Erfaringene til brukere og pårørende kan bidra til bedre helse- og velferdstjenester. Likevel blir kunnskapen deres ikke alltid anerkjent eller brukt systematisk.
– Jeg vet hvor vondt og krevende det kan være når man ikke føler seg forstått, og hvor stor betydning det har å bli møtt med respekt, sier Theresa Luise.
Hun er en av deltakerne på den nye videreutdanningen Bruker- og pårørendemedvirkning – samskaping mellom erfaring og fag ved Universitetet i Agder (UiA).
Luise har også vært engasjert i RIO, en landsdekkende brukerorganisasjon på rusfeltet, siden 2019.
– Jeg ønsker å bruke erfaringene mine til noe positivt, slik at andre mennesker og pårørende kan få bedre støtte og oppfølging enn det jeg selv har erfart, sier hun.
Pårørende er eksperter
Deltaker Bente Aateigen har vært pårørende til en sønn som har slitt med rus. Nå er hun etterlatt. Hun vil bruke erfaringen sin til å hjelpe andre pårørende, og kanskje som erfaringskonsulent i råd og utvalg.
– Det er viktig at vi pårørende får en sterkere stemme. Det er ofte vi som er eksperter på situasjonen til brukeren, sier Aateigen.
Medstudent Arild Bryne Øien, som er gruppeleder hos A-larm er opptatt av det samme. Han mener møtet mellom ulike kunnskapsformer kan gi bedre tjenester.
– Brukere og pårørende vet hvordan det er å leve med tjenestene. Fagpersoner har sin kompetanse. Når de møtes, blir tjenestene mer helhetlige og tilpasset den enkelte, sier Øien.
Bygget på forskning
Videreutdanningen bygger blant annet på BRUS-prosjektet (Brukerkunnskap i rus- og psykisk helsetjenester). Dette var et samarbeid mellom kommuner, brukerorganisasjoner og forskere i forskningsinstituttet NORCE og UiA. Gjennom prosjektet undersøkte man situasjonen i fem kommuner, og behovet for et slikt utdanningstilbud ble tydelig.
Organisasjonen A-larm har hatt en avgjørende rolle for å få til kurset og for å skaffe fullfinansiering fra Sparebankstiftelsen SR-Bank, slik at deltakerne kan ta kurset uten kursavgift.
Utdanningen er også knyttet til Helsedirektoratets nasjonale råd om bruker- og pårørendemedvirkning. Rådene peker på at medvirkning må skje både for den enkelte, i tjenestene og på systemnivå.
– Kunnskap om gode tjenester utvikles i møtet mellom ulike kunnskapsformer, sier emneansvarlig Mette Fløystad Kvammen ved UiA.
Man lærer sammen, på tvers
Videreutdanningen er tuftet på at den som har brukt tjenestene, og den som jobber i dem, begge vet noe viktig. Derfor lærer de sammen. Bachelor- og masterstudenter, fagfolk, brukere og pårørende sitter i samme klasserom, og erfaring fra eget liv teller like mye som pensum.
– Det mest spesielle med dette studiet er nok sammensetningen av mennesker. Jeg tror kombinasjonen av egenerfaring og faglig kunnskap kan gjøre tjenestene mer menneskelige og treffsikre, sier Kvammen.
Korte innlegg, mer samtale
Deltakere uten studiekompetanse er også med. De får kursbevis når de har gjennomført emnet. Gruppene settes sammen slik at ulike perspektiver og erfaringsnivåer er representert.
Det påvirker også hvordan det undervises. Foreleserne holder korte innlegg. Deretter får deltakerne spørsmål og dilemmaer de skal jobbe videre med sammen.
– Målet er ikke bare å undervise om medvirkning og samskaping. Vi vil praktisere det i selve utdanningen, sier Kvammen.
Mer enn å fortelle sin historie
A-larm har vært med i planleggingen av studiet og i rekrutteringen av deltakere. De kjenner både målgruppen og praksisfeltet.
– Det handler om mer enn å invitere brukere inn i et møte eller be dem fortelle sin historie. Det handler om å gi mennesker reell innflytelse, sier Unni Stålesen fra A-larm.
Hun understreker at utdanningen ikke er en forutsetning for at erfaringer skal ha verdi.
Utdanningen skal gi deltakerne verktøy og faglig tyngde til å påvirke systemene de selv kjenner fra innsiden. A-larm skiller mellom medvirkning på papiret og i praksis.
– Reell medvirkning betyr at innspill får konsekvenser, sier Stålesen.
Sammen med NORCE og UiA ønsker A-larm å videreutvikle samarbeidet, og på sikt håper de at tilbudet kan gis i andre deler av landet. Regionleder hos A-larm, Unni Stålesen, og forsker Trond Stalsberg Mydland fra NORCE, peker på at det er nettopp møtet mellom erfaringsbasert kunnskap og forskning som gjør studiet relevant for praksisfeltet.