og skole - Foredrag Utdanningsforbundet Flekkefjord. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I dette foredraget presenterer jeg egen forskning på lek, og særlig knyttet til dilemma med målstyrt lek. I foredraget trekker jeg også på mitt doktorgradsarbeid, Lekent Medborgerskap, om forholdet mellom uro, lek og barns demokratiske medborgerskap. Jeg trekker på forskningsfronten på lek, lekeminner og vår kulturs samfunn og forhold til lek. Jeg problematiserer lek som begrep, utdanningsfeltets omfavnelse av lek og diskuterer betydningen av å anerkjenne lekens egenverdi i et mål og resultart orientert utdanningssystem. Videre fokuserte jeg på voksenrollen og det lekne mennesket.

• Sirevåg, Lene Cherize Haugland (2025). Demokrati i praksis - demokrati i skolens hverdagsliv - foredrag ansatte i videregående skole på Lindesnes Havhotell. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I dette foredraget presenterer jeg forskningsfronten på demokrati i utdanningsfeltet, inkludert egen forskning på feltet. Jeg vektlegger sentrale spørsmål for demokratiopplæring i dag som å håndtere uenighet, kontroversielle tema og bygge politisk mestringstro blant elever. Jeg presenterer også egen og annen nyere forskning på hatprat og rasisme i skolen. Jeg vektlegger viktigheten av relasjon i arbeidet med demokratisk dannelse, problematiserer og forsøker fange inn sentrale begrep som demokrati, demokratisk dannelse og medvirkning i foredraget.

• Sirevåg, Lene Cherize Haugland (2025). Lek med håndbrekket på - hva er lek, lekeminner & dilemma og muligheter med lek i skole og barnehage - Foredrag REKOMP & DEKOMP Vennesla. Fulltekst i vitenarkiv
• Sirevåg, Lene Cherize Haugland (2025). FOREDRAG Lek med håndbrekket på - dilemma og muligheter med lek i skole og barnehage. Fulltekst i vitenarkiv
• Sirevåg, Lene Cherize Haugland; Endresen, Kristin & Kristiansen, Aslaug (2025). Occurrence of anti-Semitic expressions in a Norwegian classroom. Experiences with anti-Semitism and anti-democratic speech in everyday school life. Fulltekst i vitenarkiv
• Sirevåg, Lene Cherize Haugland (2025). Lek med håndbrekket på - dilemma med målstyrt lek. Lørdagsuniversitetet Kristiansand. Fulltekst i vitenarkiv
• Sirevåg, Lene Cherize Haugland (2025). Vi må snakke mer om lekens egenverdi og mindre om lekens nytteverdi. Utdanningsnytt.no. doi: 10.23865/ntpk.v10.5995. Fulltekst i vitenarkiv
• Sirevåg, Lene Cherize Haugland (2025). Uro i skolen - ustyrlig, ukontrollerbar og viktig? Collets Cafe 17 mars 2025. Fulltekst i vitenarkiv
• Sirevåg, Lene Cherize Haugland (2024). Lek med håndbrekket på - Dilemma og muligheter med lek i utdanningsfeltet - Foredrag Lederkonferanse 2024 Utdanningsforbundet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I dette foredraget presenterer jeg forskningsfronten på lek, inkludert egen forskning på lek, lekens egenverdi og lekens rolle i utdanningsfeltet til ledere og tillitsvalgte i Utdanningsforbundet. Foredraget tar utgangspunkt i at det er en økende interesse for lek, og problematiserer kritisk hvorvidt lekens egenverdi anerkjennes i denne utviklingen. Jeg presenterer blant annet dilemma som kan oppstå i målstyring av lek, problematiserer begrepsbruk og deler av egen empiri fra over et års feltarbeid i en barneskole. I foredraget løfter jeg videre problemstillinger knyttet til barns rett til lek og pedagogens og utdanningsfeltets rolle i å løfte leken ut av lærerstyrt aktivitet.

• Brandt, Lisa Annika & Sirevåg, Lene Cherize Haugland (2024). Rommet (og materialitetene?) som pedagogisk alliert - praksisnær undervisning i barnehagelærerutdanningen. Fulltekst i vitenarkiv
• Sirevåg, Lene Cherize Haugland (2024). Dilemma med målstyrt lek - lek på ville veier? Lørdagsuniversitetet Grimstad. Fulltekst i vitenarkiv
• Kristiansen, Aslaug & Sirevåg, Lene Cherize Haugland (2023). When our humanity is challenged. Sig 13 news. Newsletter from EARLI Sig 13 Moral and Democratic Education. s. 7–9. Fulltekst i vitenarkiv
• Sirevåg, Lene Cherize Haugland (2023). Childrens collective laughter - hopeful events for democratic living in a grade one classroom. Fulltekst i vitenarkiv
• Sirevåg, Lene Cherize Haugland (2023). Demokrati, medvirkning og medborgerskap i skolen - hvordan forstå å jobbe med demokrati i praksis-. Fulltekst i vitenarkiv
• Sirevåg, Lene Cherize Haugland; Kristiansen, Veronika & Josephsen, Kjersti Lauve (2022). Åpne dager på ukeplanen - rom for barns medvirkning -. Fulltekst i vitenarkiv
• Sirevåg, Lene Cherize Haugland (2022). Children’s Laughter in the primary classroom - a corporal event as part of a ´democracy to come ´. Fulltekst i vitenarkiv
• Sirevåg, Lene Cherize Haugland (2022). Å lytte til barnas stemme er en krevende pedagogisk praksis. Fulltekst i vitenarkiv
• Sirevåg, Lene Cherize Haugland & Menning, Soern Finn (2022). Children’s Laughter in the primary classroom - a corporal event as part of a ´democracy to come ´. Fulltekst i vitenarkiv
• Sirevåg, Lene Cherize Haugland (2022). Å lytte til barnas stemme er en krevende pedagogisk praksis. doi: 10.23865/ntpk.v10.5995. Fulltekst i vitenarkiv
• Sirevåg, Lene Cherize Haugland (2021). Space for childrens agency in moments of disturbance, an ethnographic study of democratic practices in school. Fulltekst i vitenarkiv
• Sirevåg, Lene Cherize Haugland (2021). Hvorfor har vi lekser mamma? Fulltekst i vitenarkiv
• Sirevåg, Lene Cherize Haugland (2023). Playful citizenship: Between disturbances and productive ruptures. Universitetet i Agder. ISSN 9788284271651. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA