Hallbera Frida West

• West, Hallbera (2025). Løgtingið og tingnevndirnar: stovnslig eyðkenni og politiskt virksemi / The Løgting and parliamentary committees: Institutional conditions and political activity. Fródskaparrit - Annales Societatis Scientiarum Færoensis. ISSN 0367-1704. 71(2025/1), s. 93–115. doi: https:/ojs.setur.fo/index.php/frit/article/view/901. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  A typical distinction for parliaments in parliamentary systems is between a “working” or “debating” parliament. In a “working parliament” the parlia-mentary committees play a vital role. Nevertheless, there still might be differences in the ways committees work. Committees can function as tools for parliament to strengthen the position towards government, function as arenas for partisan competition, or as options for individual MPs to make agreements on allocations of distributional benefits. The expectation is that especially the institutional and partisan explanations apply. Based on information about institutional settings and a selection of activity data, the article investigates the committee system in the Løgting, including when institutional, partisan, and/or distributional characteristics apply. The investigation shows that the committee system in the Løgting adheres to characteristics for a “working parliament” and that a substantial part of the meetings take place in committees but unevenly divided between the committees. Although, the committees have institutional and partisan characteristics, the conditions for partisan behaviour seem stronger. Yet, the oversight committees have stronger institutional charac-teristics but conditioned by limited administrative support in general. For some committees, additional influence from the distributional model is worth considering. Úrtak Ting í skipan við tingræði kunnu virka sum mest “arbeiðandi” ella mest “kjakandi” ting. Í einum “arbeiðandi tingi” hava tingnevndirnar ein týðandi leiklut, men kunnu virka á ymiskan hátt. Tær kunnu virka sum amboð hjá tinginum at styrkja sær støðuna mótvegis stjórnarvaldinum, virka sum pallar fyri flokspolitiska kapping og/ella sum amboð hjá einstøkum tingfólkum til at gera avtalur um býtisfyrimunir. Væntanin er, at serliga stovnsfrágreiðingin og flokspolitiska frágreiðingin hava týdning. Við støði í stovnsligum eyðkennum og einum úrvali av politiskum virksemi verður tingnevndarskipanin í Løgtinginum kannað, íroknað í hvørjum føri stovnslig, flokspolitisk ella einstaklingabýtis-politisk eyðkenni eru galdandi fyri tingnevndirnar. Kanningin vísur, at tingnevndarskipanin er skipað sambært vanligum eyðkennum fyri “arbeiðandi ting”, og at ein týðandi partur av virkseminum fer fram í tingnevndunum. Tingnevndirnar eru tó ikki javnt virknar, men hava sum heild stovnsligar og flokspolitiskar fortreytir at virka eftir, tó eru fortreytirnar fyri flokspolitikk sterkari. Serliga eftirlitsvirksemið hevur stovnslig eyðkenni, men umsitingarliga orkan er sum heild sera avmarkað. Fyri einstakar tingnevndir eru eisini ábendingar um einstaklinga býtispolitisk eyðkenni.

• West, Hallbera (2025). Parliamentary Oversight and the Effects of Controlled Institutional Settings on Behavioural Logics | Government and Opposition | Cambridge Core. Government and Opposition. ISSN 0017-257X. s. 1–22. doi: 10.1017/gov.2025.10027. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Parliamentary oversight, which is an activity that occurs in both congressional and parliamentary settings, faces many challenges. This is especially the case in parliamentary systems. Institutionally, actors in parliament must oversee the government’s use of power, but complex incentive challenges leave only limited room for oversight to occur, or only when it serves partisan purposes. These two behavioural logics, institutional and partisan, are most apparent in parliamentary oversight committees. This article argues that more controlled/stronger institutional settings strengthen the institutional logic relative to the partisan one in parliamentary oversight procedures. The article tests this argument by investigating the outcomes of oversight cases and the degree of unity across governing and opposition party lines while varying the institutional setting. The research design utilizes variations in oversight-related committee systems for the Danish, Swedish and Norwegian parliaments, which are known for their influential political parties. The results show generally high degrees of unity in oversight cases, but that the degree varies depending on the institutional setting: higher in more controlled/stronger institutional settings, and lower in less controlled/weaker ones.

• West, Hallbera Frida (2025). Fordelingspolitiske dilemmaer samt institutionelle mangler i færøsk udenrigspolitik | Økonomi & Politik. Økonomi & politik. ISSN 0030-1906. 98(4), s. 44–55. doi: https:/tidsskrift.dk/okonomi-og-politik/article/view/162152/203767. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  En typisk antagelse om udenrigspolitik er, at politiske aktører overlader den til regeringen grundet manglende interesse blandt vælgerne. Det kan dog variere og afhænge af typen af udenrigspolitik. For Færøernes vedkommende udgør fiskeri- og handelspolitik en betydelig del af udenrigspolitikken, og disse politiske områder har stor intern bevågenhed. Udover eksterne hensyn til forskellige alliancepartnere og substatslige begrænsninger er det derfor også relevant at overveje betydningen af interne forhold og interessekonflikter. Højst aktuelt har en fiskeriaftale med Rusland stor bevågenhed. Artiklen konstaterer eksterne såvel som interne dilemmaer grundet i henholdsvis problemer med vestlige alliancepartnere i fiskeri- og handelspolitik, men også stærke industrielle aktører og splittede vælgere knyttet til fiskeriaftalen med Rusland. Herudover påpeger artiklen, at institutionelle mangler har betydning for den begrænsede politiske evne til at afveje forskellige hensyn, når udenrigspolitik defineres og føres. 

Se alle arbeider i NVA

• West, Hallbera (2026). Færøyene – ikke lenger den glemte delen av Norden? Fulltekst i vitenarkiv
• West, Hallbera (2026). Færøyene vil ha mer selvstendighet - fvn.no. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Ønsket om selvstendighet fra det danske kongeriket har blitt enda vanskeligere for Færøyene og Grønland etter stormaktenes rivalisering i det arktiske og nordatlantiske området.

• West, Hallbera Frida & Jørs, Petra Mathilde (2025). Visning af: Temaredaktørens forord: Færøernes rolle i verden set udefra og indefra. Økonomi & politik. ISSN 0030-1906. 98(4), s. 5–10. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA