Jan Hagfors Greve jobber i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Der arbeider han med strategisk utvikling av totalforsvaret, altså Norges samlede sivile og militære beredskap.
– Digitalisering var litt sånn et meningsløst ord for meg. Alle kastet rundt seg med det, men hva betyr det egentlig? Det var det jeg ville finne ut, sier han.
Ble overrasket over nivået
Det han lærte gjennom studiet ved Universitetet i Agder (UiA), viste seg å holde mål i møte med tunge fagmiljøer.
– Jeg var usikker på hvor langt fremme et lite universitet nede i Agder egentlig er. Men selv når jeg diskuterer med folk som er utdannet innen kunstig intelligens ved toppuniversiteter, opplever jeg at kunnskapen holder svært høyt nivå, sier Hagfors Greve.
I dag sitter han i en gruppe som gir råd til ledelsen om kunstig intelligens (KI) og digitalisering i beredskapsarbeidet.
Kombinerte studier med familieliv
Da han startet på studiet i digital transformasjon i 2021, hadde han tre barn på 5, 7 og 9 år. Et fleksibelt, digitalt opplegg ble avgjørende.
– Jeg kunne bare hive meg på. Det digitale passet veldig godt med familielivet. Å lese pensum og delta på digitale samlinger fungerte utmerket, sier han.
Underveis bygget han videre med emner innen cybersikkerhetsledelse og ansvarlig KI. Sistnevnte traff særlig godt, siden Hagfors Greve har en bakgrunn innen juss.
– Mye av ansvarligheten i KI handler om etikk og vurderinger av konsekvenser. Samtidig henger reguleringen etter fordi teknologien utvikler seg så raskt. Det er en reell utfordring, sier han.
Fra masteroppgave til internasjonal konferanse
I masteroppgaven undersøkte han hvordan norske sivile og militære eksperter vurderer bruk av kunstig intelligens i totalforsvaret, og om de klarer å enes om felles verdier.
– Resultatet overrasket meg. Ekspertene ble raskt enige, og det tyder på at grunnlaget er godt for å utvikle felles KI-verktøy på tvers av sektorene, sier han.
Funnene ble senere videreutviklet til en forskningsartikkel. Den er nå antatt til ISCRAM-konferansen i Haag i slutten av mai, der forskere og beredskapsmiljøer fra flere land møtes.
Han har også skrevet en kronikk i Fædrelandsvennen, i samarbeid med Knut Øyvind Gjøtterud om temaet.
Fikk mer enn han forventet
Hagfors Greve er ærlig på at han hadde moderate forventninger til studiet i utgangspunktet.
– Jeg trodde det først og fremst ville være en formalisering av det jeg allerede kunne. I stedet har det gitt meg ny innsikt, og jeg har fått en interesse for forskning og metode som jeg ikke hadde forventet, sier han.
Den samfunnsvitenskapelige tilnærmingen gjør at han i dag jobber mer systematisk med å vurdere tiltak og måle effekt i beredskapsarbeidet.
Anbefaler-med ett forbehold
Når han får spørsmål om han vil anbefale master i digitalisering, er svaret tydelig.
– Ja, men du må være nysgjerrig. Hvis ikke kan det bli krevende. Er du motivert for å se ting fra nye perspektiver, får du mye igjen.
Han mener gevinsten er stor, særlig i et langt arbeidsliv.
– Videreutdanning åpner enormt mange dører. Jeg tror man trenger flere bein å stå på fremover, sier Hagfors Greve.