Erna Ulland

• Arnkil, Tom Erik & Ulland, Erna (2015). Bekymringer og tidlig dialog. I Ulland, Dagfinn; Thorød, Anne Brita & Ulland, Erna (Red.), Psykisk Helse. Nye arenaer, aktører og tilnærminger. Universitetsforlaget. ISSN 9788215024035. s. 97–103.
• Volden, Odd; Thorød, Anne Brita; Ulland, Dagfinn & Ulland, Erna (2015). Velkommen til psykisk helse-feltet. I Ulland, Dagfinn; Thorød, Anne Brita & Ulland, Erna (Red.), Psykisk Helse. Nye arenaer, aktører og tilnærminger. Universitetsforlaget. ISSN 9788215024035. s. 13–20.
• Ulland, Dagfinn; Thorød, Anne Brita; Ulland, Erna; Volden, Odd & Wahlstedt, Anders (2015). Psykisk helse som lokalt og globalt fenomen. I Ulland, Dagfinn; Thorød, Anne Brita & Ulland, Erna (Red.), Psykisk Helse. Nye arenaer, aktører og tilnærminger. Universitetsforlaget. ISSN 9788215024035. s. 249–255.
• Andersen, Anders Johan W.; Larsen, Inger Beate & Ulland, Erna (2015). Bidrag til en ny praksis? Utvikling og forskning i psykisk helsearbeid ved Universitetet i Agder i perioden 2008-2013. Tidsskrift for psykisk helsearbeid. ISSN 1503-6707. 12(1), s. 3–16.
• Ulland, Dagfinn; Ulland, Erna & Hillesund, Odd Kenneth (2014). Samhandling om utdanning av psykisk helsearbeidere. Nordisk sygeplejeforskning. ISSN 1892-2678. 4(2), s. 129–141.
• Ulland, Erna (2012). Barneperspektiv i skjønnlitterære tekster : hvordan kan erfaringer i barndommen påvirke vår psykiske helse sett i lys av teorier om tilknytning, resiliens og helsefremmende arbeid? Klinisk Sygepleje. ISSN 0902-2767. 26(1), s. 36–44.
• Ulland, Erna & Barbosa da Silva, António (2009). Helsesøstres handlingsvalg der de opplever en manglende emosjonell tilknytning mellom foreldre og barn : et moralfilosofisk perspektiv. Norsk tidsskrift for sykepleieforskning. ISSN 1501-4754. 11(2), s. 31–41.
• Borge, Lisbet; Hummelvoll, Jan Kåre & Ulland, Erna (1997). Kompetanse og yrkesidentitet : en evaluering av norske videreutdanninger i psykiatrisk sykepleie. Vård i Norden. ISSN 0107-4083. 18(nr 1), s. 25–32.

Se alle arbeider i Cristin

• Ulland, Dagfinn; Thorød, Anne Brita & Ulland, Erna (2015). Psykisk Helse. Nye arenaer, aktører og tilnærminger. Universitetsforlaget. ISBN 9788215024035. 288 s.

Se alle arbeider i Cristin

• Ulland, Erna (2015). "Snu pyramiden".
• Ulland, Erna (2015). Inspirasjonsdag for praksisveiledere.
• Ulland, Erna (2015). Foredrag/presentasjon av boke: Psyksik helsearbeid, nye arenaer,aktører og tilnærminger.
• Olsen, Jan Arve; Andersen, Anders Johan W.; Larsen, Inger Beate & Ulland, Erna (2015). Bidrar til bedre praksis. TEFT Forskningsmagasin frå Universitetet i Agder. s. 24–25.
• Ulland, Erna (2014). Presentasjon av forskningsarbeid i UNIKs regi.
• Ulland, Erna (2014). Kontekst, regiog samtale i dialogiske praksiser.
• Ulland, Erna; Karlsson, Bengt & Seikkula, Jakko (2013). Hvordan startet det hele i 2004 - hvor og hva tenkte vi om Åpne samataler?
• Ulland, Erna (2013). Kontekst, regi og samtale i dialogiske praksiser.
• Ulland, Erna (2012). Å være ny veileder i nye masterprogrammer.
• Ulland, Erna (2012). Tema: Kontekst, regi og samtale i dialogiske praksier.
• Ulland, Erna (2012). Bevegelig Kunnskap.
• Ulland, Erna & Karlsson, Bengt (2012). Dialogiske samtaler i nettverksmøter.
• Ulland, Erna (2011). Towards a dialogical development and dissemination of knowledge within mental health care.
• Ulland, Erna (2008). På langtur med veiledning ¿ som jeg ikke gikk trett av. ?. 13(1), s. 34–44. Vis sammendrag

  I denne artikkelen beskrives og belyses problemstillingen Hvilke erfaringer har jeg som veileder gjort meg med å arbeide med samme gruppe over lang tid, og hvilke refleksjoner knytter jeg til disse? Innledningsvis redegjør jeg for egen bakgrunn, inklusive utdanning og velildningserfaring. Dernest omtaler jeg teoretiske perspektiver og inspirasjonskilder før jeg beskriver selve veiledningsopplegget. Erfaringer med og refleksjoner knyttet til disse presenteres under følgende overskrifter: Ansvar/klima; Veiledningens innhold; Fremlegg og metoder; Taushetsplikt; Plassering, sted fravær; og Refleksjon over egne erfaringer som veileder. Som en erfaringsbasert hovedkonklusjon vil jeg hevde at målet med denne type veiledning er ikke først og fremst å finne løsninger på problemene, men snarere å skape en dialog mellom de ulike stemmene.

• Ulland, Erna (2008). Åpne samtaler og samhandling i sosiale nettverk.
• Ulland, Erna (2008). Åpne samtaler i nettverksmøter.
• Ulland, Erna (2008). Nettverksmøter og åpne samtaler Foregripende dialog Refleksjon som holdning og refleksjon brukt i ulike kontekster Samhandling, kunnskapsutvikling og kompetansebygging.
• Ulland, Erna (2007). Åpne samtaler i nettverksmøter- et fordypningsseminar i lokalbasert psykisk helsearbeid.
• Ulland, Erna (2012). Møte med mennesker i krise. Senter mot seksuelle overgrep.
• Ulland, Erna (2012). Deler av en årsrapport Senter mot seksuelle overgrep. Senter mot seksuelle overgrep.
• Andersen, Elin & Ulland, Erna (2012). «A second chance» En kvalitativ studie av mødre som har blitt fulgt opp av Forsterket helsestasjon. Universitetet i Agder.
• Ulland, Erna (2007). Psykososialt arbeid med barn og unge. Ulland, Erna.
• Ulland, Erna; Andersen, Anders Johan W. & Lumsden, Malvern (2007). Mastergrad i psykisk helsearbeid. Universitetet i Agder.
• Ulland, Erna (2005). Hvordan oppdager og formidler helsesøstrene et godt samspill mellom foreldre og barn i alderen 0-3 år? ISSN 9179971032. Vis sammendrag

  Hensikten med denne studien er å få innsikt i hvordan helsesøstrene oppdager og formidler et godt samspill mellom foreldre og barn i alderen 0-3 år. Dessuten er det et mål å få kjennskap til helsesøstrers interesse, kompetanse og muligheter for å gå inn i vanskelige situasjoner i arbeid med foreldre-barn-relasjon. Det kvalitative forskningsintervju er valgt for å samle inn data og det ble gjennomført ti intervjuer av helsesøstrer som representerer fire forskjellige kommuner, og fra åtte forskjellige helsestasjoner i Norge. Alle informanter unntatt en har tatt sin helsesøsterutdanning for mer enn ti år siden. Etter at de tok utdanningen har de stort sett arbeidet som helsesøstrer. Metoden for å analysere datamaterialet er innholdsanalyse i kombinasjon med Kvales tre tolkningsnivåer. Funnene i studien viser at foreldre-barn-samhandling påvirker tilknytningens kvalitet. Barn som opplever en god tilknytning til sine nære omsorgspersoner utvikler en god modell for relasjoner til andre mennesker. God tilknytning betraktes som en viktig faktor for den sosiale, emosjonelle og kognitive utvikling. Samfunnet har i løpet av de ti siste årene vært gjennom store forandringer. Disse forandringene har også påvirket familiemønstrene. Helsetjenesten må i større grad tilpasse seg de nye helsekrav. En konklusjon i studien sier at helsesøstrer kan være viktige omsorgspersoner i situasjoner hvor det er en emosjonell brist i tilknytningen mellom foreldre og barn. Trass i dette viser studiens funn at dette arbeidet lett blir underprioritert p.g.a. alle andre krav og gjøremål som må utføres i løpet av en arbeidsdag. Det er derfor mye som tyder på at denne oppgaven for helsesøstrer med fordel kan styrkes. The purpose of this study is to gain knowledge of how health visitors discover and affect a happy interplay between parents and children in the age of 0-3 years. Besides, its goal is also to get insight into health visitors' interest, competence, and possibilities to enter into difficult situations in their work with parent-child-interaction. The qualitative research interview is chosen to collect data. Interviews were undertaken with ten health visitors, who worked in eight different health stations, from four different urban districts in Norway. All informants, but one, finished their health visitor education for ten years ago. They have mainly worked as health visitors since they finished their education. The method used to analyze the collected data is content analysis combined with Steinar Kvale?s three levels of interpretation. The study shows that the parent-child-interaction affects the quality of attachment of the latter to the former. The children, who are experiencing a good attachment to the caregivers, care providers close to them, develop a good role model in relations towards other people. A good attachment is considered important to the child?s social, emotional and cognitive development. Norwegian society has during the last ten years been through many great changes. These changes have also influenced family patterns. Health services have to adjust in a larger scale to these new demands for health care. One conclusion of the study is that health visitors can be important caregivers in situations, in which there is an emotional flaw in the attachment between parents and children. Another conclusion drawn from the study is that the health visitors? task or felt duty to improve the child-mother attachment is easily put aside, due to plenty of other duties that have to be done by health visitors during a days work. There is however sufficient reason to believe that this particular task for health visitors should be strengthened, since as researches show, a good child-mother attachment plays a fundamental role in the child d

Se alle arbeider i Cristin