Studieplan for Sosiologi, bachelorprogram (2026–2029)

Etter fullført studium skal kandidaten:

Kunnskap

• ha bred kunnskap om sentrale perspektiver, begreper, teorier og metoder innenfor sosiologi
• kjenne til hvordan teoretiske perspektiv og begrep blir benyttet i studier av hvordan sosial samhandling former samfunnsstrukturer
• kjenne til viktige historiske utviklinger i sosiologi som fagdisiplin
• kjenne til beskrivelser av, og perspektiver på, samfunnsendring
• kunne beskrive typiske kjennetegn ved moderne samfunn langs økonomiske, politiske, sosiale og kulturelle dimensjoner
• kjenne til globale forskjeller og likheter mellom samfunn, og hvordan globaliseringen påvirker individuelle liv
• kjenne til sentral og nyere forskning i sosiologi generelt, med særlig søkelys på velferd og likestilling, familie og barndom, globalisering og migrasjon, deltagelse, avvik og kriminalitet
• kunne gjøre rede for ulike metoder samfunnsforskere bruker til å skaffe og analysere data.

Ferdigheter

• kunne anvende sosiologiske perspektiver og teorier i analyser av sentrale samfunnsspørsmål og utviklingstrekk
• kunne delta i faglige diskusjoner med evne til å gi og motta kritikk på en konstruktiv måte
• kunne utforme aktuelle problemstillinger og bruke ulike vitenskapelige metoder
• kunne bruke kunnskapene sine innenfor de sosiologiske temaområdene til å identifisere viktige samfunnsproblem og utviklingstendenser, finne, vurdere og henvise til relevant informasjon om disse på en reflektert måte
• kunne samle inn data og uttrykke seg skriftlig og muntlig.

Generell kompetanse

• kunne gjøre rede for viktige forskningsetiske problemstillinger
• ha utviklet kritiske evner, selvstendighet og analytiske ferdigheter
• kunne formidle sentrale sosiologiske perspektiver og problemstillinger skriftlig og muntlig
• kunne reflektere over hvordan sosiologiske perspektiver kan anvendes for å forstå endringer i samfunn og arbeidsliv
• kunne anvende sosiologiske perspektiver til å forstå konsekvenser av endringer i samfunnet.
• kunne planlegge og utføre et sosiologisk prosjekt over tid, alene eller som del av en gruppe, i tråd med etiske prinsipper og retningslinjer.

Sosiologi er studiet av samfunnet, sosial endring og de sosiale årsakene til, og konsekvensene av menneskers handlinger. Sosiologien gir verktøy for å forstå hvordan samfunnet fungerer, hvordan sosiale institusjoner påvirker våre liv og hvordan forholdet mellom individ og samfunn skaper samfunnslivet. Ettersom all menneskelig handling er grunnleggende sosial, og ofte følger mønstre som er relativt uavhengig av enkeltindividet, er sosiologer opptatt av alt fra nære relasjoner til globale endringer. Sosiologien er opptatt av de virkelig store samfunnsproblemene, fra klimakatastrofen til finanskriser, politisk polarisering og voksende klasseforskjeller. Men den er også opptatt av relasjoner mellom enkeltmennesker på mikronivå.

En sosiolog har kunnskap som trengs for å skape inkludering, sosial endring eller videreutvikling i institusjoner og organisasjoner. Sosiologer blir gode til å analysere samfunnet, og vil kunne utarbeide og gjennomføre prosesser som tilstreber inkludering, kunnskapsutvikling og samhandling mellom ulike grupper i samfunnet. Dette er kompetanse som er relevant for en lang rekke arbeidsgivere i privat og offentlig sektor.

Bachelorprogrammet i sosiologi ved UiA har en stor tematisk bredde som omfatter velferd, ulikhet, globalisering, utdanning, kriminalitet, familierelasjoner, kjønn, religion og minoriteter. Sosiologi tilbyr teoretiske perspektiver og rammeverk som gjør studenten i stand til å forstå og beskrive samfunnets kompleksitet. Forskningsmetoder utgjør en sentral del av studiet, og bacheloroppgaven gir studentene mulighet til å fordype seg i en selvvalgt sosiologisk problemstilling. Bachelorprogrammet i sosiologi passer for dem som er interessert i å forstå, og få kompetanse til å analysere sentrale kjennetegn ved våre moderne samfunn og hvordan de endres.

Bachelorprogrammet består av en fordypning i sosiologi på 110 studiepoeng, som inkluderer bacheloroppgaven på 20 studiepoeng (alle emner med SV-kode i studieplanen). I tillegg skal studentene ta emner i vitenskapelig metode og ex. phil., samt en valgfri breddekomponent på 40 studiepoeng.

Breddekomponent på 40 studiepoeng / Utvekslingspakker

Bredde velges forut for 3. semester i Studentweb, i perioden 10. juni - 20. august. Det er lagt til rette for breddevalg som vil bidra til å gi studentene en bredere akademisk kompetanse og muligheter for å ta utveksling ved høyt ansette samarbeidsuniversiteter. Plassbegrensning ved noen breddevalg kan medføre at studenter ikke er garantert plass på sitt førstevalg. Studenter som velger utveksling i 4. semester, tar et valgemne ved UiA høsten 3. semester.

For å møte aktuelle spørsmål om bærekraft, demokrati og økonomi, har Fakultet for samfunnsvitenskap utviklet en ny, aktuell breddeenhet som anbefales for sosiologistudentene: ‘Sustainable transformation’.

Det er mulig å søke om godkjenning av breddeenhet som inneholder andre fagkombinasjoner og emner, og tidligere utdanning kan bli faglig vurdert og innpasset i bachelorstudiet. Ta kontakt med studieveileder for mer informasjon.

Det tas forbehold om endringer i breddetilbudet.

Breddevalget i sustainable transformation

Emnene i denne bredden skal gi studentene en grundig forståelse av hvordan ulike politiske, sosiale, økonomiske, økologiske og kulturelle krefter, samt digitale teknologier påvirker bærekraftig utvikling av organisasjoner og samfunn. Studenter vil få en dybdeforståelse for bærekraft, og forskjellige tilnærminger og verktøy vil gjøre dem i stand til å engasjere seg aktivt i utvikling av bærekraftprosesser.

Merk at emnene på våren gis på engelsk.
Mer informasjon om bredden: https://www.uia.no/english/about-uia/faculty/social-sciences/courses-and-programmes-in-english/minor_sustainable_transformation

Breddevalget i statsvitenskap
Denne bredden passer for alle som er samfunnsengasjerte og opptatt av å lære mer om hvordan vårt politiske system fungerer og hvordan politiske beslutninger påvirker oss som borgere. Du får en innføring i den politiske tenkningens historie og blir nærmere kjent med sentrale begreper innenfor politisk teori som stat, myndighet og makt, autoritet og legitimitet. Internasjonalisering og globalisering i et historisk og komparativt perspektiv står også sentralt. Den komparative tilnærmingen brukes videre for å fremheve og forklare likheter og ulikheter ved politiske systemer.

Breddevalget i kjønn, makt og mangfold
Halvårsstudiet «Kjønn, makt og mangfold» passer for deg som ønsker å forstå maktutøvelse og skaping av ulikhet i samfunnet, knyttet til kjønn, men også til andre kategorier, som blant annet klasse og etnisitet/’rase’. Studiet passer også for deg som ønsker å bidra til å utfordre slik maktutøvelse og skape et mer rettferdig samfunn. I studiet får du innsikt i vitenskapsteori, samfunnsvitenskapelig teori og samfunnsvitenskapelig forskning. Dine egne livserfaringer forstås også som en viktig kilde til kunnskap om samfunnet, og det legges derfor vekt på å identifisere og forstå slike erfaringer i lys av nevnte teori og forskning.

Breddevalget i globale utviklingsstudier
Denne breddepakken er for deg som ønsker å forstå debatter om global bærekraftig utvikling og utforske bakgrunnen for økonomisk og sosial ulikhet og vårt forhold til naturen. Vi diskuterer hvordan «utvikling» forstås og praktiseres globalt og lokalt, historisk og i dag. Du får innsikt i hvordan globale økonomiske prosesser påvirker steder og grupper ulikt og hvilke aktører som utøver makt og motstand. Du vil også få innsikt i hvorfor konflikter, kriger og terrorbevegelser oppstår, og hva som kan gjøres for å forebygge og finne konstruktive løsninger. Vi vektlegger bruk av eksempler og engasjerer studenter i å tenke kritisk rundt hvordan globale prosesser og teorier om utvikling har ulike konsekvenser for grupper og samfunn.

Breddevalget i samfunnsplanlegging
Breddenheten i samfunnsplanlegging er ideell for deg som ønsker å forstå hvordan samfunn skapes og utvikles. Denne breddenheten gir deg innsikt i hvordan byer, steder og regioner planlegges og utvikles, med utgangspunkt i økonomiske, sosiale og miljømessige hensyn. Du vil lære hvordan samfunnsplanlegging kan bidra til å møte utfordringer som urbanisering, økonomisk ulikhet og klimaendringer, samtidig som du får en forståelse for hvordan forskjellige aktører, som offentlige myndigheter, private aktører og sivilsamfunn, spiller ulike roller i planleggingsprosessene.

Breddevalget i filosofi
Denne bredden passer for studenter som ønsker å få bedre forståelse for det mest grunnleggende i livet og i samfunnet. Filosofisk innsikt har stor verdi i både arbeids- og samfunnsliv. Logikk og argumentasjon brukes både i akademisk arbeid og i samfunnsliv ellers. Metafysikk, bevissthetsteori, religionsfilosofi og eksistensialisme tar opp de store spørsmålene om virkelighet, sannhet, fri vilje, guds eksistens og mening med livet. I etikk rettes fokuset fra hvordan noe er til hvordan det bør være og undersøker hvordan etisk teori kan brukes i møte med utfordringer knyttet til natur og bærekraft, teknologi, utenforskap, kjønn, maktrelasjoner, omsorg og sårbarhet. Filosofi er helt sentralt i menneskers danning og personlige utvikling og er derfor aktuell kompetanse uavhengig av karrierevalg.

Breddevalget i pedagogikk
Med breddevalg i pedagogikk vil du få en innføring i grunnleggende pedagogiske tema slik som teorier om læring/opplæring som er relevant for kunnskapsutvikling og kompetanseheving i ulike kontekster. Det gis også en innføring i pedagogisk grunnlagstenkning ut ifra et filosofisk-idehistorisk og sosiologisk perspektiv. Videre gis det en innføring i teori om kommunikasjon og samhandling, gruppeprosesser og øvrige fenomener tilknyttet menneskelig interaksjon og samhandling. Til sist gis det en innføring i hvordan danning, utdanning og kompetanse er relevant for å forstå sentrale pedagogiske spørsmål i dagens medieteknologiske og globaliserte verden.

Breddevalget i HR og organisasjonsutvikling
Denne bredden passer for alle som ønsker å jobbe med menneskelige ressurser, både i privat og offentlig virksomhet. Du vil lære om hva som er sentrale HR-oppgaver og -utfordringer i dagens arbeidsliv, inkludert hva en moderne personalpolitikk innebærer, hvordan personalutvikling og endringsledelse kan drives, hvordan man utvikler et godt arbeidsmiljø og hvordan man kan stimulere til læring på en arbeidsplass.

Breddevalget i religion, etikk og samfunn
Denne bredden passer for studenter som ønsker å få mer kunnskap om religion og livssyn. Det gjelder både før og nå, men det legges særlig vekt på nyere tid. Du vil komme til å studere tro som et kollektivt fenomen, men også få kunnskap om hvordan enkeltmennesker kan preges av og utøve tro. Du får dessuten undersøke hvordan tro kan virke inn på samfunns- og kulturlivet, og hvordan religion og livssyn kan påvirke samfunnet. Etikk inngår som en viktig del av læringsutbyttet. Kompetanse på religion, etikk og samfunn er verdifullt i arbeidslivet og i hverdagen. Mange yrker trenger kunnskap om verdispørsmål, tro og religiøst mangfold. Det gjelder i offentlig som privat sektor.

Et breddefag i religion, etikk og samfunn bidrar også til personlig danning, utvikling og kulturelle kompetanse. Derfor vil du ha nytte av dette breddevalget uavhengig av hvilken yrkesvei du velger å slå inn på.

Studieprogrammet bruker internasjonal pensumlitteratur og globale perspektiver er sentrale. Det vektlegger mangfold, komparative perspektiver på velferdssamfunnet, samt konsekvenser av globalisering og migrasjon. Enkelte emner undervises på engelsk og er åpne for utvekslingsstudenter. Det vil være enkeltforelesninger på engelsk i ulike emner.

Vi anbefaler alle våre studenter å benytte muligheten for å dra på utveksling. Utveksling til en av våre samarbeidspartnere vil gi unik erfaring og mulighet til å forstå globale utfordringer som er viktig for studiets læringsutbytte. Gjennom utveksling får studenter mulighet til å undersøke globale forskjeller og likheter mellom samfunn, og hvordan globaliseringen påvirker individuelle liv.

Det er først og fremst lagt opp til utveksling i 4. semester. For studenter som ønsker å være på utveksling et helt år, vil det være mulig i 2. studieår, og ved å ta en kombinasjon av 20 studiepoeng obligatoriske emner i sosiologi og 40 studiepoeng breddeemner. Instituttet har et nært samarbeid med University of California, Berkeley, et av verdens ledende universiteter som gir et bredt utvalg av emner for sosiologistudenter. Det finnes mange gode avtaler om utveksling.

Se UiA sine nettsider om studentutveksling og hvilke steder som er aktuelle for sosiologistudenter: https://www.uia.no/student/utveksling .

Studiet gir analytiske ferdigheter og relevant kompetanse for jobb i offentlig, privat og frivillig sektor. Med en bachelorgrad i sosiologi kan studentene bidra med metodologisk og analytisk kompetanse i institusjoner og organisasjoner som forvalter og organiserer mennesker og sosiale prosesser. Særlig vil kunnskap om deltagelse, makt, styring og endring være ettertraktet hos arbeidsgivere som ønsker å bevare, endre og påvirke mennesker og grupper i samfunnet.

Studiet kan kvalifisere til stillinger i disse sektorene innenfor forvaltning, organisering, analyse, planlegging, personal, opplæring, salg og lignende. Studieprogrammet lar studentene skreddersy fagkombinasjoner etter egne interesser og karrieremål.

Bachelorprogrammet kvalifiserer for videre studier på masterprogrammet i sosiolog og kvalifiserer også til andre masterprogram ved UiA: https://www.uia.no/studier/program/sosiologi-bachelor/

Enkelte emner blir undervist sammen med studenter fra flere studieprogram. Enkelte emner kan bli undervist på engelsk.

Det stilles krav om at alle studenter ved UiA har egen bærbar datamaskin til bruk i undervisning og eksamen, jf. forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder § 12d.