Astrid Helene Skatvedt

• Norvoll, Reidun; Øye, Christine & Skatvedt, Astrid Helene (2022). Like a Social Breath: Homecare’s Contributions to Social Inclusion and Connectedness of Older Adults. Journal of Social Inclusion (JoSI). 13(2), s. 1–14. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The detrimental effects of social isolation on health and well-being bring forward the need for increasing social inclusion and connectedness for older, homebound adults. Homecare services may be a source of social inclusion, but the inclusive dimensions and mechanisms of care have been less explored. This study aimed to develop more knowledge on how homecare can contribute to social inclusion by exploring older adults’ experiences with care visits as social encounters. The study utilised interviews with older adults from four municipalities in Norway and Denmark from 2018 to 2019 and drew on a combination of social inclusion theories and Goffmanian microinteractionism. Positive accounts of care encounters comprised three overlapping thematic dimensions: 1) bringing social life into the house, 2) creating connections to the outside world and 3) providing opportunities to participate in a broader array of social roles and identities. Despite variations, care visits could encompass social inclusive and connective aspects that enhanced thriving and wellbeing. Care visits increased opportunities for social participation and support of a valued self and comprised bonding, bridging and linking social capital. Care workers could be important interpersonal network resources at home, providing support and social stimulation, engagement and fun. Moreover, they could bridge to the outside society through conversations or by linking to services (e.g. day centres) that increased social participation and bonding with peers outside the house. The inclusive resources embedded in homecare need to be supported and utilised in policy and practice to increase older people’s inclusion.

• Buvik, Kristin; Skatvedt, Astrid Helene & Baklien, Bergljot (2020). Feltsamtaler som datakilde i kvalitativ samfunnsforskning. Tidsskrift for samfunnsforskning. ISSN 0040-716X. 61(3), s. 222–240. doi: 10.18261/ISSN.1504-291X-2020-03-02. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne artikkelen belyser feltsamtaler som forskningsverktøy. Feltsamtaler er ofte usynlige og underkommunisert i den vitenskapelige litteraturen. Samtalene lar seg vanskelig tallfeste og beskrive; de mangler tilsynelatende systematikk og framstår gjerne bare som hverdagslig prat. Med søkelys på konteksten for samtalen og samtalens rammer og regi setter artikkelen feltsamtalen inn et kvalitativt metodeunivers. Feltsamtalen plasserer vi i et kontinuum mellom det kvalitative intervjuet på den ene siden og alminnelig prat mellom forsker og informant på den andre. Ved hjelp av eksempler fra vår egen empiriske forskning diskuterer vi feltsamtalenes bidrag som datainnsamlingsverktøy. Vi drøfter hvilken kunnskap feltsamtaler kan gi oss, hvordan den skiller seg fra intervjuet, og hva som kan være feltsamtalens styrker og svakheter. Til slutt diskuterer vi etiske problemstillinger ved bruk av feltsamtaler som forskningsverktøy. Hensikten er å belyse hvordan vi kan utnytte de rommene der forsker og deltaker møtes. Artikkelen konkluderer med at feltsamtaler er et nødvendig og viktig redskap i samfunnsforskerens redskapsskuff, og at samtalens status bør oppgraderes.

• Sælør, Knut Tore & Skatvedt, Astrid Helene (2019). Thresholds of hope: stories of lacking generosity. Social Work in Mental Health. ISSN 1533-2985. 17(5), s. 533–550. doi: 10.1080/15332985.2019.1593915.
• Briseid, Kristin; Skatvedt, Astrid & McCormack, Brendan (2017). How Knowledge Developed Through Ethnography May Inform Person-Centered Healthcare Practices. I McCormack, Brendan; van Dulmen, Sandra; Eide, Hilde; Skovdahl, Kirsti-Iren & Eide, Tom (Red.), Person-Centred Healthcare Research. Wiley-Blackwell. ISSN 978-1-119-09960-4. s. 149–156. doi: 10.1002/9781119099635.ch12.
• Skatvedt, Astrid Helene (2017). The Importance of “Empty Gestures” in Recovery: Being Human Together. Symbolic interaction. ISSN 0195-6086. 40(3), s. 396–413. doi: 10.1002/symb.291.
• Skatvedt, Astrid Helene & Baklien, Bergljot (2017). Pårørende til eldre hjemmeboende med psykiske helseproblemer - av de stilleste stille. I Tønnessen, Siri & Kassah, Bente Lind (Red.), Pårørende i kommunale helse- og omsorgstjenester: forpliktelser og ansvar i et utydelig landskap. Gyldendal Akademisk. ISSN 9788205485310. s. 151–168. doi: 10.7557/14.3479.
• Skatvedt, Astrid Helene & McCormack, Brendan (2016). Older people and their care partners’ experiences of living with mental health needs: a focus on collaboration and cooperation. Journal of Clinical Nursing (JCN). ISSN 0962-1067. 26(1-2), s. 103–114. doi: 10.1111/jocn.13381. Vis sammendrag

  Aims and objectives. To explore how older people living at home with mentalhealth needs and their care partners experienced the practices of collaborationwithin and between services.Background. Many healthcare strategies for community mental health services forolder people espouse a person-centred approach or principles that are similar infocus.Design. This study reports on the first stage of a three-year action research projectthat focused on improving mental health services for older people and their carepartners living at home. Data were collected through individual interviews.Twenty people were interviewed. Data were analysed continuously and in parallelwith data collection for the identification of themes.Results. We focus on two particular themes, ‘acknowledgement, recognition andrespect’ and ‘the prestige hierarchy of mental illness in older people’. We highlighthow older people and their care partners experience discontinuities in their every-day interactions with nurses and care workers and that this impacts on theirexperience of person-centred care.Conclusions. Older people with mental health needs and their care partners needhigh levels of energy to express their needs and have them met in a way thatreflects principles of partnership working.Relevance to clinical practice. Nurses and care workers need to consider how‘tasks’ can be used as a vehicle for creating emotional connections with serviceusers. Service managers and leaders need to consider the implications of disconti-nuities in care on service user, care partner, nurses and care workers experiences.

• Skatvedt, Astrid Helene & Norvoll, Reidun (2016). Hverdagsresponsivitet - Et situasjonelt perspektiv på omsorgsarbeid og eldre med psykiske helseproblemer. I Neumann, Cecilie Elisabeth Basberg; Olsvold, Nina & Thagaard, Tove (Red.), Omsorgsarbeidets sosiologi. Fagbokforlaget. ISSN 9788245016307. s. 107–129.
• Skatvedt, Astrid Helene; Andvig, Ellen Sofie & Baklien, Bergljot (2015). Bakkebyråkratiets yttergrense : hjemmetjenestens møte med eldre med psykiske helseproblemer. Nordisk tidsskrift for helseforskning. ISSN 1504-3614. 11(1), s. 20–34. doi: 10.7557/14.3479.
• Skatvedt, Astrid Helene & Andvig, Ellen (2014). Betydningen av tid til samvær og vennligsinnet pågåenhet i kommunehelsetjenesten. Sykepleien Forskning. ISSN 1890-2936. 9(1), s. 64–70. doi: 10.4220/sykepleienf.2014.0034.
• Baklien , Bergljot & Skatvedt, Astrid Helene (2013). Forventning og forvirring - følgeforskningens rotete roller. I Halvorsen, Anne; Madsen, Einar Lier & Jentoft, Nina (Red.), Evaluering. Tradisjoner, praksis, mangfold. Fagbokforlaget. ISSN 978-82-450-1331-3. s. 148–163. Vis sammendrag

  Evalueringsforskere generelt og følgeforskere spesielt møter ofte motstridende forventninger. Rolleutformingen byr på utfordringer og dilemmaer som tekstbøkene ikke hjelper oss med. Ofte må løsninger velges og beslutninger fattes der og da. Spørsmålet er om det vi erfarer når vi tråkker utenfor den tradisjonelle forskerrollens grenser må ryddes unna som ulyd, eller om det kanskje også er en viktig datakilde. Utfordringene knyttes til forskningens intensjon, som kan være å gi premisser for beslutninger om et tiltak skal nedlegges eller bygges ut. Rollen som følge¬forsker blir også vanskelig i tiltak med høyt konfliktnivå, og når samværet med de utforskede blir nært, går over lang tid og inkluderer uformelle situasjoner. Da bygges det relasjoner, og for¬ventninger mellom forsker og utforsket blir synliggjort. Men hvor langt skal vi strekke for¬pliktelsene eller mandatet til følgeforskeren? Følgeforskeren har en forpliktelse til å fremskaffe gode og pålitelige data, til å formidle underveis, og til å være medspiller heller enn motspiller til informanter og utforskede som kanskje har helt ulike ståsteder. Vi kan ikke holde diskusjonen av slike utfordringer "backstage". Det trengs en større bevissthet om både om følgeforskerens uklare rolleavgrensninger og om handlingsrommet. Kanskje må vi også diskutere noen etiske spille¬regler.

• Skatvedt, Astrid Helene (2013). Småprat som terapeutisk verktøy. I Norvoll, Reidun (Red.), Samfunn og psykisk helse. Samfunnsvitenskapelige perspektiver. Gyldendal Akademisk. ISSN 978-82-05-40913-2. s. 98–115.
• Edland-Gryt, Marit & Skatvedt, Astrid Helene (2013). Thresholds in a low-threshold setting: An empirical study of barriers in a centre for people with drug problems and mental health disorders . International journal of drug policy. ISSN 0955-3959. 24(3), s. 257–264. doi: 10.1016/j.drugpo.2012.08.002. Vis sammendrag

  ersoner som har både rusproblemer og dårlig psykisk helse er avhengige av å få tillit til de ansatte ved lavterskeltilbud. Først da vil de ta i bruk tjenestene der. Tillit mellom hjelper og bruker er grunnleggende for at hjelp skal bli tatt imot. Marit Edland-Gryt og Astrid Skatvedt har gjennom to år intervjuet personer med rusproblemer og dårlig psykisk helse ved et lavterskeltilbud i Oslo. Mange av brukerne uttrykker en generell skepsis til store deler av hjelpeapparatet. Analysene tyder på at tillit til de ansatte er en forutsetning for at personer med rus- og psykiske helseproblemer skal ta imot hjelp som fører til bedring av livssituasjonen. Må forsere terskler Lavterskeltilbud har naturlig nok lavere terskler enn ellers i hjelpeapparatet. Likevel må brukere forholde seg til ulike terskler. Disse må forseres for at brukere skal få den hjelpen de har behov for. Tersklene handler blant annet om registrering, kompetanse og effektivitet. Funnene til Edland-Gryt og Skatvedt antyder at tillit utgjør en fjerde terskel, og at arbeid som bygger opp under en tillitsfull relasjon har betydning for i hvilken grad brukere kan stige over de tre andre tersklene. Relasjonsbyggende arbeid kan på den måten bidra til at brukere mottar hjelp som oppleves relevant for deres bedringsprosess, konkluderer de

• Skatvedt, Astrid Helene & Scheffels, Janne (2012). Virksom uvirksomhet? Pauser som arenaer for følelsesmessig berøring og biografisk bevegelse. Sosiologi i dag. ISSN 0332-6330. 42(1), s. 37–56. Vis sammendrag

  Noe av det som karakteriserer pauser er at de er situasjoner der vi i utgangspuntet ikke gjør noe. "Pausing" handler om uvirksomhet: Det vi ofte kaller tom tid. I denne artikkelen belyser forfatterne situasjoner der klienter og personale på en behandlingsinstuitusjon for rusmiddelmisbrukere tar pause fra den terapeutiske virksomheten. De beskriver hvordan pausene de tar sammen kan vise seg å være rike, mektige og terapeutisk betydningsfulle situasjoner. Med utgangspunkt i Goffmans og Collins mikrointeraksjonisme og en omvendt versjon av Beckers stemplingsteori, analyseres hvordan "pausing" innenfor rammene av en behandlingsinstitusjon for rusmiddelmisbrukere kan arte seg som stemplingsprosesser med en positiv karriereretning som kan bevege folk inn i nye og alternative identiteter.

• Skatvedt, Astrid Helene & Schou, Kirsten Costain (2010). The potential of the commonplace: A sociological study of emotions, identity and therapeutic change. Scandinavian Journal of Public Health. ISSN 1403-4948. 38, s. 81–87. doi: 10.1177/1403494810382814. Vis sammendrag

  The aims of this study was to explore aspects of treatment clients identify as having had a positive effect on their process of change. The first author conducted data collection for one year through both participant observation and interviews. Certain, apparently commonplace, informal interaction situations appear to constitute emotionally moving and identity-constructing contexts that have a significant impact on clients. These are situations in which new, “straight” identities can be proffered, tried out and explored. The situations in question seem to move clients, emotionally, mentally and biographically in a positive direction. The process of change is presented as an upside-down version of the traditional labelling theory: if normal people can be labeled as deviants, deviants can be re-labeled as normal. This study concludes that commonplace interactions are powerful labeling situations. These situations seem at first glance to be trivial, superficial and very common. Still, and perhaps because of their “smallness”, they are identified as authentic and thereby trustworthy contributors to new narratives of worthy selves.

• Skatvedt, Astrid Helene & Costain Schou, Kirsten (2008). The beautiful in the commonplace. European Journal of Cultural Studies. ISSN 1367-5494. 11(1), s. 83–100. doi: 10.1177/1367549407084965. Vis sammendrag

  During fieldwork in a rehabilitation institution for drug abusers, I became aware that certain apparently commonplace, informal interaction situations between residents and staff appeared to constitute emotionally moving and identity constructing situations which apparently had a great impact on the residents. These situations seem, on the surface of things, trivial, minor, superficial and very common. Still, and perhaps because of their “smallness”, they show qualities that suggest authentic interaction, immediate and unfeigned, by participants. This article draws upon an analysis of what I have called “love-bearing interaction situations” (A. Skatvedt, 2001) and connects this with theoretical insights drawn from the work of Erving Goffman and Johan Asplund, and with Howard Becker’s labelling theory. A particular interest is a notion touched upon by Goffman, namely the expression of love in commonplace interaction.

• Skatvedt, Astrid Helene (2006). Det vakre i det alminnelige. Sosiologi i dag. ISSN 0332-6330. 36(1), s. 37–58.

Se alle arbeider i Cristin

• Skatvedt, Astrid Helene (2020). Bedringens sosiologi : om potensialet i hverdagslig samhandling. Fagbokforlaget. ISBN 9788245032611. 155 s.

Se alle arbeider i Cristin

• Norvoll, Reidun; Skatvedt, Astrid Helene & Øye, Christine (2023). Like a Social Breath: Homecare’s Contributions to Social Inclusion and Connectedness of Older Adults – implications for policy and home services development.
• Nilsen, Ann Christin Eklund; Steen-Johnsen, Tale; Magnussen, May-Linda; Kvamme, Ingunn & Skatvedt, Astrid Helene (2020). Må vi virkelig snakke om dette fremdeles? Fædrelandsvennen. ISSN 0805-3790.
• Skatvedt, Astrid Helene (2016). Rollebytte – muligheter for alternative identiteter. Rus & samfunn. ISSN 1500-8614.
• Edland-Gryt, Marit & Skatvedt, Astrid Helene (2014). Om tilgjengelighet og hindringer i lavterskelsetting. Rus & samfunn. ISSN 1500-8614. 8(6), s. 14–16.
• Skatvedt, Astrid Helene (2013). Om hverdagslige situasjoner, frihet fra det kliniske blikket og muligheter for alternative identiteter.
• Skatvedt, Astrid Helene (2013). Trippel trøbbel? Om betydningen av kjønn for eldre med psykiske helseproblemer.
• Skatvedt, Astrid Helene (2004). The Therapeutic Potential of the Commonplace. Impuls : Tidsskrift for psykologi. ISSN 0801-2911. 58(2), s. 103–106.
• Skatvedt, Astrid Helene (2001). Med makt til å definere pasientgruppa. Rus & samfunn. ISSN 1500-8614. 5(6), s. 34–35.
• Skatvedt, Astrid Helene & Edland-Gryt, Marit (2012). Øyeblikksomsorg – et verktøy for bedring. Evaluering av 24SJU – et lavterskeltilbud til personer med dårlig psykisk helse og rusmiddelproblemer. Statens institutt for rusmiddelforskning. ISSN 978–82–7171–384–3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  SIRUS har evaluert tiltaket 24SJU, et døgnåpent tilbud for de mest utsatte rusmiddelmisbrukerne i Oslo. Konklusjonen er at tiltaket yter hjelp og øyeblikksomsorg for den aktuelle målgruppa. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo ble i 2009 tildelt midler til opprettelsen av et døgnåpent tilbud for de mest utsatte rusmiddelmisbrukerne i Oslo. Tiltaket fikk navnet 24SJU, og har som hovedmål å iverksette tiltak for å oppnå bedre fysisk og psykisk helse samt økt sosial inkludering og egen mestring for den aktuelle målgruppa. SIRUS har fått i oppdrag fra Helsedirektoratet å gjennomføre en evaluering av 24SJU. I rapporten «Øyeblikksomsorg – et verktøy for bedring» konkluderer Astrid Skatvedt og Marit Edland-Gryt med at 24SJU yter hjelp og øyeblikksomsorg for den aktuelle målgruppa. Det pekes imidlertid på flere utfordringer i forbindelse med driften. Rapporten gir også en beskrivelse av Optra (Prosjekt oppsøkende tjenester ved rusavhengighet) i Bergen, som fikk tildelt en mindre andel av midlene fra 2009.

• Skatvedt, Astrid Helene (2009). Alminnelighetens potensial. En sosiologisk studie av følelser, identitet og terapeutisk endring. Unipub forlag. Vis sammendrag

  Small talk er viktig i rusbehandling. Det terapeutiske potensialet i uformell samhandling mellom klienter og ansatte på en behandlingsinstitusjon for rusmisbrukere er tema i avhandlingen til Astrid Skatvedt. Hun forsvarer sin avhandling for Ph.D. graden ved Universitetet i Oslo fredag 6. februar 2009. I avhandlingen ”Alminnelighetens potensial. En sosiologisk studie av følelser, identitet og terapeutisk endring” analyseres hverdagslig samvær mellom ansatte og beboere i en behandlingsinstitusjon for rusmisbrukere. Materialet er kvalitativt, og bygger på feltarbeid med deltakende observasjon og intervjuer som metode. Det er samhandlingssituasjoner utenfor terapisesjonene som studeres, situasjoner som ikke har noe formelt erklært terapeutisk formål. Studien er klientsentrert i den forstand at oppmerksomheten rettes mot klientenes virkelighetsoppfatninger og ikke de ansattes. Skatvedt retter søkelyset mot hvordan situasjoner som i utgangspunktet virker dagligdagse og ubetydelige kan berøre de involverte følelsesmessig, og på en slik måte at de kan endre syn på seg selv. I avhandlingen hevdes det at det ligger et potensial for terapi i enkelte typer hverdagslig samvær - ”small talk” - mellom klient og terapeut. Dette er situasjoner der klientene opplever å bli sett som alminnelige. Å bli møtt som en alminnelig person i motsetning til en rusmisbruker ser ut til å være et viktig element i en terapeutisk prosess der klientene beveger seg fra å kun se seg selv som avvikere til å få et selvbilde også som ”normale” og verdige personer. Avhandlingen tar for seg situasjoner som tilsynelatende er biprodukter av de mer formaliserte relasjonene, men som likevel kan bidra til det terapeutiske arbeidet ved institusjonen. Analysen bygger i hovedsak på teoretiske bidrag fra Howard Becker, Randall Collins, Johan Asplund og Erving Goffman. For eksempel reverseres Beckers stemplingsteori for å beskrive prosesser som kan ut av avvikskarrierer og inn i andre og mer positive identiteter.

• Skatvedt, Astrid Helene (2002). Fortellinger om kjærlighet. Om kommunikasjon i alminnelig samvær mellom behandler og klient. Borgestadklinikken. ISSN 82-90354-54-1.

Se alle arbeider i Cristin