Innhaldsliste

Studiemodell

Haust 2025

Vel studieretning for å se emne

Vår 2026

Vel studieretning for å se emne

Læringsutbytte

Kunnskap

Etter fullført studium skal kandidaten

  • ha kunnskap om ulike sjangrar og teksttypar i fiksjonslitteratur for barn og unge, og ulike analytiske innfallsvinklar til slik litteratur
  • ha kunnskap om ulike typar fagtekstar for barn og unge og ulike analytiske innfallsvinklar til slike tekstar
  • ha kunnskap om ulike former for teori knytt til barne- og ungdomslitteraturen
  • ha kunnskap om film og andre visuelle tekstar for barn og ungdom
  • ha kunnskap om barn og unges lesepraksis og om undervisning i og formidling av barne- og ungdomslitteratur
  • ha kunnskap om vurdering av litteratur for barn og unge

Ferdigheiter

Etter fullført studium skal kandidaten

  • kunne analysere og vurdere barne- og ungdomslitteratur og andre tekstar for barn og unge, med basis i teori om slike tekstar
  • kunne formidle og undervise i barne- og ungdomslitteratur og andre tekstar for barn og unge

Generell kompetanse

Etter fullført studium skal kandidaten

  • kunne sjå nye moglegheiter for formidling av og undervisning i fiksjonstekstar og fagtekstar for barn og unge, i og i tilknyting til skolebiblioteket

Opptakskrav

Generell studiekompetanse

Generell skildring av studiet

Studiet gir innføring i litteratur for barn og ungdom og i leseutvikling og litteraturformidling. Det blir lagt vekt på nyare litteratur, både skjønnlitteratur i ulike sjanger og fagtekster av ulike slag. Studiet omfattar også film og digitale tekster.

Undervisnings-og læringsformer

Studiet er organisert som eit nettstudium, på deltid over to semester. Hovuddelen av undervisning og rettleiing føregår på ei digital læringsplattform. Studentane vil møte både førelesingar, bakgrunnsstoff, referansar og problemstillingar til diskusjon. To frivillige fellessamlingar, éi i kvart semester, blir arrangerte i Kristiansand. På samlingane er det både førelesingar om faglege emne og ekskursjonar til skolebibliotek.

Vurderingsformer

Det blir gitt éin samanfattande, gradert karakter. Denne karakteren byggjer på fleire komponentar med ulik vekt, sjå meir i omtalen av emnet.

Internasjonalisering

I studiet er det innslag av internasjonal pensumlitteratur, særleg frå dei nordiske landa. Særleg Sverige og USA er føregangsland på dette fagfeltet, og blir trekte inn også i eksempelstoffet i undervisninga.

Undervisningsspråket er norsk.

Yrkesmoglegheiter og vidare utdanning

Studiet er først og fremst tenkt som ein del av eit kompetansegrunnlag for arbeid som skulebibliotekar i grunnskulen, men det kan òg vere nyttig meir allment for lærarar, for bibliotekarar i folkebibliotek og for andre som ønskjer å auke kompetansen sin i barne- og ungdomslitteratur. Vidare kan studiet inngå som del av fleire bachelorprogram.

Studiet er eit frittståande studium, men kan om ønskeleg kombinerast med Skolebibliotekkunnskap 1.. Desse to studia dannar samla grunnlag for opptak på påbyggingsstudiet Skolebibliotekkunnskap 3, og desse tre studia utgjer fordjupingsdelen i bachelorprogrammet i skulebibliotekkunnskap.

Studentevaluering

Studentevaluering blir gjennomført årleg i tråd med kvalitetssystemet kapittel 4.2.

Kontaktperson

For ytterlegare informasjon, kontakt studierettleiar Anne Marit Foss (38 14 10 33, anne.m.foss@uia.no) eller studieprogramleiar Line Reichelt Føreland (38 14 21 55, line.r.foreland@uia.no).
Sist henta frå FS (Felles studentsystem) 15. okt. 2026 17:47:02