Publications associated with the Centre for Care Research, South

• Bøe, Marit; Hagen, Susanne; Braathen, Tore Norendal; Larsen, Kenneth; Torp, Steffen & Alihajdaraj, Lavdim [Show all 7 contributors for this article] (2026). Overgang mellom utdanning og arbeid – erfaringer og læring på tvers av barnehagelæreres og sykepleieres profesjonsgrenser. Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis. 20(1), p. 122–141. doi: 10.23865/up.v20.7568. Full text in Research Archive Show summary

  Artikkelen utforsker hvordan overgangen fra utdanning til arbeidsliv erfares av nyutdannede barnehagelærere og sykepleiere, samt av ledere, profesjonsutdannere og arbeidslivsaktører. Studien bygger på en kombinert interprofesjonell workshop der deltakerne delte erfaringer og reflekterte over utfordringer og muligheter i denne overgangsfasen på tvers av profesjoner, stillingsnivåer og roller. For analytisk å belyse hva som skjer når profesjonelle og institusjonelle grenser møtes, forhandles og krysses, anvender vi boundary crossing (grensekryssing) som teoretisk begrep. Funnene viser at nyutdannede ofte opplever et praksissjokk knyttet til ledelsesansvar, organisatoriske forventninger og manglende samsvar mellom utdanningens idealer og arbeidslivets realiteter. Samtidig fremstår de som viktige bidragsytere med nye perspektiver og faglig engasjement. Analysen identifiserer aspekter av identifikasjon, koordinering, refleksjon og transformasjon som sentrale for hvordan deltakerne forstår, håndterer og lærer i overgangsfasen. Studien peker på behovet for tettere og mer gjensidige forbindelser mellom utdanning og arbeidsliv, særlig når det gjelder utvikling av ledelsesforståelse, arbeidslivskunnskap og strukturelle overgangsordninger. Overgangen fra utdanning til arbeid bør forstås som et felles og kontinuerlig læringsrom der utdanningsinstitusjoner, profesjonsutøvere og arbeidsgivere sammen utvikler bærekraftige ordninger for støtte, refleksjon og samhandling. ENGLISH ABSTRACT Transition between education and work – experiences and learning across the professional boundaries of early childhood teachers and nurses The article explores how the transition from education to working life is experienced by newly graduated early childhood teachers and nurses, as well as by leaders, profession educators, and labour market actors. The study is based on an inter- and intra-professional workshop in which participants shared experiences and discussed challenges and opportunities in the transition phase. Theoretically, the study draws on the concept of boundary crossing, which illuminates what happens when professional and institutional boundaries meet and are negotiated. The findings show that newly qualified professionals encounter a form of reality shock related to leadership responsibilities, organisational expectations, and the limited coherence between the ideals of education and the realities of working life. At the same time, they appear as important contributors with new perspectives and professional engagement. The analysis identifies aspects of identification, coordination, reflection, and transformation as important for how the participants understand and handle the transition. The study highlights the need for stronger and more reciprocal connections between education and working life, particularly concerning leadership understanding, work-life knowledge, and systemic transition arrangements. The transition should be seen as a shared responsibility and as a continuous learning process where professions, educational institutions, and employers co-create sustainable structures for support, reflection, and collaboration.

• Hagen, Susanne; Madsen, Linda; Rusaanes, Veronica; Pedersen, Hilde Røgeberg & Leonardsen, Ann-Chatrin Linqvist (2026). Doctorateness som kvalitetskriterium: Komiteers vurderinger og doktorgradsstudenters erfaringer. Norsk pedagogisk tidsskrift. ISSN 0029-2052. 110(2), p. 190–203. doi: 10.18261/npt.110.2.8. Full text in Research Archive
• Høyem, Audhild; Arntzen, Cathrine; Moholt, Jill-Marit & Madsen, Linda (2026). Pasientforløp i politiske styringsdokumenter – et samlende, men mangetydig kvalitetsideal. In Fagertun, Anette; Tingvold, Laila & Madsen, Linda (Ed.), Sammenhenger i kommunalt omsorgslandskap. Arbeid, ansvar og styring i velferdsstatens institusjonelle økologi. Scandinavian University Press (SCUP). ISSN 9788215069937. p. 111–140. doi: 10.18261/9788215069920-26-05. Full text in Research Archive Show summary

  I dette kapittelet analyseres bruk og betydninger av pasientforløpsbegrepet i utvalgte politiske dokumenter. Konsekvenser av begrepsbruken synliggjøres og diskuteres ut fra fire kvalitetsparadigmer. Begrepet brukes for å uttrykke kvalitet og verdier i helsetjenester, men betydningene er mange og uklare. Grunnleggende forskjeller i forutsetninger for planlegging og organisering av tjenestetilbud samt kvalitetsvurderinger og måloppnåelse kan klargjøres ved bruk av kvalitetsparadigmene som rammeverk.

• Madsen, Linda; Tingvold, Laila & Fagertun, Anette (2026). Epilog. In Fagertun, Anette; Tingvold, Laila & Madsen, Linda (Ed.), Sammenhenger i kommunalt omsorgslandskap. Arbeid, ansvar og styring i velferdsstatens institusjonelle økologi. Scandinavian University Press (SCUP). ISSN 9788215069937. p. 205–214. doi: 10.18261/9788215069920-26-08. Full text in Research Archive Show summary

  Denne boken retter søkelyset mot noen av de mange sammenhengene de kommunale velferdstjenestene i Norge skaper, inngår i og blir (ut)formet gjennom, og drøfter hvordan disse både former og utfordres av (sam)arbeid, ansvar og styring i en samtid karakterisert av velferdsstatlig «bærekraftskrise» og en eskalerende «omsorgskrise» (Care Collective, 2020; Dowling, 2022; Dahl & Hansen, 2022; Fraser, 2022; Vike et al., 2024; Williams, 2021). Kommunale velferdstjenester viser til hele spekteret av helse-, omsorgs- og sosiale tjenester, og mens bidragene i boken har empirisk hovedvekt av helse- og omsorgstjenester, peker innsiktene fra dette landskapet videre ut i den komplekse institusjonelle økologien av det norske velferdsregimet. Vi undersøker hvordan dominerende ideer på makronivå blir tolket, oversatt som «grenseobjekter» og gjort aktive i praksiser på mikronivå, og hvordan lokale organisatoriske og praktiske løsninger også kan informere makronivået. Bokens hovedambisjon er å analysere hvordan (sam)arbeid, ansvarsfordeling og styring i kommunale velferdstjenester struktureres av veven av sammenhenger, og hvilke implikasjoner denne veven har for dem som arbeider i tjenestene, forsker på tjenestene, styrer tjenestene, og for dem som mottar tjenester. De kommunale tjenestene forstås som et grunnelement i realiseringen av velferdsstatens idealer, og som velferdsstatens hjerte og ryggmarg (Widerberg, 2015; Vike, 2018, 2024). Gjennom analyser av hvordan tjenestene styres, praktiseres, erfares og studeres, viser vi i denne boken hvordan ulike aktiviteter, aktører og møteflater bidrar til å skape endringer i normer, logikker og praksiser, og dermed former velferdsstatens betingelser, uttrykk og virkemåte på nytt.

• Madsen, Linda; Arntzen, Cathrine; Rugkåsa, Jorun & Høyem, Audhild (2026). Hvordan pårørendesituasjonen kan forløpe ved omfattende spiseforstyrrelser blant unge. In Fagertun, Anette; Tingvold, Laila & Madsen, Linda (Ed.), Sammenhenger i kommunalt omsorgslandskap. Arbeid, ansvar og styring i velferdsstatens institusjonelle økologi. Scandinavian University Press (SCUP). ISSN 9788215069937. p. 175–204. doi: 10.18261/9788215069920-26-07. Full text in Research Archive Show summary

  Helsetjenestenes forhold til pårørende er i endring. Fra tidligere å representere et hinder fremstilles pårørende nå som en ressurs, og mye tyder på at samfunnets forventninger om pårørendeinvolvering øker. Samtidig foreligger det lite kunnskap om hvordan pårørendeinvolvering foregår, og hva det kan innebære. Med utgangspunkt i myndighetenes retningslinjer og intervjuer med foreldre til barn og unge med alvorlige og langvarige spiseforstyrrelser utforsker vi denne tematikken. Gjennom flerstedlig, situasjonell og praksiografisk tilnærming til tekst og tale problematiseres gjeldende strømlinjeformede forløpstankegang, og vi retter søkelys mot prosesser hvorigjennom eksternalisering, forenkling og bagatellisering gjør ansvar distribuerbart og sykdom og behandling håndterbart.

• Fagertun, Anette; Tingvold, Laila & Madsen, Linda (2026). Introduksjon: Sammenhenger i kommunalt omsorgslandskap. In Fagertun, Anette; Tingvold, Laila & Madsen, Linda (Ed.), Sammenhenger i kommunalt omsorgslandskap. Arbeid, ansvar og styring i velferdsstatens institusjonelle økologi. Scandinavian University Press (SCUP). ISSN 9788215069937. p. 9–34. doi: 10.18261/9788215069920-26-01. Full text in Research Archive Show summary

  Denne boken retter søkelyset mot noen av de mange sammenhengene de kommunale velferdstjenestene i Norge skaper, inngår i og blir (ut)formet gjennom, og drøfter hvordan disse både former og utfordres av (sam)arbeid, ansvar og styring i en samtid karakterisert av velferdsstatlig «bærekraftskrise» og en eskalerende «omsorgskrise» (Care Collective, 2020; Dowling, 2022; Dahl & Hansen, 2022; Fraser, 2022; Vike et al., 2024; Williams, 2021). Kommunale velferdstjenester viser til hele spekteret av helse-, omsorgs- og sosiale tjenester, og mens bidragene i boken har empirisk hovedvekt av helse- og omsorgstjenester, peker innsiktene fra dette landskapet videre ut i den komplekse institusjonelle økologien av det norske velferdsregimet. Vi undersøker hvordan dominerende ideer på makronivå blir tolket, oversatt som «grenseobjekter» og gjort aktive i praksiser på mikronivå, og hvordan lokale organisatoriske og praktiske løsninger også kan informere makronivået. Bokens hovedambisjon er å analysere hvordan (sam)arbeid, ansvarsfordeling og styring i kommunale velferdstjenester struktureres av veven av sammenhenger, og hvilke implikasjoner denne veven har for dem som arbeider i tjenestene, forsker på tjenestene, styrer tjenestene, og for dem som mottar tjenester. De kommunale tjenestene forstås som et grunnelement i realiseringen av velferdsstatens idealer, og som velferdsstatens hjerte og ryggmarg (Widerberg, 2015; Vike, 2018, 2024). Gjennom analyser av hvordan tjenestene styres, praktiseres, erfares og studeres, viser vi i denne boken hvordan ulike aktiviteter, aktører og møteflater bidrar til å skape endringer i normer, logikker og praksiser, og dermed former velferdsstatens betingelser, uttrykk og virkemåte på nytt.

• Naug, Oda Woll (2025). The logics of self-responsibility and moral selection: Neoliberal (mis)framing as symbolic violence in Norwegian municipal mental healthcare. SSM - Mental Health (SSM-MH). 8, p. 1–9. doi: 10.1016/j.ssmmh.2025.100546. Full text in Research Archive Show summary

  This article explores the interconnection between municipal mental healthcare provision for patients with co-occurring disorders and the overreaching discourse of individualization in healthcare governance. The central research question is: In which way do the (orthodox) neoliberal discourse of individualization manifest within the subfield of mental healthcare, and how does individualization crystallize in service delivery for patients with co-occurring disorders in Norway? The study is based on interviews with ten municipal healthcare providers in rehabilitation, residential and follow-up services. The logics of self-responsibility and moral selection are identified as key logics in service provision and delivery. These logics overlap with the orthodox neoliberal discourse of individualization in welfare state governance, emphasizing patients’ independence, empowerment and self-management. Individual-specific characteristics such as insight, motivation and substance use functions as selection criteria when patients seek help from municipal services. These logics reveal a paradox wherein patients are perceived as simultaneously capable and incapable of exercising rational control over their own action and yet are expected to take responsibility for their recovery. The article argues that the discourse of individualization, prominent in mental healthcare traditions like recovery and evidence-based practice, veils logics of self-responsibility and moral selection, placing more responsibility on patients to adapt to the healthcare system's framework. The symbolic power embedded in the ‘common sense’ discourse of individualization contributes to the (re)production of systemic marginalization, where structural barriers are obscured, and the patient's ability to adapt becomes essential in determining whether they are (mis)framed as "treatable," "treatment-resistant," or "too ill" to be helped.

• Naug, Oda Woll (2025). Etterlengtet, men uønsket: en medisinsk-sosiologisk analyse av diagnosens dobbelthet i psykisk helsevern. Norsk sosiologisk tidsskrift. 9(5), p. 1–15. doi: 10.18261/nost.9.5.3. Full text in Research Archive Show summary

  Artikkelen baserer seg på en intervjustudie av åtte mennesker som har samtidig ruslidelse og psykisk lidelse (ROP-lidelse). Hensikten er å belyse hvordan mennesker som har ROP-lidelse, opplever det å få en psykiatrisk diagnose, og hvilke implikasjoner diagnosefastsettingen har for deres (for)handlingsrom og selvforståelse i subfeltet psykisk helsevern. Teoretiske perspektiver fra diagnosens sosiologi kobles med Bourdieus og Goffmans tilnærminger og danner det analytiske rammeverket i denne artikkelen. I artikkelen viser og argumenterer jeg for at den biomedisinske kunnskapen innehar en dominerende posisjon i subfeltet psykisk helsevern, hvor psykiatriske diagnoser besitter en naturalisert legitimitet som utgjør grunnlaget for riktig behandling og oppfølging av ROP-pasienter. Dette danner grunnlaget for «diagnosens dobbelthet», da det å få en diagnose kan være etterlengtet ved at den kan bidra til økt selvforståelse og utløse behandlingsrettigheter, men også uønsket, da diagnosen kan rokke ved personens identitet og livsutfoldelse. Reproduksjonen av rådende (ortodoxe) diskurser i subfeltet utkrystalliserer seg i symbolske kamper hvor ROP-pasientene er posisjonert og posisjonerer seg gjennom forsoning med, forhandling om og motstand mot diagnoser.

• Lunde, Kristin; Madsen, Linda & Rugkåsa, Jorun (2025). Helsepersonells perspektiver på mulighetsrommet for pårørendeinvolvering for hjemmeboende eldre med psykisk helse- og/eller rusproblematikk: en kvalitativ studie. Tidsskrift for velferdsforskning. ISSN 0809-2052. 28(3), p. 1–16. doi: 10.18261/tfv.28.3.3. Full text in Research Archive Show summary

  Pårørendeinvolvering er en del av myndighetenes strategi for å bedre helse- og omsorgstjenestene. Forskning viser imidlertid at pårørendeinvolvering i praksis ofte er vanskelig å få til. For å forstå årsakene til dette tar vi utgangspunkt i helsepersonells erfaringer med mulighetsrommet for pårørendeinvolvering i sin arbeidshverdag med spesifikt fokus på pårørende til hjemmeboende eldre med psykisk helse- og/eller rusproblematikk. Denne pasientgruppen kan motta utilstrekkelig hjelp av tjenestene og derfor være spesielt avhengig av pårørendeinvolvering. Fokus på denne sårbare gruppen kan dermed nyansere forståelsen av hvordan de politiske målsettingene realiseres. Vi intervjuet ansatte i kommunal psykisk helse- og rustjeneste, i hjemmesykepleien og fastleger. Analysene resulterte i to hovedtemaer: «Arbeidshverdagens rammer for pårørendearbeid» med undertemaene «tjenestenes innretning», «manglende rutiner» og «begrensninger på informasjonsflyten» og «Prioriteringen av pårørendeinvolveringen i den daglige praksisen» med undertemaene «prioritering fra lederhold» og «pårørendeinvolvering som ekstraarbeid». Vi tolker resultatene som at føringene fra makronivå nedprioriteres gjennom ulike prioriteringsprosesser på mikronivå. Dette synes å henge sammen med at «bakkebyråkratene» i førstelinjen opplever at innskrenkninger i skjønnsutøvelsen og andre føringer for deres praksis står i et motsetningsforhold til pårørendeinvolvering. Resultatet blir en nedprioritering som kan true helsepolitiske mål om å styrke velferdsstatens bærekraft gjennom involvering av pårørende.

• Kulabako, Christine Tricia & Madsen, Linda (2025). "If the pain is too much, you go to a hospital": a qualitative study on health-seeking behaviour for human brucellosis in Nakasongola cattle corridor, Uganda. BMJ Open. 15(10). doi: 10.1136/bmjopen-2025-100684. Full text in Research Archive Show summary

  Objective Brucellosis ranks fourth among the top seven priority zoonotic diseases for control in Uganda. The effect of individual actions on controlling the spread of infectious diseases in humans and the choices people make regarding symptoms and suspicions must be given a critical role in the management of zoonotic diseases. Understanding the experiences that shape response to brucellosis is crucial if we are to effectively control the spread of brucellosis in the human population. This study aimed to explore people’s experiences and health-seeking behaviour for human brucellosis and elucidate any challenges as perceived by the affected population. This study involved exploring the facilitating factors for seeking healthcare from the perspectives of the affected population and the potential barriers in accessing health services in Nakasongola. Design Descriptive qualitative study. Setting The study was conducted in the cattle corridor of Nakasongola District within three sub-counties of Nabiswera, Wabinyonyi and Nakitoma, which were purposively selected because of the large herd number (150 cattle per square km and 30–50 cattle per household), high prevalence of brucellosis in humans, thus extensive human–animal interaction, and the community’s susceptibility to brucellosis. Data were collected from November 2023 to January 2024. Participants Semi-structured, face-to-face interviews were conducted by the first author with 15 participants for in-depth interviews, who included the people who were recovering/had recovered and their caretakers, and 20 key informants including medical personnel, village health team members and social leaders who were purposively selected. Analysis Thematic analysis was conducted to group themes originating in the data into higher-order themes using inductive and deductive approaches. Results Key themes were identified in line with literature and the healthcare systems model. The findings highlighted a series of factors that influence and inhibit health-seeking behaviour for human brucellosis. Participants identified the role of sex and religion as some of the social factors, barriers to health information and perceptions of healthcare quality, accessibility and availability of treatment. These insights show the importance of understanding broader social norms and health system constraints to improve timely diagnosis, treatment adherence and overall disease control. Conclusion Addressing the factors identified requires a diverse approach that includes improving the quality of health services, promoting health education, challenging societal norms around gender and illness and leveraging the role of religious communities in health promotion. Such efforts could ultimately improve health outcomes in the affected community.

• Yeh, Jarmin; Ross, Leslie; Schlesinger, Jennifer; McLendon, Barbra; Flatt, Jason & Hollister, Brooke Ann [Show all 7 contributors for this article] (2025). Dementia Care Navigation: The Role and Training of Dementia Care Specialists in Managed Care Organizations. Journal of Applied Gerontology. ISSN 0733-4648. 45(3), p. 411–423. doi: 10.1177/07334648251343330. Full text in Research Archive Show summary

  Recent policy shifts in the United States have created opportunities for managed care organizations (MCOs) to put in place care navigators, like Dementia Care Specialists (DCS), to coordinate care for older adults living with dementia and their families. This paper presents findings of the DCS training model developed primarily for nurse and social work care managers within ten MCOs that participated in California’s pilot program serving Medicare–Medicaid dual-eligible members as part of a contracted collaboration with state agencies and the Centers for Medicare and Medicaid Services between 2013 and 2018, along with updated training model resources for replication.

• Frydenlund, Markus Hagen; Johannessen, Berit & Gundersen, Ellen Dahl (2024). Nyutdannede sykepleieres opplevelse av organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø i sykehus, i et arbeidshelseteoretisk perspektiv. Nordisk tidsskrift for helseforskning. ISSN 1504-3614. 20(2). doi: 10.7557/14.7186. Full text in Research Archive
• Hollister, Brooke Ann; Crabb, Rebecca & Areán, Patricia (2024). Comparative Effectiveness of Clinician- Versus Peer-Supported Problem-Solving Therapy for Rural Older Adults With Depression. Psychiatric Services. ISSN 1075-2730. 75(9), p. 925–928. doi: 10.1176/appi.ps.20230027. Full text in Research Archive
• Vike, Halvard; Fagertun, Anette & Haukelien, Heidi (2022). Reconceptualizing States and Welfare in the North of Europe and Beyond. Nordisk tidsskrift for livskvalitet og bærekraftig velferdsutvikling. 1(1), p. 6–20. doi: 10.18261/njwel.1.1.2. Full text in Research Archive Show summary

  The aim of this article is to explore the “practical” aspects of universalism; why and how they become applicable, and how they shape institutions (and vice versa). Our point of departure is the fact that the in the latter half of the twentieth century, the Scandinavian welfare states may be said to have proven surprisingly robust. Over a substantial period, they continued to expand and became more inclusive, despite the potential undermining effects of a series of global crises which elsewhere stimulated a general tendency of welfare state decay. Possibly due to the widespread assumption that the Scandinavian world is so exceptional, this expansion has not been explained in research. In our discussion, three main points will be highlighted: First, ambitious welfare policies seem to have an extraordinary ability to generate robust mutual commitments, the effects of which feed back to the institutional dynamics that made them possible in the first place. Second, such policies may affect power relationships in ways that, at least sometimes, challenge political and bureaucratic elites’ demands for austerity and managerial control – precisely those demands that tend to initiate re-commodification and de-universalization. Finally, we argue that this dynamic is closely linked to individual autonomy. While highly valued in all welfare states, and indeed basic to democracy, individual autonomy is often curtailed, and even undermined, by bonds of dependency emerging from the need to control bureaucracies – their procedures, their employees, and their clients.

• Hollister, Brooke Ann; Crabb, Rebecca; Kaplan, Sandi; Brandner, Matthew & Areán, Patricia (2022). Effectiveness of Case Management with Problem-Solving Therapy for Rural Older Adults with Depression. The American journal of geriatric psychiatry. ISSN 1064-7481. 30(10), p. 1083–1092. doi: 10.1016/j.jagp.2022.03.001. Full text in Research Archive Show summary

  Objective To evaluate the effect of case management with problem solving therapy (CM-PST) on depression and disability among rural older adults and compare its effect with outcomes derived from a previous, but similar study among 84 urban older adults. Methods This study examined the comparative effectiveness of a CM-PST intervention for older adults with depression and unmet needs across rural and urban settings. Participants received 12 one-hour sessions of CM-PST with a master's-level clinician. A total of 56 rural and 84 urban adults aged 60 and older experiencing mild to moderate depression received services in their homes. Results The rural CM-PST intervention resulted in significantly reduced depression (reduction of 13.9 points, 95% CI 12.2 to 15.7, t(422)= 15.35, p<0.0001) and disability by week 12 (reduction of 6.7 points, 95% CI 4.8 to 8.5, t(425)= 7.01, p<0.0001). Reductions in depression and disability were sustained through week 24. The reductions in depression (F=3.98 df=4,388. p=0.0035) and disability (F=2.71, df=4,381, p=0.03) found in the rural sample were comparable to, or better than, those found in the urban sample. Improvements in unmet need and resilience predicted lower depression scores at 12 weeks, while improvements in unmet need and hopelessness predicted improvements in disability. No moderators of depression were identified, but baseline values of self-efficacy, resilience, and hopelessness moderated disability. Conclusions CM-PST was as effective at reducing depression and disability among rural older adults as it was for urban older adults. Home-delivered CM-PST can be successfully adapted to meet the specific needs of rural seniors using resources often available in rural communities.

• Nilsen, Elin Rogn; Hollister, Brooke Ann; Söderhamn, Ulrika & Dale, Bjørg (2021). What matters to older adults? Exploring person-centred care during and after transitions between hospital and home. Journal of Clinical Nursing (JCN). ISSN 0962-1067. doi: 10.1111/jocn.15914. Full text in Research Archive
• Hollister, Brooke Ann; Yeh, Jarmin; Ross, Leslie; Schlesinger, Jennifer & Cherry, Debra (2021). Building an advocacy model to improve the dementia-capability of health plans in California. Journal of The American Geriatrics Society. ISSN 0002-8614. 69(12), p. 3641–3649. doi: 10.1111/jgs.17429. Full text in Research Archive
• Madsen, Linda; Klein, Jörn & Rusaanes, Veronica (2021). Innspill til høring om portforbud, Høringsinnspill til Justisdepartementet vedrørende forslag til endringer i smittevernloven om portforbud.. regjeringen.no. Full text in Research Archive
• Haukelien, Heidi (2020). Alderdom i det teknologiske Utopia? Velferdsteknologi i norske kommuner. In Anvik, Cecilie Høj; Sandvin, Johans Tveit; Breimo, Janne Paulsen & Henriksen, Øystein (Ed.), Velferdstjenestenes vilkår. Nasjonal politikk og lokale erfaringer. Universitetsforlaget. ISSN 9788215034713. p. 213–235. doi: 10.18261/9788215034713-2020-12. Full text in Research Archive Show summary

  Implementering av velferdsteknologi innen helse- og omsorgstjenestene har gjennom de siste 20 år fått stadig større betydning og oppmerksomhet både som politisk ambisjon, praktisk erfaring og som forskningsfokus. I dette kapittelet gjennomgås sentrale politiske dokumenter vedrørende velferdsteknologi, samt empiriske artikler, hovedsakelig fra en norsk kontekst der eldre hjemmeboende mennesker er målgruppen. Implementering av velferdsteknologi krever stor grad av fleksibilitet, kunnskap og arbeidsinnsats fra de førstelinjeansatte – noe som ofte viser seg å være undervurdert i prosjektplanleggingen. Flere forskere setter også spørsmålstegn ved om teknologien faktisk bidrar til ressurssparing, eller om det skjer en oppgaveforskyvning over på pårørende og ansatte i førstelinjen.

• Vatnøy, Torunn Kitty; Karlsen, Tor-Ivar & Dale, Bjørg (2019). Exploring nursing competence to care for older patients in municipal in‐patient acute care: A qualitative study. Journal of Clinical Nursing (JCN). ISSN 0962-1067. 28(17-18), p. 3339–3352. doi: 10.1111/jocn.14914. Full text in Research Archive
• Nilsen, Elin Rogn; Söderhamn, Ulrika & Dale, Bjørg (2019). Facilitating holistic continuity of care for older patients: Home care nurses’ experiences using checklists. Journal of Clinical Nursing (JCN). ISSN 0962-1067. 28(19-20), p. 3478–3491. doi: 10.1111/jocn.14940. Full text in Research Archive
• Dale, Bjørg; Sævareid, Hans Inge & Söderhamn, Olle (2013). Testing reliability and validity of Lorensen’s Self-care Capability Scale (LSCS) among older home-living, care-dependent individuals in Norway. International Journal of Older People Nursing. ISSN 1748-3735. 8, p. 166–173. doi: 10.1111/j.1748-3743.2012.00339.x. Full text in Research Archive
• Tomstad, Solveig Thorbjørnsen; Söderhamn, Ulrika; Espnes, Geir Arild & Söderhamn, Olle (2013). Nutritional self-care in two older Norwegian males - A case study. Clinical Interventions in Aging. ISSN 1176-9092. 8, p. 609–620. doi: 10.2147/CIA.S45458. Full text in Research Archive Show summary

  Introduction: How to support nutritional self-care among older vulnerable individuals living in their own homes can be considered important knowledge for health care professionals. Aim: The aim of this case study was to evaluate the effects of a nutritional intervention by comparing self-reported perceived health, sense of coherence, self-care ability and nutritional risk in two older home-dwelling individuals before, during and after the intervention and also to describe experiences of nutritional self-care before and after the intervention. Methods: A study circle was established to support nutritional self-care in two older home-dwelling individuals (65+ years of age), who participated in three gatherings, arranged by health professionals, during a period of six months. The effects were evaluated with the instruments the Nutritional Form For the Elderly (NUFFE), the Self-care Ability Scale for the Elderly (SASE), the Appraisal of Self-care Agency (ASA) scale and the Sense of Coherence (SOC) scale and responses on a number of health related questions. Qualitative interviews were performed before and after the intervention to interpret changes that occurred during the intervention. Results: Reduced risk of undernutrition was obtained for both participants. Higher total score on SASE was obtained for one of the participants, and a slightly stronger preference to use the potential for self-care to maintain sufficient food intake and meals appeared. For the other participant, total score on SASE decreased, but SOC was stronger after the intervention. Decreased mobility was experienced, but did not influence the food intake. The study circle was an opportunity to bring in personal views and opinions about food intake and meals. Conclusion: An organized meeting place between older home-dwelling individuals and health care professionals, based upon dialogues, can stimulate the older person’s engagement, consciousness and learning about nutritional self-care, and be of importance to reduce risk of undernutrition. Key words: health, health promotion, intervention, study circle

• Sundsli, Kari; Espnes, Geir Arild & Söderhamn, Olle (2013). Lived experiences of self-care among older physically active urban-living individuals. Clinical Interventions in Aging. ISSN 1176-9092. 8, p. 123–130. doi: 10.2147/CIA.S39689. Full text in Research Archive Show summary

  Background: Promoting physical activity is a public health priority in most industrial countries, and physical function is an important factor when taking into consideration older people’s self-care and health. Despite the increasing challenges associated with urbanization and the aging population, urban life appears to be positive in many ways for urban dwellers. However, the manner in which older people live in urban settings and how this influences their ability to take care of themselves should be considered important knowledge for health professionals and politicians to acquire. The aim of this study was to describe the lived experiences of self-care and features that may influence health and self-care among older urban home-dwelling individuals who are physically active. Methods: Ten subjects, three women and seven men, who were aged 65–82 years and identified to be physically active, were interviewed. The interviews were recorded, transcribed verbatim, and analyzed according to the descriptive phenomenological method devised by Giorgi. Results: Our findings showed beneficial self-care. The participants lived active everyday lives and were frequently physically active. They were part of a supportive, inclusive, and promoting fellowship, and they had the opportunity to travel. They utilized their competence and experienced making themselves useful. It was a privilege to be part of a family life as a husband, wife, parent, and/or a grandparent. They acknowledged physical and mental limitations, yet they felt they were in good health. Conclusion: Health professionals and politicians should identify places where fellowship and relationships can be built, as well as encourage older people to use their competence by engagement in volunteering. These interventions are important to support older people’s self-care and health. This may also be a way to reduce ageism in Western societies. Keywords: aged, health promotion, perceived health, phenomenology

• Sundsli, Kari; Espnes, Geir Arild & Söderhamn, Olle (2013). Being old and living alone in urban areas. The meaning of self-care and health on the perception of life situation and identity. Psychology Research and Behavior Management. 6, p. 21–27. doi: 10.2147/PRBM.S46329. Full text in Research Archive Show summary

  Background: Living alone in urban areas when getting old is an important and necessary field for research as the growth of the urban population worldwide increases, and due to the fact that people live longer. How older people manage their self-care and health, and how this might influence their identity and life situation may be very important to understand when planning for a new, upcoming older generation. The aim of this study was to elucidate the meaning of self-care and health for the perception of life situation and identity among single-living older individuals in urban areas in southern Norway. Methods: A phenomenological–hermeneutic approach inspired by Ricoeur was applied. Nine single-living older persons in urban areas, 70–82 years of age, and identified to be in good health were interviewed. The interviews were audiotaped, transcribed verbatim, and analyzed using a phenomenological–hermeneutic method. Results: Strength and a time dimension characterized the meaning of self-care and health for the perception of life situation and identity as narrated by the group of single-living older individuals in urban areas in southern Norway. The informants were, as older individuals, car- ing, autonomous, and robust characters, who had gone through difficult times in life, and in a resilient way moved towards a new future. They valued and were grateful for what they had learned in their lives and could go forward and still experience and explore. Conclusion: Self-care is significant in the perception of life situation and identity among single urban older people in this study, and characterized by strength, temporality, gratitude, autonomy, and natality. Society needs to acknowledge the strengths and capabilities of older people to a greater extent. Keywords: aged, health promotion, phenomenological–hermeneutic method, salutogenesis, time

• Söderhamn, Ulrika; Dale, Bjørg & Söderhamn, Olle (2013). The meaning of actualization of self-care resources among a group of older home-dwelling people - A hermeneutic study. International Journal of Qualitative Studies on Health and Well-being. ISSN 1748-2623. 8. doi: 10.3402/qhw.v8i0.20592. Full text in Research Archive Show summary

  Self-care is an activity of mature persons who have developed their abilities to take care of themselves. Individuals can choose to actualise their self-care abilities into self-care activities to maintain, restore or improve health and well-being. It is of importance to understand the meaning of the actualisation of self-care resources among older people. The aim of this study was to investigate the meaning of the actualisation of self-care resources, i.e. actions taken to improve, maintain or restore health and well-being, among a group of older home-dwelling individuals with a high sense of coherence. The design of this study was to reanalyse narratives revealing self-care activities from 11 (five females and six males) Norwegian older home-dwelling people (65 years or older) identified as having a high sense of coherence. In order to reveal the meaning and get an understanding of why these self-care resources were realised or actualised, a Gadamerian-based research method was chosen. The analysis revealed four themes that showed the meaning of actualisation of self-care resources in the study group: “Desire to carry on”, “Be of use to others”, “Self-realisation” and “Confidence to manage in the future”. The findings showed what older people found meaningful to strive for and this information can be used as a guide for health professionals when supporting older people in their self-care. Older people with self-care resources can also be an important resource for others in need of social contact and practical help. These resources have to be asked for in voluntary work among older people in need of help and, thereby, can be a valuable supplement to the community health care system.

• Flensner, Gullvi; Landtblom, Anne Marie; Söderhamn, Olle & Ek, Anna-Christina (2013). Work capacity and health-related quality of life among individuals with multiple sclerosis reduced by fatigue: A cross-sectional study. BMC Public Health. 13(224). doi: 10.1186/1471-2458-13-224. Full text in Research Archive Show summary

  Background: Among individuals diagnosed with the chronic neurologic disease, multiple sclerosis (MS), a majority suffers from fatigue, which strongly influences their every-day-life. The aim of this study was to investigate work capacity and health-related quality of life (HRQoL) in a group of MS patients and also to investigate if work capacity and HRQoL could be predicted by background factors, fatigue, heat sensitivity, cognitive dysfunction, emotional distress or degree of disability. Methods: A descriptive, cross-sectional, designed survey was undertaken A questionnaire was sent to 323 individuals diagnosed with MS, aged between 20 and 65 years, with physical disability on the expanded disability status score (EDSS) in the interval 0 ≥ EDSS ≤ 6.5, living in Östergötland county in eastern Sweden. Questions on background factors, occupation and work, together with the health-related quality of life short form instrument (SF-36), the fatigue severity scale (FSS), the perceived deficit questionnaire (PDQ) and the hospital anxiety depression scale (HAD) were posed. Associations between variables were analyzed using Pearson’s and Spearman’s correlations. Differences between groups were tested using the Chi-square test, the Mann Whitney U-test, and the Student’s t-test. Predictive factors were analyzed using multiple linear and multiple logistic regression analysis. Results: Of those who completed the questionnaire (n = 257, 79.6%), 59.8% were working. Work capacity was found significantly more among men (p < 0.005), those with a higher level of education (p < 0.001), those reporting less fatigue (p < 0.001), and those having no heat sensitivity (p = 0.004). For work capacity, significant predictors were low physical disability (EDSS), low fatigue, higher level of education, male sex and lower age. Those with work capacity showed significantly higher HRQoL than those who had no work capacity (p < 0.001). Levels of fatigue, cognition and emotional distress were found to be major contributing factors for HRQoL. Conclusions: Work capacity and HRQoL among individuals diagnosed with MS are highly influenced by fatigue which can be considered as a key symptom. Work capacity was influenced by heat-sensitivity, cognitive difficulties and emotional distress and significant predictive factors besides fatigue, were physical disability (EDSS), age, sex, and level of education. Remaining at work also gives a better HRQoL. Keywords: Cognition, Education, Emotional distress, Heat sensitivity, Regression analysis

• Söderhamn, Ulrika; Landmark, Bjørg; Eriksen, Sissel & Söderhamn, Olle (2013). Participation in physical and social activities among home-dwelling persons with dementia - experiences of next of kin. Psychology Research and Behavior Management. 6, p. 29–36. doi: 10.2147/PRBM.S46334. Full text in Research Archive Show summary

  Introduction: To be next of kin to a home-dwelling person with dementia is known to be a heavy burden, especially early in the process. Studies have revealed a need for information and support during the disease process. Likewise, there is support for the positive impacts of physical and social activities for wellbeing in home-dwelling people with dementia. It is important to obtain experiences from next of kin whose spouses or parents participate in such physical and social activities. Aim: The aim of this study was to elucidate experiences of next of kin to home-dwelling persons in an early stage of dementia who had an opportunity to participate in organized physical and social activities. Method: The study has a qualitative design. Focus group interviews were conducted with ten next of kin to home-dwelling dementia sufferers, who participated in physical and social activities in an activity center. The interview texts were analyzed using qualitative content analysis. Findings: In the analysis, two categories emerged: “a break in the everyday” and “being attended and cared about.” Two sub-categories identified in each of the two main categories were: “need of relief” and “meaningful activities;” and “being confirmed” and “sharing experiences and getting advice and help,” respectively. These categories were interpreted in an overall theme: “contentment with adapted activities and group meetings provided with a person-centered approach.” Conclusion: Adapted physical and social activities led by highly qualified personnel can provide a needed relief and support to the next of kin and meaningful activities to the dementia sufferers. However, it is crucial that the personnel provide person-centered care and are able to meet the needs of the dementia sufferers and their next of kin, to help to give them a new everyday life. Key words: activity center, content analysis, parent, qualitative design, spouse

• Dale, Bjørg; Söderhamn, Ulrika & Söderhamn, Olle (2012). Life situation and identity among single older home-living people: A phenomenological-hermeneutic study. International Journal of Qualitative Studies on Health and Well-being. ISSN 1748-2623. 7. doi: 10.3402/qhw.v7i0.18456. Full text in Research Archive Show summary

  Being able to continue living in their own home as long as possible is the general preference for many older people, and this is also in line with the public policy in the Nordic countries. The aim of this study was to elucidate the meaning of self-care and health for perception of life situation and identity among single-living older individuals in rural areas in southern Norway. Eleven older persons with a mean age of 78 years were interviewed and encouraged to narrate their self-care and health experiences. The interviews were audio taped, transcribed verbatim and analysed using a phenomenological hermeneutic method inspired by the philosophy of Ricoeur. The findings are presented as a na ̈ıve reading, an in- ductive structural analysis characterized by two main themes; i.e., ‘‘being able to do’’ and ‘‘being able to be’’, and a comprehensive interpretation. The life situation of the interviewed single-living older individuals in rural areas in southern Norway was interpreted as inevitable, appropriate and meaningful. Their identity was constituted by their freedom and self-chosen actions in their personal contexts. The overall impression was that independence and the ability to control and govern their own life in accordance with needs and preferences were ultimate goals for the study participants. Key words: Activity, adaptedness, freedom, health, independence, self-care actions

• Fox, Patrick; Chaufan, Claudia & Nazareno, Jennifer (2012). Medical ideology as a double-edged sword: The politics of cure and care in the making of Alzheimer’s disease. Social Science and Medicine. ISSN 0277-9536. doi: 10.1016/j.socscimed.2011.10.033. Full text in Research Archive
• Dale, Bjørg; Söderhamn, Ulrika & Söderhamn, Olle (2012). Psychometric properties of the Norwegian version of the General Health Questionnaire (GHQ-30) among older people living at home. Psychology Research and Behavior Management. 5, p. 151–157. doi: 10.2147/PRBM.S37502. Full text in Research Archive Show summary

  Introduction: The incidence and prevalence of mental problems among older people are difficult to map because the causes are often complex and the symptoms manifest in a range of ways. Therefore, there is a need for robust and useful instruments for screening mental problems in this group. One instrument used in Norway and around the world is the 30-item version of the General Health Questionnaire (GHQ-30). Nevertheless, studies testing reliability and validity of the Norwegian version are scarce. Aim: The aim of this study was to test the psychometric properties, by means of reliability and construct validity, of the Norwegian version of the GHQ-30 in a sample of older people living at home. Methods: A cross-sectional design was used. A postal questionnaire including background variables and a range of health related questions, including the GHQ-30, was mailed to 6033 older people (age 65 years or more) who lived in their own homes in southern Norway. A final sample of 2106 persons (34.9%) responded to and returned the questionnaire. Data were analyzed statistically regarding reliability and construct validity of the GHQ-30. Results: The reliability of the instrument, reflecting its homogeneity, was shown in a Cronbach’s alpha coefficient of 0.93 and in significant item-to-total correlations. Construct validity was supported as the GHQ-30 demonstrated robustness in separating groups with known mental problems. Construct validity was also demonstrated in a logical four factor solution, which accounted for 50.0% of the variance in the study group. The factor structure supported previous testing studies of the instrument. Conclusion: The GHQ-30 showed satisfactory psychometric properties regarding reliability and construct validity in this study group, which may indicate that the instrument is suitable for use in screening mental problems in older people living at home. Keywords: factor analysis, mental problems, psychological screening, reliability, validity

View all works in NVA

• Fagertun, Anette; Tingvold, Laila & Madsen, Linda (2026). Sammenhenger i kommunalt omsorgslandskap. Arbeid, ansvar og styring i velferdsstatens institusjonelle økologi. Scandinavian University Press (SCUP). ISBN 9788215069937. 217 p. doi: 10.18261/9788215069920-26. Full text in Research Archive Show summary

  Denne boken retter søkelyset mot noen av de mange sammenhengene de kommunale velferdstjenestene i Norge skaper, inngår i og blir (ut)formet gjennom, og drøfter hvordan disse både former og utfordres av (sam)arbeid, ansvar og styring i en samtid karakterisert av velferdsstatlig «bærekraftskrise» og en eskalerende «omsorgskrise» (Care Collective, 2020; Dowling, 2022; Dahl & Hansen, 2022; Fraser, 2022; Vike et al., 2024; Williams, 2021). Kommunale velferdstjenester viser til hele spekteret av helse-, omsorgs- og sosiale tjenester, og mens bidragene i boken har empirisk hovedvekt av helse- og omsorgstjenester, peker innsiktene fra dette landskapet videre ut i den komplekse institusjonelle økologien av det norske velferdsregimet. Vi undersøker hvordan dominerende ideer på makronivå blir tolket, oversatt som «grenseobjekter» og gjort aktive i praksiser på mikronivå, og hvordan lokale organisatoriske og praktiske løsninger også kan informere makronivået. Bokens hovedambisjon er å analysere hvordan (sam)arbeid, ansvarsfordeling og styring i kommunale velferdstjenester struktureres av veven av sammenhenger, og hvilke implikasjoner denne veven har for dem som arbeider i tjenestene, forsker på tjenestene, styrer tjenestene, og for dem som mottar tjenester. De kommunale tjenestene forstås som et grunnelement i realiseringen av velferdsstatens idealer, og som velferdsstatens hjerte og ryggmarg (Widerberg, 2015; Vike, 2018, 2024). Gjennom analyser av hvordan tjenestene styres, praktiseres, erfares og studeres, viser vi i denne boken hvordan ulike aktiviteter, aktører og møteflater bidrar til å skape endringer i normer, logikker og praksiser, og dermed former velferdsstatens betingelser, uttrykk og virkemåte på nytt.

View all works in NVA

• Hollister, Brooke Ann; Arntsen, Bjørnulf; Westbye, Berit; Nærdal, Birgitte; Norschau, Ingunn Meyer & Vigre, Monica Reiersølmoen [Show all 8 contributors for this article] (2025). VOKSENSKOLEMODELLEN - EN IMPLEMENTERINGSVEILEDER. doi: https:/www.uia.no/om-uia/senter-og-nettverk/sof/forskning/grimstad-demensskole-voksenskolen-for-personer-med.html. Full text in Research Archive Show summary

  I 2019 etablerte Grimstad kommune i samarbeid med USHT Agder (Øst) Voksenskolen for personer med demens, en brukerskole og et aktivitetstilbud for personer med demenssykdom i tidlig til moderat fase. Voksenskolen har som målsetting å bidra til: • Vedlikehold av kognitive og fysiske funksjoner • Opplevelse av mestring i hverdagen • Bedre livskvalitet • Erfaringsutveksling Voksenskolen ble evaluert i 2024 og kunne vise til gode resultater både blant skolens elever, ansatte og pårørende (Berg et al. 2024). Med utgangspunkt i disse resultatene og gjennom dialog med alle involverte ved skolen ble Voksenskolemodell for personer med demens (Figur 1) utarbeidet som vist i figuren nedenfor. Hensikten med modellen var å formidle erfaringer med Voksenskolen og gjøre det enklere for andre kommuner å etablere et tilsvarende tilbud og styrke muligheten for videre forskning på området. Voksenskolemodellen bygger på noen grunnleggende verdier, pilarer og rammefaktorer. Nedenfor gis først en kortfattet beskrivelse av disse, før vi i kommer nærmere inn på hvordan disse kan forstås inn i et praktisk implementeringsarbeid i kommunen. For en nærmere beskrivelse henvises det også til evalueringsrapporten (Berg et al. 2024).

• Naug, Oda Woll (2024). Framing mental health through symbolic struggles: A medical-sociological analysis of service provision for people with dual diagnosis. Full text in Research Archive
• Naug, Oda Woll (2024). Å passe inn i systemet: En medisinsk-sosiologisk studie av tjenestetilbudet til ROP-pasienter. Full text in Research Archive
• Madsen, Linda (2023). "Heltidskultur" i politikk, forskning og praksis – forførende og forledende? Full text in Research Archive
• Aabø, Marte Lilløy (2023). De nedprioriterte: Om tøffe valg i hjemmesykepleien (Pecha Kucha). Full text in Research Archive
• Naug, Oda Woll (2022). Short presentation of the Ph.D project: coordination and the individual plan. Full text in Research Archive
• Madsen, Linda (2022). The politics of time in health. Full text in Research Archive
• Havig, Anders Kvale; Harrington, Charlene & Hollister, Brooke Ann (2022). Biden advarer også mot kommersielle sykehjem – med god grunn. Full text in Research Archive Show summary

  https://www.dn.no/innlegg/helse/private-equity/sykehjem/innlegg-biden-advarer-ogsa-mot-kommersielle-sykehjem-med-god-grunn/2-1-1191013

• Disch, Per Gunnar (2022). Bærekraftig helsetjeneste for fremtiden - med fokus på kapasitet og kompetansebygging. [Internet]. Arendalsuka. Full text in Research Archive
• Aabø, Marte Lilløy (2022). Kommunale tjenester til eldre personer med psykiske- og/eller ruslidelser - Er tjenestene tilgjengelige? Full text in Research Archive
• Havig, Anders Kvale & Hollister, Brooke Ann (2022). Upresise påstander om kommersielle sykehjem fra Kaltenborn og Bekkemellem. Full text in Research Archive Show summary

  https://www.dn.no/innlegg/helse/omsorg/sykehjem/innlegg-upresise-pastander-om-kommersielle-sykehjem-fra-kaltenborn-og-bekkemellem/2-1-1203613

• Hollister, Brooke Ann & Havig, Anders Kvale (2022). Blandede erfaringer med kommersielle sykehjem i Sverige. Full text in Research Archive Show summary

  https://www.dn.no/innlegg/helse/private-aktorer/sykehjem/innlegg-blandede-erfaringer-med-kommersielle-sykehjem-i-sverige/2-1-1194793

• Fredwall, Terje Emil & Kvaal, Bjørn (2022). Verdige liv er viktig for alle. Hos innsatte kan det fort bli oversett. [Internet]. http://www.omsorgsforskning.no/nyheter/verdige_liv. Full text in Research Archive
• Madsen, Linda (2022). Mot bærekraftighet: (Hvordan) kan vi problematisere det uomtvistelig gode? Full text in Research Archive
• Høyem, Audhild & Madsen, Linda (2022). Ethnography in the institutional context of long-term home care services: the use and role of checklists and other texts in daily care work. Full text in Research Archive
• Fredwall, Terje Emil (2022). Omsorgsbiblioteket – seks oppsummeringer av kunnskap i 2021. Tidsskrift for omsorgsforskning. ISSN 2387-5976. doi: 10.18261/tfo.8.1.7. Full text in Research Archive
• Naug, Oda Woll (2022). Likeverdige tjenester for mennesker med ROP-lidelse: En kvalitativ studie med særlig fokus på individuell plan. Full text in Research Archive
• Madsen, Linda (2022). Being a family carer: The politics of time in life, health and research. Full text in Research Archive
• Fredwall, Terje Emil (2022). Forskningsetikk og kommuneforskning. Full text in Research Archive
• Naug, Oda Woll (2022). The “unworthy” - Power relations, prejudice, and practice in the Norwegian healthcare system. Full text in Research Archive
• Disch, Per Gunnar (2022). Har vi råd til fattigdom og utenforskap. p. 3–3. Full text in Research Archive
• Disch, Per Gunnar & Rennestraum, Per Arne (2022). Har blitt snytt for barnetrygda - Nå må Kåss rydde opp. [Journal]. Varden. Full text in Research Archive
• Madsen, Linda (2021). Caring for ELSA (ethical, legal, social aspects). Lessons learned throughout the RESIBES project. Full text in Research Archive
• Haukelien, Heidi (2021). Krise i norsk eldreomsorg. Full text in Research Archive
• Haukelien, Heidi (2021). Det er en omsorgsløs politisk styring av eldreomsorgen. Sykepleien. ISSN 0039-7628. Full text in Research Archive
• Haukelien, Heidi (2021). Det er en omsorgsløs politisk styring av eldreomsorgen. Full text in Research Archive
• Disch, Per Gunnar (2021). Aktuelle offentlige dokumenter. Tidsskrift for omsorgsforskning. ISSN 2387-5976. doi: 10.18261/issn.2387-5984-2021-01-11. Full text in Research Archive
• Fragell, Geir & Disch, Per Gunnar (2021). Denne parken må bli en aldersvennlig møteplass. [Journal]. Porsgrunn Dagblad. Full text in Research Archive
• Kvaal, Bjørn & Disch, Per Gunnar (2021). Gå for Generasjonspark. [Internet]. omsorgsfiorskning.no. Full text in Research Archive
• Disch, Per Gunnar (2021). Kommunen og pårørende - et avgjørende samspill for framtidas omsorg. Full text in Research Archive
• Madsen, Linda (2021). Can a COVID-19-related curfew be justified on medical grounds? Tidsskrift for Den norske legeforening (Tidsskriftet). ISSN 0029-2001. doi: 10.4045/tidsskr.21.0105. Full text in Research Archive
• Madsen, Linda (2021). Kan et portforbud ved covid-19 begrunnes medisinskfaglig? Tidsskrift for Den norske legeforening (Tidsskriftet). ISSN 0029-2001. doi: 10.4045/tidsskr.21.0105. Full text in Research Archive
• Disch, Per Gunnar (2021). Kommunen og pårørende - et samspill om framtidas omsorg. Full text in Research Archive
• Disch, Per Gunnar (2021). Leve hele livet - hele livet. Full text in Research Archive
• Disch, Per Gunnar (2021). Leve hele Livet - i Porsgrunn. Godt Voksen - et aktivitet og aktualitetsmagasin. 1(1), p. 9–9. Full text in Research Archive
• Disch, Per Gunnar (2021). Setter inn støtet nå som kommunen vil utvikle noe nytt - Glimrende ide. [Journal]. Porsgrunns Dagblad. Full text in Research Archive
• Guribye, Eugene & Disch, Per Gunnar (2021). Er det rom for uro i samskaping? Full text in Research Archive
• Aabø, Marte Lilløy (2021). Tildeling av kommunale helsetjenester til eldre personer med psykiske- og/eller ruslidelser. Påvirker organiseringen hvilke tjenester de får? Full text in Research Archive
• Obstfelder, Aud & Disch, Per Gunnar (2021). Runde bord i regionene kan samle ridderne. p. 16–16. Full text in Research Archive
• Madsen, Linda (2021). Praksisorientert dokumentanalyse. Full text in Research Archive
• Disch, Per Gunnar (2020). Frivillighet - et viktig bidrag i framtidas eldreomsorg. In Lorentzen, Gro & Midtsundstad, Jorunn H. (Ed.), Frivillighet: nye former for frivillig arbeid i norske kommuner. Fagbokforlaget. ISSN 9788245033991. p. 49–64. Full text in Research Archive
• Disch, Per Gunnar (2020). Aktuelle offentlige dokumenter. Tidsskrift for omsorgsforskning. ISSN 2387-5976. Full text in Research Archive
• Disch, Per Gunnar & Ruud, Solveig (2020). Mamma ble sliten av å ta seg av pappa. [Journal]. Aftenposten. Full text in Research Archive
• Madsen, Linda (2020). Praksiografisk feltarbeid "der ute" og i tekster. Full text in Research Archive
• Dale, Bjørg (2019). Eldres psykiske helse er nedprioritert. [Radio]. NRK Sørlandet. Full text in Research Archive
• Dale, Bjørg (2019). Eldres psykiske helse nedprioriteres. [Radio]. NRK Sørlandet. Full text in Research Archive
• Dale, Bjørg (2019). Ensomhet blant eldre. Full text in Research Archive
• Söderhamn, Olle; Flateland, Sylvi Monika; Haraldstad, Kristin & Skisland, Anne Valen-Senstad (2013). Kvalitet o forskningsveiledning. Noen betraktninger fra et nordisk utviklingsseminar. Nordisk sygeplejeforskning. ISSN 1892-2678. 3(2), p. 139–144. Full text in Research Archive
• Hollister, Brooke Ann; Jeppestøl, Kristin; Berg-Utby, Camilla; Abildsnes, Eirik & Hernes, Susanne M S (2025). ICOPE-n: Kartlegging av iboende kapasitet. Senter for omsorgsforskning. doi: https:/www.uia.no/om-uia/senter-og-nettverk/sof/forskning/oversetting-og-pilotering-av-icope-i-agder.html. Full text in Research Archive Show summary

  I prosjektets første del ønsket vi å utarbeide en norsk versjon av ICOPE gjennom å oversette og tilbakeoversette opprinnelig versjon. Et utkast til norsk versjon er nå utarbeidet (pdf). Dette arbeidet er gjennomført av en tverrfaglig og bredt sammensatt gruppe bestående av: Brooke Hollister, Susanne S. Hernes, Eirik Abildsnes, Camilla Berg-Utby, Bjørnulf Arntsen, Kristin Jeppestøl, Toske-Jan Lindenburger, Lucia Lezeeu Sjaavaag, Olga Espegren, Mikkel Peter Høiberg, Isabel Sebjørnsen, Geir Vegar Berg og Jill-Marit Moholt. Utkastet vil bli tilpasset etter eventuelle tilbakemeldinger fra pilotstudier. Den endelige versjonen av ICOPE-n er publisert og tilgjengelig for bruk. Ved ønske om å ta i bruk ICOPE-n til forskning, ta kontakt med Brooke Hollister. I prosjektets andre del (ViCOPE) ønsker vi å gjennomføre en pilotering av ICOPE-n i Agder.

• Tingvold, Laila; Blix, Bodil Hansen; Fagertun, Anette; Førland, Oddvar; Hollister, Brooke Ann & Hufthammer, Karl Ove [Show all 13 contributors for this article] (2024). Kartlegging av erfaringer med, og bruken av tildelingskontor i norske kommuner. Senter for omsorgsforskning. ISSN 9788283401493. Full text in Research Archive Show summary

  Dette oppdraget fra Helsedirektoratet har til hensikt å kartlegge erfaringer med og bruken av tildelingskontor i norske kommuner. Vi vil gjennom oppdraget fremskaffe ny kunnskap om tildelingsprosesser knyttet til helse- og omsorgstjenester. Vår overordnede problemstilling har vært: Hvilke ulike organisatoriske modeller for tildeling av kommunale helse- og omsorgstjenester kan identifiseres, og hvilke logikker og praksiser skiller de ulike modellene fra hverandre? På hvilke måter former de ulike modellene arbeidsmåter som fremmer eller hemmer det å skape trygge, sammenhengende og likeverdige tjenester?

• Møller, Geir Holtan; Bjerklund, Monica; Haukelien, Heidi & Eide, Ketil (2022). Kompetanse om vold i nære relasjoner i asylmottak. Telemarkforsking. ISSN 9788233604509. Full text in Research Archive Show summary

  Denne rapporten inneholder en analyse av asylmottakenes arbeid med vold og over-grep i nære relasjoner. De sentrale spørsmålene i undersøkelsen er om de ansatte i mottak har tilstrekkelig kunnskap og kompetanse om vold og overgrep, hvordan prak-sisen er med å identifisere og følge opp personer utsatt for vold og overgrep, samt hvordan UDI sine retningslinjer fungerer. Gjennomgående viser undersøkelsen at det finnes god kunnskap og kompetanse i mottakene, og langt på vei fungerer også UDI sine retningslinjer som en god veiledning for mottakene. Rapporten kommer likevel med noen anbefalinger. Blant annet innebærer dette å sikre kontinuerlig vedlikehold av mottakenes kunnskap og kompetanse, samt tydeliggjøre og styrke regionkontorene i UDI sin rolle som kompetansestøtte.

• Melby, Line; Gunnes, Mari; Haukelien, Heidi & Obstfelder, Aud Uhlen (2022). Frigjøring av sykepleierkapasitet gjennom ny ansvars-/oppgavedeling og bruk av teknologi. SINTEF Digital. ISSN 9788214075557. Full text in Research Archive Show summary

  Vi har undersøkt hvordan sykepleierkapasitet kan frigjøres gjennom ny ansvars- og oppgavedeling og bruk av teknologi i kommunale helse- og omsorgstjenester, samt i psykisk helsevern og TSB. Prosjektet består av en kunnskapsoppsummering (48 vitenskapelige artikler og 36 forskningsbaserte dokumenter), og intervjuer med sykepleiere (30 informanter). Resultatene fra kunnskapsoppsummeringen viste at oppgavedeling fra lege til sykepleier omtales mest i internasjonal litteratur. I Norge skjer oppgavedeling i liten grad systematisk og er følgelig lite gjenstand for forskning. Økt oppmerksomhet rettes mot teambaserte tjenestemodeller, og det pågår flere forsøk med tverrfaglige team i Norge med lovende resultater. Internasjonale studier antyder at teamarbeid fortsatt preges av parallelljobbing motivert av delegering av arbeidsbelastning. Bruk av spesialsykepleiere er i vekst, men det er ennå ikke en godt nok definert og kjent rolle. Bruk av ny teknologi krever god utnyttelse og tilpasning til arbeidsprosesser, samt stabil infrastruktur. Intervjustudien viste at ansvars- og oppgavedeling generelt er lite formalisert i sykehjem og hjemmetjenester. Innen psykisk helsevern og TSB oppleves ansvar og oppgaver relevante i større grad. Teamorganisering varierer og kulturbygging kreves. Ny teknologi kan virke tidsbesparende og muliggjør bedre behandling, men en rekke forutsetninger må være til stede for at teknologien skal oppleves nyttig.

• Jacobsen, Frode F.; Arntzen, Cathrine; Devik, Siri Andreassen; Førland, Oddvar; Krane, Martin Sollund & Madsen, Linda [Show all 12 contributors for this article] (2021). Erfaringer med COVID-19 i norske sykehjem. Senter for omsorgsforskning. ISSN 9788283401110. Full text in Research Archive Show summary

  MÅL Det overordnede målet med prosjektet som presenteres i denne rapporten har vært å få kunnskap om erfaringer med covid-19-pandemien ved norske sykehjem, herunder hvor forberedt de var på å håndtere en slik pandemi, hvilke utfordringer pandemien har medført, og hvordan sykehjemmene i praksis har håndtert disse. Oppdragets hovedspørsmål var: • I hvilken grad var sykehjemmene forberedt på en pandemi? • I hvilken grad klarte personalet å finne tilpasninger dersom de ikke klarte å ivareta beboerens behov som tidligere? • Hvilke prioriteringer utspilte seg i praksis mht. oppgaver og omsorg for beboere med ulike behov (både internt og knyttet til samhandling eksternt)? • Hvilke erfaringer gjorde de pårørende seg i denne krevende situasjonen? METODE Det er blitt gjennomført kvalitative case-studier ved fem sykehjem i fem ulike kommuner lokalisert i de fem «gamle» helseregionene i Nord-, Midt-, Vest-, Sør- og Øst-Norge. For å få en god bredde i type case har vi, ved siden av geografisk spredning, valgt ut kommuner og sykehjem med ulik størrelse, smittepress og ulik forekomst av covid-19-relaterte dødsfall. Med såpass få case er våre funn selvsagt ikke representative for alle norske sykehjem. Hensikten med case-studier i denne sammenheng er derimot å utforske erfaringer i dybden, og derigjennom vinne forståelse og innsikt om betydningsfulle prosesser knyttet til sykehjemmenes håndtering av covid-19-pandemien. I tillegg til case-studiene redegjør vi for SARS-CoV-2 virus smitte og covid-19 relaterte dødsfall i sykehjemsektoren som helhet fra 1. mars 2020 til 28. februar 2021, basert på utleverte nasjonale data fra Folkehelseinstituttet. RESULTATER Foreløpige nasjonale tall fra Folkehelseinstituttet for det første året av pandemien viser at i underkant av 50 % av alle covid-19 relaterte dødsfall har skjedd i sykehjem, og at det har vært en dødelighet på om lag en tredjedel av de covid-19 smittede sykehjemspasientene. Like fullt indikerer tallene at kun 3 % av sykehjemsbeboerne ble smittet mens cirka 1 % døde. Til sammen 4 av 10 covid-19 relaterte dødsfall i landets sykehjem har skjedd på de ti institusjonene med flest registrerte dødsfall. Dette viser at sykehjem som først fikk smitten inn ble hardt rammet. I alle de fem inkluderte sykehjemmene har pandemisituasjonen vært opplevd som dramatisk og krevende, også i sykehjem som ikke hadde opplevd smitte. Både den første og andre smittebølgen, med påfølgende nedstengning, satte store krav til omorganisering og omfordeling i bruken av ressurser. Sykehjemmene har vist stor fleksibilitet når det gjelder ansvar og oppgaver innad, og dette har vist seg å være både viktig for å lykkes og krevende. Også ved sykehjem som inntil intervjutidspunktet ikke har opplevd smitte, har innsatsen for å forebygge smitteutbrudd, samt å ha en nødvendig tilrettelegging dersom smitteutbrudd skulle oppstå, medført oppgaveforskyvning, der for eksempel hjelpepleiere eller helsefagarbeidere har fått ansvar og oppgaver som sykepleiere vanligvis ivaretar. I de sykehjemmene som har opplevd smitte har det også foregått en forskyvning av ressurser mellom avdelingene, der avdelingene med smitteutbrudd har blitt prioritert for bedre personelldekning og flere sykepleiere. At samarbeidet og samholdet innad blant ansatte i sykehjemmene har blitt tettere, er et gjennomgående tema for alle de deltakende sykehjemmene. Både ledere, pleiefaglig stab og leger påpeker at alle utfordringene pandemien har medført, har vært belastende, men har også bidratt til viktig læring og økt kunnskap, ikke minst knyttet til utøvelse av god hygiene, smittevern og digital kommunikasjon. Det å integrere det vanlige renholdsarbeidet i den helhetlige smittevernsstrategien ved sykehjemmet, har blitt opplevd som utfordrende. De fem sykehjemmene har varierende erfaringer når det gjelder forberedthet på å håndtere en pandemisituasjon, både med tanke på tilgjengelig utstyr og etablerte rutiner for smittevern, og med hensyn til faglige nettverk og ressurser. Da pandemien var et faktum hadde alle sykehjemmene umiddelbart behov for mer smittevernutstyr, samt oppdatering av smittevernsplaner og rutiner. Flere gav uttrykk for at det å skaffe nok utstyr, både for smittevern og prøvetaking, var svært krevende de første par ukene. Noen uttrykte også at de opplevde at sykehjemmene kom i annen rekke da smittevernutstyr skulle distribueres til landets helseinstitusjoner. Det samme erfarte de når det gjaldt muligheten til å få i stand en rask og god testing av sykehjemmenes ansatte. Flere påpekte at kriteriene for å teste beboere var i stadig endring, og at det en tid kontinuerlig kom nye signaler om dette. I starten av pandemien har sykehjemmene opplevd at terskelen for å teste beboere har vært noe høy, men dette endret seg raskt. Mange beboere har opplevd større grad av ensomhet enn før pandemien kom. Flere ansatte og pårørende gir uttrykk for bekymring for ivaretakelsen av beboernes behov for sosial kontakt og dagliglivets aktiviteter. De har erfart at noen beboere har forfalt raskere, både kognitivt og fysisk, enn de gjorde før pandemien. Rapporten identifiserer etiske dilemma knyttet til omsorgen for beboerne, blant annet relatert til tvungen isolasjon uten tvangsvedtak og tvungen prøvetaking av beboere med kognitiv svikt og redusert samtykkekompetanse. Pårørende har erfart sterke besøksrestriksjoner, og flere av informantene uttrykte at fleksibiliteten burde vært større når det gjelder å tilrettelegge for besøk på måter som samtidig ivaretar hensynet til smittevern. På sykehjem med smitte fremtrer det som at pårørende til beboere ved smitteavdelinger opplever tettere oppfølging fra personalet, enn pårørende ved andre avdelinger. Flere pårørende gir uttrykk for at den andre nedstengingen oppleves som tyngre enn den første, og at deres nære og kjære i større grad synes å ha forsonet seg med at det ble mindre sosialt samvær og, i noen tilfeller, nærmest syntes å ha resignert, blitt passive og mindre kontaktsøkende. KONKLUSJON Pandemien har hatt en høy kostnad for alle sykehjemmene, både for de som bor der og de som arbeider der. Pandemien har også gitt anledning til viktig erfaring og læring, både for sykehjemmene, kommunene og for nasjonale myndigheter. Nye kommunikasjonsformer og kommunikasjonsplattformer samt endrede og forbedrede hygienetiltak, er tiltak under pandemien som synes viktige å videreføre. Samtidig har erfaringer i en pandemisituasjon avdekket områder der sykehjemmene trenger å styrkes, både generelt, blant annet knyttet til personellressurser, ansettelsesforhold og bygningsmessige forhold, og med tanke på smittevern spesielt. Det synes vesentlig at ved en eventuell ny pandemisituasjon bør smitteverntiltak og andre hjelpetiltak overfor sykehjemsbeboere, som er av de mest sårbare i samfunnet, settes inn enda tidligere. Det bør også satses mer for å legge til rette for kommunikasjon mellom beboere og deres pårørende, og å utforske flere muligheter for sosialt samvær mellom beboere og deres nærmeste pårørende samtidig som nødvendige smittevernhensyn ivaretas. En mer helhetlig forståelse av smittevernsituasjonen fremstår også som viktig, der drift og renhold får en tydeligere plass i smittevernsstrategier på kommunalt- så vel som enhetsnivå. Bygningsmessige forhold har vært fremhevet av mange av informantene som viktige med tanke på praktisk gjennomføring av smitteverntiltak, både i beboerområder og rom (sluser, enmannsrom med eget toalett og bad) og i personalområder som garderober og ved varelevering. Det at pleiepersonell arbeider ved flere pleie- og omsorgsinstitusjoner fremstår som en generell utfordring for god behandling, pleie og omsorg, men er spesielt krevende i en smittesituasjon. Tiltak bør innføres og gjennomføres for å sikre større og faste stillinger på én institusjon, samt styrket satsing på formell kompetanse og på kursing av personale, sett i lys av hvor viktige og samtidig sårbare disse institusjonene har vist seg under pandemien. Utfordringene når det gjelder midlertidighet og deltidsstillinger innenfor andre yrkesgrupper tilknyttet sykehjemmet, slik som drift, renhold og kantine, er generelt underkommunisert i det offentlige rom og bør også tas tak i. At kun 3 % av sykehjemsbeboerne ble smittet og cirka 1 % døde vurderer vi som forholdsvis lave tall. Dette viser at sykehjemmene, til tross for store lokale forskjeller, som samlet sektor i stor grad har klart å forebygge koronasmitten og dermed covid-19 relaterte dødsfall. Det er etter vår vurdering sannsynlig at sykehjemmenes generelle medisinske kompetanse, og det faktum at de som hovedregel selv har behandlet sine pasienter med covid-19 sykdom uten å legge dem inn på sykehus, har vært en viktig årsak til at sykehusenes intensivkapasitet ikke ble overbelastet det første året av pandemien, slik vi har sett i en del andre land. Det anbefales en større nasjonal kartlegging av hvordan sykehjem har erfart og håndtert pandemiutbruddet og pandemiforløpet. Selv om rapporten bygger på case fra ulike landsdeler og med ulik kommunestørrelse, smittetrykk og forekomst av smitte og dødsfall i sykehjemmene, gir den ikke svar på hvor utbredt fenomener som avdekkes er. Foreløpige tall fra Folkehelseinstituttet gir indikasjoner på utbredelsen av noen av disse fenomenene, men også her trengs det flere analyser. For øvrig må case-studiene ses i lys av at de ble gjennomført i ‘andre smittebølge’ under pandemien, i siste del av november og første del av desember.

• Bekkelund, Sissel; Møller, Geir Holtan; Haukelien, Heidi & Madsen, Linda (2021). Individuell boligplan (IBP). Veileder i bruk av IBP. Husbanken. Full text in Research Archive
• Møller, Geir Holtan; Haukelien, Heidi; Madsen, Linda & Bekkelund, Sissel (2021). Individuell boligplan (IBP). Veileder i bruk av IBP. Husbanken. Full text in Research Archive
• Møller, Geir Holtan; Madsen, Linda & Haukelien, Heidi (2021). Individuell boligplan (IBP) i Sandefjord kommune. Husbanken. Full text in Research Archive

View all works in NVA