Formål og målgruppe
UiAs prinsipper for nyttiggjøring av forskningsresultater skal bidra til å realisere mål 5 i UiAs strategi for 2025-2028, hvoretter UiA skal bli sterkere på samfunnsnyttig nyskaping og entreprenørskap, blant annet ved å øke kunnskapsoverføring og kommersialisering fra forskningsresultater. Prinsippene gjelder for alle ansatte ved UiA.
Prinsippenes overordnede mål er å skape gode forutsetninger for å øke mengden forskning ved UiA som benyttes og omsettes til samfunnsnyttige løsninger som bidrar til bærekraftig utvikling. Prinsippene gjelder for andre arbeidsresultater, inkludert kunstnerisk utviklingsarbeid, så langt de passer.
Bakgrunn og begrepsforklaringer
Som et universitet spiller UiA en viktig rolle i samfunnet ved å drive forskning og utvikling som kan føre til nye oppdagelser, teknologiske fremskritt og løsninger på sosiale utfordringer. Det første steget i å gjøre forskningsbasert kunnskap tilgjengelig for samfunnet, er ofte gjennom formidling av forskningsresultater. Kunnskapen kan imidlertid også nyttiggjøres gjennom konkrete anvendelser.
Sosial innovasjon og kommersialisering representerer to måter å realisere dette på, ved å omsetteforskningsresultater til løsninger som enten møter sosiale behov, er etterspurt på markedet, eller begge deler. Dette kaller vi nyttiggjøring av forskningsresultater.
Noen forskningsresultater har en stor økonomisk verdi, og kan danne grunnlag for gjensidig fordelaktig samarbeid med næringslivet og offentlig sektor, samt nye arbeidsplasser i form av oppstartsbedrifter og vekst i eksisterende virksomheter. Andre forskningsresultater har høy sosial verdi, med potensiale for å løse viktige utfordringer i samfunnet. Å jobbe for at begge typer resultater kan komme til nytte utenfor universitetet er i tråd med UiAs samfunnsoppdrag etter universitets- og høyskoleloven. Det framgår av samfunnsoppdraget at universitetet blant annet skal formidle kunnskap om vitenskapelige resultater i offentlig forvaltning, kulturliv og næringsliv, samt bidra til en miljømessig, sosialt og økonomisk bærekraftig utvikling.
I dette dokument presenteres prinsipper som skal bidra til å realisere dette potensialet. Først presenteres felles prinsipper, etterfulgt av spesifikke prinsipper for henholdsvis kommersialisering og sosial innovasjon.
Prinsippdokumentet legger følgende begrepsforståelser til grunn:
Innovasjon: Nye eller vesentlig forbedrede produkter, tjenester, prosesser, organisasjonsformer eller kommunikasjonsformer, som tas i bruk og som gir økt verdiskaping og/eller samfunnsnytte.
Forskningsbasert innovasjon: Innovasjon hvor kompetanse, kunnskap og ideer som springer ut av forskningsaktiviteten benyttes i utviklingen av forbedrede produkter, tjenester eller prosesser.
Nyttiggjøring av forskningsresultater: Fellesbetegnelse for kommersialisering av forskningsresultater og sosial innovasjon, hvor målet er å skape verdi.
Kommersialisering: Arbeid med forskningsbasert innovasjon hvor målet er å skape en vare eller tjeneste som markedet etterspør. En vellykket kommersialisering vil typisk skje gjennom at innovasjonen lisensieres ut eller selges, enten til en eksisterende bedrift, en oppstartsbedrift eller en offentlig virksomhet.
Sosial innovasjon: Utvikling og implementering av nye idéer for å møte sosiale behov. Sosiale innovasjoner kan ta ulike former, men de er sosiale både når det gjelder mål og middel. De er samfunnsnyttige og forsterker samfunnets handlekraft.
Samfunnsinnovasjon: Synonym med sosial innovasjon.
Kunnskapsoverføring: En fellesbetegnelse som omfatter både kommersialisering, sosial innovasjon og mer. Med kunnskapsoverføring menes enhver prosess som har som mål å erverve, samle og dele kunnskap, slik som forskningssamarbeid, konsulentvirksomhet, lisensiering, opprettelse av «spin-off»-selskaper, publikasjoner og mobilitet av forskere og annet personell involvert i aktivitetene.
Grunnleggende prinsipper for nyttiggjøring av forskningsresultater
1. Forskere skal gis tid, rom og insentiver til å bidra til nyttiggjøring av egne forskningsresultater
En viktig forutsetning for forskeres motivasjon til å arbeide med nyttiggjøring av forskningsresultater, er at de gis rom til slikt arbeid i deres ordinære arbeidstid. Forskere skal gis tid og rom for forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid og forskningsbasert innovasjon, og det må legges til rette for at ansatte får tilstrekkelig sammenhengende tid til dette, herunder til kommersialisering og arbeid med sosial innovasjon. Det vises til at innovasjons- og nyskapingsarbeid, og tilhørende formidling, inngår i forskeres FoU-tid. Dette følger av prinsipper for fordeling av FoU-tid ved UiA.
2. Studenter bør inkluderes i arbeid med nyttiggjøring av forskningsresultater
UiA har et strategisk mål om at studenter i større grad skal inkluderes i forsknings- og innovasjonsprosjekter. Dette kommer blant annet til uttrykk gjennom den interne støtteordningen «studenter i forsknings- og innovasjonsprosjekt». Når UiA arbeider med nyttiggjøring av forskningsresultater bør det alltid vurderes om, og på hvilken måte, studenter kan inviteres til å delta i arbeidet. Det bør særlig vurderes om studenter tilknyttet UiA Nyskaping kan bidra med sin kompetanse på forretningsutvikling.
3. Kommersielle muligheter bør undersøkes i alle relevante innovasjonsprosjekter
Mange idéer har et uklart kommersielt potensial, og det kan være vanskelig å avgjøre hvilken retning utviklingen bør ta. Det trenger heller ikke å være noe tydelig skille mellom kommersielle og sosiale innovasjoner, ettersom samme løsning både kan både møte et sosialt behov og være etterspurt på markedet.
Det bør derfor alltid gjøres en vurdering av idéers kommersielle verdi, med mindre det foreligger åpenbare grunner til å utelukke kommersialisering. Dette er viktig fordi det finnes et bredere virkemiddelapparat for kommersialisering, med flere finansieringsmuligheter og støtteordninger enn for sosial innovasjon. Ved å undersøke kommersielt potensial tidlig, reduseres risikoen for at man går glipp av relevante muligheter for finansiering og realisering.
Prinsipper for kommersialisering
1. Forskernes egne ønsker og ambisjoner skal vektlegges ved valg av kommersialiseringsstrategi
UiA forventer ikke at våre forskere skal være gründere. Når UiA etablerer et prosjekt for å verifisere en forskningsbasert innovasjon, vil forskeren i de fleste tilfeller innta rollen som fagekspert, mens resten av oppgavene i prosjektet ivaretas av administrasjonen i samarbeid med eksterne aktører.
Dersom en forsker imidlertid har gründerambisjoner og ønsker å kommersialisere en forskningsbasert innovasjon gjennom et nyoppstartet selskap, ønsker UiA å legge til rette for dette innenfor grensene som gjeldende lovverk og reglement tillater. Dette kan for eksempel gjøres ved at UiA lisensierer ut eventuelle rettigheter som universitetet har til innovasjonen. UiA anbefaler likevel at man først uttømmer alle muligheter for videreutvikling av innovasjonen i UiAs regi, særlig gjennom kvalifiserings- og verifiseringsprosjekter med støtte fra Forskningsrådet. Dette vil kunne bidra til å øke innovasjonens modenhet og markedsrelevans, og dermed styrke mulighetene for å lykkes med kommersialiseringen.
Praksis for fordeling av nettoinntekter fra kommersialisering omtales i rettighetspolitikken ved UiA.
2. Verifisering og kommersialisering skal finansieres gjennom eksterne midler så langt det er mulig
Norges Forskningsråd har flere program som skal bidra til økt kommersiell anvendelse av offentlig finansiert forskning. Særlig relevant er kvalifiseringsmidler og verifiseringsmidler. Slike program skal være den primære måten å finansiere verifisering og kommersialisering av forskningsbasert innovasjon ved UiA. Forskere skal få støtte fra administrasjonen i arbeidet med slike søknader.
For prosjekter som er innenfor målgruppen til Forskningsrådets program, bør bruk av interne midler begrenses til prototyping og prosjektutvikling i tidlig fase, og ha som formål å forberede prosjektet til å kvalifisere til ekstern finansiering.
Noen prosjekter faller utenfor målgruppen til Forskningsrådets program. Dette gjelder særlig prosjekter med tilsynelatende lavt markedspotensial. Slike prosjekter kan likevel ha stor samfunnsmessig betydning og være viktige bidrag til sosial innovasjon. I slike tilfeller vil det kunne være aktuelt å søke finansiering fra andre kilder.
Det er en forutsetning for at UiA skal søke ekstern finansiering til kommersialisering, eller bruke egne midler på kommersialisering, at UiA har rettigheter til forskningsresultatet som søkes kommersialisert. Dersom rettighetene er delt mellom UiA og eksterne institusjoner/virksomheter, skal det inngås en avtale mellom rettighetshaverne som regulerer hvordan forskningsresultatet skal kommersialiseres.
3. UiA anerkjenner nødvendigheten av eksternt samarbeid for å kunne tilby produkter og tjenester på markedet. UiA skal ikke selv produsere og selge produkter på markedet.
UiA sitt eget arbeid med kommersialisering legger særlig vekt på verifisering i en tidlig fase, for å avklare markedsmessig potensial og redusere risiko i et kommersialiseringsprosjekt. Typiske aktiviteter inkluderer å:
- avklare anvendelsesmuligheter, markedspotensial, betalingsvilje og forretningsmodeller,
- avklare veivalg for videre forskning, teknologiutvikling og/eller strategi,
- kartlegge immaterielle rettigheter og sikre disse der det er fornuftig og formålstjenlig, for eksempel gjennom en patentsøknad,
- etablere kontakt med mulige investorer, industripartnere, kunder og brukere.
Som klar hovedregel skal imidlertid ikke UiA selv drive næringsvirksomhet basert på forskningsdrevet innovasjon. UiA skal ikke selv produsere og selge produkter på markedet. UiA kan etter omstendighetene tilby tjenester, men bare dersom disse har nær sammenheng med UiAs kjernevirksomhet og kan drives på en måte som oppfyller alle lovbundne krav universitetet er underlagt, herunder statsstøtteregelverket.
For å lykkes med kommersialisering av forskningsbasert innovasjon, vil UiA derfor samarbeide med eksterne aktører i næringslivet og offentlig sektor, for eksempel gjennom samarbeids- eller lisensavtaler.
4. UiA er positive til oppstartsselskaper, men er tilbakeholdne med å selv ta del i etableringen av slike
UiA sin rettighetspolitikk legger til grunn at UiA som utgangspunkt bør ha 1/3 eierskap i selskaper som etableres på bakgrunn av forskningsbasert innovasjon ved UiA. Samtidig slår rettighetspolitikken fast at UiA bare unntaksvis ønsker å være direkte eier og forvalte eierskap i nyetablerte selskaper, og at dette i så fall bare vil være midlertidig frem til UiA trekker seg ut av selskapet.
I praksis har UiA ikke hatt noen tradisjon for å delta i etableringen av oppstartsselskaper basert på forskningsdrevet innovasjon. Som hovedregel ønsker UiA heller ikke å ha eierskap i slike. UiA er imidlertid positive til å samarbeide med oppstartsselskaper, for eksempel gjennom felles søknader om ekstern finansiering, og til å lisensiere ut immaterielle rettigheter til oppstartsselskaper.
Det presiseres at UiA ikke kan tilgodese bestemte selskap, og ikke kan subsidiere aktivitet i selskaper, verken direkte eller indirekte. Dette følger av statsstøtteregelverket og Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer. Avtaler som UiA inngår med selskap skal derfor være på markedsmessige vilkår.
5. UiAs arbeid med forskningsdrevet innovasjon skal holde seg innenfor statsstøtteregelverkets definisjon på ikke-økonomisk aktivitet
Statsstøtteregelverket setter grenser for universiteters muligheter til å bruke offentlig finansiering til å finansiere økonomisk aktivitet. Det følger imidlertid av EU-kommisjonens Framework for State aid for research and development and innovation, som EFTA Surveillance Authority (ESA) har sluttet seg til, at kunnskapsoverføringsaktiviteter regnes som ikke-økonomiske i statsstøtteregelverkets betydning dersom følgende forutsetninger er oppfylt:
- aktiviteten utføres av forskningsorganisasjonen selv, eller i samarbeid med eller på vegne av forskningsorganisasjonen, og
- alle inntekter fra aktivitetene reinvesteres i forskningsorganisasjonens primæraktiviteter.
Forskningsrådet forutsetter at deres kvalifiserings- og verifiseringsmidler bare brukes på ikke-økonomisk aktivitet. I tillegg stilles strenge krav til regnskapsmessig skille mellom økonomisk og ikke-økonomisk aktivitet. UiA må derfor organisere sitt arbeid med forskningsdrevet innovasjon slik at arbeidet, så langt det lar seg gjøre, blir definert som ikke-økonomisk.
Prinsipper for sosial innovasjon
1. Sosial innovasjon er en del av UiA sitt samfunnsoppdrag
Universitetets samfunnsoppdrag inkluderer et ansvar for å bidra til sosialt bærekraftig utvikling. Sosial innovasjon er en naturlig del av dette oppdraget, fordi det handler om å utvikle og implementere nye løsninger på sosiale utfordringer. UiA anerkjenner dette ansvaret og vil legge aktivt til rette for at forskningsresultater fra universitetet kommer samfunnet til gode.
2. Arbeid med sosial innovasjon bør skje i samarbeid med relevante aktører
Sosiale utfordringer er ofte komplekse og krever innsats fra flere fagområder og sektorer for å løses. UiA vil i sitt arbeid med sosial innovasjon legge til rette for samarbeid med relevante aktører som kan bidra til utvikling og implementering av løsninger. Dette vil styrke forståelsen av utfordringene og relevansen av løsningene som utvikles. UiA skal søke å etablere langsiktige samarbeid med offentlig sektor, frivillige organisasjoner og andre samfunnsaktører for å sikre at sosiale innovasjoner realiseres og gir langvarig nytte.
3. Sosiale innovasjoner fra UiA bør utvikles i tett samarbeid med de som skal bruke eller dra nytte av løsningene
Brukerinvolvering øker sjansen for at løsningene som utvikles adresserer samfunnsutfordringene de er ment å avhjelpe på en god måte. Det er derfor viktig at de som skal bruke eller dra nytte av løsningene involveres tidlig og får reell mulighet til å bidra aktivt i utviklingsprosessen.
4. Fagmiljøene avgjør hva de regner som samfunnsnyttig
Sosiale innovasjoner kan ta mange ulike former, og dreie seg om alt fra nye tjenester og prosesser til endringer i sosiale praksiser. Hva som regnes som samfunnsnyttig, og hvilke former for sosial innovasjon som bør vektlegges, vil kunne variere mellom fagområder og kontekster. Fagmiljøene bør derfor selv avgjøre hva de regner som samfunnsnyttig, og gjennom dialog med relevante aktører utenfor universitetet vurdere hvilke av fagmiljøets initiativer som er best egnet til å bidra til å løse samfunnsutfordringer.
5. Kostnadskrevende prosjekter bør søkes finansiert eksternt
Utvikling av nye løsninger på sosiale utfordringer kan medføre betydelige kostnader. Dette gjelder særlig når løsningen er en tjeneste eller et produkt. For lovende prosjekter som faller utenfor målgruppen til de eksisterende programmene til Forskningsrådet eller andre deler av det offentlige virkemiddelapparatet, bør UiA utforske andre muligheter for ekstern finansiering. UiA bør også undersøke om involverte samarbeidsaktører kan bidra til finansieringen, enten gjennom direkte støtte eller gjennom egeninnsats.
6. Sosiale innovasjoner bør deles åpent når dette øker sjansene for realisering
Sosiale innovasjoner har ofte størst verdi når de deles åpent, slik at de kan tas i bruk og videreutvikles av andre. UiA oppfordrer derfor ansatte og samarbeidspartnere til å tilgjengeliggjøre sosiale innovasjoner åpent, og til å bruke åpne lisenser for eventuelt opphavsrettsbeskyttet materiale som inngår i innovasjonene.
Kontakt:
- E-post
- thomas.aamodt@uia.no
- Telefon
- +47 91 77 44 96