Astrid Helene Skatvedt

Professor emerita Department of Health and Nursing Science

Email: astrid.skatvedt@uia.no
Phone: +47 38 14 17 88
Mobile phone: +47 91 73 92 78
Office: 53B103 (Universitetsveien 53, 4630 Kristiansand, Norway)

Press photo Download business card

Areas of responsibility

Has a doctoral degree from the University of Oslo. Has long experience as clinician and researcher in the field of drug addiction and mental health, with a specific focus on micro sociological perspectives. Has conducted several long lasting field works with participant observation in collaboration with research participants.

Research

Academic interests

Sociological theory (sociology of health, deviance, social inequality and welfare)

Philosophy of social science

Qualitative method, ethnographic field work

Collaborative research

Teaching and supervision

Topor, Alain Pierre; Skatvedt, Astrid Helene; Larsen, Inger Beate & Bøe, Tore Dag (2026). Enabling Fuzziness: Autopsy of the Impact of Enabling Situations on Mental ‘Illness’. Qualitative Inquiry. ISSN 1077-8004. doi: 10.1177/10778004261442754. Full text in Research Archive
Norvoll, Reidun; Øye, Christine & Skatvedt, Astrid Helene (2022). Like a Social Breath: Homecare’s Contributions to Social Inclusion and Connectedness of Older Adults. Journal of Social Inclusion (JoSI). 13(2), p. 1–14. Full text in Research Archive Show summary
The detrimental effects of social isolation on health and well-being bring forward the need for increasing social inclusion and connectedness for older, homebound adults. Homecare services may be a source of social inclusion, but the inclusive dimensions and mechanisms of care have been less explored. This study aimed to develop more knowledge on how homecare can contribute to social inclusion by exploring older adults’ experiences with care visits as social encounters. The study utilised interviews with older adults from four municipalities in Norway and Denmark from 2018 to 2019 and drew on a combination of social inclusion theories and Goffmanian microinteractionism. Positive accounts of care encounters comprised three overlapping thematic dimensions: 1) bringing social life into the house, 2) creating connections to the outside world and 3) providing opportunities to participate in a broader array of social roles and identities. Despite variations, care visits could encompass social inclusive and connective aspects that enhanced thriving and wellbeing. Care visits increased opportunities for social participation and support of a valued self and comprised bonding, bridging and linking social capital. Care workers could be important interpersonal network resources at home, providing support and social stimulation, engagement and fun. Moreover, they could bridge to the outside society through conversations or by linking to services (e.g. day centres) that increased social participation and bonding with peers outside the house. The inclusive resources embedded in homecare need to be supported and utilised in policy and practice to increase older people’s inclusion.
Buvik, Kristin; Skatvedt, Astrid Helene & Baklien, Bergljot (2020). Feltsamtaler som datakilde i kvalitativ samfunnsforskning. Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS). ISSN 0040-716X. 61(3), p. 222–240. doi: 10.18261/ISSN.1504-291X-2020-03-02. Full text in Research Archive Show summary
Denne artikkelen belyser feltsamtaler som forskningsverktøy. Feltsamtaler er ofte usynlige og underkommunisert i den vitenskapelige litteraturen. Samtalene lar seg vanskelig tallfeste og beskrive; de mangler tilsynelatende systematikk og framstår gjerne bare som hverdagslig prat. Med søkelys på konteksten for samtalen og samtalens rammer og regi setter artikkelen feltsamtalen inn et kvalitativt metodeunivers. Feltsamtalen plasserer vi i et kontinuum mellom det kvalitative intervjuet på den ene siden og alminnelig prat mellom forsker og informant på den andre. Ved hjelp av eksempler fra vår egen empiriske forskning diskuterer vi feltsamtalenes bidrag som datainnsamlingsverktøy. Vi drøfter hvilken kunnskap feltsamtaler kan gi oss, hvordan den skiller seg fra intervjuet, og hva som kan være feltsamtalens styrker og svakheter. Til slutt diskuterer vi etiske problemstillinger ved bruk av feltsamtaler som forskningsverktøy. Hensikten er å belyse hvordan vi kan utnytte de rommene der forsker og deltaker møtes. Artikkelen konkluderer med at feltsamtaler er et nødvendig og viktig redskap i samfunnsforskerens redskapsskuff, og at samtalens status bør oppgraderes.
Sælør, Knut Tore & Skatvedt, Astrid Helene (2019). Thresholds of hope: stories of lacking generosity. Social Work in Mental Health. ISSN 1533-2985. 17(5), p. 533–550. doi: 10.1080/15332985.2019.1593915. Full text in Research Archive
Briseid, Kristin; Skatvedt, Astrid & McCormack, Brendan (2017). How Knowledge Developed Through Ethnography May Inform Person-Centered Healthcare Practices. In McCormack, Brendan; Dulmen, Sandra van; Eide, Hilde; Skovdahl, Kirsti-Iren & Eide, Tom (Ed.), Person-Centred Healthcare Research. Wiley-Blackwell. ISSN 9781119099604. p. 149–156. doi: 10.1002/9781119099635.ch12. Full text in Research Archive
Skatvedt, Astrid Helene & Baklien, Bergljot (2017). Pårørende til eldre hjemmeboende med psykiske helseproblemer - av de stilleste stille. In Tønnessen, Siri & Kassah, Bente Lind (Ed.), Pårørende i kommunale helse- og omsorgstjenester: forpliktelser og ansvar i et utydelig landskap. Gyldendal Akademisk. ISSN 9788205485310. p. 151–168. doi: 10.7557/14.3479. Full text in Research Archive
Skatvedt, Astrid Helene (2017). The Importance of “Empty Gestures” in Recovery: Being Human Together. Symbolic interaction. ISSN 0195-6086. 40(3), p. 396–413. doi: 10.1002/symb.291. Full text in Research Archive
Skatvedt, Astrid Helene & McCormack, Brendan (2016). Older people and their care partners’ experiences of living with mental health needs: a focus on collaboration and cooperation. Journal of Clinical Nursing (JCN). ISSN 0962-1067. 26(1-2), p. 103–114. doi: 10.1111/jocn.13381. Full text in Research Archive Show summary
Aims and objectives. To explore how older people living at home with mentalhealth needs and their care partners experienced the practices of collaborationwithin and between services.Background. Many healthcare strategies for community mental health services forolder people espouse a person-centred approach or principles that are similar infocus.Design. This study reports on the ﬁrst stage of a three-year action research projectthat focused on improving mental health services for older people and their carepartners living at home. Data were collected through individual interviews.Twenty people were interviewed. Data were analysed continuously and in parallelwith data collection for the identiﬁcation of themes.Results. We focus on two particular themes, ‘acknowledgement, recognition andrespect’ and ‘the prestige hierarchy of mental illness in older people’. We highlighthow older people and their care partners experience discontinuities in their every-day interactions with nurses and care workers and that this impacts on theirexperience of person-centred care.Conclusions. Older people with mental health needs and their care partners needhigh levels of energy to express their needs and have them met in a way thatreﬂects principles of partnership working.Relevance to clinical practice. Nurses and care workers need to consider how‘tasks’ can be used as a vehicle for creating emotional connections with serviceusers. Service managers and leaders need to consider the implications of disconti-nuities in care on service user, care partner, nurses and care workers experiences.
Skatvedt, Astrid Helene & Norvoll, Reidun (2016). Hverdagsresponsivitet - Et situasjonelt perspektiv på omsorgsarbeid og eldre med psykiske helseproblemer. In Neumann, Cecilie Elisabeth Basberg; Olsvold, Nina & Thagaard, Tove (Ed.), Omsorgsarbeidets sosiologi. Fagbokforlaget. ISSN 9788245016307. p. 107–129. Full text in Research Archive
Skatvedt, Astrid Helene; Andvig, Ellen Sofie & Baklien, Bergljot (2015). Bakkebyråkratiets yttergrense : hjemmetjenestens møte med eldre med psykiske helseproblemer. Nordisk tidsskrift for helseforskning. ISSN 1504-3614. 11(1), p. 20–34. doi: 10.7557/14.3479. Full text in Research Archive
Skatvedt, Astrid Helene & Andvig, Ellen (2014). Betydningen av tid til samvær og vennligsinnet pågåenhet i kommunehelsetjenesten. Sykepleien Forskning. ISSN 1890-2936. 9(1), p. 64–70. doi: 10.4220/sykepleienf.2014.0034. Full text in Research Archive
Edland-Gryt, Marit & Skatvedt, Astrid Helene (2013). Thresholds in a low-threshold setting: An empirical study of barriers in a centre for people with drug problems and mental health disorders. International journal of drug policy. ISSN 0955-3959. 24(3), p. 257–264. doi: 10.1016/j.drugpo.2012.08.002. Full text in Research Archive Show summary
Some services for drug users with mental health disorders can be characterised as low-threshold services. These aim at making help easily accessible for people who are not able to request help from services at higher levels. In this study we examine what kind of thresholds are experienced by clients at a low-threshold centre. Ethnographic field work, including participant observation, individual interviews and focus group interviews with clients and staff in a low-threshold centre for the most vulnerable drug users in Oslo were employed. Our analyses agree with other studies in showing that the following three thresholds are significant, also in services for drug users with mental health disorders: the registration threshold, the competence threshold and the threshold of effectiveness. In addition to these, we suggest that a fourth threshold is of importance for this group: the threshold of trust. In the low-threshold centre we studied, we observed that for the clients, crossing the threshold of trust seemed to be an essential precondition for subsequently being able to cross the other thresholds in order to receive the help they need. We suggest that focus on the four thresholds can improve our understanding of clients' access to services. We also suggest that processes of recovery may be improved if increased attention is given to the barriers that clients experience. The threshold of trust seems to be particularly important for people suffering from drug problems and mental health disorders. The results have implications both for practice and policy because if taken seriously into consideration, more clients could access the services they need. Services for this group may be improved by focusing on the fourth threshold: trust.
Skatvedt, Astrid Helene (2013). Småprat som terapeutisk verktøy. In Norvoll, Reidun (Eds.), Samfunn og psykisk helse. Samfunnsvitenskapelige perspektiver. Gyldendal Akademisk. ISSN 9788205409132. p. 98–115. Full text in Research Archive
Baklien, Bergljot & Skatvedt, Astrid Helene (2013). Forventning og forvirring - følgeforskningens rotete roller. In Halvorsen, Anne; Madsen, Einar Lier & Jentoft, Nina (Ed.), Evaluering. Tradisjoner, praksis, mangfold. Fagbokforlaget. ISSN 9788245013313. p. 148–163. Full text in Research Archive Show summary
Evalueringsforskere generelt og følgeforskere spesielt møter ofte motstridende forventninger. Rolleutformingen byr på utfordringer og dilemmaer som tekstbøkene ikke hjelper oss med. Ofte må løsninger velges og beslutninger fattes der og da. Spørsmålet er om det vi erfarer når vi tråkker utenfor den tradisjonelle forskerrollens grenser må ryddes unna som ulyd, eller om det kanskje også er en viktig datakilde. Utfordringene knyttes til forskningens intensjon, som kan være å gi premisser for beslutninger om et tiltak skal nedlegges eller bygges ut. Rollen som følge¬forsker blir også vanskelig i tiltak med høyt konfliktnivå, og når samværet med de utforskede blir nært, går over lang tid og inkluderer uformelle situasjoner. Da bygges det relasjoner, og for¬ventninger mellom forsker og utforsket blir synliggjort. Men hvor langt skal vi strekke for¬pliktelsene eller mandatet til følgeforskeren? Følgeforskeren har en forpliktelse til å fremskaffe gode og pålitelige data, til å formidle underveis, og til å være medspiller heller enn motspiller til informanter og utforskede som kanskje har helt ulike ståsteder. Vi kan ikke holde diskusjonen av slike utfordringer "backstage". Det trengs en større bevissthet om både om følgeforskerens uklare rolleavgrensninger og om handlingsrommet. Kanskje må vi også diskutere noen etiske spille¬regler.
Skatvedt, Astrid Helene & Scheffels, Janne (2012). Virksom uvirksomhet? Pauser som arenaer for følelsesmessig berøring og biografisk bevegelse. Sosiologi i dag. ISSN 0332-6330. 42(1), p. 37–56. Full text in Research Archive Show summary
Noe av det som karakteriserer pauser er at de er situasjoner der vi i utgangspuntet ikke gjør noe. "Pausing" handler om uvirksomhet: Det vi ofte kaller tom tid. I denne artikkelen belyser forfatterne situasjoner der klienter og personale på en behandlingsinstuitusjon for rusmiddelmisbrukere tar pause fra den terapeutiske virksomheten. De beskriver hvordan pausene de tar sammen kan vise seg å være rike, mektige og terapeutisk betydningsfulle situasjoner. Med utgangspunkt i Goffmans og Collins mikrointeraksjonisme og en omvendt versjon av Beckers stemplingsteori, analyseres hvordan "pausing" innenfor rammene av en behandlingsinstitusjon for rusmiddelmisbrukere kan arte seg som stemplingsprosesser med en positiv karriereretning som kan bevege folk inn i nye og alternative identiteter.
Skatvedt, Astrid Helene & Schou, Kirsten Costain (2010). The potential of the commonplace: A sociological study of emotions, identity and therapeutic change. Scandinavian Journal of Public Health. ISSN 1403-4948. 38, p. 81–87. doi: 10.1177/1403494810382814. Full text in Research Archive Show summary
The aims of this study was to explore aspects of treatment clients identify as having had a positive effect on their process of change. The first author conducted data collection for one year through both participant observation and interviews. Certain, apparently commonplace, informal interaction situations appear to constitute emotionally moving and identity-constructing contexts that have a significant impact on clients. These are situations in which new, “straight” identities can be proffered, tried out and explored. The situations in question seem to move clients, emotionally, mentally and biographically in a positive direction. The process of change is presented as an upside-down version of the traditional labelling theory: if normal people can be labeled as deviants, deviants can be re-labeled as normal. This study concludes that commonplace interactions are powerful labeling situations. These situations seem at first glance to be trivial, superficial and very common. Still, and perhaps because of their “smallness”, they are identified as authentic and thereby trustworthy contributors to new narratives of worthy selves.
Skatvedt, Astrid Helene & Schou, Kirsten Costain (2008). The beautiful in the commonplace. European Journal of Cultural Studies. ISSN 1367-5494. 11(1), p. 83–100. doi: 10.1177/1367549407084965. Full text in Research Archive Show summary
During fieldwork in a rehabilitation institution for drug abusers, I became aware that certain apparently commonplace, informal interaction situations between residents and staff appeared to constitute emotionally moving and identity constructing situations which apparently had a great impact on the residents. These situations seem, on the surface of things, trivial, minor, superficial and very common. Still, and perhaps because of their “smallness”, they show qualities that suggest authentic interaction, immediate and unfeigned, by participants. This article draws upon an analysis of what I have called “love-bearing interaction situations” (A. Skatvedt, 2001) and connects this with theoretical insights drawn from the work of Erving Goffman and Johan Asplund, and with Howard Becker’s labelling theory. A particular interest is a notion touched upon by Goffman, namely the expression of love in commonplace interaction.
Skatvedt, Astrid Helene (2006). Det vakre i det alminnelige. Sosiologi i dag. ISSN 0332-6330. 36(1), p. 37–58. Full text in Research Archive

View all works in NVA

Skatvedt, Astrid Helene (2020). Bedringens sosiologi : om potensialet i hverdagslig samhandling. Fagbokforlaget. ISBN 9788245032611. 155 p. Full text in Research Archive

View all works in NVA

Norvoll, Reidun; Skatvedt, Astrid Helene & Øye, Christine (2023). Like a Social Breath: Homecare’s Contributions to Social Inclusion and Connectedness of Older Adults – implications for policy and home services development. Full text in Research Archive
Nilsen, Ann Christin Eklund; Steen-Johnsen, Tale; Magnussen, May-Linda; Kvamme, Ingunn & Skatvedt, Astrid Helene (2020). Må vi virkelig snakke om dette fremdeles? Full text in Research Archive
Skatvedt, Astrid Helene (2016). Rollebytte – muligheter for alternative identiteter. Rus & samfunn. ISSN 1500-8614. Full text in Research Archive
Edland-Gryt, Marit & Skatvedt, Astrid Helene (2014). Om tilgjengelighet og hindringer i lavterskelsetting. Rus & samfunn. ISSN 1500-8614. 8(6), p. 14–16. Full text in Research Archive
Skatvedt, Astrid Helene (2013). Om hverdagslige situasjoner, frihet fra det kliniske blikket og muligheter for alternative identiteter. Full text in Research Archive
Skatvedt, Astrid Helene (2013). Trippel trøbbel? Om betydningen av kjønn for eldre med psykiske helseproblemer. Full text in Research Archive
Skatvedt, Astrid Helene (2004). The Therapeutic Potential of the Commonplace. Impuls : Tidsskrift for psykologi. ISSN 0801-2911. 58(2), p. 103–106. Full text in Research Archive
Skatvedt, Astrid Helene (2001). Med makt til å definere pasientgruppa. Rus & samfunn. ISSN 1500-8614. 5(6), p. 34–35. Full text in Research Archive
Skatvedt, Astrid Helene & Edland-Gryt, Marit (2012). Øyeblikksomsorg – et verktøy for bedring. Evaluering av 24SJU – et lavterskeltilbud til personer med dårlig psykisk helse og rusmiddelproblemer. Statens institutt for rusmiddelforskning. ISSN 9788271713843. Full text in Research Archive Show summary
SIRUS har evaluert tiltaket 24SJU, et døgnåpent tilbud for de mest utsatte rusmiddelmisbrukerne i Oslo. Konklusjonen er at tiltaket yter hjelp og øyeblikksomsorg for den aktuelle målgruppa. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo ble i 2009 tildelt midler til opprettelsen av et døgnåpent tilbud for de mest utsatte rusmiddelmisbrukerne i Oslo. Tiltaket fikk navnet 24SJU, og har som hovedmål å iverksette tiltak for å oppnå bedre fysisk og psykisk helse samt økt sosial inkludering og egen mestring for den aktuelle målgruppa. SIRUS har fått i oppdrag fra Helsedirektoratet å gjennomføre en evaluering av 24SJU. I rapporten «Øyeblikksomsorg – et verktøy for bedring» konkluderer Astrid Skatvedt og Marit Edland-Gryt med at 24SJU yter hjelp og øyeblikksomsorg for den aktuelle målgruppa. Det pekes imidlertid på flere utfordringer i forbindelse med driften. Rapporten gir også en beskrivelse av Optra (Prosjekt oppsøkende tjenester ved rusavhengighet) i Bergen, som fikk tildelt en mindre andel av midlene fra 2009.
Skatvedt, Astrid Helene (2009). Alminnelighetens potensial : en sosiologisk studie av følelser, identitet og terapeutisk endring. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary
Small talk er viktig i rusbehandling. Det terapeutiske potensialet i uformell samhandling mellom klienter og ansatte på en behandlingsinstitusjon for rusmisbrukere er tema i avhandlingen til Astrid Skatvedt. Hun forsvarer sin avhandling for Ph.D. graden ved Universitetet i Oslo fredag 6. februar 2009. I avhandlingen ”Alminnelighetens potensial. En sosiologisk studie av følelser, identitet og terapeutisk endring” analyseres hverdagslig samvær mellom ansatte og beboere i en behandlingsinstitusjon for rusmisbrukere. Materialet er kvalitativt, og bygger på feltarbeid med deltakende observasjon og intervjuer som metode. Det er samhandlingssituasjoner utenfor terapisesjonene som studeres, situasjoner som ikke har noe formelt erklært terapeutisk formål. Studien er klientsentrert i den forstand at oppmerksomheten rettes mot klientenes virkelighetsoppfatninger og ikke de ansattes. Skatvedt retter søkelyset mot hvordan situasjoner som i utgangspunktet virker dagligdagse og ubetydelige kan berøre de involverte følelsesmessig, og på en slik måte at de kan endre syn på seg selv. I avhandlingen hevdes det at det ligger et potensial for terapi i enkelte typer hverdagslig samvær - ”small talk” - mellom klient og terapeut. Dette er situasjoner der klientene opplever å bli sett som alminnelige. Å bli møtt som en alminnelig person i motsetning til en rusmisbruker ser ut til å være et viktig element i en terapeutisk prosess der klientene beveger seg fra å kun se seg selv som avvikere til å få et selvbilde også som ”normale” og verdige personer. Avhandlingen tar for seg situasjoner som tilsynelatende er biprodukter av de mer formaliserte relasjonene, men som likevel kan bidra til det terapeutiske arbeidet ved institusjonen. Analysen bygger i hovedsak på teoretiske bidrag fra Howard Becker, Randall Collins, Johan Asplund og Erving Goffman. For eksempel reverseres Beckers stemplingsteori for å beskrive prosesser som kan ut av avvikskarrierer og inn i andre og mer positive identiteter.
Skatvedt, Astrid Helene (2002). Fortellinger om kjærlighet. Om kommunikasjon i alminnelig samvær mellom behandler og klient. Borgestadklinikken. ISSN 9788290354546. Full text in Research Archive

View all works in NVA

Published Apr. 16, 2024 10:46 AM