Kari-Mette Walmann Hidle

• Skarpenes, Ove & Hidle, Kari-Mette Walmann (2024). The clash of cultures: Individualization and standardization in education. Policy Futures in Education. ISSN 1478-2103. doi: 10.1177/14782103241226526. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this essay, we argue that pupils in compulsory school education seem to be exposed to conflicting pressures from an (internal) tendency towards individualisation and an (external) tendency towards standardisation. Drawing on Luc Bolanski and Laurent Thévenot’s pragmatic sociology of orders of worth, we develop a theoretical framework to discuss the two conflicting cultures. In the first part of the analysis, we present the broad and enhanced tendency towards individualisation in terms of methods and content in Norwegian compulsory education – the construction of an inspirational pupil – and in the second part of the analysis, we present the development of standards for assessment – the construction of an industrial pupil. In the final section we discuss two forms of processes – individualisation and standardisation – rooted in two incompatible orders of worth, the inspirational and industrial order, respectively, and argue that these processes represent a major challenge in schools, a conflicting pressure to which pupils are being subjected.

• Skarpenes, Ove & Hidle, Kari-Mette Walmann (2024). The clash of cultures: Individualization and standardization in education. Policy Futures in Education. ISSN 1478-2103.
• Hidle, Kari-Mette Walmann (2022). Barns tilgang til erfaringer som er relevante for samfunnsfag: En analyse av kontinuitet og progresjon i planverket for småskole og barnehage. Acta Didactica Norden (ADNO). ISSN 2535-8219. 16(1). doi: 10.5617/adno.8788. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Praktiske erfaringer er en viktig kilde til sakkunnskap i samfunnsfag på småskoletrinnet. 97 prosent av elevene har 2–5 års barnehageerfaring når de begynner på skolen, og innholdet i barnehagehverdagen har betydning for skolestarternes erfaringsrikdom. Styringsdokumentene legger premisser for barns tilgang til slike erfaringer, og artikkelens problemstilling er: I hvilken grad legger planverket til rette for faglig progre-sjon mellom nærmiljø og samfunn i barnehagen og samfunnsfag på småskoletrinnet? Materialet er hentet fra Rammeplan for barnehagen (RP17) og Læreplan i samfunnsfag (LK20). For å sammenlikne så forskjellige plandokumenter har jeg utviklet et analyse-verktøy med utgangspunkt i Deweys teori om progresjon som kontinuitet i erfaring. Erfaringsbegrepet er operasjonalisert, og ved hjelp av dimensjonene kontinuitet og utvidelse har jeg utviklet en typologi med typene progresjon, kontinuitet, avbrudd og fragmentering. Denne teoretiseringen kan brukes på flere fag og materialer, og er et av artikkelens originale bidrag. Det andre er den komparative analysen ved hjelp av verk-tøyet. Analysen har to hovedfunn. Det første er at planverket er ambivalent når det gjelder faglig progresjon. Rammeplan for barnehagen krever at barn skal tilbys sam-funnsfagrelevante erfaringer innen alle temaene de møter gjennom kompetansemål iskolens samfunnsfag de to første årene, men læreplanen synes i begrenset grad å kjenne og ta hensyn til hvilke samfunnsfagrelevante erfaringer barn skal tilbys i barnehagen. Det andre er at læreplanen for samfunnsfag i skolen i liten grad vektlegger erfaringens betydning i barns læring. Operasjonalisering av intensjonen om utforsking, lek, aktivi-teter og praktiske handlinger på forskjellige arenaer i lokalmiljøet som forutsettes i over-ordnet del av læreplanen, overlates dermed til det lokale planarbeidet.

• Hidle, Kari-Mette Walmann & Skarpenes, Ove (2021). ”Formalistisk obskurantisme”? Forsøk på dechiffrering av læreplanen i samfunnsfag. Nordidactica. ISSN 2000-9879. 11(3), s. 24–50. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I 2020 trådte det nye læreplanverket, Kunnskapsløftet 2020, i kraft i norsk skole. I artikkelen har vi valgt samfunnsfaget i ungdomsskolen som eksempelstudium. Vi presenterer en detaljert, empirinær analyse av forholdet mellom kompetansemål, kjerneelementer og tverrfaglige tema i læreplanstrukturen for skolefag, samt forholdet mellom disse og overordnet del. Eksempelet er avgrenset til samfunnsfaget på ungdomsskolen, og basert på det forskriftsfestede planverket og den digitale støttemodulen. Funnene i denne delen av analysen gir praktisk kunnskap om læreplanene som er helt sentral for lærerutdannere og lærere, og som har overføringsverdi (og relevans) for fagdidaktikk for andre skolefag. I artikkelens andre del diskuteres implikasjonene av disse funnene, og vi artikulerer et kunnskapsteoretisk behov for en langt større diskusjon av (1) hvordan det kan styres etter læreplanene, (2) forholdet mellom skolefag og kompetanser som organiserende i opplæringen, og (3) hvilke typer kunnskap lærernes profesjonalitet skal forankres i. Vi konkluderer med at læreplanstrukturen er usedvanlig kompleks, og den mangler den logiske og faglige integritet som er nødvendig for at det kan fungere hensiktsmessig som styringsverktøy. Dette tilsløres, snarere enn å oppklares, ved hjelp av den digitale støttemodulen – noe som gjør at læreplanverket fremstår som «formalistisk obskurantisme».

• Hidle, Kari-Mette Walmann (2021). Mixed methods - strategisk kombinasjon av metoder i et uutforsket felt. I Fasting, Merete Lund; Skreland, Lisbeth Ljosdal & Kampmann, Jan (Red.), Å forske blant barn : Kvalitative metoder. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202689025. s. 85–97. Vis sammendrag

  The article “Mixed methods – a strategic combination of methods in an under-researched field of study” explores the research project “Minority religions in the Early Childhood Education and Care” (MinRel) as an example of mixing methods in ECEC-research. The researchers planned a two sequential, explanatory design moving from a survey to interviews with two different selections of informants, aiming to describe how minority religions were addressed in the ECECs and explore why leaders consider the religious subjects to be amongst the most challenging in the Framework plan. Earlier research had indicated that this was due to inadequate training and competencies amongst the professionals. The tensions and apparent contradictions within the material indicated that underlying complexities influenced the matter. Therefore, the researchers took advantages of the flexibility of the design and included an emergent qualitative sequence which, in turn, shed light on the findings. This article discusses the integration between the three phases and the outcome of engaging mixed methods within ECEC-research and concludes that the project design was suitable to obtain elaborate knowledge of an underresearched field.

• Hidle, Kari-Mette Walmann (2021). Menneskerettsopplæring i rammeplanen for barnehagen. I Horrigmo, Kirsten Johansen & Rosland, Kristine Toft (Red.), Fagdidaktikk for SRLE : Barnehagens fagområder kunnskapsgrunnlag og arbeidsmåter. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202651510. s. 78–88. Vis sammendrag

  The Norwegian Framework Plan for Early Childhood Education and Care, ages 0-5, provides seven learning areas which correspond to school subjects. The learning area corresponding to social studies has process aims and requirements within the field of Human Rights Education. A general understanding of the obligation to and content of Human Rights Education is pertinent to implementing these requirements, and consequently, I start this chapter by accounting for it. After that, I analyse the Framework Plan to discuss it´s operationalising of the three learning purposes of Human Rights Education, about, through and for human rights. The findings are that the Framework Plan emphasises human rights and Education for Democratic Citizenship. It also includes values, process aims and requirements amounting to the three purposes of Human Rights Education. The implementation of these is inconsistent and lacks attention to educational questions about age, design and relevance. A lack of focus on children's parents and background in the Plan may imply that children can experience a discrepancy between how their identity and background is respected and what they learn about human rights through social studies. The chapter concludes with suggestions for further research and development as well as a critical didactical discussion.

• Hidle, Kari-Mette Walmann & Krogstad, Kari (2019). Begynneropplæring og nivåspesifikk samfunnsfag- og KRLE-didaktikk for småskoletrinnet. Nordidactica. ISSN 2000-9879. s. 122–148. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Fagdidaktikk for samfunnsfag og KRLE på småskoletrinnet er artikkelens tema. Fra 2017 er norske grunnskolelærerutdanninger utvidet til masterløp og «begynneropplæring» gjort til nøkkelbegrep for 1-7. trinn. Artikkelens problemstilling er: Hvilket kunnskapsgrunnlag finnes for begynneropplæring i henholdsvis samfunnsfag og KRLE? Artikkelen har slik et komparativt aspekt. En analyse av styringsdokumentene for utdanningene viser at begynneropplæring er et organiserende prinsipp der de grunnleggende ferdighetene skriving, lesing og regning prioriteres i alle fag på småskoletrinnet. Vi har analysert litteraturen for samfunnsfag og KRLE og et felles trekk for disse fagene er at det finnes lite fagdidaktisk forskning på småskoletrinnet. Verken i samfunnsfag eller KRLE er litteraturen opptatt av begynneropplæring. Fokus er på fagspesifikke problemstillinger. Faren for at fagene reduseres til øvingsbane for grunnleggende ferdigheter drøftes. Videre gir vi eksempler på fagdidaktisk forskning fra tilsvarende fagområder på barnehagefeltet som kan brukes som ressurser i videreutvikling av fagenes innhold, arbeidsmåter og egenart på småskoletrinnet.

• Horverak, May Olaug & Hidle, Kari-Mette Walmann (2017). Mangelfull opplæring i grunnleggende skriveferdigheter - en studie av barnehagelæreres forkunnskaper for argumenterende skriving i samfunnsfag. UNIPED. ISSN 1500-4538. 40(2), s. 155–169. doi: 10.18261/issn.1893-8981-2017-02-05. Fulltekst i vitenarkiv
• Hidle, Kari-Mette Walmann & Krogstad, Kari (2015). Er det mange måter å være norsk på? - En empirisk studie av arbeid med minoritetsreligioner i religiøst mangfoldige barnehager. Prismet. ISSN 0032-8847. 66(3), s. 155–167. doi: 10.5617/pri.4534.
• Krogstad, Kari & Hidle, Kari-Mette Walmann (2015). Høytidsmarkering i religiøst mangfoldige barnehager. Nordisk barnehageforskning. ISSN 1890-9167. 9(6), s. 1–17. doi: 10.7577/nbf.1007.

Se alle arbeider i Cristin

• Giæver, Katrine; Hovdelien, Olav & Hidle, Kari-Mette Walmann (2017). Minoritetsreligioner i barnehagen. Fagbokforlaget. ISBN 9788245020267 . 170 s.
• Daland, Hilde Terese Drivenes & Hidle, Kari-Mette Walmann (2016). New Roles for Research Librarians : Meeting The Expectations For Research Support. Chandos Publishing. ISBN 9780081005774. 208 s.

Se alle arbeider i Cristin

• Hidle, Kari-Mette Walmann (2024). Fra smal til vid begynneropplæring i samfunnsfag.
• Olson, Maria; Hidle, Kari-Mette Walmann & Ledman, Kristina (2024). Theoretical conceptualisations of social science (samfunnskunnskap) in Nordic didactical research 2019-2023.
• Hidle, Kari-Mette Walmann; Maria, Olson & Kristina, Ledman (2024). Theoretical conceptualizations of social science (samfunnskunnskap) in Nordic didactical research 2019-2023. Vis sammendrag

  Social science and social studies (samfunnskunnskap/samhällskunnskap/samhällslära/samfundsfag) are evolving concepts, employed in different ways in the Nordic context both with respect to age level, content, aims and practices (see i.e. Ledman, 2019). Yet common ground can be found in terms of the role, purposes and didactic strategies attributed to the subject in teaching and research. Recent educational reforms in both teacher education, pre-, primary, and secondary school in the Nordic countries, have both altered the subject and contributed to a traction in didactical research on the subject (Bladh et al., 2023; Børhaug et al., 2022; Löfström, 2019). Whereas the traction entails opportunities for joint knowledge accumulation in the research field of social science / studies didactics, across national contexts, it is also challenged by the continual reconceptualization of the subject(s). Taking on Bladh et al. (2023), we might ask whether there is “sammenhæng mellem fagene [here: social science/studies] på tværs af de nordiske lande?», and «om vi meningsfuldt kan tale om denne faggrupp[e] som et sammenhængende forsknings- og praksisfelt?“ Worth pointing out is that this tendency is far from exclusive in the Nordic context. It is also reflected internationally ( See i.e. Jay, 2022). Out of the current state of the art, we present an article with a mapping of different conceptualisations of social science / studies as a school subject(s) in the Nordic context. We also identify how contributions to the field of social science/studies didactics are embedded theoretically. The analysis is based on a scoping review of publications in three peer reviewed journals considered central to the field of research: Nordidactica, Acta Didactica Norden and Journal of Social Science Education (2019-2023). Based on the analysis, we discuss the conditions and grounds for knowledge accumulation and integration of social science / studies didactics as a field of research, as well as implications for continued and future research priorities. The overarching ambition is to contribute with systematized knowledge to the social science/studies didactics field of research in the Nordic context.

• Hidle, Kari-Mette Walmann & Helgesen, Espen (2024). Begynneropplæring i det norske samfunnsfaget. Vis sammendrag

  Krise og forandringer i samfunnet, resulterer i endringer i utdanningssystemet (Skarpenes & Hidle, 2024). Hyppige utdanningsreformer blant annet med intensivering av opplæringen av barn under åtte (Djupedal, 2022), kan ses som et uttrykk for dette. Denne presentasjonen tar for seg begynneropplæring i samfunnsfag i en norsk kontekst. Vi inviterer til en samfunnsfagdidaktisk diskusjon om hva som bør være det første elevene møter i faget når de begynner på skolen. Norge har ikke ettårig førskole, slik vi finner i andre nordiske land. Grunnskoleløpet er tiårig, og begynneropplæring er dermed inkludert i ordinær grunnskole. Flere har påpekt mangelen på forskning som tar for seg begynneropplæring i samfunnsfag spesifikt (Hidle og Krogstad, 2019; Skjæveland, 2020). Overordnet er det verken kjent hvor mye samfunnsfag elevene tilbys på småskoletrinnet, eller hvordan denne tiden disponeres i skolen. Begrepet begynneropplæring brukes både om utdanningsnivå, for eksempel om de første skoleårene, om opplæring i grunnleggende ferdigheter generelt, om opplæring i særlige begynnerelementer i skolefag eller den første opplæringen i språk, uavhengig av aldersnivå. I smal forstand handler begynneropplæring om opplæring av grunnleggende ferdigheter i fag, spesielt knyttet til lesing, skriving og regning. I vid forstand dekker begrepet ikke bare faglige dimensjoner, men også sosial kompetanse, selvregulering og andre ikke-faglige aspekter knyttet til overgangen fra barnehage til skole. Både den smale og den vide forståelsen av begrepet begynneropplæring tangerer viktige aspekter ved samfunnsfaget. Likevel er det grunn til å stille spørsmål ved hvordan det særegne ved samfunnsfaget blir ivaretatt. Vårt utgangspunkt er at en smal tilnærming til begynneropplæring, knyttet til grunnleggende tekstlige, språklige og matematiske ferdigheter, kan gå på bekostning av den faglige opplæringen i samfunnsfag for de yngste elevene. Dersom en slik tilnærming blir enerådende, risikerer vi at samfunnsfaget reduseres til et støttefag for norsk og matematikk. Vi har derfor supplert smal og vid med kategorien dyp begynneropplæring, for å gi den fagspesifikke begynneropplæringen oppmerksomhet. Dyp begynneropplæring handler om opplæring i skolefagets «grunnleggende elementer og arbeidsmåter» eller fagavhengige momenter, for å spille på Hoff-Jenssen og kolleger (2020) sin terminologi. Dette er i tråd med det Hidle og Krogstad (2019, s. 138) kaller begynneropplæring i fag, til forskjell fra begynneropplæring og fag. Basert på foreløpige resultater fra en vitenskapelig antologi om begynneropplæring i det norske samfunnsfaget, løfter vi frem perspektiver på hva som bør komme først, og hvorfor - når det gjelder formål, innhold, tverrfaglighet, arbeidsmåter og progresjon. Referanser Djupedal, E. F. (2022). På skuldrene til de minste. Nytt Norsk Tidsskrift, 39(1), 29-40. Hidle, K.-M. W. & Krogstad, K. (2019). Begynneropplæring og nivåspesifikk samfunnsfag- og KRLE-didaktikk for småskoletrinnet. Nordidactica, 9(3), 122-148. Hoff-Jenssen, R., Bjerke, M. O., & Afdal, H. W. (2020). Begynneropplæring – et kjent, men uklart begrep: En analyse av læreres perspektiver. Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk, 6. Skarpenes, O. & Hidle, K. M. W. (2024). The clash of cultures: Individualisation and standardisation in education. Policy Futures in Education, Prepublished January 2024. Skjæveland, Y. (2020). Samfunnsfagdidaktisk forsking med empiri frå norsk skule – eit forskingsoversyn. Nordidactica, 4, 142–163.

• Hidle, Kari-Mette Walmann (2024). Bærekraft i begynneropplæringen – kvalifisering, aktivering eller indoktrinering? - Hva kan elevene møte av bærekrafttematikk i samfunnsfaget når de begynner på skolen? .
• Hidle, Kari-Mette Walmann & Skarpenes, Ove (2024). Kulturkollisjoner: Individualisering og standardisering i skolen.
• Hidle, Kari-Mette Walmann (2024). Om overgangen barnehage/skole og begynneropplæring i samhällskunskapsämnet.
• Hidle, Kari-Mette Walmann & Skarpenes, Ove (2024). «Hvis Udir ikke fantes». Utdanningsnytt.no.
• Hidle, Kari-Mette Walmann (2024). Menneskerettigheter som verdigrunnlag, forpliktelse og faglig innhold i skolen .
• Hidle, Kari-Mette Walmann (2023). Menneskerettigheter som begynneropplæring i samfunnsfag.
• Hidle, Kari-Mette Walmann (2023). KEY NOTE: Å bygge i høyden? Ulike retningsvalg i samfunnsfagdidaktisk forskning.
• Hidle, Kari-Mette Walmann & Rosenberg, Anette Ringen (2023). Menneskerettigheter som begynneropplæring i samfunnsfag, en lærebokanalyse.
• Hidle, Kari-Mette Walmann & Skarpenes, Ove (2023). Pedosentrismens utvikling og betydning for forståelsen av samfunnsfaget .
• Hidle, Kari-Mette Walmann & Rosenberg, Anette Ringen (2023). Menneskerettigheter som begynneropplæring i samfunnsfag.
• Helgesen, Espen & Hidle, Kari-Mette Walmann (2023). Introduksjon: Begynneropplæring i samfunnsfag.
• Hidle, Kari-Mette Walmann & Skarpenes, Ove (2023). A backlash? Individualization and standardization in education.
• Helgesen, Espen & Hidle, Kari-Mette Walmann (2023). Hva er begynneropplæring i samfunnsfag?
• Hidle, Kari-Mette Walmann & Sæther, Elin (2022). Samfunnsfagets bidrag til å utvikle potensialet i det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling.
• Hidle, Kari-Mette Walmann (2022). Forskings- og utviklingsbehov i møte med ny læreplan for samfunnsfag - noen synspunkter.
• Sæther, Elin & Hidle, Kari-Mette Walmann (2022). Forenkling og kompleksitet: Bærekraft og samfunnsfagene i norsk skole. POLIS - tidsskrift for samfundsfagdidaktik. 3(5).
• Hidle, Kari-Mette Walmann (2022). Kontroll, kapasitet og faglig tyngde. Barnehagefolk. ISSN 1500-6905. 39(3), s. 88–92. Vis sammendrag

  Nylig ble det argumentert i Barnehagefolk for at vi trenger barnehagelærere med master, men hvilke kompetanser bør disse ha? Masterutdanning for barnehagelærere må gi studentene kritiske perspektiver på barnehagens rammevilkår og profesjonens maktutøvelse, men kritiske perspektiver er ikke nok. Studentene må også få konstruktive erfaringer. I yrket skal de utvikle gode løsninger, gjøre komplekse faglige vurderinger og begrunne dem i møte med kolleger, foreldre, skolelærere og andre profesjoner. Masterutdanning for barnehagelærere må være designet med tanke på profesjonsutøvelsen. Derfor bør den bidra til kontroll over utdanningen og kunnskapsfeltet, kapasitet til å forvalte arbeidet med fagområdene og faglig tyngde i møte med lærere i skolen.

• Hidle, Kari-Mette Walmann & Sæther, Elin (2022). Sustainability in social studies education: What does it mean to educate for the future? .
• Hidle, Kari-Mette Walmann (2022). Hvilken kunnskap og kompetanse trenger "barnehagelektorene"?
• Hidle, Kari-Mette Walmann & Sæther, Elin (2022). Global policy in national curriculum - a case study of the didactisation of UN efforts to shape a better world for all into social studies education in Norway .
• Hidle, Kari-Mette Walmann (2022). Felles oppgaveforståelse? – om utvikling av tolkningsfelleskap for vurdering for master i GLU .
• Hidle, Kari-Mette Walmann & Sæther, Elin (2022). Sustainability and other good purposes in social studies education: What does it mean to educate for the future? .
• Hidle, Kari-Mette Walmann (2022). Hva betyr det at masteroppgaven skal være profesjonsrettet og ha et fagdidaktisk innhold?
• Hidle, Kari-Mette Walmann (2022). Å sette masterkompetanse i barnehagen på agendaen.
• Hidle, Kari-Mette Walmann (2022). Barnehagens arbeid med fagområdet Nærmiljø og samfunn og erfaringer som er relevante for samfunnsfag.
• Hidle, Kari-Mette Walmann (2022). Forskning på barnehagens innhold: Mixed methods – strategisk kombinasjon av metoder i et uutforsket felt.
• Hidle, Kari-Mette Walmann (2021). Intensjonskontekster som konseptualisering for kritisk tenking i menneskerettsopplæringen.
• Hidle, Kari-Mette Walmann (2021). Spenninger mellom normativitet og mangfold i menneskerettsopplæringen.
• Hidle, Kari-Mette Walmann & Sæther, Elin (2021). Hegemonisk pluralisme: Bærekraft og andre 'gode formål' i samfunnsfaget.
• Hidle, Kari-Mette Walmann (2021). Barns tilgang til erfaringer som er relevante for samfunnsfag. Presentasjon av en typologi for kontinuitet og progresjon i undervisning.
• Hidle, Kari-Mette Walmann & Sæther, Elin (2021). Thinking Critically through Human Rights Education in Social Studies.
• Hidle, Kari-Mette Walmann (2020). What about Human Rights Education? An analysis for the Norwegian curricular reform for primary and secondary schools.
• Hidle, Kari-Mette Walmann (2020). Samfunnsfaglæreres bruk av hverdagsopplevelser utenfor klasserommet.
• Hidle, Kari-Mette Walmann (2020). What about Human Rights Education?
• Horverak, May Olaug & Hidle, Kari-Mette Walmann (2019). Hvordan tilrettelegge for styrking og inkludering av elever i skole og samfunnsliv • Systematisk arbeid med mestring og motivasjon i voksenopplæring, i elevrådsarbeid og i samfunnsfag .
• Hidle, Kari-Mette Walmann (2019). Vag teori som redskap i samtaler om identitet.
• Hidle, Kari-Mette Walmann (2019). Hvordan vet du at det er forskning du driver med? - Om å skrive fram en god litteraturoversikt.
• Hidle, Kari-Mette Walmann (2019). Mixed methods i forskning på fagområdet etikk, religion og filosofi i barnehagen.
• Krogstad, Kari & Hidle, Kari-Mette Walmann (2019). Overgangen mellom barnehagens fagområder og skolefagene KRLE og samfunnsfag - om sammenheng og progresjon i planverket.
• Hidle, Kari-Mette Walmann (2019). Lokalbefolkningens identitet og tilhørighet i museenes arbeid.
• Hidle, Kari-Mette Walmann (2018). Hvor kan begynneropplæringen begynne? Sammenheng og progresjon mellom barnehagens fagområder og skolefagene.
• Hidle, Kari-Mette Walmann (2018). Identity on the line - Engaging personal narratives to promote cultural richness, dialogue and diversity in Europe.
• Hidle, Kari-Mette Walmann (2018). Minoritetsreligioner i barnehagen: Barnehagens arbeid med religion - en arena for integrering og demokrati.
• Hidle, Kari-Mette Walmann (2017). Barnehagens arbeid med religion - en arena for integrering og demokrati. I Hovdelien, Olav (Red.), Minoritetsreligioner i barnehagen. Fagbokforlaget. ISSN 978-82-450-2026-7. s. 67–90.
• Hidle, Kari-Mette Walmann (2017). Hva er mangfoldskompetanse i utdanningsfeltet?
• Hidle, Kari-Mette Walmann & Johannessen, Hilde Terese Drivenes (2017). Information Literacy Skills in the Research Process: Using Information Literacy Skills in the Research Process to Achieve Researcher and Institutional Goals. http://www.sciencedirect.com/.
• Hidle, Kari-Mette Walmann & Krogstad, Kari (2017). Religiøst mangfold i barnehager.
• Johannessen, Hilde Terese Drivenes & Hidle, Kari-Mette Walmann (2017). Information Literacy Skills in the Research Process.
• Hidle, Kari-Mette Walmann (2017). Profesjonsetikk i møte med fete pasienters erfaringer. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Hidle, Kari-Mette Walmann (2017). Bidrar statens kostholdsråd til fedmeepidemien? Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Hidle, Kari-Mette Walmann (2016). Ethical implications of poison literacy.
• Hidle, Kari-Mette Walmann (2016). Seksualitet, kjønnsidentitet og reproduksjon på timeplanen - Hvilken rolle får læreplanen når aktivisten er lærer?
• Hidle, Kari-Mette Walmann (2016). General ethical guidelines and practical solutions in interview data collections, handling and presentation. Formal approval procedures.
• Daland, Hilde Terese Drivenes & Hidle, Kari-Mette Walmann (2016). Nye roller for bibliotekarer i UH-sektoren. Ser inn i spåkulen. Bibliotekaren (Oslo). ISSN 0804-4147. s. 16–17.
• Daland, Hilde Terese Drivenes & Hidle, Kari-Mette Walmann (2016). New Roles for Research Librarians.
• Hidle, Kari-Mette Walmann (2016). Ethical implications of the changing conceptualizations of poison.
• Hidle, Kari-Mette Walmann (2016). Slik vil hun forhindre overgrep. [Avis]. Fædrelandsvennen.
• Hidle, Kari-Mette Walmann (2016). Skriving som tenketeknologi.
• Hidle, Kari-Mette Walmann (2016). - Skeiv teologi vil ikke bli vanlig. [Internett]. vl.no.
• Hidle, Kari-Mette Walmann (2016). "Vil ikke bli vanlig". [Avis]. Vårt Land.
• Hidle, Kari-Mette Walmann (2015). Niclas Lindstrøm, Förhållandet mellan praxis och teori inom etiken. Lund: Lunds Universitet 2012, 289 sid. Svensk Teologisk Kvartalskrift. ISSN 0039-6761. 91(3).
• Hidle, Kari-Mette Walmann & Krogstad, Kari (2015). Religion og barnehager. Varden. s. 22–22.
• Hidle, Kari-Mette Walmann & Krogstad, Kari (2015). Religiøst mangfold i barnehagen. Agderposten. ISSN 0805-3723. s. 16–16.
• Hidle, Kari-Mette Walmann & Daland, Hilde Terese Drivenes (2015). Plagiering - fusk eller bare uvitende? Fædrelandsvennen. ISSN 0805-3790.
• Hidle, Kari-Mette Walmann (2015). Minoritetsreligioner i barnehagen.
• Hidle, Kari-Mette Walmann (2015). Minoritetsreligioner i barnehagelærerutdanningen.
• Hidle, Kari-Mette Walmann (2015). Fryktar religionstabbar. [Avis]. Vårt Land.
• Hidle, Kari-Mette Walmann (2015). Fryktar religionstabbar. [Internett]. www.vl.no. Vis sammendrag

  "Born lærer ikkje nok om sine veners religion og livssyn, meiner forskarar. – Vi er redde for å støyte, seier barnehagelærar."

• Hidle, Kari-Mette Walmann (2015). Portrettintervju: Kari-Mette Walmann Hidle. [Internett]. senterforlikestilling.org.
• Hidle, Kari-Mette Walmann (2015). Minoritetsreligioner i barnehagen og barnehagelærerutdanningen.
• Hidle, Kari-Mette Walmann (2015). Velger påskekyllinger foran Jesus. [Internett]. www.nrk.no.
• Hidle, Kari-Mette Walmann (2015). Redd for å forkynne. [TV]. NRK Dagsrevyen. Vis sammendrag

  Om høytidsmarkering i barnehager, og barnehager som vegrer seg for å fortelle det kristne påskebudskapet.

• Hidle, Kari-Mette Walmann (2015). Barnehagelæreres arbeid med fagområdet etikk, religion og filosofi. «Å spørre foreldrene om det er rus, religion eller andre problemer barnehagen bør ta spesielt hensyn til».
• Hidle, Kari-Mette Walmann (2014). Barnehage, språklæring og trygghet. Vårt land. ISSN 0805-5424. s. 31–31.
• Hidle, Kari-Mette Walmann (2014). Feil adresse, Horn. Vårt land. ISSN 0805-5424. s. 20–21. Vis sammendrag

  Om høytidsmarkering og kristendomskunnskap i barnehagen/rammeplanen.

• Hidle, Kari-Mette Walmann (2014). Grunnlovsjubileet 1814-2014. Religionsvitenskapens mest og minst demokratiske trekk. [Internett]. https://uia.mediaspace.kaltura.com/.
• Hidle, Kari-Mette Walmann (2014). Teologi mellom sannhetssøking og identitetspolitikk.
• Hidle, Kari-Mette Walmann (2014). Teoretisering og verdi - noen ideer fra Robert C. Nevilles Axiology of Thinking.
• Hidle, Kari-Mette Walmann (2014). Feilslått moralisering. Vårt land. ISSN 0805-5424. s. 23–23.
• Hidle, Kari-Mette Walmann (2014). Overfladisk forståelse av religion. Vårt land. ISSN 0805-5424. s. 20–20. Vis sammendrag

  Om barnets relasjonelle identitet i FNs barnekonvensjon, og konsekvenser for fortolkningen av foreldrerett og religionsfrihet.

• Hidle, Kari-Mette Walmann (2013). En statlig norm for livsfortolkning. Utdrag. Vis sammendrag

  Utdrag fra doktorgradsavhandling.

• Hidle, Kari-Mette Walmann (2013). En analyse av innstillingen fra Bispemøtets samlivsetiske utvalg (2013) med vekt på hvilken rolle allmenn livserfaring bør spille i kristen etisk refleksjon.
• Hidle, Kari-Mette Walmann (2013). Disputerer for doktorgrad. [Avis]. Lillesandsposten.
• Hidle, Kari-Mette Walmann (2013). En statlig norm for livsfortolkning. En analyse av debatten om "felles ekteskapslov for heterofile og homofile par" ved hjelp av Robert C. Nevilles teori om symbolsk engasjement. Universitetet i Agder. ISSN 978-82-7117-730-0.

Se alle arbeider i Cristin