Anne Lien

• Lien, Anne; Palmer, Helen; Larsen, Jorunn; Svendsen, Monica Lian; Bomark, Nils-Erik & Krakstad, Beate Fast [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2026). Building a Scientific Skill Set: A Design-Based Research Approach to Developing a Tool for Science Education and Beyond | Journal of the International Society for Teacher Education. Journal of the International Society for Teacher Education. ISSN 1029-5968. 30(1), s. 5–22. doi: 10.26522/jiste.v30i1.5268. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Life skills like problem-solving, communication, collaboration, and creative and critical thinking are closely tied to scientific practices in science education. However, there is ongoing debate about how to define and operationalize scientific practices for implementation in schools and teacher education. In Norway, these practices are a core element of the science curriculum, but their definition remains vague. To address this, we used a design-based research approach to develop a skills-based tool for teaching and learning scientific practices in schools and teacher education. The tool highlights twelve interrelated skills that support students’ engagement in scientific practices and their reflection on scientific processes. We describe the process of designing and developing the teaching tool, our design analysis of why and how the tool evolved, and three design principles to inform the development of a skills-based teaching tool to practice science. These principles highlight three critical features of the tool: it is dynamic and flexible, initiates active learning, and provides support for teachers.

• Trysnes, Irene & Lien, Anne (2024). Skolen i samfunnet – stedsbasert og studentaktiv læring for bærekraftig utvikling. I Tømte, Cathrine Edelhard; Lien, Anne; Trysnes, Irene & Smith-Gahrsen, Martin (Red.), Lærerrollen i endring. Studentaktive læringsformer og profesjonsfaglig digital kompetanse. Universitetsforlaget. ISSN 9788215064727. s. 73–97. Fulltekst i vitenarkiv
• Tømte, Cathrine Edelhard; Lien, Anne; Trysnes, Irene & Smith-Gahrsen, Martin (2024). Lærerrollen i endring. I Tømte, Cathrine Edelhard; Lien, Anne; Trysnes, Irene & Smith-Gahrsen, Martin (Red.), Lærerrollen i endring. Studentaktive læringsformer og profesjonsfaglig digital kompetanse. Universitetsforlaget. ISSN 9788215064727. s. 13–46. Fulltekst i vitenarkiv
• Tømte, Cathrine Edelhard; Lien, Anne; Trysnes, Irene & Smith-Gahrsen, Martin (2024). Digitale transformasjoner av utdanning og lærerrollen. I Tømte, Cathrine Edelhard; Lien, Anne; Trysnes, Irene & Smith-Gahrsen, Martin (Red.), Lærerrollen i endring. Studentaktive læringsformer og profesjonsfaglig digital kompetanse. Universitetsforlaget. ISSN 9788215064727. s. 246–252. Fulltekst i vitenarkiv
• Lien, Anne (2024). Educating the attention to aknowledge and respond to the natural world. I Petursdottir, Svava (Red.), Proceedings of the 14th Nordic Research Symposium on Science Education June 5th–7th 2024 Reykjavík, Iceland. NFSUN 2024 Proceedings. ISSN 9789935468413. s. 182–185. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Damsgaard, Camilla; Hald-Mortensen, Marianne; Guttormsen, Vigdis; Dversnes, Hanne Andersen; Lien, Anne & Larsen, Jorunn (2025). Nordisk Smag - en fælles bæredygtig madkultur - UC Viden - Professionshøjskolernes Videndatabase. Professionshøjskolen UCN og læreruddannelser på hhv. Åbo Akademi, Vasa övningsskola i Finland og Universitetet i Agder (UiA) i Norge.. ISBN 9788785451026. doi: https:/www.ucviden.dk/da/projects/nordisk-smag-en-f%C3%A6lles-b%C3%A6redygtig-madkultur/. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I prosjektet "Nordisk Smag" har lærere, studenter og forskere fra Danmark, Norge og Finland utviklet tverrfaglig undervisningsmateriell i mat og helse og naturfag for 5.- 7. trinn. Materialene gir elevene innblikk i nordisk natur, matkultur og nordisk språk. Det er finnes tre undervisningsopplegg, og alle inkluderer både elevbøker og lærerveiledninger + introduksjonstekster:

• Lien, Anne; Larsen, Jorunn; Guttormsen, Vigdis; Dversnes, Hanne Andersen; Hald, Marianne & Damsgaard, Camilla [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2024). Nordisk smag-Fortidens mad. (Elevbok). Professionshøjskolen UCN og læreruddannelser på hhv. Åbo Akademi, Vaasa Övningsskola i Finland og Universitetet i Agder (UiA) i Norge.. ISBN 9788797431160. 139 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Guttormsen, Vigdis; Dversnes, Hanne Andersen; Lien, Anne; Larsen, Jorunn; Damsgaard, Camilla & Hald, Marianne [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2024). Nordisk smag-Fortidens mad.(Lærerveiledning). Professionshøjskolen UCN og læreruddannelser på hhv. Åbo Akademi, Vaasa Övningsskola i Finland og Universitetet i Agder (UiA) i Norge.. ISBN 9788797431153. 52 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Tømte, Cathrine Edelhard; Lien, Anne; Trysnes, Irene & Smith-Gahrsen, Martin (2024). Lærerrollen i endring. Studentaktive læringsformer og profesjonsfaglig digital kompetanse. Universitetsforlaget. ISBN 9788215064727. 264 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Lien, Anne & Palmer, Helen (2026). En praktisk og humanistisk naturfagundervisning for demokratisk dannelse. doi: https:/www.uhr.no/strategiske-enheter/fagstrategiske-enheter/uhr-larerutdanning/nyheter-fra-uhr-larerutdanning/larerutdanningskonferansen-2026-demokrati-og-kunnskapsberedskap.8216.aspx#%3A%7E%3Atext=L%C3%A6rerutdanningskonferansen%202026%20arrangeres%2030.%20april%20p%C3%A5%20Thon%20Hotel%2Ci%20sentrum%20na%CC%8Ar%20vi%20samles%20til%20a%CC%8Arets%20konferanse.. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I en tid med svekket tillit til forskning og raske teknologiske endringer har naturfaget en nøkkelrolle i å utdanne aktive demokratiske borgere. Faget handler ikke bare om å formidle fagkunnskap, men også om å lære vitenskapelige og teknologiske praksiser og forstå naturvitenskapens egenart. Slike ferdigheter styrker elevenes evne til kritisk tenkning, vurdering av informasjon og deltakelse i sosiovitenskapelige diskusjoner. Utfordringen er at naturfagundervisningen bygger på en tradisjon som ofte vektlegger teorier og begreper fremfor praksiser (Ødegaard et al., 2021), og som kan oppleves ekskluderende for enkelte grupper (Palmer et al., 2024). For å styrke den demokratiske dannelsen i form av både kunnskap, ferdigheter og holdninger, trengs en mer praktisk og humanistisk naturfagundervisning, der naturvitenskapene forstås som en menneskelig aktivitet med egen kultur, verdier og metoder (Southerland & Settlage, 2022). En humanistisk naturfagundervisning er mer et verb enn et substantiv, og legger vekt på at kunnskap bør læres i kontekst og med utgangspunkt i et reelt behov for å vite (Klopfer & Aikenhead, 2022). Med dette som bakgrunn har vi utviklet UTFORSK-verktøyet: 12 sekskantede brikker som representerer sentrale ferdigheter i naturvitenskapelige praksiser. Gjennom designbasert forskning har vi identifisert tre prinsipper: verktøyet er fleksibelt og dynamisk, inviterer til aktiv læring og støtter lærere i arbeidet med praksiser og tenkemåter. Det gir rom for dialog fremfor endelige svar, noe som bidrar til å humanisere vitenskapen. Brikkene hjelper lærere med planlegging, fokusering og refleksjon, og legger til rette for læringsprosesser som engasjerer elever i konkrete fenomener og diskusjoner om formål, verdier og metoder.

• Lien, Anne (2025). Hvordan kan barn og unge lære å se mangfoldet i naturen? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Med naturkrisen og tapet av natur, taper barn og unge også erfaringer i naturen. Hvordan kan barn og unge lære om biologisk mangfold gjennom erfaring og ulike observasjonspraksiser? Hvordan de lærer å se naturen påvirker også hva de ser.

• Lien, Anne (2025). Hvordan kan barn og unge lære å se mangfoldet i naturen? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Med naturkrisen og tapet av natur, taper barn og unge også erfaringer i naturen. Hvordan kan barn og unge lære om biologisk mangfold gjennom erfaring og ulike observasjonspraksiser? Hvordan de lærer å se naturen påvirker også hva de ser.

• Lien, Anne (2025). Perceiving the World - Investigating the Umwelt of an Earthworm. Fulltekst i vitenarkiv
• Lien, Anne (2025). Om å lære å se naturen. Harvest : Mennesket & naturen. Fulltekst i vitenarkiv
• Guttormsen, Vigdis; Dversnes, Hanne Andersen; Lien, Anne; Larsen, Jorunn; Ceeberg, Elise Jeppesen & Ersland, Henriette Hersvik [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2024). LÆRERVEJEDNING 2A - POTET, Nordisk smag-Fortidens mad.(Lærerveiledning). Professionshøjskolen UCN og læreruddannelser på hhv. Åbo Akademi, Vaasa Övningsskola i Finland og Universitetet i Agder (UiA) i Norge.. ISSN 9788797431153. s. 26–32. Fulltekst i vitenarkiv
• Dversnes, Hanne Andersen; Guttormsen, Vigdis; Lien, Anne; Larsen, Jorunn; Brekke, Henrik Haaland & Line, Oda [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2024). 1A - SPISELIGE PLANTER I NATUREN, Nordisk smag-Fortidens mad. (Elevbok). Professionshøjskolen UCN og læreruddannelser på hhv. Åbo Akademi, Vaasa Övningsskola i Finland og Universitetet i Agder (UiA) i Norge.. ISSN 9788797431160. s. 17–32. Fulltekst i vitenarkiv
• Dversnes, Hanne Andersen; Guttormsen, Vigdis; Lien, Anne; Larsen, Jorunn; Andersen, Thea-Celine Krantz & Ceeberg, Elise Jeppesen [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2024). 2A - POTET, Nordisk smag-Fortidens mad. (Elevbok). Professionshøjskolen UCN og læreruddannelser på hhv. Åbo Akademi, Vaasa Övningsskola i Finland og Universitetet i Agder (UiA) i Norge.. ISSN 9788797431160. s. 73–88. Fulltekst i vitenarkiv
• Guttormsen, Vigdis; Dversnes, Hanne Andersen; Lien, Anne; Larsen, Jorunn; Damsgaard, Camilla & Hald, Marianne [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2024). HVAD KENDER DU TIL FORTIDENS MAD/ FORTIDENS MAD I NORDEN, Nordisk smag-Fortidens mad. (Elevbok). Professionshøjskolen UCN og læreruddannelser på hhv. Åbo Akademi, Vaasa Övningsskola i Finland og Universitetet i Agder (UiA) i Norge.. ISSN 9788797431160. s. 7–12. Fulltekst i vitenarkiv
• Guttormsen, Vigdis; Dversnes, Hanne Andersen; Lien, Anne; Larsen, Jorunn; Damsgaard, Camilla & Hald, Marianne [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2024). LÆRERVEJLEDNING - FORTIDENS MAD, Nordisk smag-Fortidens mad.(Lærerveiledning). Professionshøjskolen UCN og læreruddannelser på hhv. Åbo Akademi, Vaasa Övningsskola i Finland og Universitetet i Agder (UiA) i Norge.. ISSN 9788797431153. s. 4–6. Fulltekst i vitenarkiv
• Dversnes, Hanne Andersen; Guttormsen, Vigdis; Lien, Anne; Larsen, Jorunn; Brekke, Henrik Haaland & Line, Oda [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2024). LÆRERVEILEDNING 1A - SPISELIGE PLANTER I NATUREN, Nordisk smag-Fortidens mad.(Lærerveiledning). Professionshøjskolen UCN og læreruddannelser på hhv. Åbo Akademi, Vaasa Övningsskola i Finland og Universitetet i Agder (UiA) i Norge.. ISSN 9788797431153. s. 7–15. Fulltekst i vitenarkiv
• Lien, Anne (2024). Educating the attention to acknowledge and respond to the natural world. Fulltekst i vitenarkiv
• Lien, Anne (2024). Birgejupmi - Å lære i og med naturen. Fulltekst i vitenarkiv
• Lien, Anne (2024). Artsblindhet - Om ikke å se trærne for bare skog. Fulltekst i vitenarkiv
• Lien, Anne; Larsen, Jorunn; Nygård, Malene Østreng; Gabrielsen, Tove M.; Korslund, Lars & Marcussen, Johanna Bjånes [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2024). Gimle: En gressplen erstatter ikke skog. s. 15–15. Fulltekst i vitenarkiv
• Lien, Anne; Nygård, Malene Østreng; Laugen, Ane Timenes; Lie, Asbjørn; Slettan, Audun & Johansen, Beate Strøm [Vis alle 33 forfattere av denne artikkelen] (2023). Utbygging vil ødelegge for biologisk mangfold på campus Gimlemoen. NB! 34 forfattere totalt. s. 19–19. Fulltekst i vitenarkiv
• Tømte, Cathrine Edelhard; Lien, Anne; Føreland, Line Reichelt & Smith-Gahrsen, Martin (2023). Hva slags lærerkompetanser kreves i den digitaliserte skolen? Fulltekst i vitenarkiv
• Lien, Anne (2022). Embodied modes of experience and ethical attention in observational practices. Fulltekst i vitenarkiv
• Svingen-Austestad, Anna; Falck, Åsa Lipka; Enberg, Cecilia; Lien, Anne; Larsen, Jorunn & Fiskvatn, Kari (2019). MOBILE DIORAMA TOUR 2019. Fulltekst i vitenarkiv
• Lien, Anne (2019). Modes of observation in biology. Historical cases for science teacher education. Fulltekst i vitenarkiv
• Svingen-Austestad, Anna; Lien, Anne; Larsen, Jorunn; Fiskvatn, Kari; Falck, Åsa Lipka & Enberg, Cecilia [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2019). LAB (skala 1:1) – Hva er observasjon? Fulltekst i vitenarkiv
• Lien, Anne (2024). Exploring Living Nature : Modes of observation in history, teaching and learning. Universitetet i Agder. ISSN 9788284271668. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The purpose of this study is to phenomenologically explore the practices of observing living nature in history, teaching, and learning, and to discuss potentials and constraints with teaching and learning observational practices in primary school. The main research question is: What is the nature and meaning of observing living nature in science education in primary school? In my experience the study of biology requires careful observation, but research show that the process of observation is often underestimated in science teaching and learning or taken for granted or even ignored. In all sciences, observational practices are of fundamental importance but still, these practices seem to be a blind spot in school. In addition, research reports of an ongoing massive loss of species and nature, an ongoing loss of knowledge about nature, and a seemingly parallel ongoing loss of attention in terms of what several studies describe as a blindness to nature. The research design of my PhD-project has three phases: Phase 1 prepare four teaching cases from the history of science that demonstrate complementary modes of observing living nature, Phase 2 implements the four cases in a course for teachers in primary school, and Phase 3 explores how the teachers implement the cases in school. Phases two and three are both related to the same case study where the unit of inquiry is a case with five teachers and their students in fifth grade in primary school. In the case study, my investigations have a phenomenological approach with the purpose to examine the students and teachers’ lived experiences with observing living nature. I have made classroom observations, collected notes and reflection logs, and conducted interviews with both teachers and students. In Phase 1, my analysis leads to a typology of four modes of observation: Case I about Aristotle demonstrates a comparative mode of observation. Case II about Maria Sibylla Merian demonstrates a holistic and aesthetical mode of observation. Case III about Carl von Linné demonstrates an analytical and systemic mode of observation. Case IV about Alfred Russell Wallace and Charles Darwin demonstrates an explanatory and synthetical mode of observation. I further apply an analysis to design and prepare the cases for teaching, and I summarize the analysis in a general structure for designing teaching cases. In phases two and three, my phenomenological analysis of the interviews with both teachers and students, suggests eight themes that describe essential aspects of their experiences with observing living nature. The themes specify, among other things, how observation has an ontological meaning by bringing out the things in the world of the students and teachers, the interplay between learning observational skills and other skills, how practicing observation might change the role of the teacher, and the complexity in describing and understanding scientific observational practices for both teachers and students. The results of the analysis show that the teachers and students have different perceptions of what matter in practicing observation of living nature that sometimes challenge each other. My findings suggest that teaching observational practices that invite the students to pay attention and respond to what living nature presents to them, may be an alternative to teaching as telling the students what to look for. The criteria for what matter in an observation are not given and what kind of skills the students practice may change their perception of what is relevant to observe. The question is not only what kind of knowledge the students get when practicing different modes of observation, but how both the ‘things’ in living nature and the students come into being through these practices. Implications of my findings from all the three phases point to two issues that I explore further in the last part of this thesis: (i) Ethical attention in observational practices. In a model I suggest conditions for practicing an ethical attention in the triangle of teacher, student, and phenomena in living nature. In teaching, the model can support the teacher in considering what is valuable, good, or important, to pay attention to in nature, and how the students can be invited to explore those phenomena in nature in responsible ways. (ii) Conditions for more sensible observational practices in primary school. By sensible observational practices I mean observational practices that are contextualized within the students’ familiar world, and that emphasize students’ sensuous, embodied experiences and emotional involvement in these practices. I present two models as a basis to discuss the relationship between the students, the phenomena in living nature, and (scientific) representations in science teaching and learning. The first model show how (scientific) representations may become a wedge between the students and the phenomena in living nature under certain conditions, instead of bringing them together. The second model is a development of the first and illustrates observational practices as dynamic processes where the phenomena in living nature and the students are brought together, and where scientific representations may develop from the students’ own experiences and induce an opening to new experiences. Finally, I point towards a fifth teaching case which suggest a mode of observation that complements an anthropocentric perspective. Case V describes a participatory and empathetic mode of observation to investigate multiple meaning-making processes, a mode of observation that invites the students to identify themselves with other living beings in a very concrete and fundamental way.

• Lien, Anne; Nygård, Malene Østreng; Bjørnestøl, Katharina Reionn; Gjelsvik, Torill; Lie, Asbjørn & Enoksen, Solveig [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2023). Rapport BIOMANG. Tiltak for å bevare og fremme biologisk mangfold på campus Gimlemoen UiA. Universitetet i Agder. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Tap av biologisk mangfold er en global krise (Ceballos et al. 2020, Hallmann et al. 2017) som truer samtlige av FNs bærekraftsmål, og UiA har som organisasjon forpliktet seg til å bidra til å nå disse målene. I tillegg til at alt liv har en egenverdi, gir også biologisk mangfold oss økonomiske og helsemessige fordeler. På campus har biologisk mangfold ytterligere en stor verdi innenfor formidling og undervisning, samt en verdi for universitetets omdømme. Mange utenlandske universiteter har utarbeidet planer for å sikre biologisk mangfold på sine campusområder. For eksempel har Kings College ved University of Cambridge erstattet kortklipt plen med blomstereng på sin campus. Dette har ikke bare ført til dokumentert positiv effekt på biologisk mangfold, men også lavere driftskostnader og økt trivsel og velvære blant studenter og ansatte (Marshall et al., 2023). Etter vår kunnskap har ingen universiteter i Norge presentert slike planer for sine campusarealer, selv om biologisk mangfold inngår i undervisningen. Ved å lage og implementere en biomangfoldsplan for universitetsområdet, har UiA muligheter til å være et foregangsuniversitet i Norge på dette området. Denne rapporten beskriver initiativet BIOMANG, iverksatt av Institutt for Naturvitenskaplige fag og Naturmuseet ved universitetet i Agder. Hensikten med initiativet er å bevare og fremme biologisk mangfold på campus Gimlemoen som en grunnleggende ressurs for fremtiden. I tillegg ønsker vi å legge til rette for kartlegging og formidling av kunnskap om biologisk mangfold. BIOMANG berører hele samfunnsoppdraget til UiA, både undervisning, forsknings- og utviklingsarbeid og samfunnskontakt og nyskaping (se figur 1). Initiativet vil også ha betydning for både de ansattes og studentenes arbeids- og læringsmiljø. BIOMANG handler om å bidra til det tverrfaglige satsningsområde Det grønne skiftet i UiAs strategiplan 2021-2024, men kan også ha betydning for alle de andre tverrfaglige satsingsområder: Teknologi og samfunnsendringer, Demokrati og medborgerskap, Helse og levekår, Læring og dannelse, og Kunst i samfunn. Formålet med denne rapporten er å synliggjøre hvordan biologisk mangfold inngår i UiAs samfunnsoppdrag og de ulike tverrfaglige satsingsområdene, samt komme med konkrete forslag til tiltak på ulike nivåer. I de neste avsnittene vil vi gå gjennom BIOMANGs involvering i undervisning, forsknings- og utviklingsarbeid, samfunnskontakt og arbeids- og læringsmiljø, før vi beskriver de ulike arbeidspakkene mer konkret. Vi er en prosjektgruppe som består av ansatte på Institutt for naturvitenskapelige fag og Naturmuseet, i tillegg til representanter fra drift og administrasjon. De som har vært med å utarbeide denne rapporten er: Anne Lien, Malene Østreng Nygård, Katharina Reionn Bjørnestøl, Solveig Enoksen, Torill Gjelsvik, Asbjørn Lie, Marte Sodeland og Roar Solheim. Beate Strøm Johansen har supplert prosjektgruppa med tekst. Anne Lien og Malene Østreng Nygård har vært prosjektledere og redaktører for rapporten.

Se alle arbeider i NVA