Sammen med førsteamanuensis Camilla Mørk Røstvik er han med i et prosjekt for å få laget et minnesmerke om hekseprosessene på Agder.
– Å brenne noen på bålet ble ikke hjemlet i loven før i 1687. Men her til lands brant vi folk før den tid, fordi det var slik trolldomssaker ble løst i nærliggende land. Å brenne folk på bål er en krevende prosess, og det er tydelig at myndighetene ønsket å skremme andre fra trolldom, sier Sødal.
Vi har tatt turen til Trollkjerringheia på Lund for anledningen. Her i området ble det brent kvinner på bål for trolldomsforbrytelser.
– Vi vet at flere kvinner ble brent på bål på eller i nærheten av Trollkjerringheia på Kuholmen på Lund. Vi vet ikke nøyaktig hvor, men både navnet og historikken til stedet knytter seg til dette, sier Sødal.
Han har tidligere utgitt bok om trolldom, dødsstraff og kriminalitet på Agder fra 1550 til 1700. Boken heter «Til Skræk og Exempel», og ble utgitt på Cappelen Damm.
Det er dokumentert at rundt 330 personer ble henrettet for trolldom i Norge fra rundt 1570 til 1695. Flesteparten av disse var kvinner.
– Fortsetter å gjøre inntrykk
– Det er interessant å se hvordan det å brenne et menneske på bål fortsetter å gjøre inntrykk mange hundre år etter. Da vi ba om innspill fra kunststudenter om hvordan et minnesmerke kunne se ut var det bålet som gikk igjen. Dette var nok også litt av tanken bak å bruke denne henrettelsesmetoden, sier Camilla Mørk Røstvik.
Hun er førsteamanuensis ved UiAs institutt for religion, filosofi og historie. Hennes forskningsfelt er blant annet feministisk kunsthistorie, medisinhistorie og studier av hekser i moderne tid.
Sammen med Sødal og flere andre forskere og kunstnere ved UiA er hun del av prosjektet «Remembering Witches». I fjor arrangerte prosjektet et eget arrangement om at det mangler et minnested for de som ble dømt til døden for trolldom på Agder. Det ble avholdt på Kunstsilo 6. november.
Se video av arrangementet her:
– Et minnesmerke er med på å sette punktum i denne historien. Det er viktig å anerkjenne hva som har skjedd, dokumentere det og skrive det inn i historien. Derfor er et minnesmerke viktig, sier Røstvik.
Fra før av finnes det minnesmerker i Vardø og i Gloppen for de som ble henrettet i hekseprosessene.
Skulle skilles fra djevelen
Målet med å brenne en kvinne for trolldomsforbrytelser var å skille henne fra pakten som var inngått med djevelen. Ild ble ansett som det eneste som kunne bryte denne pakten. Hvis kvinnen hadde innrømmet og angret på sine forbrytelser kunne hun gjennom ilden få innpass i himmelriket.
– Dette er en virkelighetsforståelse det kan være vanskelig for oss å sette oss inn i. Men for de som levde på den tiden var dette helt reelle makter som påvirket deres liv. Fra deres ståsted ble bålbrenning en logisk måte å straffe trolldom på, og få ryddet den av veien, sier Sødal.
Å brenne noen på bål var en spektakulær begivenhet, og folk flokket til retterstedet langveis fra for å få det med seg. En prest var til stede, og myndighetene ville at folket skulle få et skikkelig eksempel på hva som ventet den som leflet med trolldom.
Ifølge kildene ble 20 personer henrettet for trolldom på Agder mellom 1570 og 1695. De siste heksebålet her ble tent den 9. september 1670, da to kvinner ble brent for å ha brukt trolldom, blant annet for ha forårsaket to skipsforlis.