SKOLELIV Elevers skolehverdag, skolevei og trivsel

I SKOLELIV kombinerer vi spørreundersøkelser blant foresatte med geografiske analyser av skolevei og nærmiljø. Målet er å lære mer om hvordan skolevei, nærmiljø og skolehverdag henger sammen med endringer i skolestrukturen, slik at kommunene får bedre kunnskap om hva som bidrar til trivsel, trygge skoleveier og gode oppvekstvilkår for barn og unge. Prosjektet starter som en pilotstudie i kommuner på Sørlandet og skal legge grunnlaget for en framtidig nasjonal studie.

Ønske du å vite mer om deltakelse som foresatte, skole eller kommune? 

Les mer om hva det vil si å delta

Formål

Formålet med SKOLELIV er å utvikle kunnskap om hvordan skolekontekst, skolevei, nærmiljø og endringer i skolestrukturen henger sammen med barns skolehverdag, trivsel, livskvalitet og aktiv transport til og fra skolen.

Prosjektbeskrivelse

Prosjektet skal blant annet undersøke:

• forekomsten av gåing og sykling til og fra skolen
• forskjeller i skolevei og nærmiljø mellom ulike elevgrupper
• sammenhenger mellom skolevei og valg av transportmiddel
• endringer i foreldrerapportert livskvalitet over tid
• forskjeller i livskvalitet mellom barn som opplever ulike skolekontekster
• skolehverdag og transportvaner for barn som har delt bosted

Pilotstudien skal også teste og videreutvikle forskningsdesign, spørreskjemaer, geografiske analyser og løsninger for datainnsamling. Erfaringene skal danne grunnlag for en framtidig nasjonal studie.

Hva er bakgrunn for prosjektet?

Barns skolehverdag formes av både skolemiljø, nærmiljø, skolevei, sosiale relasjoner og organisatoriske forhold ved skolen. Endringer i skolestruktur og geografisk tilgjengelighet kan påvirke hvordan barn og familier opplever hverdagen. Vi vet likevel fortsatt lite om hvordan slike forhold henger sammen med endringer i skolevei, trivsel, livskvalitet og transportvaner.

Tidligere forskning har i stor grad undersøkt overgangen fra barneskole til ungdomsskole. Studiene viser at noen barn opplever slike overganger som krevende, mens andre opplever nye muligheter og positive endringer. Det finnes derimot begrenset forskning på skolesammenslåinger og andre skolestrukturendringer på barneskolenivå.

I mange kommuner skjer det endringer som kan påvirke skolevei, skolestørrelse og skolemiljø. Noen elever må bytte skole og møte nye lærere og klassekamerater. Andre elever blir værende ved sin skole, men får nye elever inn og lærere inn i det eksisterende skolemiljøet. Nye eller større skoler kan samtidig gi tilgang til andre fasiliteter, læringsmiljøer og sosiale fellesskap.

SKOLELIV skal bidra med kunnskap om hvordan ulike skolekontekster og endringer i skolehverdagen henger sammen med barns trivsel, skolevei, livskvalitet og aktive transport.

Hva undersøker vi?

Foresatte besvarer spørsmål om:

• enkelte bakgrunnsopplysninger om barnet og familien
• reisevaner og aktiv transport
• barnets trivsel og livskvalitet
• skolehverdag og skolemiljø
• sosiale relasjoner
• fritidsaktiviteter

Skoleveien kartlegges ved hjelp av geografiske informasjonssystemer og kartdata. For foresatte som samtykker til deltakelse, innhenter prosjektet barnets bostedsadresse fra skolen. Adressen brukes kun til å beregne avstand til skolen og geografiske kjennetegn langs skoleveien. Bostedsadressen inngår ikke i datasettet som brukes i de statistiske analysene.

De geografiske analysene skal blant annet undersøke:

• avstand mellom hjem og skole
• endringer i skolevei som følge av skolestrukturendringer
• trafikksikkerhet langs skoleveien, blant annet trafikkmengde, fartsgrenser, krysningspunkter og gangfelt
• tilgjengelighet til skolen, inkludert gang og sykkelveinett, kollektivtransport og forbindelser til skolen
• muligheter for aktiv transport, som gåing og sykling til og fra skolen
• nærhet til grøntområder, lekeplasser, idrettsanlegg og andre viktige destinasjoner i nærmiljøet
• geografiske forskjeller mellom skoleområder og nærmiljø
• sammenhenger mellom det bygde miljøet og barns transportvaner

Hvem undersøker vi?

Prosjektet inkluderer en bred foresatt undersøkelse blant familier med barn i barneskolealder. Opplysninger om barna innhentes gjennom foresatte. Barna skal ikke selv besvare spørreskjemaet.

I deler av prosjektet sammenligner vi tre grupper:

• Barn som bytter skole: Barn som begynner på en ny skole som følge av endringer i skolestrukturen.
• Barn ved mottakerskoler: Barn som allerede går ved en skole som mottar nye elever som følge av endringer i skolestrukturen.
• Sammenligningsgruppe: Barn som ikke opplever større endringer i skolehverdagen i den samme perioden.

Ved å følge gruppene over tid kan vi undersøke om utviklingen i skolevei, transportvaner, skolemiljø, trivsel og livskvalitet varierer mellom ulike skolekontekster.

Hvordan gjennomføres studien?

SKOLELIV er en longitudinell studie. Foresatte inviteres til å besvare spørreskjema ved to tidspunkt med omtrent ett års mellomrom. I tillegg innhentes bostedsadresse som brukes til å se på elevenes nærmiljø og skolevei.

Koblingen mellom datainnsamlingene gjør det mulig å undersøke hvordan skolehverdag, transportvaner, trivsel og livskvalitet utvikler seg fra første undersøkelse til oppfølgingen.

Hvorfor er prosjektet viktig?

SKOLELIV skal gi kommuner, skoler og forskningsmiljøer ny kunnskap om hvordan barns skolehverdag henger sammen med skolemiljø, skolevei, nærmiljø og geografiske forhold.

Resultatene kan blant annet brukes til:

• planlegging og evaluering av skolestruktur
• utvikling av trygge skoleveier og nærmiljøer
• tiltak som fremmer aktiv transport til og fra skolen
• videreutvikling av skolemiljø og læringsmiljø
• kommunal oppvekst og folkehelseplanlegging
• videre forskning og utvikling av nasjonale studier

Prosjektet er utviklet for å gi minst mulig belastning for skolene. For deltakende skoler innebærer prosjektet hovedsakelig å distribuere informasjon til foresatte og legge til rette for at forskerne kan informere om prosjektet.

Det innhentes ikke spørreskjemadata direkte fra elever, og prosjektet krever ikke omfattende arbeid fra lærere.

Pilotstudie på Sørlandet

Pilotstudien gjennomføres fra 2026 i kommuner på Sørlandet. I én av pilotkommunene inviteres foresatte til alle barn i barneskolen til å besvare den samme spørreundersøkelsen. I en annen kommune inviteres foresatte ved skoler som berøres av endringer i skolestrukturen.

Dette gir et bredt datagrunnlag som omfatter:

• ulike geografiske områder
• ulike skolekontekster
• sosiale og demografiske grupper
• ulike reisevaner

Veien videre

Etter pilotstudien er målet å utvikle SKOLELIV til en nasjonal studie. Erfaringene fra pilotprosjektet skal brukes til å videreutvikle metodene, etablere samarbeid med kommuner og forskningsmiljøer og danne grunnlag for søknader om ekstern finansiering.

Tidsplan

Resultater

Pilotstudien starter høsten 2026, og det foreligger derfor ingen resultater ennå.

De første masteroppgavene og vitenskapelige publikasjonene forventes fra 2027 og 2028. Resultatene skal formidles gjennom:

• vitenskapelige artikler
• masteroppgaver
• rapporter til samarbeidende kommuner
• faglige presentasjoner og konferanser
• populærvitenskapelig formidling

Kommunene vil motta resultater på aggregert nivå. Ingen enkeltbarn, foresatte eller familier skal kunne gjenkjennes i rapporter eller publikasjoner.

Samarbeidspartnere

Pilotprosjektet gjennomføres i samarbeid med:

• Arendal kommune
• Kristiansand kommune
• KSF Sør
• Folkehelseinstituttet
• Nasjonalt kompetansemiljø for helsestasjons og skolehelsetjenesten
• Norges miljø og biovitenskapelige universitet

Prosjektet har tett samarbeid med kommunene gjennom planlegging, gjennomføring og formidling.

Ved en nasjonal oppskalering ønsker prosjektet å samarbeide med kommuner fra flere deler av landet og med KSF regionene Sør, Vest, Øst, Midt og Nord.