Rakel har alltid drømt om å bo i England - fikk muligheten gjennom utveksling

Rakel Smaadal

Var på utveksling til:

Liverpool John Moore University

Utdanning:

Markedsføring og ledelse, bachelor

Utveksling var en utrolig fantastisk opplevelse som overgikk alle forventninger

Rakel var på utveksling til Liverpool høsten 2024.

Hvordan hadde du det på utveksling?

Utveksling var en utrolig fantastisk opplevelse som overgikk alle forventninger. Jeg dro med et ønske om å finne ut om jeg kunne bo i England etter utdanningen, og kom tilbake med en skråsikker tanke om at det skal jeg. Du blir ikke bare kjent med hvordan det er å bo i byen og landet, men lærer også mye om deg selv, som for eksempel din evne til å tilpasse deg nye omgivelser.

Jeg er utrolig glad for at jeg tok dette valget, fordi jeg har fått så mange flotte venner for livet – både fra Storbritannia og resten av verden. Jeg har opplevd vakre byer fra et helt annet perspektiv enn det man får som turist, og jeg har skapt minner som fikk ett semester til å føles som minst ett år.

Hvorfor valgte du å reise på utveksling – og hvorfor akkurat Liverpool John Moore University?

Jeg valgte å dra til England fordi jeg alltid har vært fascinert av landets kultur, språk og natur. Jeg har lenge hatt et ønske om å studere der og oppleve hvordan det er å bo i landet over en lengre periode. Da jeg oppdaget muligheten for å dra på utveksling gjennom studiet, var det ingen tvil om at jeg skulle dra – og at valget skulle bli England.

Valget av by falt naturlig på Liverpool, ettersom jeg har vært der tidligere, er Liverpool FC-supporter, og det var en gratisplass tilgjengelig. Ganske enkelt, med andre ord!

LJMU ligner på UiA på flere måter. Med moderne fasiliteter, relevante utdanningstilbud og en fremtidsrettet strategi, har universitetet mange dyktige forelesere og spennende fag.

Når det gjelder universitetet, hadde jeg hørt lite om Liverpool John Moores University på forhånd, men siden jeg allerede hadde valgt byen, ble LJMU det naturlige valget. Etter litt research fant jeg ut at det ligner på UiA på flere måter. Med moderne fasiliteter, relevante utdanningstilbud og en fremtidsrettet strategi, har universitetet mange dyktige forelesere og spennende fag.

Vis bildeoversikt Lukk

1/12

• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 

Hvordan forberedte du deg på å reise, og hvordan var prosessen fram dit?

I starten av prosessen var det enkelt å finne informasjon. Jeg gjorde mye research på forhånd for å få oversikt over alt som var nødvendig, som vaksiner og visum. Heldigvis er det meste tydelig forklart på nettet. Jeg tok også kontakt med vaksinekontoret for å avklare om det var behov for spesifikke vaksiner og fikk raskt klare svar. Når det gjelder visum, var det på dette tidspunktet ikke nødvendig for opphold i Storbritannia under seks måneder.

Da sommeren nærmet seg og avreise ble mer konkret, oppdaget jeg at det var mer arbeid enn jeg først hadde trodd. Søknadsprosessen til universitetet i England var litt komplisert. Selv etter at jeg hadde fått plassen, måtte jeg skrive et motivasjonsbrev om hvorfor jeg ønsket å dra. Registreringsprosessen var også omfattende og krevde mye dokumentasjon, som politiattest og annen informasjon. Heldigvis opplevde jeg mye støtte underveis. Ansatte ved LJMUs internasjonale kontor tok jevnlig kontakt for å høre om jeg hadde spørsmål, og LJMU hadde en regel om å svare på e-poster innen 24 timer. Dette gjorde at prosessen gikk greit, selv om det tidvis føltes litt rotete (fordi jeg ikke alltid forsto alt som foregikk).

Da alt det formelle var på plass, var informasjonsflyten fra universitetet veldig god, og jeg følte meg godt forberedt. Jeg visste hvor jeg skulle møte opp, hva som skulle skje, og hvordan jeg skulle komme meg dit osv.

Kort oppsummert: Man må være forberedt på å ta ansvar for sin egen reise og sørge for at alt er på plass. Det er viktig å bruke de ressursene man har tilgjengelig – både personer og informasjon – fordi ingen spørsmål er for dumme. Det verste som kan skje er at noe forblir uavklart og gir deg unødvendige bekymringer.

Var det dyrt å være på utveksling, og hvordan fant du sted å bo?

Allerede fra starten av prosessen var jeg forberedt på at utvekslingen kom til å koste. Bolig i England er kjent for å være dyrt, og så var det den svake norske kronen... Men da jeg begynte å undersøke studentboliger, ble jeg positivt overrasket. I England er det private selskaper som leier ut studentboliger i samarbeid med universiteter. LJMU samarbeider med en aktør som heter Sanctuary Students, og via universitetets nettsider kunne jeg være trygg på at disse boligene var pålitelige.

Da jeg begynte å undersøke studentboliger, ble jeg positivt overrasket

Jeg valgte derfor å lete blant studentboligene LJMU anbefalte, men jeg hadde også venner som bodde i studentboliger fra andre aktører, som Unite Students, og de hadde også gode erfaringer. Til slutt endte jeg opp med å betale kun 23 000 kr for fire måneder i en studentbolig nesten midt i sentrum av Liverpool. Jeg delte kjøkken og to bad med fem andre jenter – en medstudent fra UiA og fire irske jenter – men vi hadde hver vår egen vask på soverommet, noe som tydeligvis er vanlig i engelske studentboliger. Generelt er studentboliger fra ulike aktører veldig like og ligger ofte i de samme områdene. Én ting å merke seg er at standarden på boliger i England generelt er lavere enn vi er vant til i Norge.

Når det gjelder andre kostnader, var oppholdet rimeligere enn jeg hadde forventet

Når det gjelder andre kostnader, var oppholdet rimeligere enn jeg hadde forventet. Mat er billigere i England, og det er en stor kultur for å spise ute, noe som også koster betydelig mindre enn i Norge.

Siden jeg ikke måtte betale skolepenger og fikk Erasmus-stipend (selv etter Brexit var England fortsatt en del av Erasmus-avtalen på tidspunktet jeg reiste), trengte jeg ikke å spare opp mye på forhånd for å leve godt. Jeg hadde råd til å dra på flere utflukter, spise ute ofte, og delta i sosiale aktiviteter uten at det merket lommeboken nevneverdig.

Hvordan var studiene, fagene og eksamen på utveksling?

Jeg valgte å ta faget Sport Business på utvekslingsoppholdet mitt i England. Jeg fulgte det sammen med førsteårsstudentene, og studiet besto av tre emner, hvert på 10 studiepoeng. Undervisningen var fordelt på tre dager i uken, og hver økt varte i tre timer. Ettersom jeg tok emner på førsteåret, var ikke arbeidsmengden veldig høy, og jeg studerte omtrent 15 timer i uken (inkludert undervisning). Fagene var imidlertid veldig interessante for meg, fordi jeg ikke hadde vært borti akkurat denne bransjen før.

Studiekulturen i England var litt annerledes enn det jeg er vant til i Norge

Studiekulturen i England var litt annerledes enn det jeg er vant til i Norge. Forelesningene foregikk i små klasserom med relativt små grupper, og det var vanlig at flere forelesere samarbeidet om undervisningen i ett emne. Universitetene i England legger stor vekt på at studentene ikke skal droppe ut, noe som skaper et tettere forhold mellom forelesere og studenter for å forebygge akkurat det. Jeg opplevde at forholdet mellom oss og foreleserne var mer personlig enn det jeg har vært vant til her hjemme. Foreleserne er tettere på studentene gjennom små klasser, og det var en kultur hvor hele klassen, inkludert foreleserne, fungerte som ett team. I tillegg hadde vi PLG sessions (Professional Learning Group) ukentlig, hvor vi ble delt inn i grupper med medstudenter og en foreleser. Her diskuterte vi pensum og relevante temaer sammen.

Jeg fikk derfor et godt forhold til foreleserne mine, og vi har fortsatt kontakt i etterkant av oppholdet, om masterprogrammer og andre faglige innspill.

Vurderingene var også annerledes enn i Norge. To av fagene hadde essayinnleveringer gjennom semesteret. Ettersom høstsemesteret i UK varer til januar/februar, og jeg måtte returnere til UiA i januar, ble jeg tildelt alternative vurderinger for eksamen i et av emnene. Jeg måtte derfor levere et essay over julen, noe som var litt uheldig, da jeg ikke hadde planlagt å bruke vinterferien på eksamensarbeid. Men det gikk likevel helt fint.

Hvordan var det sosialt og utenom studiene?

LJMU har en veldig aktiv studentforening, som er tilsvarende studentsamfunnet vi har i Norge. De var flinke til å arrangere aktiviteter, og vi fikk faktisk muligheten til å bli kjent med de andre internasjonale studentene før undervisningen startet. Arrangementene inkluderte bowling, sightseeing, omvisning på Anfield og joggeturer. Disse var kun for internasjonale studenter, men når semesteret startet, hadde vi også Freshers' Week (tilsvarende fadderuken, men uten faddere), hvor det var arrangementer nesten hele tiden i to uker.

I starten holdt jeg mest sammen med de andre internasjonale studentene som jeg ble kjent med de første dagene – en god blanding av spanjoler, tyskere, franskmenn, canadiere og oss nordmenn (faktisk over 14 stykker! Fra USN, BI og OsloMet). Etter hvert bestemte jeg meg for å bli med på håndballaget til universitetet. Der ble jeg fort kjent med en fantastisk gjeng med studenter fra Storbritannia (jeg og to andre var de eneste internasjonale blant en gruppe på 40). De tok meg veldig godt imot, og jeg ble raskt veldig glad i dem. Vi hadde treninger to ganger i uken, men møttes også ofte på universitetets treningssenter for å trene sammen, i tillegg til sosiale arrangementer (for eksempel julebord). Vi hadde en helgeturnering i Manchester og dro sammen dit. Det er også stor kultur for å dra ut med foreningene, og hver uke gikk alle sportslagene i Liverpool på et fast utested, ikledd et tema som roterte mellom lagene (for eksempel prinsesser, fotballspillere, dyr, jul osv.).

Jeg fikk også en flott vennegjeng blant de internasjonale, og vi fant ofte på ting sammen i fritiden, som å besøke museer, gå på kafeer, kino, konserter og lignende.

For meg var det ikke noe problem å kommunisere på engelsk. Jeg trives veldig godt med språket, og siden vi får så god undervisning i engelsk gjennom skolegangen i Norge, var det ingen utfordring.

Hva gjør Liverpool John Moore University spesielt?

Liverpool John Moores er et veldig inkluderende universitet, med et stort internasjonalt miljø. De har mye erfaring med studenter fra andre land, og er derfor svært flinke til å hjelpe og tilrettelegge for oss. Alle foreleserne jeg møtte var utrolig dyktige, med oppdatert og relevant kunnskap, samt mye energi. Jeg følte meg virkelig sett og ivaretatt av alle.

Hva har du lært av utvekslingsoppholdet ditt?

Følte det var mer hva jeg har opplevd og ikke nødvendigvis lært noe nytt (reiste med godt grunnlag av engelsk kultur).

Jeg har lært hvordan jeg raskt kan tilpasse meg nye fagmiljøer og kulturer. Jeg har også fått mer innsikt i England og utdanningssystemet der.

Hva vil du si til andre som vurderer å reise på utveksling? Og har du noen tips?

Jeg anbefaler 100 % å dra på utveksling! Du vokser så mye på å reise til et annet land, og du utvikler deg virkelig som person. Ikke bare det, men det er også positivt for CV-en, da du viser at du er tilpasningsdyktig og kan flere språk. Du får også kontakter fra hele verden, og sist, men ikke minst, du får venner og minner for livet! Som jeg nevnte tidligere, har jeg på dette semesteret opplevd minner som føltes minst dobbelt så lenge som selve oppholdet.