I løpet av to timer (inkludert pause) møter publikum syv forskere fra UiA. En etter en går de på scenen og presenterer forskningsprosjektet sitt på fire minutter. Her kan du både få ny kunnskap, bli underholdt og stemme på din favoritt.
Les mer og sikre deg billett til finaleshowet her
Mer om årets deltagere:
Kay Arne Søgård, Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging
Målet med Søgårds forskningsprosjekt er å utvikle en bedre forståelse av hvordan sivilsamfunnet mobiliserer når noe alvorlig skjer – og hva denne kunnskapen kan bety for hvordan vi forstår og legger til rette for sivilsamfunnets rolle i fremtidens beredskap.
I prosjektet ser han på sivilsamfunnets spontane mobilisering i kriser. Han ser blant annet på hvordan mennesker forstår ansvar, solidaritet og moralske forpliktelser, og hvordan dette kan bidra til å forklare hvorfor de velger å hjelpe andre – også i situasjoner som innebærer betydelig risiko.
Han undersøker også hvordan disse frivillige inngår i krisehåndteringen, hvordan de organiserer seg, og hvordan roller og handlingsrom formes i samspillet med etablerte aktører og strukturer.
Helle Marie Vatne, Institutt for fremmedspråk og oversetting
Hvordan fremstiller samtidslitteraturen menneskers flukt over Middelhavet? Det er spørsmålet Vatne stiller i sin doktoravhandling.
I prosjektet ser hun nærmere på engelskspråklig skjønnlitteratur utgitt i kjølvannet av 2015 og den såkalte «flyktningkrisen». Mens tidligere forskning har handlet mest om hvordan litteraturen portretterer hjemlandet flyktninger forlater og livet i det nye landet, retter dette forskningsprosjektet blikket mot selve flukten.
For å analysere romanene bruker Vatne begrepet «forestillinger», og i prosjektet tar hun for seg både framstillinger av flyktningen, Middelhavets rolle i fortellinger om flukt, samt hvordan litteraturen forholder seg til øvrige diskurser som omhandler flukt. Sentralt i avhandlingen er de litterære virkemidlene som både samsvarer med, og skiller seg fra, tidligere migrasjonsfortellinger. Et gjennomgående tema er perspektiv: Hvem forteller historien om flukt? Hvilke posisjon inntar fortellerstemmen, og hvordan plasseres leseren i forhold til fortellingen?
Marianne Eik, Institutt for fremmedspråk og oversetting / Agder Fylkeskommune (Offentlig phd)
Hva gjør vi når læreplanen forventer digital undervisning, men lærere mangler tid og trygghet til å finne ut hvordan digitale verktøy faktisk kan gi bedre læring? Eik sitt forskningsprosjekt undersøker dette fra innsiden av klasserommet – som deltaker og lærer.
Eik er selv engelsklærer ved Tangen videregående skole og deltar i forskningsprosjektet sammen med kollegaer fra flere skoler. I stedet for kurs og ferdige løsninger møtes de i et profesjonsfellesskap. De prøver digitale aktiviteter som elever, planlegger undervisning sammen, tester den i egne klasser – og reflekterer ærlig over hva som fremmer læring og hva som ikke gjør det.
Gjennom aksjonsforskning undersøker hun hvordan denne kollektive refleksjonen styrker læreres digitale kompetanse og gir større trygghet i didaktiske valg. Dette er praksisnær forskning der lærernes erfaringer står i sentrum. Målet er kunnskap som er relevant, overførbar og mulig å ta i bruk i en travel skolehverdag, fra lærer til lærer.
Ådne Ausland, Institutt for idrettsvitenskap og kroppsøving
I Auslands forskningsprosjekt utvikler og tester han ut et nytt utdanningsprogram for trenere som jobber med kvinnelige idrettsutøvere.
Bakgrunnen er at mesteparten av dagens idrettsforskning er basert på mannlige utøvere. Det gjør at trenere ofte mangler kunnskap om tematikker som er spesielt viktig for kvinner, som pubertet, menstruasjonssyklus og REDs (en tilstand som oppstår når kroppen får for lite energi i forhold til det den bruker, og som kan påvirke både helse og prestasjon).
Utdanningsprogrammet leveres digitalt, gjennom videoer og nettbaserte workshops, og går over 16 uker. Der lærer trenerne både faglig kunnskap og hvordan de kan bygge gode relasjoner med utøverne sine.
Programmet har blitt testet i to omganger i Norge, med over 260 trenere fra åtte av de største idrettene i Norge. Nå er neste steg å implementere utdanningsprogrammet internasjonalt. Prosjektet får finansiell støtte fra Den internasjonale olympiske komité, og målet er at flest mulig kvinnelige utøvere over hele verden skal kunne få bedre oppfølging, og nå sitt fulle potensial i idretten.
Mathilde Elsa Christensen, Institutt for helse- og sykepleievitenskap
Hva skjer med ungdom når en i familien plutselig blir alvorlig syk – og livet slik de kjenner det, brått settes på pause?
En intensivinnleggelse kommer ofte uten forvarsel. Et nært familiemedlem kan på kort tid gå fra å være frisk og til stede, til å ligge koblet til en respirator, ute av stand til å kommunisere. For ungdom kan møtet med intensivavdelingen oppleves overveldende, uvirkelig og skremmende. Samtidig skal de forsøke å være ungdommer, støtte familien og håndtere sine egne følelser.
Men hvordan opplever de egentlig denne situasjonen? I forskningsprosjektet undersøker Christensen hvordan ungdom opplever det å være pårørende når et nært familiemedlem er intensivpasient. Hun er særlig opptatt av ungdommenes opplevelse av å være på intensivavdelingen, hva som var viktig for dem og hvordan de hadde det i tiden etterpå.
Ramy Alham, Institutt for ingeniørvitenskap
Alhams forskningsprosjektet handler om å utvikle en klatrekran som kan reparere vindturbiner til havs, uten bruk av store og dyre kranskip.
Når en vindturbin til havs går i stykker, er det i dag både vanskelig og dyrt å reparere den. Man må bruke store kranskip for å gjøre jobben, og disse skipene er dyre, vanskelige å få tak i, og kan bare brukes når været er rolig.
Løsningen som utforskes er en liten kran som klatrer opp langs tårnet på selve vindturbinen for å bytte ut ødelagte deler.
Løsningen høres enkel ut, men til havs er det utfordrende. Bølger gjør at støttefartøyet beveger seg hele tiden, og denne bevegelsen skaper farlige krefter på både kranen og turbinen. For å forstå dette bedre, bygger Alham datasimuleringer som viser nøyaktig når kreftene blir for risikable, og hvilke sikkerhetssystemer som trengs. Målet er å gjøre reparasjoner av vindturbiner raskere, tryggere og mye billigere. Dette kan bidra til å senke kostnadene for ren energi, til fordel for alle.
Jouvan Chandra Pratama Putra, Institutt for ingeniørvitenskap
Putras forskningsprosjektet handler om hvordan man kan gjøre luften i trehus sunnere å puste inn.
Når du går inn i en ny bygning av tre, lukter det friskt, men er luften egentlig ren? Byggematerialer basert på tre kan slippe ut usynlige luftforurensninger, som formaldehyd. Disse kan bygge seg opp innendørs dersom ventilasjonen ikke er god nok.
I doktorgradsprosjektet utvikler Putra et topartsbelegg for treoverflater som kombinerer biokull fra tre med titandioksid (TiO₂): biokullet fanger opp forurensningene, mens TiO₂ bruker lys til å bryte dem ned. Forskningen er også koblet til prosjektet K-HEALTHinAIR, og undersøker om trepanel med denne belegningen ikke bare kan fungere som byggemateriale, men også som et verktøy for sunnere inneluft.