English version of this page

UiA-forskere krever bedre vern av Europas siste flatøsters

Forskere ved UiA advarer om at Europas siste, friske bestander med flatøsters står i fare. De krever nå bedre vern for å sikre bestanden.

Bilde av forskere i en liten båt

UiA-forskere foreslår nasjonalt eller regionalt forbud mot høsting i tre til ti år. Her er stipendiatene Johanna Marcussen og Molly Reamon ute på feltarbeid i Rogaland.

Av Webredaksjonen
Publisert 24. sep. 2025 - Sist endret 9. okt. 2025
Bilde av flatøsters
Flatøsters

– Flatøsters danner rev som er viktige hjem for andre arter. I Europa er slike rev nesten borte. Vi har fortsatt intakte bestander i Agder og Rogaland. Derfor må vi verne dem bedre, sier UiA-stipendiat Molly Reamon.

Reamon har sammen med Johanna Marcussen og professor Ane Timenes Laugen fra UiA sendt sitt høringssvar til Fiskeridirektoratets forslag om tiltak for å verne flatøsters i Norge. Forskerne påpeker at Norge og Sverige har Europas siste friske bestander. Norge har derfor et særlig internasjonalt ansvar for å sikre dem.

Kartlegging viser unike funn av østers

Forskere fra UiA gjorde den første store kartleggingen av flatøsters i Norge fra 2020 til 2022. De undersøkte 373 steder. Flatøsters ble funnet på bare hvert tredje sted. Kun en prosent av stedene hadde tette bestander.

Reamon forklarer at dette viser at tette bestander er sjeldne og sårbare.

Bilde av Molly Reamon ute på feltarbeid
Molly Reamon er stipendiat på UiA og forsker på den lokale flatøstersen og den fremmede stillehavsøsters.

– Selv om flatøsters gikk fra «nært truet» til «livskraftig» i Norsk rødliste i 2021, er det behov for sterkt vern. Særlig for fordi i klassifisering bygger på svakt datagrunnlag. Vi mener føre-var-prinsippet må gjelde, sier hun.

Anbefaler midlertidig høstingsforbud

UiA-forskerne foreslår nasjonalt eller regionalt forbud mot høsting i tre til ti år. Dette må komme sammen med forskning som overvåker flatsøsterbestandene. De peker særlig på at fritidsfiske kan bli en stor risiko hvis det ikke blir reguleres. Det tas også flatøsters til restaureringsprosjekter i Europa.

Johanna Marcussen forsker på fritidsfiske. Hun forklarerer at flatøsters ofte blir tatt ved en feil når folk rydder stillehavsøsters.

– Dette viser at vi trenger strengere regler og mer kunnskap, sier hun.

Vern må styrkes – ikke svekkes

Bilde av Johanna Marcussen
Johanna Marcussen er tilknyttet både UiA og Havforskningsinstituttet.

Forskerne forklarer at fiskeforbud i Oslofjorden er et viktig første steg for å beskytte sårbare økosystemer, som flatøstersbanker. Men de mener forslaget til Fiskeridirektoratet for Agder og Rogaland er for svakt.

– Et delvis forbud i to små områder er ikke nok. Det sikrer ikke sammenheng mellom bestandene i Agder og Rogaland. Forskerne advarer også om at forslaget faktisk svekker dagens vern i Sørlandsleia, sier Ane Timenes Laugen, professor i marin økologi på UiA.

Bilde av Ane Timenes Laugen. Foto: Damares Stenbakk / UiA
Ane Timenes Laugen er professor i marin biologi på UiA.

– Norge forvalter Europas siste friske bestander. Å åpne for mer høsting nå vil være feil vei å gå, sier hun.

Trenger bedre samarbeid

Forskerne etterlyser tettere samarbeid mellom Fiskeridirektoratet, Miljødirektoratet og andre myndigheter. Dette for å få sikre en helthetlig forvaltning av økosystemene langs kysten. Norge har gjennom OSPAR-avtalen forpliktet seg til å ta vare på flatøstersbanker.

– Et styrket vern nå er avgjørende for å beholde flatøsters som viktig art i norske kystområder. Og for å sikre Europas siste sykdomsfrie bestander for framtiden, sier Timenes Laugen.