Camilla Herlofsen

• Herlofsen, Camilla; Tveitnes, Marianne Sandvik; Olsen, Kathrin; Hesjedal, Elisabeth; Brandmo, Christian & Cameron, David Lansing (2026). Educational-Psychological Counsellors as Street-Level Bureaucrats: A Reflexive Thematic Analysis of How Children’s Right to Participate is Ensured. The International Journal of Children's Rights. ISSN 0927-5568. 34(1), s. 163–186. doi: 10.1163/15718182-20262003. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Children’s right to be heard and to participate in decisions affecting them is enshrined in the United Nations Convention on the Rights of the Child (CRC 1989) and is incorporated into Norwegian legislation. The aim of this study was to explore the approaches used by Norwegian Educational-Psychological Services (EPS) to ensure children’s right to participation. We conducted a reflexive thematic analysis of 28 transcribed interviews with EPS counsellors, drawing on Lipsky’s theory of street-level bureaucracy to guide our interpretation. The participating counsellors reported the use of both direct engagement and indirect representation via proxies, although limited reflection on the risks of this approach was observed. While the EPS counsellors demonstrated a commitment to children’s participation, clearer procedural frameworks and targeted training are needed to balance discretionary practices with structured approaches. Strengthening these mechanisms would help ensure that children’s participation is both meaningful and consistently integrated into professional decision-making.

• Hallaråker, Helene; Hesjedal, Elisabeth; Olsen, Kathrin; Tveitnes, Marianne Sandvik; Herlofsen, Camilla & Cameron, David Lansing [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2025). The impact of interprofessional collaboration on EPS counselors’ job satisfaction. Frontiers in Education. 10. doi: 10.3389/feduc.2025.1605433. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Educational Psychological Services (EPS) counselors play an essential role in supporting students with special educational needs through assessments, interventions, and collaboration with key stakeholders. This study examines the relationship between interprofessional collaboration, job satisfaction, and intention to leave among EPS counselors, including the variables knowledge about collaboration, trust, affective commitment, and time pressure. Based on a cross-sectional design with structural equation modeling, the study analyzes data from 637 EPS counselors concerning their interprofessional collaborative practices with kindergartens, schools, child welfare services, and health services. The findings highlight that knowledge about collaboration, trust, and sufficient time are essential for effective interprofessional collaboration with kindergartens and schools. Affective commitment was strongly associated with job satisfaction, while time pressure was closely linked to EPS counselors’ intention to leave. Although interprofessional collaboration was not strongly related to job satisfaction or intention to leave, negative collaboration experiences with kindergartens and schools were positively related to EPS counselors’ intentions to leave. These findings underscore the importance of ensuring that EPS counselors have the necessary knowledge, trust, and time for effective interprofessional collaboration.

• Cameron, David Lansing; Herlofsen, Camilla; Jensen, Charlotte Riis; Lindqvist, Gunilla; Molbæk, Mette & Ström, Kristina [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2024). The special education profession in four Nordic countries in light of evolving policies on inclusion and special needs education. European Journal of Special Needs Education. ISSN 0885-6257. 39(6), s. 849–865. doi: 10.1080/08856257.2024.2425500. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The purpose of this study was to explore the role of special education professionals in Denmark, Finland, Norway, and Sweden in light of educational policies and reforms. The study places emphasis on (a) the policy context of inclusion and special needs education, (b) the formal qualifications required of special education professionals, and (c) the position of these professionals in compulsory education. Our approach involved a comparative analysis of how legislation and policies interact with the field of special education as a ‘professional jurisdiction’ in each of the four countries. We find that the major thrust of reforms has been aimed at reducing the number of students who receive special needs education and their placement in segregated settings. The introduction of early intervention, multi-tiered systems of support, and collaborative approaches are seen as means of reaching this goal. In addition, findings reveal that the special education profession is weaker in Denmark and Norway compared to Sweden and Finland. We argue that a lack of a consensus regarding the role and qualifications of special education professionals creates problems for schools and limits the availability of diverse forms of expertise which are necessary for inclusion.

• Nilsen, Sven & Herlofsen, Camilla (2022). Tidlig innsats gjennom spesialundervisningens tiltakskjede. I Bjørnsrud, Halvor Inge & Nilsen, Sven (Red.), Tidlig innsats – i en skole for alle?. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202762452. s. 89–112. Fulltekst i vitenarkiv
• Herlofsen, Camilla & Lie, Janaina Hartveit (2022). Skoleansattes erfaringer og utfordringer i møte mellom regelverk og pedagogisk praksis. Spesialpedagogikk. ISSN 0332-8457. 1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne artikkelen undersøkes det hvilke utfordringer ansatte i skolesektoren opplever i møte mellom regelverk og pedagogisk praksis. Dokumenter med beskrivelser av pedagogisk-juridiske utfordringer er analysert. De hyppigst forekommende utfordringene er knyttet til tilpasset opplæring, spesialundervisning og skolemiljø. Disse utfordringene ble utgangspunktet for kategoriene i analysen. Bolman & Deal (2015) sine organisasjonsteoretiske fortolkningsrammer ble valgt for å diskutere funnene. Funnene indikerer at de ansatte i stor grad ønsker å ivareta intensjonen i regelverket til det beste for elevene, men at de opplever barrierer for oppfølging. Disse barrierene er blant annet knyttet til kunnskap om regelverket, ressurser, sanksjoner og skolekultur.

• Nilsen, Sven & Herlofsen, Camilla (2021). Tidlig innsats for elever med rett til spesialundervisning - i samspill mellom ordinær opplæring, intensiv opplæring og spesialundervisning. I Olsen, Mirjam Harkestad & Fasting, Rolf Bjarne (Red.), Tidlig innsats. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202698850. s. 111–139. Fulltekst i vitenarkiv
• Gundersen, Ellen Dahl; Ask, Torunn Alise; Melby, Kristian Leonard; Herlofsen, Camilla; Olsen, Anne Karin Vikstøl & Breistein, Arne (2021). Profesjoner i samspill Studentrefleksjoner fra deltakelse på tverrprofesjonelle seminardager om barn og unges velferd. Uniped - Tidsskrift for universitets- og høgskolepedagogikk. ISSN 1500-4538. 44(4), s. 274–286. doi: 10.18261/issn.1893-8981-2021-04-06. Fulltekst i vitenarkiv
• Nilsen, Sven & Herlofsen, Camilla (2019). Spesialundervisningens tiltakskjede, Spesialpedagogikk. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202592059. s. 218–250. Fulltekst i vitenarkiv
• Herlofsen, Camilla & Nilsen, Sven (2016). Spesialundervisning i spenningsfeltet mellom juridisk regelverk og lokal praksis. I Andenæs, Kristian & Møller, Jorunn (Red.), Retten i skolen - mellom pedagogikk, juss og politikk. Universitetsforlaget. ISSN 9788215026671. s. 138–158. Fulltekst i vitenarkiv
• Nilsen, Sven & Herlofsen, Camilla (2015). The legal basis for special needs education in Norway: Changing policy principles. I Cameron, David Lansing & Thygesen, Ragnar (Red.), Transitions in the field of special education. Theoretical perspectives and implications for practice. Waxmann Verlag. ISSN 9783830931171. s. 35–62. Fulltekst i vitenarkiv
• Nilsen, Sven & Herlofsen, Camilla (2012). National Regulations and Guidelines and the Local Follow-up in the Chain of Actions in Special Education. International Journal of Special Education. ISSN 0827-3383. 27(2), s. 136–147. Fulltekst i vitenarkiv
• Nilsen, Sven & Herlofsen, Camilla (2012). Tiltakskjeden ved rett til spesialundervisning - regelverk og praksis. I Jakhelln, Henning & Welstad, Trond-Erik (Red.), Utdanningsrettslige emner. Cappelen Damm AS. ISSN 9788202358822. s. 229–255. Fulltekst i vitenarkiv
• Welstad, Trond-Erik & Herlofsen, Camilla (2012). Konfliktråd i skolen. I Jakhelln, Henning & Welstad, Trond-Erik (Red.), Utdanningsrettslige emner. Cappelen Damm AS. ISSN 9788202358822. s. 727–735. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Brandmo, Christian; Olsen, Kathrin; Hesjedal, Elisabeth; Herlofsen, Camilla; Hallaråker, Helene & Tveitnes, Marianne Sandvik [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2026). Does Educational Background Matter? Perceived Trust, Self-Efficacy, and Competence Needs Among Educational Psychology Counsellors. Fulltekst i vitenarkiv
• Herlofsen, Camilla (2026). Barns rett til medvirkning som et ledelsesansvar i PPT. doi: https:/www.statped.no/kurs/ppt-lederkonferansen/#faq-item-8. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Presentasjonen bygget på forskning fra SpedAims ProCIP om hvordan PPT-rådgivere arbeider for å sikre barns rett til medvirkning. Studien identifiserte tre tilnærminger til medvirkning: direkte deltakelse, indirekte representasjon og rutiner og dokumentasjon. Funnene viste variasjon i praksis og ble diskutert i lys av profesjonelt skjønn og organisatoriske rammer. Innlegget løftet fram hvordan barns medvirkning også aktualiserer spørsmål om ledelse, kvalitetsutvikling og organisering i PPT. Presentasjonen ble holdt på PPT-lederkonferansen 2026 på Thon Hotel Oslo Airport, Gardermoen, for PPT-ledere, PPT-eiere og representanter fra Statsforvalterne.

• Canrinus, Esther Tamara; Herlofsen, Camilla; Dalehefte, Inger Marie; Olsen, Anne Karin Vikstøl & García, Nataly (2026). From silos to synergy: Interprofessional education for supporting children at risk. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Addressing interprofessional collaboration (IPC) around children at risk has become a priority. The present study examines 209 2nd and 153 3rd year Norwegian students’ self-perceived IPC skills within an interprofessional educational program on at-risk children and youth. It explores potential differences between the two year groups and between student teachers and students from health and social care disciplines, given the limited inclusion of teacher education in prior IPC research. Students perceive themselves to be between ‘good’ and ‘very good’ at interprofessional collaboration and communication. Furthermore, 57.5% of the students perceived they had improved their ability to collaborate interprofessionally after the seminar. We found significant differences between 2nd and 3rd-year students, but not between student teachers and other students. Thus, the seminar may enable future professionals, including student teachers, to collaborate and communicate in such a way that they truly create a team around the child.

• Canrinus, Esther Tamara; Dalehefte, Inger Marie; Kvammen, Mette Fløystad; Herlofsen, Camilla & Olsen, Anne Karin Vikstøl (2026). Fostering students’ interprofessional collaboration in higher education – A video study. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Interprofessional collaboration is crucial for providing coherent and effective welfare services. Without it, children and families may experience fragmented and inefficient support with poor flow of information, impeding quality and follow-up (Kjørstad et al., 2025). Therefore, educational programmes need to provide students with conceptual understanding and practical experience with interprofessional collaboration. Recognizing the need for coordinated efforts across health, social care, and education, this project addresses fragmented services by fostering proactive, interdisciplinary collaboration through interprofessional education. At [anonymized], students from several professional programmes meet annually for a joint on-campus seminar with plenary lectures and interprofessional group work. Although much is known about students’ perceptions of such work, gaining more knowledge about how students behave and engage when they practice interprofessional collaboration, can provide insight into possible hindering and facilitating factors during such a learning process. Using video recordings of five interprofessional groups consisting of five students, we observed students’ participation, turntaking, role negotiation, and discussions of professional boundaries while engaging in and applying their professional view on an authentic task from the practice field. These data contribute to further development of interprofessional education ensuring that future professionals are equipped to work effectively across disciplines in supporting vulnerable children and youth.

• Kvammen, Mette Fløystad; Herlofsen, Camilla; Olsen, Anne Karin Vikstøl & Canrinus, Esther Tamara (2026). Exploring Student Collaboration and Engagement through Video-Based Observation. Fulltekst i vitenarkiv
• Wandem, Fredrik Solli & Herlofsen, Camilla (2026). – Små barn uten språk og barn med særskilte behov er spesielt utsatt. Forskning.no. ISSN 1891-635X. doi: https:/www.forskning.no/barn-og-ungdom-menneskerettigheter-partner/sma-barn-uten-sprak-og-barn-med-saerskilte-behov-er-spesielt-utsatt/2642400. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Ofte er det foreldre og lærere som formidler barnas stemme. De snakker på vegne av barnet selv om barn har rett til å bli hørt i saker som angår dem.

• Canrinus, Esther Tamara & Herlofsen, Camilla (2025). Motivasjon for profesjonsstudier. Fulltekst i vitenarkiv
• Canrinus, Esther Tamara; Herlofsen, Camilla; Olsen, Anne Karin Vikstøl & Dalehefte, Inger Marie (2025). What drives the future teaching professional? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  If we want to increase motivation for teacher education programs and the teaching profession, we should think about which motives should be strengthened and possibly facilitated. To find out what motivated teacher education students to choose their program and how motivated they are for a) their program and b) their future profession, 96 pre-service kindergarten teachers, 110 pre-service teachers for primary education, and 78 pre-service teachers for secondary education completed a short survey. Differences between the groups were observed regarding the main motives to choose their program. No differences were observed regarding the level of motivation. The findings show that the different groups of pre-service teachers may each need an idiosyncratic approach to attract them to these programs and to keep them motivated during their studies.

• Olsen, Anne Karin Vikstøl; Herlofsen, Camilla; Pettersen, Kristina; Kvammen, Mette Fløystad & Canrinus, Esther Tamara (2025). Tverrprofesjonelt samarbeid for utsatte barn og unge. Fulltekst i vitenarkiv
• Herlofsen, Camilla & Nilsen, Sven (2025). Tiltakskjeden for individuelt tilrettelagt opplæring. I Befring, Edvard (Red.), Spesialpedagogikk. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202839888. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Spesialpedagogikk, som er det mest omfattende og allsidige verket om spesialpedagogikk i Norge, kommer nå i sin 7. utgave. Bokas fire deler omhandler disse temaene:Spesialpedagogikkens identitet som et mangfoldig lærings- og verdifag: faglige perspektiver og forståelsesmåter, etikk, opplæringsrettigheter, historiske grunntrekk og spesialpedagogisk kompetanseutvikling. Spesialpedagogiske grunnleggende arbeidsoppgaver: inkludering, kartlegging, forebygging, den spesialpedagogiske tiltakskjeden og samarbeid med foreldre, PPT og andre. Spesialpedagogiske støtte- og hjelpetiltak for en mangfoldig målgruppe: kommunikasjons- og språkforstyrrelser, lese- og skrivevansker, matematikkvansker, utviklingshemming, hørsels- og synsvansker, fysisk-motoriske funksjonshemminger, psykososial sårbarhet, migrasjonsrelaterte vansker, autisme og barn og unge med stort læringspotensial. Spesialpedagogikk i barnehage og skole: barnehage, grunnskole, videregående opplæring og skolelivsmestring. Boka retter seg primært til bachelor- og masterstudenter i spesialpedagogikk og studenter i lærerutdanningene, men er også velegnet i pedagogikk-, sosial- og helsefagene. Forfatterne er rekruttert fra de fremste studie- og forskningsmiljøene i Norge.

• Herlofsen, Camilla; Dalehefte, Inger Marie; Lie, Janaina Hartveit; Revheim, Cecilie & Hals-Lydersen, Aleksander (2024). Fostering knowledge and skills about violence against children (VAC) and child sexual abuse (CSA) in higher education in Norway and its relevance for future work and professional role and responsibility Preliminary findings from the PROFUND Project. Fulltekst i vitenarkiv
• Herlofsen, Camilla (2023). Forslag til ny opplæringslov-utfordringer og muligheter. Fulltekst i vitenarkiv
• Herlofsen, Camilla (2023). Laget rundt barnet - refleksjoner rundt forslag til ny opplæringslov. Fulltekst i vitenarkiv
• Herlofsen, Camilla & Bahus, Marianne (2023). Rettigheter og plikter i skolehverdagen. Fulltekst i vitenarkiv
• Herlofsen, Camilla & Bahus, Marianne (2023). Ny opplæringslov. Fulltekst i vitenarkiv
• Herlofsen, Camilla (2023). Det virker! - en podkast om spesialpedagogikk Spesialpedagogisk spørretime #2. [Internet]. Podkast. Fulltekst i vitenarkiv
• Wandem, Fredrik Solli; Herlofsen, Camilla & Sanner, Jan Tore (2023). Podkast: Et spesialpedagogisk blikk på den nye opplæringsloven. [Internet]. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Stortinget har vedtatt ny opplæringslov som vil tre i kraft fra skolestart høsten 2024. En advokat og en forsker snakker om hva som er nytt, hva som er positivt og hva som er negativt med denne nye loven. I tillegg får vi opplæringslovens historie fortalt av stortingsrepresentant og tidligere kunnskapsminister Jan Tore Sanner.

• Cameron, David Lansing & Herlofsen, Camilla (2023). The Nordic Special Education Profession – History, State of the Art and Future Directions: Special Education Professions in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Kostøl, Elin Marie Frivold; Matre, Marianne Engen; Schønberg, Hilde Wallerud; Øgård, Monika; Lund, Ingrid & Haldammen, Eva Nordby [Vis alle 32 forfattere av denne artikkelen] (2023). Stopp nedbemanningen i skolen. Fulltekst i vitenarkiv
• Herlofsen, Camilla; Lie, Janaina Hartveit; Hals-Lydersen, Aleksander; Revheim, Cecilie & Dalehefte, Inger Marie (2023). Studenters læringsutbytte etter tverrprofesjonell undervisning om vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Fulltekst i vitenarkiv
• Nilsen, Sven & Herlofsen, Camilla (2023). Tidlig innsats gjennom spesialundervisningens tiltakskjede. Fulltekst i vitenarkiv
• Wandem, Fredrik Solli; Rydland, Veslemøy; Anmarkrud, Øistein; Lopez-Pedersen, Anita; Morken, Frøydis & Lenvik, Astrid Knutsdatter [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2023). Podkast: Spesialpedagogisk spørretime #2. [Internet]. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Herlofsen, Camilla & Olsen, Kathrin (2022). PPT og tverrfaglig samarbeid - en presentasjon av et forskningsprosjekt i SpedAims. https://www.statped.no/konferanser/ppt-lederkonferansen/program/#. Fulltekst i vitenarkiv
• Herlofsen, Camilla (2022). Skoleansattes erfaringer og utfordringer i møte mellom regelverk og pedagogisk praksis. Fulltekst i vitenarkiv
• Herlofsen, Camilla; Olsen, Anne Karin Vikstøl; Ask, Torunn Alise; Gundersen, Ellen Dahl; Melby, Kristian Leonard & Breistein, Arne (2022). Strengthened student motivation for interprofessional collaboration through annual seminar participation. Fulltekst i vitenarkiv
• Herlofsen, Camilla & Lie, Janaina Hartveit (2022). Ansattes erfaringer og utfordringer i møte mellom regelverk og pedagogisk praksis. Fulltekst i vitenarkiv
• Herlofsen, Camilla (2022). Regjeringen har et ønske om å styrke laget rundt barnet i skolen. Hvilke grunnsteiner må på plass for å få laget til å fungere? Fulltekst i vitenarkiv
• Herlofsen, Camilla & Breistein, Arne (2021). Profesjoner i samspill - Profund. Fulltekst i vitenarkiv
• Herlofsen, Camilla (2021). Paneldeltaker «Hvordan samarbeide og være gode lagspillere rundt barnet». Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  https://www.bigmarker.com/UDIR/agder-kompetanseloftet?bmid=d985ed730f21

• Herlofsen, Camilla & Lie, Janaina Hartveit (2021). Skoleansattes erfaringer og utfordringer i møte mellom regelverk og pedagogisk praksis. Fulltekst i vitenarkiv
• Herlofsen, Camilla (2020). KS bekymret for at mange vil velge hjemmeskole etter skoleåpning. [Journal]. VG. Fulltekst i vitenarkiv
• Bahus, Marianne & Herlofsen, Camilla (2020). Spesialundervisningstimer forsvinner uten å bli registrert. Fulltekst i vitenarkiv
• Bahus, Marianne & Herlofsen, Camilla (2019). The Child’s Best Interest in Legal-Pedagogical Dilemmas. Fulltekst i vitenarkiv
• Bahus, Marianne & Herlofsen, Camilla (2018). The Child’s best interest in Secondary School – school leaders as interpreters of the law. Fulltekst i vitenarkiv
• Bahus, Marianne & Herlofsen, Camilla (2018). De som faller utenfor – eller gjør de det? Fulltekst i vitenarkiv
• Bahus, Marianne & Herlofsen, Camilla (2018). Profesjonsutøvere i skolen som rettsanvendere. Fulltekst i vitenarkiv
• Bahus, Marianne & Herlofsen, Camilla (2018). Legal and pedagogical dilemmas in the Norwegian unified school: the perspectives of teachers and other educational professionals. Fulltekst i vitenarkiv
• Herlofsen, Camilla (2018). Spesialundervisning som virker (Paneldeltaker). Fulltekst i vitenarkiv
• Bahus, Marianne & Herlofsen, Camilla (2018). Om profesjonsutøvere i skolen som rettsanvendere. Fulltekst i vitenarkiv
• Herlofsen, Camilla; Nilsen, Sven; Bahus, Marianne Klungland; Welstad, Trond-Erik & Breilid, Nils (2017). Spesialundervisning uten spesialpedagog – er det forsvarlig? Fulltekst i vitenarkiv
• Herlofsen, Camilla (2017). Uten mål og mening. Barneombudet. Fulltekst i vitenarkiv
• Bahus, Marianne & Herlofsen, Camilla (2017). En studie av pedagogiske og juridiske utfordringer i skolen. Fulltekst i vitenarkiv
• Herlofsen, Camilla (2017). Pedagogikk og utdanningsrett i samspill. Fulltekst i vitenarkiv
• Herlofsen, Camilla (2017). En studie om pedagogiske og juridiske dilemmaer i skolen. Fulltekst i vitenarkiv
• Herlofsen, Camilla (2017). En studie av pedagogiske og juridiske utfordringer i skolen. Fulltekst i vitenarkiv
• Herlofsen, Camilla (2016). Regelverksamling - intensjon og praksis. Fulltekst i vitenarkiv
• Herlofsen, Camilla (2016). Spesialundervisningens tiltakskjede. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sesjon C "Spesialundervisningens tiltakskjede - lokal praksis sett i forhold til regelverk og retningslinjer" Camilla Herlofsen, førsteamanuensis ved Universitetet i Agder Sted: Georg Sverdrups hus Abstrakt Foredraget tar for seg hovedfunn fra mitt doktorgradsarbeid som omhandler spesialundervisningens tiltakskjede. Forskningsarbeidet er knyttet til en forskergruppe ved Institutt for spesialpedagogikk (UiO). Formålet med forskningsarbeidet har vært å få mer kunnskap om praksisen som utføres i tiltakskjeden. Arbeidet har hatt følgende hovedproblemstilling: Hvordan fungerer tiltakskjeden for spesialundervisning i praksis sett i forhold til regelverk og retningslinjer? Det er gjennomført en kvalitativ dokumentanalyse av åtte elevsaker fordelt på to kommuner og to skoler i hver kommune. Et hovedfunn er at saksbehandlingen er preget av feil og lovbrudd. En slik praksis kan true elevenes rettssikkerhet og læring. For at elever skal få sine rettigheter oppfylt fordrer det at systemet rundt har innsikt i regelverket og prosedyrer for saksbehandling. I tillegg kreves det også en forståelse av og kunnskap om den nødvendige faglig-pedagogiske skjønnsutøvelsen som må ligge til grunn i vurderingen av den enkelte elev i de ulike fasene i tiltakskjeden.

• Herlofsen, Camilla (2015). Spesialundervisningens tiltakskjede - resultater fra doktorgradsarbeid. Om forholdet mellom intensjonen i lovverket og praksis. Fulltekst i vitenarkiv
• Herlofsen, Camilla (2015). Spesialundervisningens tiltakskjede - lokal praksis sett i forhold til regelverk og retningslinjer. Fulltekst i vitenarkiv
• Herlofsen, Camilla (2015). Spesialundervisning - intensjon og praksis. Fulltekst i vitenarkiv
• Herlofsen, Camilla (2015). Mer lov og rett i skolen. [Internet]. Forskningsrådet.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Herlofsen, Camilla (2014). Kommuner og skoler følger ikke loven. [Radio]. NRK nyhetsmorgen. Fulltekst i vitenarkiv
• Welstad, Trond Erik & Herlofsen, Camilla (2010). Juss og pedagogikk i skolen. Fulltekst i vitenarkiv
• Herlofsen, Camilla (2014). Spesialundervisningens tiltakskjede – lokal praksis sett i forhold til regelverk og retningslinjer. En kvalitativ dokumentanalyse av elevsaker. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hovedtema for denne avhandlingen er spesialundervisningens tiltakskjede i grunnskolen. Det dreier seg om en sammenhengende kjede av tiltak som tar sikte på å oppdage og gi en sakkyndig vurdering av behovet for spesialundervisning, videre å fatte vedtak om, planlegge, gjennomføre og vurdere et slikt undervisningstilbud. Formålet med dette forskningsarbeidet er å få mer kunnskap om praksisen som utføres i spesialundervisningens tiltakskjede. Dette arbeidet har følgende hovedproblemstilling: Hvordan fungerer tiltakskjeden for spesialundervisning i praksis sett i forhold til regelverk og retningslinjer? Hovedproblemstillingen er nærmere konkretisert i to delproblemstillinger. 1. Hvordan samsvarer de enkelte dokumentenes innhold og utforming i spesialundervisningens tiltakskjede med regelverk og retningslinjer? 2. Hvordan er sammenhengen mellom dokumentene i tiltakskjedens ulike faser sett i forhold til regelverk og retningslinjer? For å vurdere og besvare problemstillingene er det gjennomført en kvalitativ dokumentanalyse av åtte elevsaker. Disse åtte elevsakene er fordelt på to kommuner og to skoler i hver kommune. Det dreier seg om en undersøkelse om saksgangen og innholdet i dokumentene som tilhører fire sentrale faser i tiltakskjeden. Disse dokumentene er skolens tilmeldingsdokumenter, PPT sin sakkyndige vurdering, skoleeiers/rektors enkeltvedtak om spesialundervisning og skolens individuelle opplæringsplan (IOP). Funnene i undersøkelsen viser at det er varierende samsvar mellom regelverk/retningslinjer og praksis i de ulike fasene av tiltakskjeden. På noen områder er regelverket fulgt opp på en god måte, på andre områder er det en uklar og mangelfull oppfølging av regelverk og retningslinjer. Helhetsinntrykket indikerer at det er behov for kvalitetsutvikling i hvert enkelt ledd i tiltakskjeden, men i særlig grad mellom leddene. Utfordringen blir at tiltakskjeden i praksis skal fungere bedre sett i forhold til hva regelverk/retningslinjer krever. Arbeidet er utført innenfor doktorgradsprogrammet ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo.

Se alle arbeider i NVA