Gro Kvåle

• Kiland, Charlotte; Karlsen, Tor-Ivar & Kvåle, Gro (2024). Organisational Conditions for Boundary Spanning in Public Health. Scandinavian Journal of Public Administration (SPJA). ISSN 2001-7405. 28(1), s. 43–59. doi: 10.58235/sjpa.2023.12541.
• Karlsen, Tor-Ivar; Kiland, Charlotte; Kvåle, Gro & Torjesen, Dag Olaf (2022). ‘Health in All Policies’ and the Urge for Coordination: The Work of Public Health Coordinators and Their Impact and Influence in Local Public Health Policies: A Cross-Sectional Study. Societies. ISSN 2075-4698. 12(1). doi: 10.3390/soc12010011. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  : Building heavily on the Health in All Policies (HiAP) approach, Norway implemented the Public Health Act in 2012 to reduce social inequalities in health. Local public health coordinators (PHCs) at municipal levels were seen as tools to provide local intersectoral public health work. In this study, we examine factors related to intersectoral agency and if intersectoral work is understood as relevant to securing social justice in local policy outcomes. A national web-based survey in 2019 of all Norwegian PHCs (n = 428) was conducted with a response rate of 60%. Data were analysed through multiple linear regression, hierarchical regression modelling and structural equation modelling. Neither factors relating to community contexts nor individual characteristics were associated with intersectoral agency. Organisational factors, especially position size, being organised at the top level and having a job description, were significantly associated with perceptions of intersectoral agency. PHCs seeing themselves as intersectoral agents also found themselves able to affect annual budgets and policy outcomes. We conclude that municipal PHC positions can be important HiAP tools in local public health policies. However, organisational factors affect how PHCs perceive their influence and role in the municipal organisation and thereby their possibilities to influence local policymaking through intersectoral agency

• Kvåle, Gro & Murdoch, Zuzana (2021). Shame On You! Unpacking the Individual and Organizational Implications of Engaging with a Stigmatized Organization. Journal of Management Studies. ISSN 0022-2380. doi: 10.1111/joms.12743. Fulltekst i vitenarkiv
• Kvåle, Gro & Murdoch, Zuzana (2021). Making Sense of Stigmatized Organizations: Labelling Contests and Power Dynamics in Social Evaluation Processes. Journal of Business Ethics. ISSN 0167-4544. doi: 10.1007/s10551-021-04810-7. Fulltekst i vitenarkiv
• Kvåle, Gro & Torjesen, Dag Olaf (2020). Social movements and the contested institutional identity of the hospital. Social Science and Medicine. ISSN 0277-9536. 269. doi: 10.1016/j.socscimed.2020.113588.
• Kvåle, Gro; Kiland, Charlotte & Torjesen, Dag Olaf (2020). Public Health Policy to Tackle Social Health Inequalities: A Balancing Act Between Competing Institutional Logics. I Nugus, Peter; Rodriguez, Charo; Denis, Jean-Louis & Chenevert, Denis (Red.), Transitions and Boundaries in the Coordination and Reform of Health Services : Building Knowledge, Strategy and Leadership. Palgrave Macmillan. ISSN 978-3-030-26683-7. s. 149–165. doi: 10.1007/978-3-030-26684-4_7.
• Torjesen, Dag Olaf; Kvåle, Gro & Kiland, Charlotte (2016). The Quest for Promoting Integrated Care in the Scandinavian Countries – Recent Reforms, Possibilities and Problems. I Pinheiro, Romulo; Geschwind, Lars; Ramirez, Francisco O. & Vrangbæk, Karsten (Red.), Towards A Comparative Institutionalism: Forms, Dynamics And Logics Across The Organizational Fields Of Health Care And Higher Education. Emerald Group Publishing Limited. ISSN 978-1-78560-275-7. s. 195 –213. doi: 10.1108/S0733-558X20150000045026.
• Kvåle, Gro & Torjesen, Dag Olaf (2014). Sjukehusrørsla : kampen for tryggleiken til individ og stader. I Bukve, Oddbjørn & Kvåle, Gro (Red.), Samhandling og kvalitet i helseorganisasjonar. Universitetsforlaget. ISSN 978-82-15-02341-0. s. 151–166.
• Kvåle, Gro & Midtbø, Toril (2014). Kontinuitet som kvalitetsutfordring. I Bukve, Oddbjørn & Kvåle, Gro (Red.), Samhandling og kvalitet i helseorganisasjonar. Universitetsforlaget. ISSN 978-82-15-02341-0. s. 59–76.
• Bukve, Oddbjørn & Kvåle, Gro (2014). Eit lokalt helse- og velferdssystem under press. I Bukve, Oddbjørn & Kvåle, Gro (Red.), Samhandling og kvalitet i helseorganisasjonar. Universitetsforlaget. ISSN 978-82-15-02341-0. s. 11–26.
• Bukve, Oddbjørn & Kvåle, Gro (2014). Kvalitet og samhandling i eit komplekst system. I Bukve, Oddbjørn & Kvåle, Gro (Red.), Samhandling og kvalitet i helseorganisasjonar. Universitetsforlaget. ISSN 978-82-15-02341-0. s. 186–195.
• Kvåle, Gro (2011). Omdømmearbeid i en ny statlig organisasjon - en casestudie av Tinglysingen. I Angell, Svein Ivar; Byrkjeflot, Haldor & Wæraas, Arild (Red.), Substans og framtreden: omdømmehåndtering i offentlig sektor. Universitetsforlaget. ISSN 978-82-1501602-3. s. 147–161.
• Kvåle, Gro & Midtbø, Toril (2010). Perspektiv på samspel, kontinuitet og kvalitet i omsorgstenester for pasientar med demens i heimetenesta. Norsk tidsskrift for sykepleieforskning. ISSN 1501-4754.
• Berg, Laila Nordstrand; Byrkjeflot, Haldor & Kvåle, Gro (2010). Hybridledelse i sykehus : en gjennomgang av litteraturen. Nordiske organisasjonsstudier. ISSN 1501-8237. 12(3), s. 30–49. Vis sammendrag

  The article discusses the use of the term «hybrid» in research on hospital management. Hybrid management is a new role in hospitals where professional and management perspectives are combined or a role providing a link between the world of management and medicine. In the literature hybrid management is viewed to be carried out by physicians, only in some cases are nurses included. Theoretical perspectives that are used to study hybrid management are theories of professions, where the struggle between professions over the right to do leadership is emphasized, neo-institutionalism, with a focus on conflicting institutional logics, and actor network theory, which distin- guishes between processes of purification and hybridization in management. When management is purified there is an emphasis on the need for a common socialization of managers, whereas hybridization means that different logics and fields of expertise are combined in management roles. In conclusion, a common understanding of hybrid management does not exist, either as role or as practice. To advance research on hospital management, we suggest more emphasis on management as a collective phenomenon and on relations across organizations and segments of professions.

• Kvåle, Gro (2008). "Det er ditt val!" Om fritt skulevalg i norske kommunar, Ansvarlighet i skolen. Politiske spørsmål pedagogiske svar. Cappelen Damm Akademisk.
• Elstad, Eyvind & Kvåle, Gro (2008). "Det er ditt val!" Om fritt skuleval i norske kommunar. I Elstad, Eyvind; Langfeldt, Gjert & Hopmann, Stefan (Red.), Ansvarlighet i skolen. Politiske spørsmål og pedagogiske svar. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 978-82-02-28007-9. s. 153–177.
• Olsen, Torunn S; Jentoft, Nina & Kvåle, Gro (2006). Mange veier tilbake til arbeid Reaktivisering av varig uføretrygdede, Arbeid, velferd og samfunn. Arbeids- og velferdsdirektoratet. s. 34–43. Vis sammendrag

  Motivasjon og stå-på-vilje er viktige egenskaper hos varig uføretrygdede som ønsker å komme tilbake i lønnet arbeid. Men egen motivasjon er ikke nok. De fleste har vært ute av arbeidslivet i mange år, og trenger bistand for å kobles med potensielle arbeidsgivere. Dette er en utfordring for Arbeids- og velferdsetaten.

• Kvåle, Gro & Pettersen, Elisabeth (1999). Asian Modernity or "Creolization": With Weber to Singapore and Back again, Modern Organizations and Emerging Conundrums. Exploring the postindustrial Subculture of the Third Millennium. Lexington Books.
• Kvåle, Gro; Otterlei, Jill Beth & Skorstad, Berit (1996). Undring og uro; - ei samling vitskapesteoretiske essay, Undring og uro - Ei samling vitskapsteoretiske essay. Nord universitet.
• Kvåle, Gro & Otterlei, Jill Beth (1993). Kommunal fristilling og val av organisasjonsløysningar - innvandringspolitikken som "prøvestein" på kommunal autonomi. Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift. ISSN 0801-1745. s. 189–200.

Se alle arbeider i Cristin

• Kvåle, Gro & Wæraas, Arild (2017). Organisasjon og identitet. Eit symbolsk perspektiv. Det Norske Samlaget. ISBN 978-82-521-7771-8. 185 s.
• Kiland, Charlotte; Kvåle, Gro & Torjesen, Dag Olaf (2015). The Ideas and Implementation of Public Health Policies: The Norwegian Case. Palgrave Macmillan. ISBN 9781137518156. 262 s.
• Bukve, Oddbjørn & Kvåle, Gro (2014). Samhandling og kvalitet i helseorganisasjonar. Universitetsforlaget. ISBN 978-82-15-02341-0. 214 s.
• Kvåle, Gro & Wæraas, Arild (2006). Organisasjon og identitet. Det Norske Samlaget. ISBN 82-521-6573-7. 176 s.

Se alle arbeider i Cristin

• Kvåle, Gro; Kiland, Charlotte; Karlsen, Tor-Ivar & Torjesen, Dag Olaf (2023). Implementing intersectoral agency in local public health work.
• Kvåle, Gro & Murdoch, Zuzana (2021). "The Dos and Don'ts of Engaging with a Stigmatized Organization". managementstudiesinsights.com.
• Kvåle, Gro; Kiland, Charlotte & Torjesen, Dag Olaf (2018). Reducing social health inequalities – a balancing act between cross-sectorial coordination and influencing individual health behavior.
• Kvåle, Gro & Torjesen, Dag Olaf (2018). Social movements and the institutional identity of the hospital.
• Kvåle, Gro; Kiland, Charlotte & Torjesen, Dag Olaf (2017). Social inequalities in health - a balancing act?
• Kiland, Charlotte; Kvåle, Gro & Torjesen, Dag Olaf (2013). Can bureaucrats order public health? The case of Norway.
• Kvåle, Gro (2012). Organisatorisk identitet.
• Kvåle, Gro (2011). Hybrid Management in Hospitals.
• Kvåle, Gro & Torjesen, Dag Olaf (2011). Social movements and organization. Managerialism, localism and the hospital institution.
• Kvåle, Gro (2010). Mulige organisatoriske endringer for forbedring av NAV.
• Torjesen, Dag Olaf & Kvåle, Gro (2010). Sjukehusa mellom lokalisme og managerialisme.
• Olsen, Torunn S; Jentoft, Nina & Kvåle, Gro (2006). Suksesskriterier i reaktiviseringsarbeidet. ?. 23(2), s. 191–199. Vis sammendrag

  I lys av at svært mange mottar uførepensjon, og at omfanget øker, er det et ønske om å få uførepensjonister tilbake til arbeid. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvilke faktorer sentrale aktører mener er viktige for å lykkes med dette. Artikkelen baserer seg på intervjuer med uførepensjonister som ønsker seg tilbake i arbeid, arbeidsgivere som har erfaring med å sysselsette arbeidstakere med redusert funksjonsevne, og etatsansatte som jobber med reaktivisering. En rød tråd i intervjuene er at uførepensjonistenes motivasjon, deres muligheter for arbeidstrening og deler av regelverket er sentrale faktorer for å lykkes med reaktivisering.

• Olsen, Torunn S & Kvåle, Gro (2006). Variations in CSR in SMEs in five European countries. Vis sammendrag

  The paper is based on data from the STRIKERS-project which found that small and medium-sized enterprises across Europe carry out many activities which can be labelled as CSR-actions (CSR=Corporate Social Responsibility). However, we do find considerable variations between SMEs in how they define the CSR-concept, what motivates them to initiate CSR-practices and tupes of CSR-activities which have been implemented. In this paper we explore what can lie behind these variations. Can the differences best be understood in terms of variations in organisational features or by variations in national context?

• Olsen, Torunn S & Kvåle, Gro (2006). Sameness and diversity at the workplace. The role of collectively held values for inclusion and exclusion at the workplace. Vis sammendrag

  While it is important to recognize that groups within the labour market are not homogenous, some groups on average experience more disadvantage than others. There exists a plethora of literature/research attempting to explain this phenomenon from an enterprise/employer point of view (cf. neo-classical theorists; human capital), and from an individual perspective (social identity theories). However, relatively little work has been done on the role of subcultures in organisations (f.ex. labour collectives) and their role in defining the organisation's written and unwritten laws of how much diversity is to be accepted within the organisation. In a number of empirical studies conducted by Agder Reserach and Agder University College over the past six years, we clearly sense that to understand the phenomenon of inclusion and exclusion at the workplace, in addition to understanding managerial politices and strategies and individual choice, we also need to understand what role commonly shared values in subcultures in the organisation play. Through our research we clearly sense that ideals of sameness underpin the working code at the workplace. Employees whom no longer are able to perform "up to standard", i.e. within the range which is deemed acceptable by the working collective, are no longer welcome as colleagues and this may explain why many choose to exit. Likewise, we find that employers are less likely to recruit disabled persons because the employers believe that they will not conform with what is perceived to be the standard.

• Kvåle, Gro & Olsen, Torunn S (2006). Corporate Social Responsibility in SMEs across Europe. Vis sammendrag

  In this paper we will provide some insight into how SMEs across Europe interpret and apply their corporate social responsibility (CSR). We pose the question why SMEs carry out activities and practices which can be labelled CSR, i.e. what motivates CSR behaviour: Is it a strong sense of local, regional, national or global corporate citizenship which motives organisations, or is it more based on tradition and an intuitive sense of responsibility for the local community and local stakeholders? Finally we explore the question of whether there are variations between companies or countries within Europe with regard to CSR motivation and practice, or do we largely find the "same picture"? Is it possible to detect a set of common European values, or is the motivation and rationale for CSR different across Europe? The paper is based on data collected from a European project with the acronym STRIKERS (Setting up Training packages to Improve Knowedge of social and environmental responsibility in the SMEs). The project is supported by the Leonardo da Vinci programme under the European Commission.

• Kvåle, Gro & Torjesen, Dag Olaf (2004). Managerial Actors and Other Magicians. Organizational Change and Transformation between “Actorhood” and “Otherhood”.
• Torjesen, Dag Olaf & Kvåle, Gro (2004). Acts and Art of Otherhood in the formation of Organizational identity.
• Kvåle, Gro & Brattvoll, Morten (2002). Organisasjonsform og identitet. Om symbolske effekter av fristilling av kommunal næringsutvikling.
• Kvåle, Gro (2001). Trygdeetaten - eit kulturfenomen.
• Kvåle, Gro (2001). Trygdeetaten - eit kulturfenomen.
• Kvåle, Gro (2001). Trygdeetaen - eit kulturfenomen.
• Kvåle, Gro (2001). Organisering av identitet. - Presentasjon av dr.gradsavhandling.
• Kvåle, Gro (1999). Trygdeetaten service-erklærer seg. Om brukarorientering og organisatorisk identitesutvikling i skjeringsflata mellom marknadsretting og god saksbehandling.
• Kvåle, Gro; Sundet, Marit & Monsen, Leif Kristian (1998). Unifying symbols and opposing goals? On the construction of competition and organizational identities.
• Kvåle, Gro (1998). Trygdeetaten sin nye visuelle profil. Om framsyning av organisatorisk identitet og endring.
• Kvåle, Gro (1997). All dressed up and nowhere to go? The new face of the welfare state.
• Kvåle, Gro & Pettersen, Elisabeth (1997). Asian modernity or creolization? With weber to Singapore and back again.
• Kvåle, Gro & Pettersen, Elisabeth (1996). Asian modernity or creolization? With Weber to Singapore and back again.
• Berg, Laila Nordstrand; Byrkjeflot, Haldor & Kvåle, Gro (2015). Multifaglig ledelse - Hybridisering av sykehusledelse etter NPM-reformer. Universitetet i Bergen. ISSN 978-82-308-2607-2.
• Kvåle, Gro; Byrkjeflot, Haldor & Berg, Laila Nordstrand (2015). Multifaglig ledelse - Hybridisering i sykehusledelse etter NPM-refomer. Universitetet i Bergen. ISSN 978-82-308-2607-2.
• Allerup, Peter; Kovac, Velibor Bobo; Kvåle, Gro; Langfeldt, Gjert & Skov, Poul (2009). Evaluering av det Nasjonale kvalitetsvurderingsssystemet for grunnopplæringen. Edgar Høgfeldt.
• Olsen, Torunn S; Jentoft, Nina & Kvåle, Gro (2006). Tid er ikke alt. Evaluering av regelverksendringen i rehabiliteringspengeordningen. Agderforskning. ISSN 8276021085. Vis sammendrag

  Dette er sluttrapporten fra Evalueringen av regelverksendringen i rehabiliteringspengeordningen, bestilt av den gang Arbeids- og sosialdepartementet. Regelverksendringen det er snakk om er innstrammingen av stønadsperioden som det er mulig å motta rehabiliteringspenger for etter unntaksbestemmelsene. Endringen ble iverksatt 1.1.04. Fire problemstillinger står sentralt i evalueringen: Har flere fått en raskere avklaring etter regelendringen? Har flere kommet tilbake i inntektsgivende arbeid etter regelendringen? Har flere blitt såtende uten inntektssikring etter rehabiliterngspengene opphørte? Og har mottakerne av rehabiliterngspenger fått et bedre tjenestetilbud fra trygdeetaten etter regelendringen? Evalueringen understøtter behovet for NAV-reformen og peker på en del svakheter og tregheter i forbindelse med rehabiliteringspengeordningen i Norge.

• Kvåle, Gro; Magnussen, May-Linda; Nesje, Liv Mari & Mydland, Trond Stalsberg (2006). Ledelsesorienterte kvinner på Agder.Deltakere i ”Female Future” sine erfaringer med det sørlandske arbeids- og samfunnslivet. Agderforskning.
• Sagatun, Solveig; Halvorsen, Anne & Kvåle, Gro (2005). Systematisk oversikt over forskningsoppsummeringer om effekter av ulike hjemmebaserte tiltak i barnevernet. barne- ungdoms og familiederektoratet. Vis sammendrag

  Rapporten gjør rede for systematiske søk etter forskningsoversikter med oppsummering og analyse av studier om effekter av hjemmebaserte tiltak overfor barnevernsbarn. Av 610 treff på nærmere bestemte kombinasjoner av søkeord i ulike databaser har 13 titler blitt inkludert i denne oversikten over forskningsoversikter. Kravene til inklusjon har, foruten en avgrensing i forhold til hjemmebaserte tiltak overfor barnevernsbarn vært at det skulle være oversikter som kun omhandler kontrollgruppestudier. En kritisk vurdering av metodisk kvalitet i de inkluderte oversiktene viser at den metodiske standarden gjennomgående er høy. Når det gjelder hva forskningen finner av effekter av ulike typer hjemmebaserte barnevernstiltak, så er det mange slike tiltak som synes å gi positive virkninger, men ofte er grunnlagsmaterialet for lite til at det kan generaliseres. Mange av oversiktsforfatteren peker også på at den metodiske standarden på studiene er avgjørende for hvor sterke effektene synes å være.

• Olsen, Torunn S; Kvåle, Gro & Jentoft, Nina (2005). Styring og organisering av "Tilbake til arbeid". Agderforskning. ISSN 8276021018. Vis sammendrag

  Dette er ein delrapport frå evalueringa av trygdeetaten og Aetat sitt arbeid med å få uføre tilbake i arbeid, utført av Agderforskning og Høgskolen i Agder for Arbeids- og sosialdepartementet. Artikkelen skildrar og drøftar erfaringar med styring og organisering av styresmaktene si satsing på å få uføre tilbake til arbeid. Satsinga skulle vera eit samarbeid og et felles ansvar for trygdeetaten og Aetat. Ekstra løyvingar til gjennomføringa av satsinga har vore kanalisert gjennom trygdeetaten, medan Aetat har fått auke i løyvingane til attføringstiltak men ikkje til drift. Dette har medført usikkerheit om prioriteringa av reaktiviseringa frå arbeidsmarknadsstyresmaktene si side, og Aetat har hatt kapasitetsproblem på grunn av manglande ressursar.Dette opplever etatene at har gått utover resultata. Samstundes har ein erfart at det generelle målet om å få fleire tilbake i arbeid har vore like effektivt med tanke på resultat, som det talfesta resultatmålet som kom i 2003. Fylka stod fritt til å organisera arbeidet med reaktivisering. Fylka har satsa på linjeorganisering, prosjekt eller nettverk som organiserande prinsipp, men ingen av dei fire fylka me har studert har brukt "reine" modeller, og det har funne stad endringar over tid. Det finst ingen beste måte å organisera reaktivisering på, men mykje tyder på at innlag av prosjekt og nettverk, i tillegg til det ordinære apparatet i "linja", er viktig for å ivareta m.a. fokus, effektivitet og brukarorientering. Dette er viktig for både samarbeid og integrering mellom etatene, ogiverksetjing av aktuelle velferdspolitiske målsetjingar vedrørende å hindra utstøyting og fremja inkludering i arbeidslivet. Dette er målsetjingar som krev andre og fleire tilnærmingar enn den tradisjonelle juridiske sakshandsaminga, som organiseringa av forvaltninga elles er retta inn mot.

• Olsen, Torunn S; Kvåle, Gro & Jentoft, Nina (2005). Reaktiviseringsprosessen - veien tilbake til arbeidslivet. Agderforskning. ISSN 8276020992. Vis sammendrag

  Dette er en delrapport fra evalueringen av trygdeetatens og Aetats arbeid med å få uføre tilbake i arbeid, utført av Agderforskning og Høgskolen i Agder for Arbeids- og sosialdepartementet. Artikkelen viser, på bakgrunn av intervjuer med ansvarligeog ansatte for myndighetenes satsing på å få uføre tilbake til arbeid, samt med et utvalg uføre som forsøker reaktivisering, at det er mange ulike veier tilbake til arbeidslivet. Noen trenger mye støtte og hjelp fra det offentlige, mens andre trenger mindre. Mens enkelte bruker relativt kort tid fra de bestemmer seg for å prøve, til de er tibale i arbeid, bruker andre lang tid, gjerne får år og mange forsøk. Ulike virkemidler har fått ulik vekt i de fire fylkene som studien omfatter. Viktige faktorersom avgjør mulighetene for å komme tilbake i arbeid er for dt første den enkelte uføres motivasjon, egeninnsats og helsetilstand. For det andre er det trygdeetatens og Aetats målrettede innsats for å rekruttere uføre, utforme egne og ta i bruk eksisterende virkemidler. Individuell tilpasning og oppfølging er en nøkkelfaktor for å lykkes med å få uføre tilbake i arbeid.

• Olsen, Torunn S; Jentoft, Nina & Kvåle, Gro (2005). Mellom trygd og arbeid. Motivasjon og risiko i uføres betraktninger om å gå tilbake til arbeidslivet. FoU rapport nr 1/2005 Between welfare and work. Disability pensioner's motivation and deliberations of risk with regard to return to work. Agderforskning. ISSN 8276020984. Vis sammendrag

  Dette er en delrapport fra evalueringen av trygdeetatens og Aetats arbeid med å få uføre tilbake i arbeid, utført av Agderforskning og Høgskolen i Agder for Arbeids- og sosialdepartementet. På bakgrunn av personlige intervjuer med 50 uføre som forsøker å komme tilbake i arbeid, belyser artikkelen de motivasjons-, risiko- og suksessfaktorene som dette innebærer sett fra brukernes perspektiv. Samtlige ser den passive uføre- og utenfortilværelsen som uønsket og knytter sterke sosiale og personlige verdier til det å delta i arbeidslivet. Økonomiske fordeler ved å delta i arbeidslivet vektlegges i liten grad. Derimot knyttes det personlig og økonomisk risiko til det å skulle gå over fra trygd til arbeidsinntekt. Bl.a. anses ordningen med at man mister retten til uførepensjon etter tre år i arbeid, som en begrensning på om man våger å satse på arbeid framfor trygd som inntektskilde. Når det gjelder suksessfaktorer er det forhold som helse og personlige egenskaper som vektlegges sterkest for muligheten for å komme tilbake i arbeid. Forventningene til Aetats hjelp og bistand synes å ha vært høyere enn det som har blitt innfridd i en del tilfeller. Derimot oppfattes trygdeetatens innsats i forbindelse med reaktivisering som bedre enn forventet. Noensavner en tettere oppfølging og dialog også etter at de har kommet i arbeid.

• Magnussen, May-Linda; Mydland, Trond Stalsberg & Kvåle, Gro (2005). Arbeid ute og hjemme. Sørlandske mødres valg og vurderinger. Agderforskning. ISSN 82-7602-103-4 . Vis sammendrag

  Utgangspunktet for dette prosjektet er at agderfylkene over flere år har befunnet seg på bunnen av Statistisk sentralbyrås årlige likestillingsindeks. Denne indeksen slår sammen flere indikatorer og lager et samlet tall som skal kunne si noe om graden av likestilling i kommuner og fylker i landet.

• Magnussen, May-Linda; Mydland, Trond Stalsberg & Kvåle, Gro (2005). Arbeid ute og hjemme: Sørlandske mødres valg og vurderinger. Rapport fra prosjektet Likestilling og arbeidsliv på Agder. Agderforskning.
• Finstad, Nils & Kvåle, Gro (2003). Reform 97 – skolen og kommunen. ISSN 8273214761.
• Kvåle, Gro (2001). Organisering av identitet. Ein studie av organisatorisk identitetsdanning i trygdeetaten. Bøgskolen i Bodø. ISSN 8273143236.
• Kvåle, Gro (2000). Organisering av identitet. Ein studie av organisatorisk identitetsdanning i trygdeetaten. UiT Norges arktiske universitet.
• Sandersen, Håkan; Skorstad, Berit; Otterlei, Jill Beth & Kvåle, Gro (1996). Noen vitenskapsteoretiske poenger og deres mulige relevans i allmenningsteorien. Nord universitet.

Se alle arbeider i Cristin