I løpet av to timer (med pause) møter publikum ni forskere fra UiA og Sørlandet sykehus som går på scenen og presenterer forskningsprosjektet sitt på fire minutter. Her kan du både få ny kunnskap, bli underholdt og stemme på din favoritt og se hvem som kommer videre til nasjonal finale.
Les mer og sikre deg billett til forestillingen her (gratis)
Mer om årets deltagere:
Linda Severinsen, SSHF/UiO, Psykologisk institutt, SV-fakultet
Vil ha drahjelp fra foreldrene i barne- og ungdomspsykiatrien:
I et RCT-prosjekt gjennomført i barne- og ungdomspsykiatrien har vi undersøkt effektiviteten av en foreldreveiledningsmetode, Emosjonsfokusert ferdighetstrening for foreldre (EFST). Vi ønsket å finne ut om barn og ungdom selv fikk det bedre ved at vi veiledet og hjalp deres foreldre. Vi så på om de beholdt eller mistet sin psykiatriske diagnose og om de fikk endringer på symptomnivå. Deltagerne i studien fikk tilbud om enten foreldreveiledning (EFST) eller standard oppfølging i klinikken. Resultatene viste at barna som fikk hjelp gjennom foreldreveiledning hadde like god eller bedre effekt av hjelpen som de som mottok standard oppfølging. Vi trenger å være fleksible og kunne tilpasse hjelpen vi gir når barn og ungdom har det vanskelig. Når ungdommene ikke selv klarer eller er motivert for terapi er det oppløftende at strukturert indirekte hjelp via foreldrene også kan være god hjelp for den som strever.
Gry Fossan, UiA, Institutt for pedagogikk
Får uføre arbeidstakere mulighet til læring på jobb?
Uføre har ressurser og ambisjoner. I Varig tilrettelagt arbeid (VTA) kan de være yrkesaktive med støtte og veiledning i arbeidshverdagen. Faglig og personlig utvikling er sentrale prinsipper i arbeidslivet, men forskning har i liten grad undersøkt jobbrelatert læring for denne gruppen. Kanskje de bare skal være glade for å ha en jobb?
Min forskning undersøker hvilke læringsmuligheter arbeidstakerne har: hvilke mål arbeidsinkluderingsbedriftene setter, hva veilederne vektlegger og hvordan arbeidstakerne selv opplever lærings på jobb. Praksisfeltet er opptatt av læring og bruker blant annet yrkesfaglige læreplaner for å fremme arbeidstakernes kvalifisering og læring. Arbeidstakernes læring brukes også for å synliggjøre arbeidstakernes verdi i samfunnet. For å få innsikt i arbeidstakernes perspektiv har jeg vært med dem på jobb, lært av dem og intervjuet dem om deres erfaringer og mål i arbeidslivet.
Geir Christian Johannessen, UiA, Institutt for nordisk og mediefag
Forstår barn nyheter?
Siden 2010 har NRK Supernytt laget nyhetssendinger for barn og «alle som vil forstå hva som skjer i Norge og verden». Supernytt har stor rekkevidde innen hovedmålgruppa 8-12 år, spesielt fordi programmet blir vist i mange klasserom. Programskaperne har et definert mål om å bidra til at barn skal bli tatt på alvor og forstå samfunnet og dermed bli deltakere i demokratiet. Men hva skjer med nyhetsformidlingen når man tilpasser form og innhold for å gjøre det engasjerende for barn og bygge relasjon til de unge seerne gjennom stilvalg og formidlingsform? Er det mulig å skape en programform som engasjerer barna samtidig som man ivaretar det journalistiske oppdraget? Det er spørsmålet som prosjektet søker å besvare.
Morten Grundetjern, UiA, Institutt for IKT
Etterligner befolkningsgrupper med digitale personer:
Prosjektet undersøker om vi kan etterligne en ekte befolkningsgruppe ved hjelp av digitale «syntetiske personas». Hver digital persona får tilfeldige egenskaper som ligner på dem vi finner i den virkelige befolkningen. Ved hjelp av en smart metode, inspirert av naturlig utvalg, settes en gruppe sammen slik at svarene fra et kjent spørreskjema tilsvarer svarfordelingen vi ser i virkeligheten. I samarbeid med Dyreparken sammenligner vi disse digitale dataene med observasjoner fra faktiske besøkende, for å teste nøyaktigheten av metoden. Målet er å vise at denne tilnærmingen kan brukes til å forstå samfunnstrender og forutsi atferd på en ny og innovativ måte.
Marcelo Javier Cárdenas Toledo, RMIT Melbourne/Handelshøyskolen ved UiA (Cotutelle PhD)
Vil halvere klodens matavfall innen fem år:
Around a third of all food produced for human consumption is lost or wasted from the farm to the fork. Addressing food waste is therefore crucial if we are going to meet the United Nations’ sustainable development goal of halving the per capita global food waste at the retail and consumer level, and reducing food losses along production and supply chains by 2030.
An important step towards this goal is to enhance how food waste can be reduced and understood by adopting Circular Economy practices that prevent food waste generation.
To partake in answering some of the questions related to this, I focus on the hospitality sector, where I use a mixed-method methodology approach through three empirical studies using interviews and online surveys to collect data from Ecuador and Australia for analysis.
• Study 1 consists of a systematic literature review on circular practices in the hospitality sector regarding food waste.
• Results from Study 1 inform Study 2, which aims to explore the current circular economy behaviours consumers engage in when dealing with food waste, from most to least environmentally beneficial.
• Study 2 will inform Study 3 which, at present, is anticipated to develop a measurement scale for circular economy food waste behaviours.
Future results also aim to contribute to the existing literature by providing insights into consumer engagement with circular economy food waste behaviours.
Kaisa Augusta Hansen-Sukow, UiA, Institutt for visuelle og sceniske fag
Slik påvirker engasjement i kunst sosial tilhørighet, selvutfoldelse og fremtidige ambisjoner hos unge:
I min studie har jeg en en deltagende aksjonsforskningstilnærming, der unge fungerer som medforskere som aktivt former prosjektet. Data samles inn gjennom kvalitative intervjuer, observasjoner og selvdokumenterte erfaringer, med fokus på hvordan deltakelse i kunstaktiviteter påvirker sosial tilhørighet, selvuttrykk og fremtidsaspirasjoner.
Foreløpige funn tyder på at deltakelse i kunstneriske aktiviteter:
- Styrker mestringstro og selvtillit blant unge som har slitt i tradisjonell utdanning.
- Forsterker sosiale bånd and nettverk, og reduserer opplevelser av isolasjon.
- Oppmuntrer til selvuttrykk og handlingskraft, som gjør det mulig for unge å artikulere sine perspektiver og utvikle en følelse av samfunnsengasjement.
Arbeidet inngår i det tverrfaglige forskningsprosjektet TakepART tilknyttet UiAs Senter for forskning på folkehelse og levekår (SFLI), som involverer samfunnsvitenskap, helse, humaniora og kunstfag for å forstå, identifisere og fremme deltakelse og inkludering i samfunnet for ungdom som står i fare for marginalisering (referert til som NEET – «not in employment, education or training»). Hovedmålet med TakepART er å etablere langsiktig samarbeid mellom kulturfeltet, helsefeltet, utdanningsinstitusjoner, samfunnsorganisasjoner og kommunal sektor for å fremme sosial inkludering og deltakelse blant NEET-ungdom.
Johanna Bjånes Marcussen, UiA, Institutt for naturvitenskapelige fag/Havforskningsinstituttet
Hvor mange hummer tar egentlig fritidsfiskerne med seg hjem?
Andelen fritidsfiskere i Norge er blant de høyeste i Europa, samtidig som regelverket for denne gruppen er blant de mest liberale. I 2024 deltok over 30 000 personer i det populære hummerfisket. Selv om gjennomsnittlig fangst per fisker er relativt beskjeden, utgjør det samlet sett en betydelig belastning på bestanden. Våre estimater viser at fritidsfiskere i Agder alene tar hovedandelen av de totale fangstene.
Fritidsfisket på hummer, som for de fleste andre arter, er i dag verken kvotebelagt eller underlagt særlig strenge reguleringer. For å sikre bærekraftig forvaltning og rettferdig fordeling av felles ressurser, er det nødvendig å forstå fritidsfiskets rolle på fiskebestandene og i samfunnet. Mitt prosjekt har som mål å belyse hvilken påvirkning fritidsfiskere har på kystarter og særlig hummerbestanden.
Ida Ulrikke Valand, UiA, Institutt for ernæring og folkehelse
Skaper sunnere studenter (unge voksne):
Ph.d.-prosjektet mitt innebærer å utvikle, teste og evaluere et kostholds- og matlagingskurs for ferske UiA-studenter. Kurset heter Skills for Life, er utviklet i samskaping med studenter og kolleger fra UiA og ble testet med 28 studenter høsten 2023. Maten unge voksne spiser, påvirker ikke bare dem selv (på kort og lang sikt), men også potensielle fremtidige barns helse. Skills for Life er et folkehelseinitiativ som skal hjelpe studenter i overgangen fra å bo hjemme med foreldre til å ta ansvar for mat og kosthold selv. Dette er viktig for å fremme helse og trivsel for dem selv og fremtidige generasjoner!
Hanna Oommen, SSHF/USN Fakultet for helse- og sosialvitenskap
Bidrar doulaer til tryggere fødsler i Norge?
Antallet migrantkvinner som føder i Norge har økt de siste årene. Mange, særlig de som nylig har kommet hit, opplever utrygghet under fødsel. Forskning viser også at resultatene av fødselen ofte er dårligere enn for andre kvinner. For å møte dette har åtte norske sykehus tatt i bruk flerkulturelle doulaer – kvinnelige fødselsledsagere som deler språk og bakgrunn med den gravide, og som gir støtte under svangerskap, fødsel og barseltid. Vårt forskningsprosjekt undersøker om denne ordningen kan gjøre fødslene tryggere, opplevelsene bedre og helsetjenesten like god for alle.