English version of this page

Beate Strøm Johansen

Forsker Naturmuseum og botanisk hage

E-post: beate.johansen@uia.no
Telefon: +47 38 14 24 73
Mobiltelefon: +47 93 21 86 53
Kontor: 1 (Gimleveien 23, 4630 Kristiansand, Norway)

Pressebilde Last ned visittkort

Bakgrunn og erfaring

Frivillig assistent ved Dyreavdelingen, Biologisk institutt, UiO i perioden 1980-82.

Frivillig assistent/dyrevokter i Zoologisk hage, Torino, Italia i perioden september 1984 - april 1985.

Budeie i Vico Canavese, Valchiusella, Italia i perioden april - september 1985.

Engasjert ved Biologisk bibliotek, UiO, i vår-og høstsemesteret 1987.

Engasjert 2 uker ved skoletjenesten på Zoologisk museum, UiO, mai 1988.

Engasjert av Mycoteam AS, Oslo, i perioden mai - august 1988 og 1989.

Engasjert som instruktør/hjelpelærer ved 2 fjellfeltkurs for BIO 101, UiO, sommeren 1989, med særlig ansvar for vertebratdelen.

Engasjert ved NINA's grevlingprosjekt, med blandt annet innsamling og autopsi av fallvilt.

Engasjert av NINA ved Hanne Christensen til registrering av oter i Østfold fylke i 2 uker høsten 1989.

Ansatt som Conference staff ved Norway/UNEP Expert Conference on Biodiversity i Trondheim 24.05-28.05 1993

Ansatt som konsulent ved Landøkologisk avdeling ved Direktoratet for naturforvaltning (DN) 01.06-30.03 1993/94.

Engasjert ved Zoologisk institutt, Universitetet i Trondheim høsten 1994 som kollokvieleder og sensur av eksamensoppgaver.

Faglig veileder for hovedfagsstudent Hanne Mari Sæther 1995 og 1996. Jeg eksaminerte under hennes hovedfagseksamen 17.01.1997

Arrangerte "First International Hedgehog Workshop" i Arendal 25.04-28.04 1996 med påfølgende ekskursjon til 01.05.1996. Det var totalt 15 deltakere fra 9 ulike land. Zoologisk institutt var faglig institusjon bak seminaret i Arendal.

Initiativtaker til dannelsen av "EHRG", European Hedgehog Research Group 1996. (http://www.ngo.grida.no/ngo/hedgehog). Jeg har laget hjemmesida til EHRG

Engasjert hos UNEP/GRID-Arendal november 1995 til 1. desember 1996. Engasjert på nytt fra mai 1997 til desember 1997.

Invitert som observatør på biologisk feltkurs for lærere og forvaltere på Tomb landbruksskole, Råde i Østfold, sommer 1995.

Arrangerte feltkurs i biologisk mangfold for lærere og naturforvaltere i Arendal 08.08.-11.08 1996, i regi av Norsk Biologforening (BIO) (vedlegg nr. 24).

Medarrangør av "Second International Hedgehog Workshop" i Wien, Østerrike, 18.08.-19.08. 1997.

Initiativtaker til dannelsen av Norsk Zoologisk Forening (NZF) - avdeling Aust-Agder høsten 1995. Har fungert som leder av lokallaget siden starten.

Fylkeskontakt for "Prosjekt Pattedyratlas" i Aust-Agder fylke siden 1995/6.

Fylkeskontakt for BIO (Norsk Biologforening) i Aust-Agder siden 1996.

Invitert til å holde foredrag om grevling i Dyrebeskyttelsen i Trondheim 1993.

Invitert til å holde foredrag om grevling i NZF-Kristiansandsavdelinga høsten 1996.

Invitert til å holde foredrag om piggsvin i NZF-Oslo og Akershus lokalavdeling april 1997.

Invitert til å holde foredrag om reptiler (hadde med levende slanger og øgler) i september 2003 både i NZF avdeling Kristiansand og i NZF avdeling Aust-Agder

Invitert til å holde foredrag om grevling i Justøy velforening oktober 2003

Invitert til å holde foredrag om grevling i NZF avdeling Aust-Agder februar 2004

Faglig konsulent for grevling-kapitlet i boka “Den vilda staden” av Stefan Casta og Staffan Ullstršm.

Faglig konsulent for piggsvin-kapitlet i Viggo Ree's bok "Dyrenes barn".

Forfatter av “Barnas bok om piggsvin" Damm & Søn AS, juni 2000. Bokanmeldelse i BIOLOG 1-2001 av Line Stabell.

Invitert til å skrive et kapittel om norsk piggsvinforskning i boka “Brennpunkt Natur 1998/99” redigert av Karl H. Brox (Tapir forlag). Utkom oktober 1998.

"Fakta-ark om piggsvin" for NZF på oppdrag fra DN (Dir. for naturforv.) 1997/98.

Kontinuerlig samarbeid med forsker Dag Dolmen om amfibie/reptil-undersøkelser i Aust-Agder fra 1996 og framover. Samarbeid med Dag Dolmen om laging av web-sider om amfibie/reptil-gruppa NFHF under NZF’s hovedside. Var med på funnet av Damfrosk (Rana lessonae) i juni 1996 og har vært med Dag Dolmen på årlige registreringer, samt har foretatt egne undersøkelser etter nye lokaliteter. Jeg har deltatt på og arrangert norske herptiltreff.

Kontinuerlig samarbeid med europeiske piggsvinforskere om felles piggsvinprosjekter.

Valgt inn i hovedstyret i Norsk Zoologisk Forening på årsmøtet 2. mai 1998.

Høgskolelektor i naturfag i 50% stilling ved HiA avd. Arendal 1.januar til 30.juni 1998.

Instruktør på biologisk feltkurs “Biologisk mangfold i praksis” på Tomb landbruksskole, Råde i Østfold, 4-7 august 1998.

Engasjert av Sør-Norsk Økosenter for å gjøre amfibie-inventering i en del av den nye E-18 traseen gjennom Aust-Agder våren 1999. Se Kiland m.fl. 1999 .

Lektor i humanbiologi, naturfag og matematikk, Frivoll vgs. skoleåret 98/99

Lektor i naturfag og matematikk, Holt landbruksskole, skoleåret 98/99

Kveldsundervisning (lektor) i humanbiologi ved Folkeuniv. i Arendal, vår 1999.

Høgskolelektor i naturfag ved Høgskolen i Agder, ett års vikariat 1.august 1999 - 30.juli 2000.

Sørlandske Lærerstevne 2002; endagskurs i spor og sportegn 18.10.02.

HiA’s kurssenter; endagskurs i spor og sportegn for førskolelærere 20.09.02

Jappa skole; endagskurs i spor og sportegn for alle lærere ved skolen 01.11.02

Engasjert av Norges veterinærinstitutt på piggsvin/salmonella-prosjektet september 1997 (Østfold), 1999 (Stavanger og Trøndelag) og 2000 (Bergen)

Engasjert av NTNU for piggsvin-internettprosjektet i 3 år 1998-2001 (Peter von Marion ved PLU, NTNU, Bjørn Larsson og Dag Dolmen ved VM, NTNU, Olaug Vetti Kvam ved Nettverk for miljølære ved UiB og Beate S Johansen som fagzoolog).

Engasjert ved Agder naturmuseum og botaniske hage 2002-2004 der jeg har virket i 50% stilling som museumspedagog og 50% stilling som zoolog/taxidermist. Fast stilling i 50% som museumspedagog fra 2004 (vedlegg nr. 31, 2 sider). Fast stilling i 100% stilling fra 1. mai 2009.

Arrangør av Norsk Herptiltreff i Krsand/Sørlandet 23-26 juni 2005

Innleid som kursholder av Den Norske Turistforening Barnas Turlag, skoleseminar på Nesodden,4. oktober 2007 (sportegn, gipsavstøpning, liv i fjæra).

Arrangert lærerkurs i «Rullesteinssmykker» i regi av Sørlandske lærerstevne, på Agder naturmuseum.

Har hatt opplæring av andre museumspedagoger ved andre museer i mine undervisningsopplegg: sportegnsløype, tresorter, metalldyr, fisketrykk. Disse undervisningsoppleggene er brukt av andre museer, og noen er nå faste opplegg ved andre museer (spesielt metalldyr og fisketrykk).

Lærerkurs for Øvre Slettheia skole med tema «ekorn» høsten 2010, siden skolen har ekorn som logo.

Elg-tegnekonkurranse for alle skoler. Ble stor utstilling på ANM, med kåring av vinnere på Førjulsstemning høsten 2012.

Sommerverksted i 2010 og 2011, en uke i sommerferien for 12 barn, ved ANM,

Blogg: museumspedagogisk bloggside. Har lagt ut beskrivelse av flere undervisningsopplegg der. Er adm for bloggen til Norsk Zoologisk Forening Sørlandsavdelingen, Sjøpattedyrgruppa til NZF og Kristiansand Tegnegruppe. Har fått opprettet Naturmuseet egen blogg på UiA og på Forskning.no.

Ansvarsområder

1982-1983: Lycee Alain Chartier in Bayeux, Normandie

1980-1984: Fagerborg vgs, Oslo

1984-1986:Università degli Studi di Torino (Italia), Science naturali

1986-1990: Universitetet i Oslo, Biologisk institutt

1990-1993: NTNU, hovedfag (master) i etologi (zoologi):

Grevling (metode: radiotelemetri)

1993-1994: jobb for Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim

1994-1995: NTNU PhD-studie: Etologi, Økologi hos piggsvin

(Metode: Radiotelemetri), veileder for masterstudent på piggsvinprosjektet.

Engasjert ved UNEP/ GRID-Arendal 1995-1997. Jobbet med internettsider og, prosjektstyring

Høgskolelektor ved HiA (Høgskolen i Agder, nåværende UiA) vårsemesteret 1998, underviste i naturfag for førskolelærerstudentene

Lektor i vgs skoleåret 1998-1999; underviste i naturfag, matematikk og humanbiologi

Høgskolelektor ved HiA skoleåret 1999-2000, underviste i naturfag for førskolelærerstudentene

2000-2002 Kunst- og håndverk,avd Arendal, 2 halvårsenheter deltid.

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), HiA, 2000

2001-2002: Taxidermistutdanning (privatist), Søgne vgs

Nåværende jobb:

Naturmuseum og botanisk hage, Universitetet i Agder:

Museumspedagog, zoolog · 2002 - 2018,

forsker zoologi 2018 - dags dato

Profesjonelle ferdigheter/ spesialiteter:

Piggsvin (Erinaceus europaeus), Grevling (Meles meles), Slettsnok (Coronella austriaca), generelt Herptologi

Undervisning

Har tidligere hatt undervisning av skoleklasser og barnehager i Naturmuseets regi. Nå foregår undervisning i form av veiledning av studenter, foredrag, blogg, facebook, besvare publikumshenvendelser, lage mindre utstillinger og naturquizer.

Forskning

forskningsprosjekt på slettsnok (Coronella austriaca) - pågående

Tidligere forskning på piggsvin/Erinaceus europaeus) og grevling (meles meles)

Faglige interesser

Zoology, økologi, etologi, naturvern, Herptologi, Slettsnok (Coronella austriaca), Piggsvin (Erinaceus europaeus), grevling (Meles meles).

Utvalgte publikasjoner

se Cristin

Formidling

Barnas bok om piggsvin. Damm&Søn 2000.

Leksikonforfatter for SNLs nettleksikon (Store Norske leksikon på nett).

Besvarer publikumshenvendelser innen temaer som piggsvin, grevling, amfibier, reptiler. Henviser videre til andre eksperter ved behov.

Citizen science-prosjekter på kartlegging av slettsnok, kartlegging av melanisme hos reptiler, og kartlegging av piggsvin.

Slettan, Audun; Gaupeland, Stian; Lindbo, Nils Gunnar; Kastrud, Kathinka Marie; Måseide, Heini T.S. & Johansen, Beate Strøm (2026). Detection of three amphibian species in two city forests in Kristiansand, southern Norway, using environmental DNA analysis. Fauna Norvegica. ISSN 1502-4873. 45, s. 14–20. doi: 10.5324/fn.v45i0.6595. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
In the context of global amphibian declines, there is need to map local amphibian populations to establish baseline knowledge of potential future species losses. Even in well-studied lakes and ponds within popular recreational areas near urban centres, information on amphibian occurrence can be limited. In this study, the local distributions of Lissotriton vulgaris, Rana temporaria and Bufo bufo were assessed using eDNA analysis in two city forest areas of Kristiansand, Southern Norway. In the forest Baneheia, all three species were detected, although R. temporaria was present in only half of the lakes. In the forest Jegersberg, L. vulgaris was detected in nearly all lakes while B. bufo only in fewer than half, and R. temporaria was not detected. Our results support the public observations system Artsobservasjoner.no that R. temporaria is uncommon in the coastal area of Kristiansand. Comparison of active netting with eDNA analysis indicated that eDNA is a more reliable method for detecting amphibians. Interestingly, larvae of L. vulgaris were observed in one of the lakes in Baneheia inhabited by Salmo trutta, in a shallow bay with dense aquatic vegetation, demonstrating that newts can successfully reproduce alongside trout under certain conditions.
Phan, Veronica Quynh Thi; Samslått, Marielle Celine; Cleary, Alison C.; Sørensen, Pål; Slettan, Audun & Johansen, Beate Strøm (2025). Dietary adaptations along the northern limit of distribution: what does the smooth snake Coronella austriaca eat in Norway? Metabarcoding of stomach content and visual analysis of faeces. Wildlife Biology. ISSN 0909-6396. 2025(5). doi: 10.1002/wlb3.01412. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Understanding how species survive at their poleward limits of distribution is of interest in species conservation, particularly in light of global warming and predictions of shifting distributions of both predators and prey species. How species adapt to high latitudes and to future climate changes will be impacted both by direct interactions with the environment, such as changing heat tolerances, but also indirectly through biotic interactions with prey and predators. The smooth snake Coronella austriaca in Norway provides an interesting case study of biotic interactions at range limits. The number of potential prey species of C. austriaca is lower in Norway than in southern latitudes. To investigate trophic adaptations at its poleward range limit we used metabarcoding sequencing to identify prey species in stomach samples of a museum collection of 17 preserved C. austriaca from Agder in southern Norway. Eight prey species were detected, four reptiles and four mammals. Field vole Microtus agrestis and common shrew Sorex araneus were the most common prey species, while bank vole Myodes glareolus and wood mice Apodemus sylvaticus were eaten by only a few smooth snakes. Slow worm Anguis fragilis was found in five samples and common lizard Zootoca vivipara in only three samples. DNA was also recovered from grass snake Natrix natrix in all but one sample, and DNA from European adder Vipera berus in one sample, indicating the role of ophiophagy. Visual analysis of 75 faeces from the Oslo region showed that A. fragilis was the most common prey species, followed by shrews. The main conclusion is that C. austriaca in Norway have a higher proportion of mammalian prey and snakes in their diet compared to populations in more southern latitudes.
Johansen, Beate Strøm & Sørensen, Pål (2025). Rare colour morphs in the slow worm Anguis fragilis in Norway. Fauna Norvegica. ISSN 1502-4873. 44, s. 1–8. doi: 10.5324/fn.v44i0.6274. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
The frequency of melanism in Natrix natrix and Vipera berus is known to be high in the Nordic countries. However, melanism in the slow worm Anguis fragilis has previously never been documented in Norway. Here, for the first time, melanism, amelanism, and erythrism in the slow worm in Norway is documented by photographs. There are several observations of erythristic or partly erythristic slow worms with various degrees of red colour as this depends on the amount of erythrocytes in the skin. This leaves some uncertainty about what could be named an erythristic slow worm based on field observations. We used the software CorelDRAW Graphics Suite for the RGB colour profile at the photographs of the slow worms as an extra support for the assessment of reddish colour. Because the photographs were taken under different light conditions and with different cameras, we could not make a defined threshold value to separate normal coloured brown and grey slow worms from erythristic slow worms using this RGB system. However, the RGB values support our visual observations.
Johansen, Beate Strøm (2024). Attempted predation by Coronella austriaca on grass snakes Natrix natrix and an adult northern viper Vipera berus in Norway. The Herpetological Bulletin. ISSN 1473-0928. 169(169), s. 27–29. doi: 10.33256/hb169.2729. Fulltekst i vitenarkiv
Johansen, Beate Strøm & Høines, Geir Inge (2023). Mass bathing in the slow worm Anguis fragilis. The Herpetological Bulletin. ISSN 1473-0928. 165(165), s. 24–26. doi: 10.33256/hb165.2426. Fulltekst i vitenarkiv
Korslund, Lars; Floden, Marius Stener; Albertsen, Milla Mona Sophie; Landsverk, Amalie; Løkken, Karen Margrete Vestgård & Johansen, Beate Strøm (2023). Home Range, Movement, and Nest Use of Hedgehogs (Erinaceus europaeus) in an Urban Environment Prior to Hibernation. Animals. 14(1). doi: 10.3390/ani14010130. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
The West European hedgehog (Erinaceus europaeus) is in decline, and it is important to identify its challenges. We used VHF-telemetry to monitor pre-hibernation space use, nest use, and hibernation sites in a suburban area in Norway. Based on nine adult hedgehogs tracked between August and November 2002, we found that home range size was not dependent on individual sex or weight and that home ranges overlapped between individuals regardless of sex. The distance moved was not dependent on individual sex, but there was a tendency for increased movement before dawn. The number of nests used per individual (0–10) and the number of nest switches (0–14) varied greatly and did not differ significantly between sexes. Out of 28 nest sites, 16 were linked to buildings and 12 to vegetation, and nesting material was most often grass and leaves. Three hedgehogs monitored until hibernation established winter nests under tree roots in natural forest patches in September, and this suggests that establishing or maintaining forest patches in urban areas is important to ensure suitable hibernation habitat for hedgehogs. Our study was limited by a low sample size, and additional research is required to gain a deeper understanding of the challenges hedgehogs face in urban environments.
Strand, Leif Åge; Måseide, Heini T.S.; Gaupeland, Stian; Johansen, Beate Strøm & Slettan, Audun (2022). Great crested newt Triturus cristatus, smooth newt Lissotriton vulgaris, and other amphibians in an acidified area of southern Norway surveyed using eDNA and other methods. The Herpetological Bulletin. ISSN 1473-0928. 161(161), s. 5–11. doi: 10.33256/hb161.511. Fulltekst i vitenarkiv
Johansen, Beate Strøm; Sørensen, Pål & Nyberg, Svein Olav Glesaaen (2022). Mating activity and parturition of the smooth snake Coronella austriaca in Norway. The Herpetological Bulletin. ISSN 1473-0928. 160, s. 13–18. doi: 10.33256/hb160.1318. Fulltekst i vitenarkiv
Johansen, Beate Strøm & Flaatten, Øystein (2021). Oophagy in the Smooth snake Coronella austriaca – first photographic record of bird egg predation. The Herpetological Bulletin. ISSN 1473-0928. 157, s. 35–36. doi: 10.33256/hb157.3536. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

Borge, Synnøve; Brech, Nora & Johansen, Beate Strøm (2021). Grevling. Fagkonsulent: Beate Strøm Johansen. Gyldendal Forlag. ISBN 9788205545403. 40 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

Sørensen, Pål & Johansen, Beate Strøm (2025). Fargevariasjoner hos stålorm (Anguis fragilis) i Norge. Fauna. ISSN 0014-8881. 78(2), s. 53–63. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Av uvanlige fargevarianter, ser det ut til at den røde, erytristiske fargemorfen forekommer hyppigst hos stålorm i Norge. Rødfargen skyldes spesielle pigmentceller i huden som heter kromatoforer. Xantoforer og Erytroforer er to typer av kromatoforer som inneholder karotenoider og kan lage farger i gult, orange, rødt og rosa. Erytroforer gir røde og rosa nyanser og gir sterk eller svak rødfarge alt etter hvor mye det er av disse cellene i huden til dyret. Det vil derfor være et skjønnsspørsmål om et dyr skal kalles erytristisk eller om det er innenfor normale fargevariasjoner. Vi ønsker oss en metode for mindre subjektiv vurdering for når et dyr kan betegnes som erytristisk eller ikke. Melanisme (sorte dyr) og albinisme (hvite dyr/mangler pigment) er kun funnet en gang hver hos stålorm i Norge og disse fargemorfene virker å være svært sjeldne. Noen ganger finner vi stålormer som er uvanlig blasse eller uvanlig mørke i fargen og foreløpig har vi ikke funnet noe verktøy for å vurdere om disse morfene har egne betegnelser, eller om de er innenfor en bred, normal fargevariasjon. Vi håper at publikum legger ut bilder av stålorm og andre reptiler i Facebook-gruppa «Norske Herptiler», rapporterer i www.artsobservasjoner.no eller sender til oss på epost, fordi da kan vi få økt kunnskapen om fargemorfer hos reptiler i Norge.
Johansen, Beate Strøm; Grytøyr, Stine Emilie & Strand, Leif Åge (2025). Søket etter storsalamander i sør. Kartlegging av amfibier og reptiler i Froland. Fauna. ISSN 0014-8881. 78(2), s. 76–89. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
I mai 2025 gjennomførte Norsk Zoologisk Forening en kartleggingstur i Froland, Agder, for å undersøke en mulig observasjon av storsalamander; en nær truet art. Dette ville i så fall utgjøre den sørligste kjente forekomsten av arten i Norge. Målet med turen var å bekrefte/avkrefte tilstedeværelsen av storsalamander, samt å kartlegge andre amfibier og reptiler i området. Feltarbeidet, som foregikk fra 23.-25. mai, inkluderte undersøkelser i flere dammer og tjern rundt Bøylestad. Metodene som ble brukt var ruser (feller) og håv. I tillegg ble det tatt vannprøver fra de undersøkte dammene for analyse av vannkjemi og miljø-DNA - en metode som kan påvise arters tilstedeværelse basert på genetisk materiale i habitatet. Det ble ikke bekreftet funn av storsalamander gjennom direkte observasjon eller fangst under feltarbeidet. Resultatene fra analyse av miljø-DNA vil kunne gi et endelig svar på hvorvidt storsalamanderen lever i Frolands dammer.
Johansen, Beate Strøm (2025). Kartlegging av slettsnok og andre herptiler i Norge 2025. doi: https:/www.sabima.no/wp-content/uploads/2025/12/Kartleggingsnotat-52-2025-Slettsnok-kartlegging-i-Norge.-Beate-Str_m-Johansen.pdf. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
De faste slettsnok-kartleggerne i Norge rapporterer om uendret eller nedgang i antall slettsnok på de faste lokalitetene som overvåkes fra år til år. Noen få slettsnokpopulasjoner utpeker seg som spesielt gode med mange (flere enn 4) reproduserende hunner samtidig. Noen av disse gode slettsnokpopulasjonene er per i dag utsatt for trusler fra utbygging. Predasjon fra huskatt og naturlige fiender (fugl og rovpattedyr) kan gjøre stor skade i sårbare slettsnokbestander. Manglende isolerende snødekke på overvintringsstedene på grunn av klimaendringer kan være årsak til reduksjon i antall kjente individer som gjenfinnes sesongen etter. Norsk Zoologisk Forening Sørlandsavdelinga har hatt sin siste feltsesong for å kartlegge amfibier i Kristiansand 30 år etter, men trolig blir prosjektet utvidet. I Svarttjønn i Baneheia/Eg var plutselig nordpadde-bestanden halvert i 2025.
Johansen, Beate Strøm & Stokkeland, Kai (2025). Forsker på dødelig soppsykdom hos slanger. [TV]. NRK Sørlandet TV. Fulltekst i vitenarkiv
Gammelsæter, Frøydis & Johansen, Beate Strøm (2025). Piggete hagevenner. [Journal]. Norsk Hagetidend. Fulltekst i vitenarkiv
Johansen, Beate Strøm; Aas, Vegard M. & patella, sonia drivdal (2025). -Fikk bakoversveis. Fant et halvt lam i blomsterbed. [Journal]. Eikerbladet. Fulltekst i vitenarkiv
Johansen, Beate Strøm & Christiansen, Atle (2025). Jaktar dødeleg slangesopp i Noreg og Sverige. [Internet]. Universitetet i Agder, Teknologi og realfag, forskning. Fulltekst i vitenarkiv
Johansen, Beate Strøm & Skifjeld, Anne (2025). Jakter dødelig sopp blandt slanger. [Internet]. NRK.no. Fulltekst i vitenarkiv
Skifjeld, Anne & Johansen, Beate Strøm (2025). Forsker på dødelig slangesopp. [Radio]. NRK Sørlandet radio. Fulltekst i vitenarkiv
Johansen, Beate Strøm (2024). Slangene på fortet - og andre steder https://www.uia.no/bibliotek/arrangementer/slettsnok-.html. Fulltekst i vitenarkiv
Olaisen, Sofie Retterstøl & Johansen, Beate Strøm (2024). Piggsvinfamilie flytta inn hos Karoline Johnsen. [Journal]. Nordlandsposten. Fulltekst i vitenarkiv
Strømmen-Bjerga, Mari; Strømmen-Bjerga, Mari & Johansen, Beate Strøm (2024). trist syn møtte svein på kjøreturen-forsker ber bilister være ekstra oppmerksomme. [Journal]. Tønsberg Blad (Tb). Fulltekst i vitenarkiv
aas, Tarald Reinholt & Johansen, Beate Strøm (2024). Frykter de blir drept på veien. [Journal]. KRS-avisen Kristiansand. Fulltekst i vitenarkiv
Johansen, Beate Strøm (2024). «Slettsnok-prosjektet» - hva er gjort og hvilke muligheter finnes? Fulltekst i vitenarkiv
Johansen, Beate Strøm (2024). Slangene på fortet. Fulltekst i vitenarkiv
Vestre, Jan & Johansen, Beate Strøm (2024). Tror pinnsvinet snart er forsvunnet fra Heimdal øst. [Journal]. Bydelsnytt.no. Fulltekst i vitenarkiv
Johansen, Beate Strøm (2024). Forskjell mellom stålorm og slange. Fulltekst i vitenarkiv
Johansen, Beate Strøm (2024). Forskjell på firfisle og salamander. Fulltekst i vitenarkiv
Stiansen, Yngve & Johansen, Beate Strøm (2024). Truete piggsvin. [Radio]. NRK Sørlandet radio. Fulltekst i vitenarkiv
Røkke, Hannah & Johansen, Beate Strøm (2024). Årets herptilsamling. Fauna. ISSN 0014-8881. 77(4), s. 182–189. Fulltekst i vitenarkiv
Johansen, Beate Strøm & Jacob, Rakel (2024). Når slanger spiser slanger: Ophiophagi hos slettsnok: Predasjon på buorm og hoggorm og andre unike bilder av slettsnokens byttedyr i Norge. Fauna. ISSN 0014-8881. 77(3), s. 114–127. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Ophiofagi, spesialisert predasjon på slanger av andre slanger, er velkjent hos flere slangearter, som for eksempel kongekobraen (Ophiophagus hannah). Slektsnavnet Ophiophagus betyr å spise slanger. Kongesnoker i slekten Lampropeltis har også regelmessig slangeføde på menyen. I Europa er det ingen slangearter som vanligvis lever av andre slanger, men slettsnoken (Coronella austriaca) er en kjent øglepredator og kan en sjelden gang spise andre slanger, også av egen art. Denne artikkelen beskriver tre tilfeller i Norge der slettsnok er fotografert mens den predaterer på buorm (Natrix natrix), samt bilde av et forsøk på å sluke en stor hoggorm (Vipera berus). Artikkelen viser også bilder av andre byttedyr som slettsnok er i ferd med å kvele eller sluke.
Johansen, Beate Strøm & Kongsnes, Ellen (2024). Men hunden er pinnsvinets største fiende i urbane områder. Mange hunder jakter pinnsvin på instinkt. https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/737Baw/ser-du-et-pinnsvin-i-hagen-din-ta-godt-vare-paa-det-og-har-du-katt-er-pinnsvinet-ekstra-heldig. [Journal]. Stavanger Aftenblad. Fulltekst i vitenarkiv
Birkeland, Hanne & Johansen, Beate Strøm (2024). Invasiv spissmus inntar Flekkefjord: –Forskere ber om hjelp til dokumentasjon. [Journal]. Avisa Agder. Fulltekst i vitenarkiv
Johansen, Beate Strøm (2024). Småsalamander Lissotriton vulgaris overvintrer som larver med gjeller i Kristiansand. Fauna. ISSN 0014-8881. 77(1), s. 2–7. Fulltekst i vitenarkiv
Kosalka, Aleksandra & Johansen, Beate Strøm (2024). Finner massevis av døde salamandere: – Påkjørt og tråkket på (Opprinnelig artikkel i Forskning.no av Anne Falck Skaran, UiA). [Journal]. Fædrelandsvennen. Fulltekst i vitenarkiv
Lien, Anne; Nygård, Malene Østreng; Laugen, Ane Timenes; Lie, Asbjørn; Slettan, Audun & Johansen, Beate Strøm [Vis alle 33 forfattere av denne artikkelen] (2023). Utbygging vil ødelegge for biologisk mangfold på campus Gimlemoen. NB! 34 forfattere totalt. s. 19–19. Fulltekst i vitenarkiv
Christiansen, Atle & Johansen, Beate Strøm (2023). Hoggormen har vært ute og modnet sædcellene sine siden februar. Fulltekst i vitenarkiv
Johansen, Beate Strøm; Mjølund, Hans Petter & Høsteland, Tor-Kåre (2023). Rødlistet dyreart trues i Sandvigsheia på Kroodden. Møvik Fort og Sandvigsheia har et unikt dyreliv, og har Norges tetteste og mest verdifulle bestand av rødlistet slettsnok. s. 16–16. Fulltekst i vitenarkiv
Johansen, Beate Strøm; Sørensen, Pål & Nyberg, Svein Olav Glesaaen (2023). Blir slettsnokens drektighet kortere under varme somre? Fauna. ISSN 0014-8881. 76(1-2), s. 19–25. Fulltekst i vitenarkiv
Sørensen, Pål; Johansen, Beate Strøm & Nyberg, Svein Olav Glesaaen (2023). Ventral scales numbers, anomalies and body mass index in three sympatric snake species within Norway. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Ventral scales numbers, anomalies and body mass index in three sympatric snake species within Norway PÅL SØRENSEN1, BEATE STRØM JOHANSEN2*, & SVEIN OLAV NYBERG3 1Bodøgata 2, 0565 Oslo, Norway 2*Natural History Museum and Botanical Garden, University of Agder, Gimleveien 27, Gimle Gård, 4630 Kristiansand, Norway 3Dept. of Technology, University of Agder, Postboks 509, 4898 Grimstad, Norway *Corresponding author e-mail: beate.johansen@uia.no Island studies indicate that reductions in genetic diversity may cause altered number of ventral and subcaudal scales in snakes. Today, Norway represents the northwestern distribution border of Natrix natrix, Coronella austriaca and Vipera berus on continental Europe. The post-glacial dispersal of these three snake species into Fennoscandia may have resulted from a few founder individuals able to survive in the northern climate. Extant snakes are larger in size in Norway compared to central and southern Europe. This increase in body size may be caused by a larger number of vertebrae/ventral scales. Our aim is to evaluate whether regional differences in number of ventral and subcaudal scales exists within Norway for the three snake species and make comparisons with other European studies. We additionally test for other regional morphological differences, as the occurrence and number of anomalies in supralabial, ventral and subcaudal scales. We measured, weighted and photographed snake specimens from museum collections and live snakes. All the scales and anomalies were counted by the first author, and an anomaly-code system was developed based on earlier systems. The data is currently under statistical analysis, and new results will be presented at the congress.
Nygaard, Malene; Solheim, Roar; Johansen, Beate Strøm; Ramirez, Raul; Jøssang, Ida & Fiskvatn, Kari [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2023). Natur- og klimaendringer. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Midlertidig utstilling med grafiske illustrasjoner og tilhørende tekst produsert av Curating Tomorrow. Illustrasjonene er satt i en større kontekst og supplert med oversatte tekster, egne tekster og objekter fra egne og private samlinger. Tema for utstillingen er natur og klima i endring og hvordan naturen, dyr og planter responderer på disse endringene med konkrete eksempler.
Sætre, Sjur & Johansen, Beate Strøm (2023). Grevlingen er ikke farlig. [Radio]. P2-Pulsen. Fulltekst i vitenarkiv
Johansen, Beate Strøm; Sørensen, Pål & Nyberg, Svein Olav Glesaaen (2023). Earlier parturition date with warmer summers for smooth snakes (Coronella austriaca) in Norway. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Earlier parturition date with warmer summers for smooth snakes (Coronella austriaca) in Norway JOHANSEN, B.S. Natural History Museum and Botanical Garden, University of Agder, Gimleveien 27, Gimle Gård, 4630 Kristiansand, Norway SØRENSEN, P. Bodøgata 2, 0565 Oslo, Norway NYBERG, S.O. Dept. of Technology, University of Agder, Postboks 509, 4898 Grimstad, Norway The reproductive ecology of smooth snake, Coronella austriaca, is poorly understood as mating and parturition rarely have been documented. In Norway, the smooth snake lives on the northern border of its distribution. At these latitudes, it is unknown whether the summers are long enough for the females to mate, fulfil the pregnancy and give birth before hibernation. There are also concerns about how global climate change may influence the reproduction in this rare species. It is red listed but as Least Concern on Europe/Global level, and Near Threatened on National level. This study shows that the Norwegian smooth snakes have an extended mating period, both during spring and autumn. We also report how the parturition date varies with summer temperature. Our results display that deviation from average temperature during July significantly influences the parturition date. In Kristiansand, southern Norway, the birth date was also influenced by average temperature deviations in June and August. The warm and dry summer climate along the southern coast of Norway does forward the gestation period of gravid females and parturitions to mainly August, the same time as in continental Europe. The climate change prognoses along the southern coast of Norway are warmer summers and wetter winters with more heavy rain or snowfall. This study demonstrates that warmer summers may have a positive impact on the female smooth snake gestation period. Further research is needed to evaluate the effect of wet winters on hibernating reptiles. Key words: Smooth snake, Coronella austriaca, parturition date, climate change, mating period
Nygård, Malene Østreng; Johansen, Beate Strøm; Berger, Lisa Marianne; Nordtveit, Aslaug; Rutgerson, Ida & Skjelnes, Julie (2023). Natural history museum collections as an untapped reservoir for pathogen studies: A case study of Snake Fungal Disease in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
Johansen, Beate Strøm (2023). Kartlegging av herptiler med hovedvekt på slettsnok, og amfibiekartlegging i Kristiansand 30 år etter. Sabima kartleggingsnotat. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Den nasjonale langtids-overvåkningen og forskningen på slettsnok (Coronella austriaca) fortsetter, og vi har en økende bekymring for at endrete vinterforhold gir redusert overlevelse av voksne slettsnoker. Vi oppmuntrer alle til å rapportere herptilarter i www.artsobservasjoner.no. Melanistiske reptiler kartlegges fortsatt. Det store høydepunktet i 2023 var Norsk Zoologisk Forenings slettsnok-ekskursjon til Tovdal og Telemark 3.-6.august. Verdens første og eneste helgenom-sekvenserte slettsnok kommer fra Kristiansand i Norge og inngår i det verdensomspennende og ikke-kommersielle prosjektet Earth BioGenome Project (EBP). Bachelorsstudenter i biologi ved UiA har undersøkt forekomsten av soppsykdommen ophidiomykose, populært kalt Snake Fungal Disease (SFD), eller slangesopp på norsk. Over 300 individer av alle de tre norske slangeartene er undersøkt ved hjelp av innsendte hammer og døde slanger. Hammer og døde slanger brukes også til andre forskningsprosjekter ved Naturmuseum og botanisk hage, UiA, i årene framover, og det er svært ønskelig å få inn mer materiale fra publikum i fra hele landet. Forskning på amfibiesykdommer i Kristiansand er i gang. Norsk Zoologisk Forening Sørlandsavdelinga gjorde en amfibiekartlegging i Kristiansand i 1993-1995, og denne gjentas nå 30 år etter. Frivillige har fått ansvar for hvert sitt område og bruker yngletiden for amfibiene i 2023-2025 for kartlegging av hvilke arter som finnes hvor, og om enkelte vannlokaliteter har forsvunnet.
Johansen, Beate Strøm (2022). Slik forsker jeg på Slettsnok! Fulltekst i vitenarkiv
Johansen, Beate Strøm (2022). hva-spiser-slettsnok-i-norge? Fulltekst i vitenarkiv
Stiansen, Yngve; Johansen, Beate Strøm & Olsen, Kristin (2022). Om fryktet soppsykdom på slanger: Beate Johansen ønsker å få tilsendt døde slanger og hammer fra publikum. Intervju på direkten på P1 NRK Sørlandssendinga 30.08.2022 02:03:37. [Radio]. NRK radio Sørlandssendinga - på direkten. Fulltekst i vitenarkiv
Johansen, Beate Strøm (2022). Slettsnokens biologi og om forskning på slettsnok. Foredrag for speidergruppe på Østre Randøy. Fulltekst i vitenarkiv
Stiansen, Yngve; Johansen, Beate Strøm; Floden, Marius Stener & Albertsen, Sophie (2022). Pinnsvin er rødlistet. Reportasje fra feltarbeid radiotelemetri på piggsvin i Kristiansand med to bachelorstudenter Marius og Sophie. [Radio]. NRK radio Sørlandssendinga . Fulltekst i vitenarkiv
Johansen, Beate Strøm (2022). Hvordan artsbestemme et slange-skinn? Fulltekst i vitenarkiv
Landsverk, Johanne & Johansen, Beate Strøm (2022). «På leit etter slettsnoken.» Feltrapport. [Journal]. Forskerforum. Fulltekst i vitenarkiv
Johansen, Beate Strøm (2022). Innsamling av døde slanger. Fulltekst i vitenarkiv
Johansen, Beate Strøm (2022). Piggsvin med radiosendere i Kristiansand. Fulltekst i vitenarkiv
Johansen, Beate Strøm & Stokkeland, Kai (2022). Barnehage i ormebol - om slettsnokene på Møvik og kommunens utbyggingsplaner for Kroodden. [TV]. NRK Sørlandet. Fulltekst i vitenarkiv
Johansen, Beate Strøm (2022). Når er parringstida for slettsnok i Norge? Fulltekst i vitenarkiv
Johansen, Beate Strøm (2022). Her er det yrende ormeliv: opptil 12 buorm kan samles for parring. [Journal]. Lindesnes Avis. Fulltekst i vitenarkiv
Johansen, Beate Strøm; Strand, Leif Åge & Måseide, Heini S. (2022). På leting etter storsalamander i Gjerstad. Fauna. ISSN 0014-8881. 75(1), s. 32–54. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Amfibiene er truet på verdensbasis. Antall individer går ned, og populasjoner og arter forsvinner. Derfor er det gledelig når det oppdages ukjente forekomster av sjeldne og truete arter. Inntil 2015 trodde man at den sjeldne storsalamanderen Triturus cristatus ikke fantes sør for Telemark fylke, men i 2015 ble arten funnet i Gjerstad, Agder fylke. Vi lurte på om salamanderen fortsatt var til stede i Gjerstad, og om arten finnes i andre dammer i området. Dette var bakgrunnen for at Norsk Zoologisk Forening (NZF) og Sabima bevilget kartleggingsmidler til storsalamander-ekskursjoner sommeren 2021 til Gjerstads dype skoger. Her kommer et referat fra ekskursjonene.
Nedland, Lars & Johansen, Beate Strøm (2022). Slangefeber på Hidra. Avisen Agder 29.7.2022 side 22. [Journal]. Avisen Agder. Fulltekst i vitenarkiv
Ljosland, Sven Arthur & Johansen, Beate Strøm (2022). Trenger hjelp i kampen mot fryktet slangesykdom. Fædrelandsvennen 19.juli 2022 side 6 og 7. [Journal]. Fædrelandsvennen. Fulltekst i vitenarkiv
Johansen, Beate Strøm; Sørensen, Pål & Nyberg, Svein Olav Glesaaen (2022). Når parrer slettsnoken seg? Fauna. ISSN 0014-8881. 75(2-4), s. 70–80. Fulltekst i vitenarkiv
Johansen, Beate Strøm & stokkeland, kai (2022). Portrettintervju av slangeforsker og zoolog Beate Strøm Johansen i programserien "Tirsdagder" på NRK Sørlandet. [Radio]. Sørlandssendinga NRK1. Fulltekst i vitenarkiv
Johansen, Beate Strøm (2022). "Frykter for slettsnoken". Intervju med Beate Strøm Johansen i NRK Sørlandet radio distriksnyhetene 24.februar 2022. [Radio]. NRK Sørlandet. Fulltekst i vitenarkiv
Jonssen, Tore; Johnson, Craig & Johansen, Beate Strøm (2021). Naturmuseum Kristiansand - Slettsnok (Film produsert av Media Service AS). [TV]. TV Agder. Fulltekst i vitenarkiv
Johansen, Beate Strøm (2021). SLANGEKVELD - slettsnokforsker Beate Strøm Johansen forteller om våre tre slangearter i Norge. 2 foredrag samme kveld. Fulltekst i vitenarkiv
Johansen, Beate Strøm & Starbatty, Özge Işın (2021). Slettsnok klatrer i trær. Fauna. ISSN 0014-8881. 74(3-4), s. 133–137. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
27 June 2021 an adult pregnant female smooth snake Coronella austriaca was found on the ground in Kristiansand, Southern Norway. After brief handling, it was released at the same spot on the ground. The smooth snake started to move slowly up on some branches of a birch tree and continued to about 2.5 meters high up in a pine tree, where it stopped its climbing. Other snake researchers in Norway have experienced that smooth snakes may climb up in trees or bush after handling, although this behavior is very rare. Normally, the smooth snakes escape into the nearest crevice in the ground after handling. One smooth snake was found 30 June 2021 climbing on aquatic plants, far out from the shore, in a lake in southern Norway. Early spring and late autumn, smooth snakes have been seen laying on low branches of spruce trees, probably to take sun in periods with low ground temperatures. There is only one published photographic record of a smooth snake climbing a tree to eat bird eggs, which is from Norway. Smooth snakes have been observed a few times in Sweden in oak and hazel shrubbery, and even grass snakes Natrix natrix and adders Vipera berus have been observed 1–2 m above ground in brushy vegetation. Climbing smooth snakes might have been under-reported and are perhaps more common than we are aware of.
Johansen, Beate Strøm & Flaatten, Øystein (2021). Slettsnok spiste egg fra fuglereir i tre. Fauna. ISSN 0014-8881. 74(3-4), s. 138–141. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
During a public science study with the purpose to increase our knowledge of the distribution of Smooth snake Coronella austriaca in Norway, the local newspapers published a notice asking the citizens to send theirSmooth snake observations to the first author. 31 July 2019 an email arrived from the second author where he informed about a Smooth snake predated the bird eggs in a tree five years before. The photos showed a Smooth snake in the nest of garden warbler Sylvia borin containing four eggs. During the photo sequence the Smooth snake swallowed one egg at a time with a pause in between. After 45 minutes all the eggs were eaten and the snake disappeared immediately. Pål Sørensen, the Norwegian Smooth snake researcher, was contacted. He had never heard about bird egg predation by the Smooth snake, neither seen a Smooth snake in a tree. Therefore, we started literature search with the purpose of international publishing. We found only two old written accounts of Smooth snake predation on bird eggs, and no photo documentation. However, Smooth snakes have been reported to eat bird nestlings and reptile eggs. The most common prey item are slow worms Anguis fragilis, lizards, snakes, shrews and rodents. The Herpetological Bulletin published our paper on October 1st 2021, using only four photos from this rare incident. Herewith, Fauna is publishing the remaining photos of this world sensation.
Jonssen, Tore & Johansen, Beate Strøm (2021). Naturmuseum Kristiansand - Grevling (Film produsert av Media Service AS, opptak/redigering av Tore Jonssen). [TV]. TV Agder. Fulltekst i vitenarkiv
Johansen, Beate Strøm (2021). https://naturblogg.uia.no/fryktet-soppsykdom-pa-slanger-finnes-i-europa/. Fulltekst i vitenarkiv
Johansen, Beate Strøm (2021). https://naturblogg.uia.no/verdens-sensasjon-forste-foto-dokumentasjon-av-slettsnok-som-spiser-fugleegg/. Fulltekst i vitenarkiv
Johansen, Beate Strøm (2021). Miljø-DNA kan brukes på bevergnagde fliser https://naturblogg.uia.no/miljo-dna-kan-brukes-pa-bevergnagde-fliser/. naturblogg.uia.no. Fulltekst i vitenarkiv
Johansen, Beate Strøm & stokkeland, kai (2021). Vil ha naturreservat. [TV]. NRK Sørlandet. Fulltekst i vitenarkiv
Johansen, Beate Strøm (2021). Dyrespor i snø. Fulltekst i vitenarkiv
Johansen, Beate Strøm (2021). Hva gjør dyr om vinteren? fokus på slettsnok, piggsvin, grevling. 1 times lunsjforedrag med 3 utstoppa dyr medbrakt, i Forbundet for blinde og svaksynte. Fulltekst i vitenarkiv
Stiansen, Yngve & Johansen, Beate Strøm (2021). Jakten på Slettsnoken. [Radio]. Sørlandssendinga NRK1. Fulltekst i vitenarkiv
Stiansen, Yngve & Johansen, Beate Strøm (2021). Gravide grevlinger i hi midt på vinteren - fødsel i februar. [Radio]. Sørlandssendinga NRK1. Fulltekst i vitenarkiv
Johansen, Beate Strøm & Evjen, Amalie Fagerhaug (2021). Frykter pinnsvin går i dvale for tidlig: - Vil mest sannsynlig ikke overleve. [Internet]. NRK Oslo og Viken. Fulltekst i vitenarkiv
Johansen, Beate Strøm (2020). MAURPIGGSVIN – Australias svar på piggsvin -men hva slags dyr er det egentlig? Fulltekst i vitenarkiv
Johansen, Beate Strøm (2020). RØDLISTA for sårbare og truete arter skal revurderes i 2020. Fulltekst i vitenarkiv
Vassbotten, Lervik Helene; Takle, Stian Sjursen; Johansen, Beate Strøm & Lervik, Helene Vassbotten (2020). NRK P1 radio "Opptur": Piggsvinunger - blir de født med pigger? [Radio]. NRK P1 radio "Opptur". Fulltekst i vitenarkiv
Johansen, Beate Strøm (2020). «Her finner hun den 82. slangen» Fævennen fredag 17.07.2020 «Nyheter» side 6 og 7 (en hel dobbeltside) av journalist Torgeir Eikeland: «Her finner hun den 82. slangen». [Journal]. Fædrelandsvennen. Fulltekst i vitenarkiv
Johansen, Beate Strøm (2020). Et rovdyr titter stadig fram på Spikkestad: Synd at gamle myter og overtro skal forfølge et enkelt dyr. [Journal]. Røyken og Hurums Avis . Fulltekst i vitenarkiv
Johansen, Beate Strøm (2020). «Sjeldent funn på Hidra: - Stas å finne den her!» (Om slettsnok). Avisen Agder tirsdag 25.august 2020 «Nyheter» Forsiden + side 4 (2 hele sider) + i nettavisa dagen før, mandag 24.august 2020. Journalist Anette Larsen. «Sjeldent funn på Hidra: - Stas å finne den her!». [Journal]. Avisen Agder. Fulltekst i vitenarkiv
Johansen, Beate Strøm (2020). Piggsvin. I anledning at det nettopp kom ut en barnebok om piggsvin «PINNSVIN» (ENA forlag) skrevet av Henrik Hovland, med nydelig kunst med piggsvinmotiv av Karen Aarre. [Radio]. NRK radio Sørlandssendinga. Fulltekst i vitenarkiv
Johansen, Beate Strøm (2020). ALBINO PIGGSVIN I ROSENDAL. Fulltekst i vitenarkiv
Johansen, Beate Strøm (2020). DØD OTER (Lutra lutra) FUNNET I KRISTIANSAND. Fulltekst i vitenarkiv
Johansen, Beate Strøm (2020). Microsculpture. Fulltekst i vitenarkiv
Johansen, Beate Strøm (2020). Lag dine egne meiseballer. Fulltekst i vitenarkiv
Johansen, Beate Strøm (2020). Slettsnok -hvor hyppig reproduserer de? https://naturblogg.uia.no/slettsnok-coronella-austriaca-reproduserer-hunnene-hvert-ar-eller-sjeldnere-en-sammenligning-mellom-norge-og-nederland/. Fulltekst i vitenarkiv
Johansen, Beate Strøm (2020). NÅ KARTLEGGES SORTE SLANGER OG FIRFISLER. Fulltekst i vitenarkiv
Johansen, Beate Strøm (2020). Microsculpture. Fulltekst i vitenarkiv
Johansen, Beate Strøm & Eeg, Jan Ivar (2020). Mårpredasjon i kattuglekasser. Fauna. ISSN 0014-8881. 73(3-4), s. 101–103. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Den 12. mai 2020 dro Jan Ivar Eeg med sin kone Thongthip C. Eeg ut for å sjekke sine 30 kattuglekasser Strix aluco for å se om det ble noen ugleunger i år. Kattuglekassene til Jan Ivar Eeg er satt opp i Randesund, som ligger i eik/edelløvskogsområdene øst i Kristiansand kommune. De fikk seg en stor overraskelse.
Johansen, Beate Strøm (2020). Er oteren på vei tilbake til Sørlandet? Fauna. ISSN 0014-8881. 73(3-4), s. 58–64. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
The Eurasian otter Lutra lutra has been absent from Southern Norway since 1940–60. A recolonization is expected, and the last 20 years there are 7 undocumented reports of otter in Agder County in www.artsobservasjoner.no. On 11 October 2020, biologist Hilde Skiffard found a dead adult otter at the island of Grønningen in the Kristiansand fiord. The carcass was rotten and had been in the sea for a while. Hilde Skiffard cut of the head with some flesh for DNA analysis, and delivered to the Natural History Museum and Botanical Garden, University of Agder in Kristiansand. This is the first documented Eurasian otter in Southern Norway since the 1960’ies. It is discussed if the carcass could have been brought to the island by ocean currents from Central Europe, Denmark or Sweden, or even from Østfold in South-east Norway. After the finding of the dead otter was posted at the museum Facebook site, a person sent photos and video of a possible live utter observed 9 July 2020 in Lake Hoksvann close to the coast of Kristiansand. These photos were forwarded to otter specialists in Trondheim, who could not guarantee 100 % that it was an otter because of the poor quality of the photo documentation. However, the probability that it actually was an otter, was high. We hope and expect that the Eurasian otter is slowly recolonizing Southern Norway.
Johansen, Beate Strøm (2019). Sørlandssendinga NRK1 RADIO 27.august 2019 kl 0710 -intervju med Beate om piggsvinkartleggingen i Kristiansand. [Radio]. Sørlandssendinga NRK1. Fulltekst i vitenarkiv
Johansen, Beate Strøm (2019). "Pinnsvin i hagen - slik tilrettelegger du". Tidsskriftet Hus og Bolig, medlemsbladet til Huseiernes Landsforbund, publisert på nett 02.05.2019: https://www.huseierne.no/hus-bolig/tema/husdyr/pinnsvin-i-hagen-slik-tilrettelegger-du/. [Journal]. Hus og Bolig. Fulltekst i vitenarkiv
Johansen, Beate Strøm (2019). "Våre beste hår" side 40 i spalten NATUREN i DN Magasinet, 16.februar 2019. [Journal]. DN MAGASINET. Fulltekst i vitenarkiv
Johansen, Beate Strøm (2024). Nasjonal kartlegging av slettsnok, amfibiekartlegging i Kristiansand og husspissmus 2024. SABIMA.no. Fulltekst i vitenarkiv
Johansen, Beate Strøm (2023). Kartleggingsnotat-2-2023: Slettsnok-kartlegging i indre Agder og Telemark 3.-6.august 2023. Sabima. Fulltekst i vitenarkiv
Johansen, Beate Strøm (2022). Kartleggingsnotat 27-2022. Slettsnokkartlegging nasjonalt + Piggsvin i Kristiansand + Slangesopp (SFD). SABIMA. Fulltekst i vitenarkiv
Johansen, Beate Strøm; Dervo, Børre Kind & Kooij, Jeroen van der (2021). Dervo BK, van der Kooij J, Johansen B S (2021). Artsgruppeomtale amfibier og reptiler (Amphibia og Reptilia). Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Artsdatabanken. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

Publisert 16. apr. 2024 11:36