Eirik Sørbø

• Sørbø, Eirik (2020). Balancing Educational Purposes Within Higher Electronic Music Education – A Biestaian Perspective. I Eiksund, Øyvind Johan; Angelo, Elin & Knigge, Jens (Red.), Music Technology in Education – Channeling and Challenging Perspectives. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202652258. doi: 10.23865/noasp.108.ch8. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne antologien presenteres forskingsprosjekter som hvert på sin måte undersøker møtet mellom musikk, teknologi og utdanning. Forfatterne i antologien kommer fra ulike utdanningsprogrammer, der både tradisjonelle barnehagelærer- og grunnskolelærerutdanninger så vel som faglærer-, utøvende musikk- og musikkteknologiutdanninger er representert. Prosjektene henter datamateriale fra de respektive utdanningene, men også fra musikkfaget i grunnskolen samt fra mer uformelle læringsarenaer. Forskningsarbeidene i antologien undersøker blant annet spillifisering av ukulele- og sangundervisning, komposisjon med iPad i klasserommet, live looping i ensembleledelse, autentiske musikkteknologiske læringsrom, musikkskaping i «laptop-æraen», sound, opplevelsen av nettbasert nærvær og utfordringer i høyere musikkteknologisk utdanning. Som første utgivelse i skriftserien MusPed:Research inneholder antologien også et eget introduksjonskapittel som omhandler skriftserien og forskningsnettverket Musikkpedagogikk i utdanning (MiU). Antologien stiller spørsmål ved etablert didaktisk praksis i musikkfaget i grunnskole og høyere utdanning, ved musikkutdanningens mål og innhold samt ved selve forståelsen av musikk og musikkskaping som sådan, og er et bidrag til voksende skandinaviske og internasjonale forskningsfelt om musikkteknologi i utdanningskontekster.

• Sørbø, Eirik & Røshol, Andreas Waaler (2020). Teaching Aesthetics – A Case Study of One-To-One Tuition in Popular Electronic Music in Higher Education. I Eiksund, Øyvind Johan; Angelo, Elin & Knigge, Jens (Red.), Music Technology in Education – Channeling and Challenging Perspectives. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202652258. s. 257–278. doi: 10.23865/noasp.108.ch10. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne antologien presenteres forskingsprosjekter som hvert på sin måte undersøker møtet mellom musikk, teknologi og utdanning. Forfatterne i antologien kommer fra ulike utdanningsprogrammer, der både tradisjonelle barnehagelærer- og grunnskolelærerutdanninger så vel som faglærer-, utøvende musikk- og musikkteknologiutdanninger er representert. Prosjektene henter datamateriale fra de respektive utdanningene, men også fra musikkfaget i grunnskolen samt fra mer uformelle læringsarenaer. Forskningsarbeidene i antologien undersøker blant annet spillifisering av ukulele- og sangundervisning, komposisjon med iPad i klasserommet, live looping i ensembleledelse, autentiske musikkteknologiske læringsrom, musikkskaping i «laptop-æraen», sound, opplevelsen av nettbasert nærvær og utfordringer i høyere musikkteknologisk utdanning. Som første utgivelse i skriftserien MusPed:Research inneholder antologien også et eget introduksjonskapittel som omhandler skriftserien og forskningsnettverket Musikkpedagogikk i utdanning (MiU). Antologien stiller spørsmål ved etablert didaktisk praksis i musikkfaget i grunnskole og høyere utdanning, ved musikkutdanningens mål og innhold samt ved selve forståelsen av musikk og musikkskaping som sådan, og er et bidrag til voksende skandinaviske og internasjonale forskningsfelt om musikkteknologi i utdanningskontekster.

• Røshol, Andreas Waaler & Sørbø, Eirik (2020). Making Music, Finishing Music – An Inquiry Into the Music-Making Practice of Popular Electronic Music Students in the “Laptop-Era” . I Eiksund, Øyvind Johan; Angelo, Elin & Knigge, Jens (Red.), Music Technology in Education – Channeling and Challenging Perspectives. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202652258. s. 151–178. doi: 10.23865/noasp.108.ch6. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne antologien presenteres forskingsprosjekter som hvert på sin måte undersøker møtet mellom musikk, teknologi og utdanning. Forfatterne i antologien kommer fra ulike utdanningsprogrammer, der både tradisjonelle barnehagelærer- og grunnskolelærerutdanninger så vel som faglærer-, utøvende musikk- og musikkteknologiutdanninger er representert. Prosjektene henter datamateriale fra de respektive utdanningene, men også fra musikkfaget i grunnskolen samt fra mer uformelle læringsarenaer. Forskningsarbeidene i antologien undersøker blant annet spillifisering av ukulele- og sangundervisning, komposisjon med iPad i klasserommet, live looping i ensembleledelse, autentiske musikkteknologiske læringsrom, musikkskaping i «laptop-æraen», sound, opplevelsen av nettbasert nærvær og utfordringer i høyere musikkteknologisk utdanning. Som første utgivelse i skriftserien MusPed:Research inneholder antologien også et eget introduksjonskapittel som omhandler skriftserien og forskningsnettverket Musikkpedagogikk i utdanning (MiU). Antologien stiller spørsmål ved etablert didaktisk praksis i musikkfaget i grunnskole og høyere utdanning, ved musikkutdanningens mål og innhold samt ved selve forståelsen av musikk og musikkskaping som sådan, og er et bidrag til voksende skandinaviske og internasjonale forskningsfelt om musikkteknologi i utdanningskontekster.

Se alle arbeider i Cristin

• Sørbø, Eirik (2024). Too much student agency?
• Sørbø, Eirik (2023). Future Education.
• Sørbø, Eirik (2023). Tomorrow's Creativity.
• Sørbø, Eirik (2022). Toxic Music Theory.
• Sørbø, Eirik (2021). Hva skal til for å lage musikk i 2021?
• Sørbø, Eirik (2021). Teaching music theory to popular electronic music students.
• Sørbø, Eirik (2020). Kurs i Soundtrap.
• Sørbø, Eirik (2019). Balancing Educational Purposes in Electronic Music Education.
• Sørbø, Eirik (2019). Future competencies in higher music education.
• Sørbø, Eirik & Bråthen, Tore (2019). musicAnalysis 2.0.
• Bråthen, Tore & Sørbø, Eirik (2018). musikkTeori 2.0.
• Sørbø, Eirik (2023). Developing Practices and Approaches to Electronic Popular Music in Education. University of Agder. ISSN 978-82-8427-111-8. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The field of electronic popular music education is a relative newcomer compared to most other educational fields within the arts, and the relationships between educational purposes, between the teacher and the students, and between technology and musical parameters are not as established as they are elsewhere. Through the four articles constituting this thesis, various ways of teaching electronic popular music are explored, all of which emphasize to some degree these relationships. In Article 1, I make broad discussions using continental educational theory—in particular, the work of Biesta—to generate pertinent questions for educators within electronic popular music education. I also introduce and develop an understanding of artistic subjectification as a means of facilitating subjectification (in the Biestaian sense), one that I argue is unique to art education. Article 2 presents a case study of the one-to-one teaching approach of a teacher in electronic music, and points to how one might teach technologies by simply ignoring them and focusing exclusively on the aesthetic parameters of the music, then leaving it up to the student to figure out how to technically achieve their creative endeavors. These two articles together point to how teachers can help students (re)gain agency in their creative practices through both explicitly focusing on how technologies mediate their practices and through ignoring technology altogether. The third article explores the tension between continental educational thinking and student-centered education via the case study of a task for activating student expertise in electronic popular music education, based on that tension. It then frames the findings of this case study within a proposed teaching method, and finally introduces the concept of middle ground teaching. Article 4 provides a case study of a collaborative music making camp involving 16 students, and develops from this case study the model of aesthetic dialogue that points to various aspects that influence the quality and efficiency of the collaboration. These two articles together point to ways of approaching fragmented knowledges and skills and tackling the diverse backgrounds of students.

Se alle arbeider i Cristin