Beate Strøm Johansen

• Slettan, Audun; Gaupeland, Stian; Lindbo, Nils Gunnar; Kastrud, Kathinka Marie; Måseide, Heini T.S. & Johansen, Beate Strøm (2026). Detection of three amphibian species in two city forests in Kristiansand, southern Norway, using environmental DNA analysis. Fauna Norvegica. ISSN 1502-4873. 45, p. 14–20. doi: 10.5324/fn.v45i0.6595. Full text in Research Archive Show summary

  In the context of global amphibian declines, there is need to map local amphibian populations to establish baseline knowledge of potential future species losses. Even in well-studied lakes and ponds within popular recreational areas near urban centres, information on amphibian occurrence can be limited. In this study, the local distributions of Lissotriton vulgaris, Rana temporaria and Bufo bufo were assessed using eDNA analysis in two city forest areas of Kristiansand, Southern Norway. In the forest Baneheia, all three species were detected, although R. temporaria was present in only half of the lakes. In the forest Jegersberg, L. vulgaris was detected in nearly all lakes while B. bufo only in fewer than half, and R. temporaria was not detected. Our results support the public observations system Artsobservasjoner.no that R. temporaria is uncommon in the coastal area of Kristiansand. Comparison of active netting with eDNA analysis indicated that eDNA is a more reliable method for detecting amphibians. Interestingly, larvae of L. vulgaris were observed in one of the lakes in Baneheia inhabited by Salmo trutta, in a shallow bay with dense aquatic vegetation, demonstrating that newts can successfully reproduce alongside trout under certain conditions.

• Phan, Veronica Quynh Thi; Samslått, Marielle Celine; Cleary, Alison C.; Sørensen, Pål; Slettan, Audun & Johansen, Beate Strøm (2025). Dietary adaptations along the northern limit of distribution: what does the smooth snake Coronella austriaca eat in Norway? Metabarcoding of stomach content and visual analysis of faeces. Wildlife Biology. ISSN 0909-6396. 2025(5). doi: 10.1002/wlb3.01412. Full text in Research Archive Show summary

  Understanding how species survive at their poleward limits of distribution is of interest in species conservation, particularly in light of global warming and predictions of shifting distributions of both predators and prey species. How species adapt to high latitudes and to future climate changes will be impacted both by direct interactions with the environment, such as changing heat tolerances, but also indirectly through biotic interactions with prey and predators. The smooth snake Coronella austriaca in Norway provides an interesting case study of biotic interactions at range limits. The number of potential prey species of C. austriaca is lower in Norway than in southern latitudes. To investigate trophic adaptations at its poleward range limit we used metabarcoding sequencing to identify prey species in stomach samples of a museum collection of 17 preserved C. austriaca from Agder in southern Norway. Eight prey species were detected, four reptiles and four mammals. Field vole Microtus agrestis and common shrew Sorex araneus were the most common prey species, while bank vole Myodes glareolus and wood mice Apodemus sylvaticus were eaten by only a few smooth snakes. Slow worm Anguis fragilis was found in five samples and common lizard Zootoca vivipara in only three samples. DNA was also recovered from grass snake Natrix natrix in all but one sample, and DNA from European adder Vipera berus in one sample, indicating the role of ophiophagy. Visual analysis of 75 faeces from the Oslo region showed that A. fragilis was the most common prey species, followed by shrews. The main conclusion is that C. austriaca in Norway have a higher proportion of mammalian prey and snakes in their diet compared to populations in more southern latitudes.

• Johansen, Beate Strøm & Sørensen, Pål (2025). Rare colour morphs in the slow worm Anguis fragilis in Norway. Fauna Norvegica. ISSN 1502-4873. 44, p. 1–8. doi: 10.5324/fn.v44i0.6274. Full text in Research Archive Show summary

  The frequency of melanism in Natrix natrix and Vipera berus is known to be high in the Nordic countries. However, melanism in the slow worm Anguis fragilis has previously never been documented in Norway. Here, for the first time, melanism, amelanism, and erythrism in the slow worm in Norway is documented by photographs. There are several observations of erythristic or partly erythristic slow worms with various degrees of red colour as this depends on the amount of erythrocytes in the skin. This leaves some uncertainty about what could be named an erythristic slow worm based on field observations. We used the software CorelDRAW Graphics Suite for the RGB colour profile at the photographs of the slow worms as an extra support for the assessment of reddish colour. Because the photographs were taken under different light conditions and with different cameras, we could not make a defined threshold value to separate normal coloured brown and grey slow worms from erythristic slow worms using this RGB system. However, the RGB values support our visual observations.

• Johansen, Beate Strøm (2024). Attempted predation by Coronella austriaca on grass snakes Natrix natrix and an adult northern viper Vipera berus in Norway. The Herpetological Bulletin. ISSN 1473-0928. 169(169), p. 27–29. doi: 10.33256/hb169.2729. Full text in Research Archive
• Johansen, Beate Strøm & Høines, Geir Inge (2023). Mass bathing in the slow worm Anguis fragilis. The Herpetological Bulletin. ISSN 1473-0928. 165(165), p. 24–26. doi: 10.33256/hb165.2426. Full text in Research Archive
• Korslund, Lars; Floden, Marius Stener; Albertsen, Milla Mona Sophie; Landsverk, Amalie; Løkken, Karen Margrete Vestgård & Johansen, Beate Strøm (2023). Home Range, Movement, and Nest Use of Hedgehogs (Erinaceus europaeus) in an Urban Environment Prior to Hibernation. Animals. 14(1). doi: 10.3390/ani14010130. Full text in Research Archive Show summary

  The West European hedgehog (Erinaceus europaeus) is in decline, and it is important to identify its challenges. We used VHF-telemetry to monitor pre-hibernation space use, nest use, and hibernation sites in a suburban area in Norway. Based on nine adult hedgehogs tracked between August and November 2002, we found that home range size was not dependent on individual sex or weight and that home ranges overlapped between individuals regardless of sex. The distance moved was not dependent on individual sex, but there was a tendency for increased movement before dawn. The number of nests used per individual (0–10) and the number of nest switches (0–14) varied greatly and did not differ significantly between sexes. Out of 28 nest sites, 16 were linked to buildings and 12 to vegetation, and nesting material was most often grass and leaves. Three hedgehogs monitored until hibernation established winter nests under tree roots in natural forest patches in September, and this suggests that establishing or maintaining forest patches in urban areas is important to ensure suitable hibernation habitat for hedgehogs. Our study was limited by a low sample size, and additional research is required to gain a deeper understanding of the challenges hedgehogs face in urban environments.

• Strand, Leif Åge; Måseide, Heini T.S.; Gaupeland, Stian; Johansen, Beate Strøm & Slettan, Audun (2022). Great crested newt Triturus cristatus, smooth newt Lissotriton vulgaris, and other amphibians in an acidified area of southern Norway surveyed using eDNA and other methods. The Herpetological Bulletin. ISSN 1473-0928. 161(161), p. 5–11. doi: 10.33256/hb161.511. Full text in Research Archive
• Johansen, Beate Strøm; Sørensen, Pål & Nyberg, Svein Olav Glesaaen (2022). Mating activity and parturition of the smooth snake Coronella austriaca in Norway. The Herpetological Bulletin. ISSN 1473-0928. 160, p. 13–18. doi: 10.33256/hb160.1318. Full text in Research Archive
• Johansen, Beate Strøm & Flaatten, Øystein (2021). Oophagy in the Smooth snake Coronella austriaca – first photographic record of bird egg predation. The Herpetological Bulletin. ISSN 1473-0928. 157, p. 35–36. doi: 10.33256/hb157.3536. Full text in Research Archive

View all works in NVA

• Borge, Synnøve; Brech, Nora & Johansen, Beate Strøm (2021). Grevling. Fagkonsulent: Beate Strøm Johansen. Gyldendal Forlag. ISBN 9788205545403. 40 p. Full text in Research Archive

View all works in NVA

• Sørensen, Pål & Johansen, Beate Strøm (2025). Fargevariasjoner hos stålorm (Anguis fragilis) i Norge. Fauna. ISSN 0014-8881. 78(2), p. 53–63. Full text in Research Archive Show summary

  Av uvanlige fargevarianter, ser det ut til at den røde, erytristiske fargemorfen forekommer hyppigst hos stålorm i Norge. Rødfargen skyldes spesielle pigmentceller i huden som heter kromatoforer. Xantoforer og Erytroforer er to typer av kromatoforer som inneholder karotenoider og kan lage farger i gult, orange, rødt og rosa. Erytroforer gir røde og rosa nyanser og gir sterk eller svak rødfarge alt etter hvor mye det er av disse cellene i huden til dyret. Det vil derfor være et skjønnsspørsmål om et dyr skal kalles erytristisk eller om det er innenfor normale fargevariasjoner. Vi ønsker oss en metode for mindre subjektiv vurdering for når et dyr kan betegnes som erytristisk eller ikke. Melanisme (sorte dyr) og albinisme (hvite dyr/mangler pigment) er kun funnet en gang hver hos stålorm i Norge og disse fargemorfene virker å være svært sjeldne. Noen ganger finner vi stålormer som er uvanlig blasse eller uvanlig mørke i fargen og foreløpig har vi ikke funnet noe verktøy for å vurdere om disse morfene har egne betegnelser, eller om de er innenfor en bred, normal fargevariasjon. Vi håper at publikum legger ut bilder av stålorm og andre reptiler i Facebook-gruppa «Norske Herptiler», rapporterer i www.artsobservasjoner.no eller sender til oss på epost, fordi da kan vi få økt kunnskapen om fargemorfer hos reptiler i Norge.

• Johansen, Beate Strøm; Grytøyr, Stine Emilie & Strand, Leif Åge (2025). Søket etter storsalamander i sør. Kartlegging av amfibier og reptiler i Froland. Fauna. ISSN 0014-8881. 78(2), p. 76–89. Full text in Research Archive Show summary

  I mai 2025 gjennomførte Norsk Zoologisk Forening en kartleggingstur i Froland, Agder, for å undersøke en mulig observasjon av storsalamander; en nær truet art. Dette ville i så fall utgjøre den sørligste kjente forekomsten av arten i Norge. Målet med turen var å bekrefte/avkrefte tilstedeværelsen av storsalamander, samt å kartlegge andre amfibier og reptiler i området. Feltarbeidet, som foregikk fra 23.-25. mai, inkluderte undersøkelser i flere dammer og tjern rundt Bøylestad. Metodene som ble brukt var ruser (feller) og håv. I tillegg ble det tatt vannprøver fra de undersøkte dammene for analyse av vannkjemi og miljø-DNA - en metode som kan påvise arters tilstedeværelse basert på genetisk materiale i habitatet. Det ble ikke bekreftet funn av storsalamander gjennom direkte observasjon eller fangst under feltarbeidet. Resultatene fra analyse av miljø-DNA vil kunne gi et endelig svar på hvorvidt storsalamanderen lever i Frolands dammer.

• Johansen, Beate Strøm (2025). Kartlegging av slettsnok og andre herptiler i Norge 2025. doi: https:/www.sabima.no/wp-content/uploads/2025/12/Kartleggingsnotat-52-2025-Slettsnok-kartlegging-i-Norge.-Beate-Str_m-Johansen.pdf. Full text in Research Archive Show summary

  De faste slettsnok-kartleggerne i Norge rapporterer om uendret eller nedgang i antall slettsnok på de faste lokalitetene som overvåkes fra år til år. Noen få slettsnokpopulasjoner utpeker seg som spesielt gode med mange (flere enn 4) reproduserende hunner samtidig. Noen av disse gode slettsnokpopulasjonene er per i dag utsatt for trusler fra utbygging. Predasjon fra huskatt og naturlige fiender (fugl og rovpattedyr) kan gjøre stor skade i sårbare slettsnokbestander. Manglende isolerende snødekke på overvintringsstedene på grunn av klimaendringer kan være årsak til reduksjon i antall kjente individer som gjenfinnes sesongen etter. Norsk Zoologisk Forening Sørlandsavdelinga har hatt sin siste feltsesong for å kartlegge amfibier i Kristiansand 30 år etter, men trolig blir prosjektet utvidet. I Svarttjønn i Baneheia/Eg var plutselig nordpadde-bestanden halvert i 2025.

• Johansen, Beate Strøm & Stokkeland, Kai (2025). Forsker på dødelig soppsykdom hos slanger. [TV]. NRK Sørlandet TV. Full text in Research Archive
• Gammelsæter, Frøydis & Johansen, Beate Strøm (2025). Piggete hagevenner. [Journal]. Norsk Hagetidend. Full text in Research Archive
• Johansen, Beate Strøm; Aas, Vegard M. & patella, sonia drivdal (2025). -Fikk bakoversveis. Fant et halvt lam i blomsterbed. [Journal]. Eikerbladet. Full text in Research Archive
• Johansen, Beate Strøm & Christiansen, Atle (2025). Jaktar dødeleg slangesopp i Noreg og Sverige. [Internet]. Universitetet i Agder, Teknologi og realfag, forskning. Full text in Research Archive
• Johansen, Beate Strøm & Skifjeld, Anne (2025). Jakter dødelig sopp blandt slanger. [Internet]. NRK.no. Full text in Research Archive
• Skifjeld, Anne & Johansen, Beate Strøm (2025). Forsker på dødelig slangesopp. [Radio]. NRK Sørlandet radio. Full text in Research Archive
• Johansen, Beate Strøm (2024). Slangene på fortet - og andre steder https://www.uia.no/bibliotek/arrangementer/slettsnok-.html. Full text in Research Archive
• Olaisen, Sofie Retterstøl & Johansen, Beate Strøm (2024). Piggsvinfamilie flytta inn hos Karoline Johnsen. [Journal]. Nordlandsposten. Full text in Research Archive
• Strømmen-Bjerga, Mari; Strømmen-Bjerga, Mari & Johansen, Beate Strøm (2024). trist syn møtte svein på kjøreturen-forsker ber bilister være ekstra oppmerksomme. [Journal]. Tønsberg Blad (Tb). Full text in Research Archive
• aas, Tarald Reinholt & Johansen, Beate Strøm (2024). Frykter de blir drept på veien. [Journal]. KRS-avisen Kristiansand. Full text in Research Archive
• Johansen, Beate Strøm (2024). «Slettsnok-prosjektet» - hva er gjort og hvilke muligheter finnes? Full text in Research Archive
• Johansen, Beate Strøm (2024). Slangene på fortet. Full text in Research Archive
• Vestre, Jan & Johansen, Beate Strøm (2024). Tror pinnsvinet snart er forsvunnet fra Heimdal øst. [Journal]. Bydelsnytt.no. Full text in Research Archive
• Johansen, Beate Strøm (2024). Forskjell mellom stålorm og slange. Full text in Research Archive
• Johansen, Beate Strøm (2024). Forskjell på firfisle og salamander. Full text in Research Archive
• Stiansen, Yngve & Johansen, Beate Strøm (2024). Truete piggsvin. [Radio]. NRK Sørlandet radio. Full text in Research Archive
• Røkke, Hannah & Johansen, Beate Strøm (2024). Årets herptilsamling. Fauna. ISSN 0014-8881. 77(4), p. 182–189. Full text in Research Archive
• Johansen, Beate Strøm & Jacob, Rakel (2024). Når slanger spiser slanger: Ophiophagi hos slettsnok: Predasjon på buorm og hoggorm og andre unike bilder av slettsnokens byttedyr i Norge. Fauna. ISSN 0014-8881. 77(3), p. 114–127. Full text in Research Archive Show summary

  Ophiofagi, spesialisert predasjon på slanger av andre slanger, er velkjent hos flere slangearter, som for eksempel kongekobraen (Ophiophagus hannah). Slektsnavnet Ophiophagus betyr å spise slanger. Kongesnoker i slekten Lampropeltis har også regelmessig slangeføde på menyen. I Europa er det ingen slangearter som vanligvis lever av andre slanger, men slettsnoken (Coronella austriaca) er en kjent øglepredator og kan en sjelden gang spise andre slanger, også av egen art. Denne artikkelen beskriver tre tilfeller i Norge der slettsnok er fotografert mens den predaterer på buorm (Natrix natrix), samt bilde av et forsøk på å sluke en stor hoggorm (Vipera berus). Artikkelen viser også bilder av andre byttedyr som slettsnok er i ferd med å kvele eller sluke.

• Johansen, Beate Strøm & Kongsnes, Ellen (2024). Men hunden er pinnsvinets største fiende i urbane områder. Mange hunder jakter pinnsvin på instinkt. https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/737Baw/ser-du-et-pinnsvin-i-hagen-din-ta-godt-vare-paa-det-og-har-du-katt-er-pinnsvinet-ekstra-heldig. [Journal]. Stavanger Aftenblad. Full text in Research Archive
• Birkeland, Hanne & Johansen, Beate Strøm (2024). Invasiv spissmus inntar Flekkefjord: –Forskere ber om hjelp til dokumentasjon. [Journal]. Avisa Agder. Full text in Research Archive
• Johansen, Beate Strøm (2024). Småsalamander Lissotriton vulgaris overvintrer som larver med gjeller i Kristiansand. Fauna. ISSN 0014-8881. 77(1), p. 2–7. Full text in Research Archive
• Kosalka, Aleksandra & Johansen, Beate Strøm (2024). Finner massevis av døde salamandere: – Påkjørt og tråkket på (Opprinnelig artikkel i Forskning.no av Anne Falck Skaran, UiA). [Journal]. Fædrelandsvennen. Full text in Research Archive
• Lien, Anne; Nygård, Malene Østreng; Laugen, Ane Timenes; Lie, Asbjørn; Slettan, Audun & Johansen, Beate Strøm [Show all 33 contributors for this article] (2023). Utbygging vil ødelegge for biologisk mangfold på campus Gimlemoen. NB! 34 forfattere totalt. p. 19–19. Full text in Research Archive
• Christiansen, Atle & Johansen, Beate Strøm (2023). Hoggormen har vært ute og modnet sædcellene sine siden februar. Full text in Research Archive
• Johansen, Beate Strøm; Mjølund, Hans Petter & Høsteland, Tor-Kåre (2023). Rødlistet dyreart trues i Sandvigsheia på Kroodden. Møvik Fort og Sandvigsheia har et unikt dyreliv, og har Norges tetteste og mest verdifulle bestand av rødlistet slettsnok. p. 16–16. Full text in Research Archive
• Johansen, Beate Strøm; Sørensen, Pål & Nyberg, Svein Olav Glesaaen (2023). Blir slettsnokens drektighet kortere under varme somre? Fauna. ISSN 0014-8881. 76(1-2), p. 19–25. Full text in Research Archive
• Sørensen, Pål; Johansen, Beate Strøm & Nyberg, Svein Olav Glesaaen (2023). Ventral scales numbers, anomalies and body mass index in three sympatric snake species within Norway. Full text in Research Archive Show summary

  Ventral scales numbers, anomalies and body mass index in three sympatric snake species within Norway PÅL SØRENSEN1, BEATE STRØM JOHANSEN2*, & SVEIN OLAV NYBERG3 1Bodøgata 2, 0565 Oslo, Norway 2*Natural History Museum and Botanical Garden, University of Agder, Gimleveien 27, Gimle Gård, 4630 Kristiansand, Norway 3Dept. of Technology, University of Agder, Postboks 509, 4898 Grimstad, Norway *Corresponding author e-mail: beate.johansen@uia.no Island studies indicate that reductions in genetic diversity may cause altered number of ventral and subcaudal scales in snakes. Today, Norway represents the northwestern distribution border of Natrix natrix, Coronella austriaca and Vipera berus on continental Europe. The post-glacial dispersal of these three snake species into Fennoscandia may have resulted from a few founder individuals able to survive in the northern climate. Extant snakes are larger in size in Norway compared to central and southern Europe. This increase in body size may be caused by a larger number of vertebrae/ventral scales. Our aim is to evaluate whether regional differences in number of ventral and subcaudal scales exists within Norway for the three snake species and make comparisons with other European studies. We additionally test for other regional morphological differences, as the occurrence and number of anomalies in supralabial, ventral and subcaudal scales. We measured, weighted and photographed snake specimens from museum collections and live snakes. All the scales and anomalies were counted by the first author, and an anomaly-code system was developed based on earlier systems. The data is currently under statistical analysis, and new results will be presented at the congress.

• Nygaard, Malene; Solheim, Roar; Johansen, Beate Strøm; Ramirez, Raul; Jøssang, Ida & Fiskvatn, Kari [Show all 8 contributors for this article] (2023). Natur- og klimaendringer. Full text in Research Archive Show summary

  Midlertidig utstilling med grafiske illustrasjoner og tilhørende tekst produsert av Curating Tomorrow. Illustrasjonene er satt i en større kontekst og supplert med oversatte tekster, egne tekster og objekter fra egne og private samlinger. Tema for utstillingen er natur og klima i endring og hvordan naturen, dyr og planter responderer på disse endringene med konkrete eksempler.

• Sætre, Sjur & Johansen, Beate Strøm (2023). Grevlingen er ikke farlig. [Radio]. P2-Pulsen. Full text in Research Archive
• Johansen, Beate Strøm; Sørensen, Pål & Nyberg, Svein Olav Glesaaen (2023). Earlier parturition date with warmer summers for smooth snakes (Coronella austriaca) in Norway. Full text in Research Archive Show summary

  Earlier parturition date with warmer summers for smooth snakes (Coronella austriaca) in Norway JOHANSEN, B.S. Natural History Museum and Botanical Garden, University of Agder, Gimleveien 27, Gimle Gård, 4630 Kristiansand, Norway SØRENSEN, P. Bodøgata 2, 0565 Oslo, Norway NYBERG, S.O. Dept. of Technology, University of Agder, Postboks 509, 4898 Grimstad, Norway The reproductive ecology of smooth snake, Coronella austriaca, is poorly understood as mating and parturition rarely have been documented. In Norway, the smooth snake lives on the northern border of its distribution. At these latitudes, it is unknown whether the summers are long enough for the females to mate, fulfil the pregnancy and give birth before hibernation. There are also concerns about how global climate change may influence the reproduction in this rare species. It is red listed but as Least Concern on Europe/Global level, and Near Threatened on National level. This study shows that the Norwegian smooth snakes have an extended mating period, both during spring and autumn. We also report how the parturition date varies with summer temperature. Our results display that deviation from average temperature during July significantly influences the parturition date. In Kristiansand, southern Norway, the birth date was also influenced by average temperature deviations in June and August. The warm and dry summer climate along the southern coast of Norway does forward the gestation period of gravid females and parturitions to mainly August, the same time as in continental Europe. The climate change prognoses along the southern coast of Norway are warmer summers and wetter winters with more heavy rain or snowfall. This study demonstrates that warmer summers may have a positive impact on the female smooth snake gestation period. Further research is needed to evaluate the effect of wet winters on hibernating reptiles. Key words: Smooth snake, Coronella austriaca, parturition date, climate change, mating period

• Nygård, Malene Østreng; Johansen, Beate Strøm; Berger, Lisa Marianne; Nordtveit, Aslaug; Rutgerson, Ida & Skjelnes, Julie (2023). Natural history museum collections as an untapped reservoir for pathogen studies: A case study of Snake Fungal Disease in Norway. Full text in Research Archive
• Johansen, Beate Strøm (2023). Kartlegging av herptiler med hovedvekt på slettsnok, og amfibiekartlegging i Kristiansand 30 år etter. Sabima kartleggingsnotat. Full text in Research Archive Show summary

  Den nasjonale langtids-overvåkningen og forskningen på slettsnok (Coronella austriaca) fortsetter, og vi har en økende bekymring for at endrete vinterforhold gir redusert overlevelse av voksne slettsnoker. Vi oppmuntrer alle til å rapportere herptilarter i www.artsobservasjoner.no. Melanistiske reptiler kartlegges fortsatt. Det store høydepunktet i 2023 var Norsk Zoologisk Forenings slettsnok-ekskursjon til Tovdal og Telemark 3.-6.august. Verdens første og eneste helgenom-sekvenserte slettsnok kommer fra Kristiansand i Norge og inngår i det verdensomspennende og ikke-kommersielle prosjektet Earth BioGenome Project (EBP). Bachelorsstudenter i biologi ved UiA har undersøkt forekomsten av soppsykdommen ophidiomykose, populært kalt Snake Fungal Disease (SFD), eller slangesopp på norsk. Over 300 individer av alle de tre norske slangeartene er undersøkt ved hjelp av innsendte hammer og døde slanger. Hammer og døde slanger brukes også til andre forskningsprosjekter ved Naturmuseum og botanisk hage, UiA, i årene framover, og det er svært ønskelig å få inn mer materiale fra publikum i fra hele landet. Forskning på amfibiesykdommer i Kristiansand er i gang. Norsk Zoologisk Forening Sørlandsavdelinga gjorde en amfibiekartlegging i Kristiansand i 1993-1995, og denne gjentas nå 30 år etter. Frivillige har fått ansvar for hvert sitt område og bruker yngletiden for amfibiene i 2023-2025 for kartlegging av hvilke arter som finnes hvor, og om enkelte vannlokaliteter har forsvunnet.

• Johansen, Beate Strøm (2022). Slik forsker jeg på Slettsnok! Full text in Research Archive
• Johansen, Beate Strøm (2022). hva-spiser-slettsnok-i-norge? Full text in Research Archive
• Stiansen, Yngve; Johansen, Beate Strøm & Olsen, Kristin (2022). Om fryktet soppsykdom på slanger: Beate Johansen ønsker å få tilsendt døde slanger og hammer fra publikum. Intervju på direkten på P1 NRK Sørlandssendinga 30.08.2022 02:03:37. [Radio]. NRK radio Sørlandssendinga - på direkten. Full text in Research Archive
• Johansen, Beate Strøm (2022). Slettsnokens biologi og om forskning på slettsnok. Foredrag for speidergruppe på Østre Randøy. Full text in Research Archive
• Stiansen, Yngve; Johansen, Beate Strøm; Floden, Marius Stener & Albertsen, Sophie (2022). Pinnsvin er rødlistet. Reportasje fra feltarbeid radiotelemetri på piggsvin i Kristiansand med to bachelorstudenter Marius og Sophie. [Radio]. NRK radio Sørlandssendinga . Full text in Research Archive
• Johansen, Beate Strøm (2022). Hvordan artsbestemme et slange-skinn? Full text in Research Archive
• Landsverk, Johanne & Johansen, Beate Strøm (2022). «På leit etter slettsnoken.» Feltrapport. [Journal]. Forskerforum. Full text in Research Archive
• Johansen, Beate Strøm (2022). Innsamling av døde slanger. Full text in Research Archive
• Johansen, Beate Strøm (2022). Piggsvin med radiosendere i Kristiansand. Full text in Research Archive
• Johansen, Beate Strøm & Stokkeland, Kai (2022). Barnehage i ormebol - om slettsnokene på Møvik og kommunens utbyggingsplaner for Kroodden. [TV]. NRK Sørlandet. Full text in Research Archive
• Johansen, Beate Strøm (2022). Når er parringstida for slettsnok i Norge? Full text in Research Archive
• Johansen, Beate Strøm (2022). Her er det yrende ormeliv: opptil 12 buorm kan samles for parring. [Journal]. Lindesnes Avis. Full text in Research Archive
• Johansen, Beate Strøm; Strand, Leif Åge & Måseide, Heini S. (2022). På leting etter storsalamander i Gjerstad. Fauna. ISSN 0014-8881. 75(1), p. 32–54. Full text in Research Archive Show summary

  Amfibiene er truet på verdensbasis. Antall individer går ned, og populasjoner og arter forsvinner. Derfor er det gledelig når det oppdages ukjente forekomster av sjeldne og truete arter. Inntil 2015 trodde man at den sjeldne storsalamanderen Triturus cristatus ikke fantes sør for Telemark fylke, men i 2015 ble arten funnet i Gjerstad, Agder fylke. Vi lurte på om salamanderen fortsatt var til stede i Gjerstad, og om arten finnes i andre dammer i området. Dette var bakgrunnen for at Norsk Zoologisk Forening (NZF) og Sabima bevilget kartleggingsmidler til storsalamander-ekskursjoner sommeren 2021 til Gjerstads dype skoger. Her kommer et referat fra ekskursjonene.

• Nedland, Lars & Johansen, Beate Strøm (2022). Slangefeber på Hidra. Avisen Agder 29.7.2022 side 22. [Journal]. Avisen Agder. Full text in Research Archive
• Ljosland, Sven Arthur & Johansen, Beate Strøm (2022). Trenger hjelp i kampen mot fryktet slangesykdom. Fædrelandsvennen 19.juli 2022 side 6 og 7. [Journal]. Fædrelandsvennen. Full text in Research Archive
• Johansen, Beate Strøm; Sørensen, Pål & Nyberg, Svein Olav Glesaaen (2022). Når parrer slettsnoken seg? Fauna. ISSN 0014-8881. 75(2-4), p. 70–80. Full text in Research Archive
• Johansen, Beate Strøm & stokkeland, kai (2022). Portrettintervju av slangeforsker og zoolog Beate Strøm Johansen i programserien "Tirsdagder" på NRK Sørlandet. [Radio]. Sørlandssendinga NRK1. Full text in Research Archive
• Johansen, Beate Strøm (2022). "Frykter for slettsnoken". Intervju med Beate Strøm Johansen i NRK Sørlandet radio distriksnyhetene 24.februar 2022. [Radio]. NRK Sørlandet. Full text in Research Archive
• Jonssen, Tore; Johnson, Craig & Johansen, Beate Strøm (2021). Naturmuseum Kristiansand - Slettsnok (Film produsert av Media Service AS). [TV]. TV Agder. Full text in Research Archive
• Johansen, Beate Strøm (2021). SLANGEKVELD - slettsnokforsker Beate Strøm Johansen forteller om våre tre slangearter i Norge. 2 foredrag samme kveld. Full text in Research Archive
• Johansen, Beate Strøm & Starbatty, Özge Işın (2021). Slettsnok klatrer i trær. Fauna. ISSN 0014-8881. 74(3-4), p. 133–137. Full text in Research Archive Show summary

  27 June 2021 an adult pregnant female smooth snake Coronella austriaca was found on the ground in Kristiansand, Southern Norway. After brief handling, it was released at the same spot on the ground. The smooth snake started to move slowly up on some branches of a birch tree and continued to about 2.5 meters high up in a pine tree, where it stopped its climbing. Other snake researchers in Norway have experienced that smooth snakes may climb up in trees or bush after handling, although this behavior is very rare. Normally, the smooth snakes escape into the nearest crevice in the ground after handling. One smooth snake was found 30 June 2021 climbing on aquatic plants, far out from the shore, in a lake in southern Norway. Early spring and late autumn, smooth snakes have been seen laying on low branches of spruce trees, probably to take sun in periods with low ground temperatures. There is only one published photographic record of a smooth snake climbing a tree to eat bird eggs, which is from Norway. Smooth snakes have been observed a few times in Sweden in oak and hazel shrubbery, and even grass snakes Natrix natrix and adders Vipera berus have been observed 1–2 m above ground in brushy vegetation. Climbing smooth snakes might have been under-reported and are perhaps more common than we are aware of.

• Johansen, Beate Strøm & Flaatten, Øystein (2021). Slettsnok spiste egg fra fuglereir i tre. Fauna. ISSN 0014-8881. 74(3-4), p. 138–141. Full text in Research Archive Show summary

  During a public science study with the purpose to increase our knowledge of the distribution of Smooth snake Coronella austriaca in Norway, the local newspapers published a notice asking the citizens to send theirSmooth snake observations to the first author. 31 July 2019 an email arrived from the second author where he informed about a Smooth snake predated the bird eggs in a tree five years before. The photos showed a Smooth snake in the nest of garden warbler Sylvia borin containing four eggs. During the photo sequence the Smooth snake swallowed one egg at a time with a pause in between. After 45 minutes all the eggs were eaten and the snake disappeared immediately. Pål Sørensen, the Norwegian Smooth snake researcher, was contacted. He had never heard about bird egg predation by the Smooth snake, neither seen a Smooth snake in a tree. Therefore, we started literature search with the purpose of international publishing. We found only two old written accounts of Smooth snake predation on bird eggs, and no photo documentation. However, Smooth snakes have been reported to eat bird nestlings and reptile eggs. The most common prey item are slow worms Anguis fragilis, lizards, snakes, shrews and rodents. The Herpetological Bulletin published our paper on October 1st 2021, using only four photos from this rare incident. Herewith, Fauna is publishing the remaining photos of this world sensation.

• Jonssen, Tore & Johansen, Beate Strøm (2021). Naturmuseum Kristiansand - Grevling (Film produsert av Media Service AS, opptak/redigering av Tore Jonssen). [TV]. TV Agder. Full text in Research Archive
• Johansen, Beate Strøm (2021). https://naturblogg.uia.no/fryktet-soppsykdom-pa-slanger-finnes-i-europa/. Full text in Research Archive
• Johansen, Beate Strøm (2021). https://naturblogg.uia.no/verdens-sensasjon-forste-foto-dokumentasjon-av-slettsnok-som-spiser-fugleegg/. Full text in Research Archive
• Johansen, Beate Strøm (2021). Miljø-DNA kan brukes på bevergnagde fliser https://naturblogg.uia.no/miljo-dna-kan-brukes-pa-bevergnagde-fliser/. naturblogg.uia.no. Full text in Research Archive
• Johansen, Beate Strøm & stokkeland, kai (2021). Vil ha naturreservat. [TV]. NRK Sørlandet. Full text in Research Archive
• Johansen, Beate Strøm (2021). Dyrespor i snø. Full text in Research Archive
• Johansen, Beate Strøm (2021). Hva gjør dyr om vinteren? fokus på slettsnok, piggsvin, grevling. 1 times lunsjforedrag med 3 utstoppa dyr medbrakt, i Forbundet for blinde og svaksynte. Full text in Research Archive
• Stiansen, Yngve & Johansen, Beate Strøm (2021). Jakten på Slettsnoken. [Radio]. Sørlandssendinga NRK1. Full text in Research Archive
• Stiansen, Yngve & Johansen, Beate Strøm (2021). Gravide grevlinger i hi midt på vinteren - fødsel i februar. [Radio]. Sørlandssendinga NRK1. Full text in Research Archive
• Johansen, Beate Strøm & Evjen, Amalie Fagerhaug (2021). Frykter pinnsvin går i dvale for tidlig: - Vil mest sannsynlig ikke overleve. [Internet]. NRK Oslo og Viken. Full text in Research Archive
• Johansen, Beate Strøm (2020). MAURPIGGSVIN – Australias svar på piggsvin -men hva slags dyr er det egentlig? Full text in Research Archive
• Johansen, Beate Strøm (2020). RØDLISTA for sårbare og truete arter skal revurderes i 2020. Full text in Research Archive
• Vassbotten, Lervik Helene; Takle, Stian Sjursen; Johansen, Beate Strøm & Lervik, Helene Vassbotten (2020). NRK P1 radio "Opptur": Piggsvinunger - blir de født med pigger? [Radio]. NRK P1 radio "Opptur". Full text in Research Archive
• Johansen, Beate Strøm (2020). «Her finner hun den 82. slangen» Fævennen fredag 17.07.2020 «Nyheter» side 6 og 7 (en hel dobbeltside) av journalist Torgeir Eikeland: «Her finner hun den 82. slangen». [Journal]. Fædrelandsvennen. Full text in Research Archive
• Johansen, Beate Strøm (2020). Et rovdyr titter stadig fram på Spikkestad: Synd at gamle myter og overtro skal forfølge et enkelt dyr. [Journal]. Røyken og Hurums Avis . Full text in Research Archive
• Johansen, Beate Strøm (2020). «Sjeldent funn på Hidra: - Stas å finne den her!» (Om slettsnok). Avisen Agder tirsdag 25.august 2020 «Nyheter» Forsiden + side 4 (2 hele sider) + i nettavisa dagen før, mandag 24.august 2020. Journalist Anette Larsen. «Sjeldent funn på Hidra: - Stas å finne den her!». [Journal]. Avisen Agder. Full text in Research Archive
• Johansen, Beate Strøm (2020). Piggsvin. I anledning at det nettopp kom ut en barnebok om piggsvin «PINNSVIN» (ENA forlag) skrevet av Henrik Hovland, med nydelig kunst med piggsvinmotiv av Karen Aarre. [Radio]. NRK radio Sørlandssendinga. Full text in Research Archive
• Johansen, Beate Strøm (2020). ALBINO PIGGSVIN I ROSENDAL. Full text in Research Archive
• Johansen, Beate Strøm (2020). DØD OTER (Lutra lutra) FUNNET I KRISTIANSAND. Full text in Research Archive
• Johansen, Beate Strøm (2020). Microsculpture. Full text in Research Archive
• Johansen, Beate Strøm (2020). Lag dine egne meiseballer. Full text in Research Archive
• Johansen, Beate Strøm (2020). Slettsnok -hvor hyppig reproduserer de? https://naturblogg.uia.no/slettsnok-coronella-austriaca-reproduserer-hunnene-hvert-ar-eller-sjeldnere-en-sammenligning-mellom-norge-og-nederland/. Full text in Research Archive
• Johansen, Beate Strøm (2020). NÅ KARTLEGGES SORTE SLANGER OG FIRFISLER. Full text in Research Archive
• Johansen, Beate Strøm (2020). Microsculpture. Full text in Research Archive
• Johansen, Beate Strøm & Eeg, Jan Ivar (2020). Mårpredasjon i kattuglekasser. Fauna. ISSN 0014-8881. 73(3-4), p. 101–103. Full text in Research Archive Show summary

  Den 12. mai 2020 dro Jan Ivar Eeg med sin kone Thongthip C. Eeg ut for å sjekke sine 30 kattuglekasser Strix aluco for å se om det ble noen ugleunger i år. Kattuglekassene til Jan Ivar Eeg er satt opp i Randesund, som ligger i eik/edelløvskogsområdene øst i Kristiansand kommune. De fikk seg en stor overraskelse.

• Johansen, Beate Strøm (2020). Er oteren på vei tilbake til Sørlandet? Fauna. ISSN 0014-8881. 73(3-4), p. 58–64. Full text in Research Archive Show summary

  The Eurasian otter Lutra lutra has been absent from Southern Norway since 1940–60. A recolonization is expected, and the last 20 years there are 7 undocumented reports of otter in Agder County in www.artsobservasjoner.no. On 11 October 2020, biologist Hilde Skiffard found a dead adult otter at the island of Grønningen in the Kristiansand fiord. The carcass was rotten and had been in the sea for a while. Hilde Skiffard cut of the head with some flesh for DNA analysis, and delivered to the Natural History Museum and Botanical Garden, University of Agder in Kristiansand. This is the first documented Eurasian otter in Southern Norway since the 1960’ies. It is discussed if the carcass could have been brought to the island by ocean currents from Central Europe, Denmark or Sweden, or even from Østfold in South-east Norway. After the finding of the dead otter was posted at the museum Facebook site, a person sent photos and video of a possible live utter observed 9 July 2020 in Lake Hoksvann close to the coast of Kristiansand. These photos were forwarded to otter specialists in Trondheim, who could not guarantee 100 % that it was an otter because of the poor quality of the photo documentation. However, the probability that it actually was an otter, was high. We hope and expect that the Eurasian otter is slowly recolonizing Southern Norway.

• Johansen, Beate Strøm (2019). Sørlandssendinga NRK1 RADIO 27.august 2019 kl 0710 -intervju med Beate om piggsvinkartleggingen i Kristiansand. [Radio]. Sørlandssendinga NRK1. Full text in Research Archive
• Johansen, Beate Strøm (2019). "Pinnsvin i hagen - slik tilrettelegger du". Tidsskriftet Hus og Bolig, medlemsbladet til Huseiernes Landsforbund, publisert på nett 02.05.2019: https://www.huseierne.no/hus-bolig/tema/husdyr/pinnsvin-i-hagen-slik-tilrettelegger-du/. [Journal]. Hus og Bolig. Full text in Research Archive
• Johansen, Beate Strøm (2019). "Våre beste hår" side 40 i spalten NATUREN i DN Magasinet, 16.februar 2019. [Journal]. DN MAGASINET. Full text in Research Archive
• Johansen, Beate Strøm (2024). Nasjonal kartlegging av slettsnok, amfibiekartlegging i Kristiansand og husspissmus 2024. SABIMA.no. Full text in Research Archive
• Johansen, Beate Strøm (2023). Kartleggingsnotat-2-2023: Slettsnok-kartlegging i indre Agder og Telemark 3.-6.august 2023. Sabima. Full text in Research Archive
• Johansen, Beate Strøm (2022). Kartleggingsnotat 27-2022. Slettsnokkartlegging nasjonalt + Piggsvin i Kristiansand + Slangesopp (SFD). SABIMA. Full text in Research Archive
• Johansen, Beate Strøm; Dervo, Børre Kind & Kooij, Jeroen van der (2021). Dervo BK, van der Kooij J, Johansen B S (2021). Artsgruppeomtale amfibier og reptiler (Amphibia og Reptilia). Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Artsdatabanken. Full text in Research Archive

View all works in NVA