– Det kan oppstå friksjon når det ikke finnes noen etablert forståelse av hva som er fremgang, sier forsker Maria Tønnessen Frivold.
Nylig forsvarte hun doktoravhandlingen sin ved Universitetet i Agder. I arbeidet med graden har Frivold sett på grønn omstilling og næringsutvikling i ulike regioner.
Målet var å se på hvordan forholdene i et gitt område kan fungere som drivkraft eller barriere for omstilling.
– Bedrifter etablerer seg ikke i et vakuum. De kommer inn i en region med en historie, eksisterende næringer, kompetanse, kultur, nettverk og etablerte samarbeidsformer. Disse regionale ressursene kan hjelpe med omstilling, men de kan også gjøre det vanskeligere, sier Frivold.
Tilfellet Morrow
Da batterifabrikken Morrow Batteries i mai gikk konkurs, var det ikke mangel på dem som ønsket å uttrykke ulike varianter av «Hva var det jeg sa?».
Norsk produksjon av battericeller i Arendal hadde skapt høy temperatur i det lokale ordskiftet i en årrekke. Mange mente at storsatsingen, med investeringer i milliardklassen, var et luftslott. Ordfører i Arendal, Robert Cornels Nordli, uttrykte i et intervju i januar 2025 sin frustrasjon over tonen til skeptikerne:
«Nå må vi slutte, altså. Nå må vi heie på det som faktisk går bra. Både i Arendal og på Sørlandet, for det er det som bringer oss fremover», sa Cornels Nordli til NRK.
Sitatet understreker noe av utfordringen for etableringen av nye næringer.
– Uten felles referansepunkter er det vanskelig å bli enige om når noe faktisk går bra. Der forsinkelser tolkes som normalt av noen, kan andre se på det som bevis for at prosjektet ikke leverer, sier Frivold.
Kulturell gjenbruk
Frivold ønsket å se på hvordan ulik grad av samspill mellom kultur i næringen og regionen påvirker grønn omstilling. Hun tok utgangspunkt i tre næringer i Agder: To veletablerte, i form av olje- og gassindustrien og prosessindustrien, samt den nevnte batteriindustrien.
Forskningen baserer seg på intervjuer gjort i forbindelse med en bredere studie på grønn omstilling i Agder. Disse er supplert med lokal mediedekning og offentlige rapporter.
Funnene viser at industriene med lange tradisjoner på Sørlandet verdsetter mye av det som også kjennetegner den bredere Agder-kulturen. Noe av det som står høyt i kurs er:
- Praktisk problemløsning
- Leveringsdyktighet
- Effektivitet
- Forutsigbarhet
- Målbare resultater over tid
Når de etablerte næringene skal bli grønnere, er det lettest å bygge videre på det de allerede er gode på: effektivisering, teknologiutvikling og målbare forbedringer.
– Det gjør omstillingen lettere å legitimere, men kan samtidig gjøre større brudd med det eksisterende vanskeligere. Utfordringen er at gradvise forbedringer ikke nødvendigvis er nok for å nå klimamålene, sier Frivold.
Gjennom Regionplan Agder 2030 er fylkeskommunens mål å redusere totale klimagassutslipp med 55 prosent innen 2030, sammenlignet med 2017-nivået.
På troverdigheten løs
De tradisjonsrike bransjene får aksept for å satse grønt, så lenge det er i tråd med velkjente verdier og metoder.
Batteriindustrien har et annet utgangspunkt. Her er de felles referansepunktene for hva som teller som troverdig fremgang mindre etablert. Forsinkelser eller endrede planer kan derfor lettere tolkes på ulike måter, og støtten til en ny næring kan bli mer omstridt.
– For en helt ny næring holder det ikke bare å bygge en fabrikk, skaffe kapital og utvikle teknologi. Det må også utvikles en felles forståelse for hva som er realistisk fremdrift, hvilke milepæler som faktisk viser fremgang, og hvordan risiko skal vurderes.
Før slike referansepunkter er etablert, kan en ny næring være mer sårbar for kritikk og tap av legitimitet.
Må finne sin plass
For Frivold er ikke poenget at kultur alene avgjør om en grønn satsing lykkes eller mislykkes. Men kultur påvirker hva aktører oppfatter som troverdig, realistisk og legitimt, og dermed også hvilke typer omstilling som er lettere eller vanskeligere å gjennomføre.
– Vi snakker mye om de mer håndfaste forutsetningene for å utvikle nye grønne næringer: strøm, areal, kapital og kompetanse. Men en ny næring skal også finne sin plass i en region som allerede har en historie og etablerte forventninger til hva god næringsutvikling er. Det kulturelle må derfor også tas på alvor når vi skal forstå grønn omstilling, sier Frivold