Dag Øystein Nome

• Nome, Dag Øystein (2024). Playing with open-ended material as experiences of democracy: The Waldorf case. Journal of Early Childhood Research. ISSN 1476-718X. doi: 10.1177/1476718X241241143. Fulltekst i vitenarkiv
• Nome, Dag Øystein (2024). ‘Sit down and listen – Stand up and talk’: Classroom life as lived experience. I Biesta, Gert; Skregelid, Lisbet & Bøe, Tore Dag (Red.), Being Human Today: Art, Education and Mental Health in Conversation. Intellect Ltd.. ISSN 9781789388848. s. 77–92. doi: 10.2307/jj.13524414.9. Fulltekst i vitenarkiv
• Kovac, Velibor Bobo; Nome, Dag Øystein; Jensen, Andreas Reier & Skreland, Lisbeth Ljosdal (2023). The why, what and how of deep learning: critical analysis and additional concerns. Education Inquiry. doi: 10.1080/20004508.2023.2194502. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The concept of deep learning has become a popular and well recognised term in contemporary educational literature and inter-national political documents. Deep learning typically induces posi-tive connotations and represents the learning strategy that educational institutions should adopt in order to assure a sustainable future in modern societies. However, a major chal-lenge with deep learning is the fact that the concept is used in many different scientific fields with a variety of definitions, under-standings and applications. Thus, there is an imbalance between the quantity of governing documents in education that endorse the use of deep learning as a main learning strategy and the amount of academic theory and research examining its defini-tional clarity and related unresolved questions. The aim of the present theoretical analysis is threefold. First, we examine the concept of deep learning in light of the three fundamental ques-tions “why”, “what”, and “how” and make assessments concerning its status in contemporary literature. Second, we discuss the com-patibility between the idea of deep learning and the concepts of educational inclusion and adapted instruction. Finally, we make several recommendations for future development and application of the term deep learning in educational contexts.

• Nome, Dag Øystein; Olsen, Anne Karin Vikstøl; Skreland, Lisbeth Ljosdal & Spieler, Kristin Severinsen (2021). Prosjektarbeid i barnehagen - mellom bekvemmelighet og medvirkning. Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk. 7, s. 273–286. doi: 10.23865/ntpk.v7.2615. Fulltekst i vitenarkiv
• Nome, Dag Øystein (2021). Teaching as love for the world and love for the child. The critical potential of Waldorf education in the light of Hanna Arendt. Research on Steiner Education. 12, s. 35–47. Fulltekst i vitenarkiv
• Spieler, Kristin Severinsen & Nome, Dag Øystein (2021). Når faglig skjønn møter rammeplan. Barnehagefolk. ISSN 1500-6905. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det er ingen motsetning mellom å være lojal mot rammeplanen som styringsdokument og aktivt å lete etter et handlingsrom for kritisk fortolkning. Barnehagenes samfunnsmandat er nedfelt i loven og konkretisert i rammeplanen, men konkretiseringene er bevegelige og mulig å påvirke, slik også de ansattes arbeid med den bør være.

• Nome, Dag Øystein (2021). Forskeren-og-kamera, en særegen form for deltagende observasjon. I Fasting, Merete Lund; Skreland, Lisbeth Ljosdal & Kampmann, Jan (Red.), Å forske blant barn : Kvalitative metoder. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202689025. s. 55–68. Fulltekst i vitenarkiv
• Nome, Dag Øystein (2020). Toddlers as ignorant citizens: An explorative study of conflicts and negotiations involving toys in kindergarten. Contemporary Issues in Early Childhood. doi: 10.1177/1463949120906807. Fulltekst i vitenarkiv
• Nome, Dag Øystein (2019). Å "være sammen" med barn - et kalkulert metodevalg. I Pettersvold, Mari & Østrem, Solveig (Red.), Problembarna. Manualer og metoder i barnehage, skole og barnevern. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202569525. s. 57–77. Fulltekst i vitenarkiv
• Nome, Dag Øystein (2019). Gudommelig gymnastikk – kroppslighetens plass i Rudolf Steiners pedagogiske tenkning. Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk. 5, s. 215–228. doi: 10.23865/ntpk.v5.1416. Fulltekst i vitenarkiv
• Nome, Dag Øystein (2018). Vennskap i småbarnsavdelinger som private relasjoner på en offentlig arena. Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk. 4, s. 1–14. doi: 10.23865/ntpk.v4.651. Fulltekst i vitenarkiv
• Nome, Dag Øystein (2018). Social life among toddlers in kindergarten as communicative musicality. Psychology of Music. ISSN 0305-7356. s. 1–11. doi: 10.1177/0305735618816159. Fulltekst i vitenarkiv
• Nome, Dag Øystein (2017). De yngste barna og tingene deres – en ANT-analyse av lek i småbarnsavdelinger :. Nordisk barnehageforskning (NBF). 14, s. 17–17. doi: 10.7577/nbf.1800. Fulltekst i vitenarkiv
• Birkeland, Nils Rune; Aasebø, Turid Skarre; Nome, Dag Øystein & Wergeland-Yates, Marit (2016). Bacheloroppgaven som møteplass mellom praktisk og teoretisk profesjonsforståelse i barnehagelærerstudiet :. Uniped - Tidsskrift for universitets- og høgskolepedagogikk. ISSN 1500-4538. 39(3), s. 211–227. doi: 10.18261/issn.1893-8981-2016-03-03. Fulltekst i vitenarkiv
• Nome, Dag Øystein (2015). Kindergartens- schools without recess: The consequence of an instrumentalist of play. I Hillen, Andrea Stefanie & Aprea, Carmela (Red.), Instrumentalism in Education - Where is Bildung left?. Waxmann Verlag. ISSN 9783830930549. s. 15–28. Fulltekst i vitenarkiv
• Nome, Dag Øystein (2014). Men er det egentlig lek? : en teoretisk drøfting av den autonome lekens plass i en institusjonalisert barndom. Barn – forskning om barn og barndom i Norden. ISSN 0800-1669. 32(4), s. 65–78. doi: 10.5324/barn.v33i4.3515. Fulltekst i vitenarkiv
• Nome, Dag Øystein (2014). Mobbing – et forsøk på nye teoretiske perspektiv. Studier i Pædagogisk Filosofi. 3(1), s. 40–54. Fulltekst i vitenarkiv
• Nome, Dag Øystein (2012). Kroppen som dannelsesarena. Tidsskrift for psykisk helsearbeid. ISSN 1503-6707. 9(2), s. 144–153. Fulltekst i vitenarkiv
• Nome, Dag Øystein (2011). Skolen – mellom ungdom og sosiale medier. Norsk pedagogisk tidsskrift. ISSN 0029-2052. 95(1), s. 70–78. Fulltekst i vitenarkiv
• Nome, Dag Øystein (2011). Rom for dannelsesperspektiv i skolen – i lys av norsk og svensk privatskolepolitikk. Norsk pedagogisk tidsskrift. ISSN 0029-2052. 95(5), s. 398–407. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Nome, Dag Øystein & Menning, Soern F. (2024). Småbarnspedagogiske praksiser. Gyldendal Akademisk. ISBN 9788205579705. 200 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Nome, Dag Øystein; Spieler, Kristin Severinsen & Rønning, Grethe Steen (2021). Fra rammeplan til didaktisk praksis i barnehagen. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202673437. 149 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Nome, Dag Øystein (2019). Hverdagshendelsenes pedagogikk. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202626693. 122 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Selås, Magnhild & Nome, Dag Øystein (2025). Hastverksskulen treng avløysing. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  God tid og mykje leik i førsteklasse gir betre lese- og skriveopplæring på sikt.

• Nome, Dag Øystein (2025). Lek i barnehagen - noen dilemma. Fulltekst i vitenarkiv
• Nome, Dag Øystein (2024). Læring med kropp og sanser som utgangspunkt. Fulltekst i vitenarkiv
• Nome, Dag Øystein (2024). Lek og lekestøtte for de yngste barna. Fulltekst i vitenarkiv
• Kostøl, Elin Marie Frivold; Matre, Marianne Engen; Schønberg, Hilde Wallerud; Øgård, Monika; Lund, Ingrid & Haldammen, Eva Nordby [Vis alle 32 forfattere av denne artikkelen] (2023). Stopp nedbemanningen i skolen. Fulltekst i vitenarkiv
• Nilsen, Ann Christin Eklund & Nome, Dag Øystein (2021). Vurdering av barns språkkompetanse. Hvorfor ikke? Fulltekst i vitenarkiv
• Nome, Dag Øystein (2021). Barnehage for ett-åringer er ikke utdanning. Fulltekst i vitenarkiv
• Sundsdal, Einar; Øksnes, Maria; Løvlie, Lars; Nome, Dag Øystein & Evenshaug, Trude (2020). La skolen etter Coronaviruset bli en lek. Fulltekst i vitenarkiv
• Nome, Dag Øystein & Bøe, Tore Dag (2020). Skolen trenger mer demokrati, ikke mer terapi. Fulltekst i vitenarkiv
• Nome, Dag Øystein (2017). Kan Steinerskolens historie inspirere vår tids skoledebatt? Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk. 3, s. 18–22. doi: 10.23865/ntpk.v3.656. Fulltekst i vitenarkiv
• Nome, Dag Øystein (2016). En barnehagemelding på skolens premisser. Fulltekst i vitenarkiv
• Nome, Dag Øystein (2016). 100 bud for barnehagelærere. Fulltekst i vitenarkiv
• Nome, Dag Øystein (2016). Skolestart med blandede følelser. Fulltekst i vitenarkiv
• Nome, Dag Øystein (2015). Akademisk blanke barn kan være skoleklare. Fulltekst i vitenarkiv
• Nome, Dag Øystein (2015). How do children and teachers use communicative musicality as a way of establish kindergarten`s group-life? Fulltekst i vitenarkiv
• Nome, Dag Øystein (2015). How can studies on the initial character of play among toddlers reveal the democratic characteristics in early peer-cultures? Fulltekst i vitenarkiv
• Nome, Dag Øystein (2015). Studying social relations among toddlers in a Norwegian kindergarten. Fulltekst i vitenarkiv
• Nome, Dag Øystein (2015). Har barna som sin oppdragsgiver. Fulltekst i vitenarkiv
• Nome, Dag Øystein (2015). Kampen om kunstfagene i skolen. Fulltekst i vitenarkiv
• Nome, Dag Øystein (2015). Skal barnehagebarn bære PISA-byrden? Fulltekst i vitenarkiv
• Nome, Dag Øystein (2014). Prioriter lek før lekse. Fulltekst i vitenarkiv
• Cameron, David Lansing; Lund, Ingrid; Kovac, Velibor Bobo; Nome, Dag Øystein; Helgeland, Anne & Godtfredsen, Marianne (2014). Understanding Bullying in Early Childhood: How do We Promote Positive Relationships among Children and Adults? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The issue of bullying has received worldwide attention in recent years. However, research on bullying in early childhood is sparse. Indeed, the use of the term “bullying” to describe negative behaviours such as targeted, relational, and physical aggression among preschool-age children is not without controversy (Alberti-Espenes, 2010). Yet, it has been argued that bullying can be distinguished from other forms of aggression in that it reflects a form of unequal coercive power (Olweus, 1993), a condition that is clearly incompatible with the creation of inclusive, high quality early childhood services. Thus, there is a need to investigate the behaviours and conditions associated with bullying within this context. This presentation will describe findings from a Norwegian research project comprising three investigations: (a) Preschool children’s experiences with relationships, well-being, and play interactions; (b) Childcare workers’ relationships with children in the attachment process, and (c) A survey of parents and preschool workers’ perspectives on bullying in preschool. The first study comprised individual and focus-group interviews with children from 4 to 6 years of age in which emphasis was placed on children's experiences and perceptions related to teasing and bullying. The second investigation applied a critical ethnographic approach in which two preschools were observed over several weeks and reflective conversations were conducted between the researcher and caregivers based on video recordings of their interactions with children. The third study comprised a quantitative survey of childcare workers (n = 94) and parents (n = 257) drawn from six preschools. Results shed light on several important questions within the field, including: How are positive, inclusive relationships among preschool children created and maintained? What is the role of adults in this process? What factors predict preschool workers and parents’ attitudes towards bullying?

• Nome, Dag Øystein (2014). Et forsvar for bråkmakerne. Fulltekst i vitenarkiv
• Nome, Dag Øystein (2014). Trenger vi det andre barnehageløftet? Fulltekst i vitenarkiv
• Nome, Dag Øystein & Engtrø, Randi (2014). Den digitale barndommen. Fulltekst i vitenarkiv
• Nome, Dag Øystein (2014). De yngste barna – medvirkning og danning. I Glaser, Vibeke; Størksen, Ingunn & Drugli, May Britt (Red.), Utvikling, lek og læring i barnehagen. Forskning og praksis. Fagbokforlaget. ISSN 9788232101603. s. 512–523. Fulltekst i vitenarkiv
• Nome, Dag Øystein (2014). Barnehagens behov versus barnas behov. Fulltekst i vitenarkiv
• Nome, Dag Øystein (2014). Språk er makt. Fulltekst i vitenarkiv
• Nome, Dag Øystein & Troxel, Mike (2014). Kan en skatepark inspirere? Fulltekst i vitenarkiv
• Nome, Dag Øystein (2014). Ta innvandrerforeldre på alvor. Fulltekst i vitenarkiv
• Nome, Dag Øystein & Lund, Ingrid (2014). Bare ses, ikke høres. Fulltekst i vitenarkiv
• Nome, Dag Øystein (2013). På tide å snakke om kvalitet i barnehagen. Fulltekst i vitenarkiv
• Nome, Dag Øystein (2013). Se til Finland! Fulltekst i vitenarkiv
• Nome, Dag Øystein (2013). Om å love noe som andre må innfri. Fulltekst i vitenarkiv
• Nome, Dag Øystein (2013). For mye for tidlig. Fulltekst i vitenarkiv
• Nome, Dag Øystein (2013). Menn i barnehagen - et tveegget sverd. Fulltekst i vitenarkiv
• Nome, Dag Øystein (2013). Målstyringsregimet. Fulltekst i vitenarkiv
• Nome, Dag Øystein (2013). Barnehagens danningsoppdrag. Barnehagefolk. ISSN 1500-6905. s. 88–98. Fulltekst i vitenarkiv
• Nome, Dag Øystein (2013). Feig og ufarlig karakterdebatt. Fulltekst i vitenarkiv
• Lund, Ingrid & Nome, Dag Øystein (2013). Små barn, store hus. Fulltekst i vitenarkiv
• Nome, Dag Øystein (2017). De yngste barnas nonverbale sosiale handlingsrepertoar – slik det utvikler seg og kommer til uttrykk i norske barnehager. Universitetet i Agder. ISSN 9788271178710. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette prosjektet undersøker det sosiale på mikronivå slik det utspiller seg mellom barn under tre år i norske barnehager. Det beskriver og forsøker å forstå betydningen av barns nonverbale sosiale handlingsrepertoar, men også å se det i relasjon med hvilke rammer institusjonene gir for utvikling av et slikt repertoar. Det blir med andre ord en beskrivelse av hvordan barn utforsker og prøver ut ulike sider med det å være sosial aktør i en institusjonskontekst før verbalspråket er fullt etablert. Med begrepet sosial menes ikke bare barn i relasjon med andre barn eller voksne, men også barns relasjoner med tingene, rommene og stedene de befinner seg i og rundt. Prosjektet har bygget videre på annen småbarnsforsknings bruk av fenomenologi og livsverden-begrepet samt nyere post-humane perspektiv. Det sosiale handlingsrepertoaret skal ikke fremstå som isolerte barn-barn- eller barn-ting-relasjoner i et tomt rom uten forbindelse med den øvrige kulturens normative forventninger slik de kommer til uttrykk i institusjonelle rammer og de voksnes pedagogiske intensjoner. Prosjektet har dermed hentet inspirasjon fra to forskningsmessige strømninger: både den pedagogisk-danningsorienterte og den sosiologisk-kulturteoretiske, og det tegnes opp en dialektisk danningsforståelse i et eklektisk teoretisk landskap hvor det å bli endret i møte med sosiale, fysiske og kulturelle omgivelser skjer ved at en selv kan gripe inn og endre disse tilbake. Barna griper og blir grepet av verden omkring seg. Utgangspunktet har vært et etnografisk arbeid basert på observasjoner i to småbarnsavdelinger hvor det er lagt til grunn en fenomenologisk analytisk tilnærming. Feltarbeidet, som foregikk i ulike perioder mellom våren 2014 og våren 2015, utviklet et sammensatt datamateriale bestående av feltnotater og videoopptak med hovedoppmerksomhet rettet mot samspill barn-barn i frie situasjoner. Arbeidet var utpreget mikroetnografisk siden det var små detaljer i ansikt-til-ansikt-relasjoner som først og fremst ble analysert. Den fenomenologiske tilnærmingen la hovedvekten på å forstå hvordan barnas livsverden kunne ses på som et sted mellom barna og andre barn, voksne, tingene og rommet hvor mening, selvbevissthet og sosiale hendelser kontinuerlig ble skapt. Avhandlingen er bygget opp omkring fire ulike artikler hvor det er brukt ulike teoretiske perspektiv. De fire artiklene er: • De yngste barna og tingene deres – en ANT-analyse av lek i småbarnsavdelinger • Social life among toddlers in kindergarten as communicative musicality • The flow of play among toddlers in kindergarten • Relasjoner mellom små barn i spenningen mellom private og offentlige rom I kappen blir tre av de teoretiske perspektivene grundigere belyst med tanke på å se etter et felles ontologisk utgangspunkt – da med en særlig oppmerksomhet mot Merleau-Pontys fenomenologi. De tre perspektivene er teori om kommunikativ musikalitet, Aktør-Nettverk-Teori (ANT) og dialektisk danningsteori med vekt på Hannah Arendts begrep om handling. Det konkluderes med at de yngste barnas nonverbale handlingsrepertoar arter seg for det første som ulike måter å være sammen med ting på. På denne måten kan barna bli en forlengelse av tingenes egenskaper, men også gjøre tingene til en forlengelse av sine egne intensjonelle kropper i rommet. I begge tilfeller binder tingene barna sammen. For det andre bruker de musiske uttrykk i form av lyd og rytmer med ting, stemme eller kropp for å skape fellesopplevelser av mening gjennom ulike unisone uttrykk, men også for å ta nye initiativ i rommet. Det som kjennetegner begge disse handlingsrepertoarene er for det første at verbalspråk og refleksjoner spiller en underordnet rolle i forhold til deres umiddelbare kroppslige tilstedeværelse i rommet. For det andre viser barna stor grad av sensitivitet med hensyn til å respondere på hverandres initiativ og invitasjoner. Det viser også hvor uunngåelig avbrudd og forstyrrelser synes å være i barnas måte å være sammen på. Det siste peker på hvilken særlig institusjonskontekst dette handlingsrepertoaret utvikles og brukes i. Avslutningsvis rettes det et kritisk søkelys mot barnehagens pedagogiske ambisjoner og strenge ordenskultur. Det stilles spørsmål om hvorvidt det gis nok rom for å utfolde barnas nonverbale sosiale handlingsrepertoar eller om det for ofte legges lokk på av hensyn til krav om ro, orden og pedagogiske fremdrift.

• Lund, Ingrid; Helgeland, Anne; Kovac, Velibor Bobo; Cameron, David Lansing & Nome, Dag Øystein (2015). Hele barnet, hele løpet. Universitetet i Agder. ISSN 9788271178109. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA