Ingunn Vines Kvamme

• Kvamme, Ingunn (2021). Korleis utvikla samfunnsfagdidaktikken for barnehagelærarar? I Horrigmo, Kirsten Johansen & Rosland, Kristine Toft (Red.), Fagdidaktikk for SRLE : Barnehagens fagområder kunnskapsgrunnlag og arbeidsmåter. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202651510. s. 36–40.
• Magnussen, May-Linda & Kvamme, Ingunn (2016). Social integration of refugees. I Johnsen, Hans Christian Garman; Hauge, Elisabeth S.; Magnussen, May-Linda & Ennals, Richard (Red.), Applied social science research in a regional knowledge system. Routledge. ISSN 978-1-4724-8782-7. s. 112–126.

Se alle arbeider i Cristin

• Nilsen, Ann Christin Eklund; Steen-Johnsen, Tale; Magnussen, May-Linda; Kvamme, Ingunn & Skatvedt, Astrid Helene (2020). Må vi virkelig snakke om dette fremdeles? Fædrelandsvennen. ISSN 0805-3790.
• Kvamme, Ingunn; Nilsen, Ann Christin Eklund & Wærdahl, Randi (2011). Kontantstøtte til 2-åringer, valgfrihet for hvem? Fædrelandsvennen. ISSN 0805-3790.
• Bakke, Kathrine; Kvamme, Ingunn; Mydland, Trond Stalsberg & Wærdahl, Randi (2012). Husrom uten hjerterom. Kan bolig motvirke marginaliseringsprosesser? Agderforskning AS. ISSN 978-82-7602-155-4. Vis sammendrag

  Dette er en forskningsrapport som omhandler vanskeligstilte på boligmarke-det. Prosjektet er gjennomført på oppdrag fra Husbanken. Formålet med pro-sjektet er å identifisere hvilken betydning boligen har for vanskeligstilte på boligmarkedet, og hvordan en egnet bolig kan motvirke og være med på å bekjempe marginalisering for denne gruppen. Vanskeligstilte på boligmarkedet er en heterogen gruppe, men felles for mange er at de har vært og er i kontakt med ulike deler av det offentlige hjelpeapparatet. Størstedelen har en bakgrunn som er preget av sammensatt problematikk, og de er ofte marginalisert eller ekskludert fra flere sider ved samfunnslivet. Denne studien har tatt utgangspunkt i to undergrupper av vanskeligstilte på boligmarkedet: Unge voksne med barnevernsbakgrunn og voksne som har problemer med rus og/eller psykiske lidelser. Studien har et brukerperspek-tiv, og marginaliseringsprosessene er beskrevet ut i fra disse gruppenes egne perspektiver og vi har i analysen vektlagt de faktorer og mekanismer som de selv mener bidrar til ulike marginaliseringsprosesser. Studien har to hovedproblemstillinger: Hvordan opplever vanskeligstilte på boligmarkedet betydningen av bolig for sin livssituasjon? Hvordan kan bolig som virkemiddel motvirke marginaliseringsprosesser?

• Nilsen, Ann Christin Eklund; Wærdahl, Randi; Kvamme, Ingunn & Bakke, Kathrine (2012). Barns levekår og hverdagsliv i Agder. Delrapport 1. En kartlegging av barns levekår og hverdagsliv i Kristiansand, Søgne, Songdalen, Vennesla, Lillesand, Birkenes og Iveland. Agderforskning. ISSN 978-82-7602-160-8. Vis sammendrag

  I denne rapporten presenteres andre sett av de første analysene fra prosjektet «Barns levekår og hverdagsliv», som er finansiert av Sørlandets kompetansefond, Aust-Agder kompetansefond og Senter for likestilling ved Universitetet i Agder. Prosjektet springer ut fra forskning som viser at Agder har særlige utfordringer knyttet til levekår og likestilling, og at denne situasjonen har vart over tid. Formålet med prosjektet er å belyse barns situasjon i et levekårsperspektiv, både her og nå og med tanke på fremtiden. Levekår sees i denne sammenheng i et ressursperspektiv, og forstås ut fra Allardts velferdsbegrep, der dimensjonene å ha (materielle ressurser), å være (deltakelse og kulturelle ressurser) og å elske (sosiale ressurser) legges til grunn. Datainnsamlingen har blitt gjennomført i to runder, og det foreligger en egen rapport fra første runde (Nilsen et al. 2012). Datamaterialet fra undersøkelsens andre runde, som denne rapporten er basert på, består av 549 spørreskjema som er besvart av femteklassinger ved 25 skoler i kommunene Arendal, Froland, Grimstad, Mandal og Lindesnes. Datainnsamlingen ble gjennomført i løpet av skoletiden mens det var en forsker til stede. Kommunene i utvalget varierer i størrelse og beliggenhet/sentralitet, og er lokalisert i to ulike regioner i Agder, hhv Østre Agder (Arendal, Froland og Grimstad) og Lindesnes regionen (Mandal og Lindesnes). Det har i tillegg blitt samlet inn spørreskjema fra barnas foresatte. I denne rapporten er det imidlertid kun barneskjemaene fra datainnsamlingens andre runde, som ble gjennomført fra januar til mars 2012, som legges til grunn. Svarprosenten i dette datamaterialet er på 60%. Problemstillingene som belyses er hvordan hverdagslivet arter seg for barn i de fem Agder-kommunene, med fokus på dimensjonene å ha, å være og å elske, og hvorvidt det kan identifiseres noen systematiske sammenhenger mellom barnas bosted og kjønn, og hvordan hverdagslivet arter seg langs de samme dimensjonene. Rapporten består hovedsakelig av bivariate analyser mellom ulike forhold knyttet til levekårsdimensjonene og variablene bosted (kommune) og kjønn.

• Nilsen, Ann Christin Eklund; Kvamme, Ingunn & Skarpenes, Ove (2011). Mot i brystet! – Vett i panna? Agderforskning.

Se alle arbeider i Cristin