Innhaldsliste

Studiemodell

Haust 2023

Vel studieretning for å se emne

Vår 2024

Vel studieretning for å se emne

Læringsutbytte

Kunnskap

Etter fullført emne skal kandidaten

  • ha kunnskap om ulike sjangrar og teksttypar i fiksjonslitteratur for barn og unge, og ulike analytiske innfallsvinklar til slik litteratur
  • ha kunnskap om ulike typar fagtekstar for barn og unge og ulike analytiske innfallsvinklar til slike tekstar
  • ha kunnskap om ulike former for teori knytt til barne- og ungdomslitteraturen
  • ha kunnskap om film og andre visuelle tekstar for barn og ungdom
  • ha kunnskap om barn og unges lesepraksis og om undervisning i og formidling av barne- og ungdomslitteratur
  • ha kunnskap om vurdering av litteratur for barn og unge

Ferdigheiter

Etter fullført emne skal kandidaten

  • kunne analysere og vurdere barne- og ungdomslitteratur og andre tekstar for barn og unge, med basis i teori om slike tekstar
  • kunne formidle og undervise i barne- og ungdomslitteratur og andre tekstar for barn og unge

Generell kompetanse

Etter fullført emne skal kandidaten

  • kunne sjå nye moglegheiter for formidling av og undervisning i fiksjonstekstar og fagtekstar for barn og unge, i og i tilknyting til skolebiblioteket

Opptakskrav

Generell studiekompetanse

Generell skildring av studiet

Skolebibliotekkunnskap 2: Barne- og ungdomslitteratur er et studium som gir innføring i litteratur for barn og ungdom og i leseutvikling og litteraturformidling. Det blir lagt vekt på nyere litteratur, både skjønnlitteratur i ulike sjangre og fagtekster av ulike slag, og studiet omfatter også film og digitale tekster.

Undervisnings-og læringsformer

Studiet er organisert som eit nettstudium, på deltid over to semester. Det er eit integrert studium, og det blir gitt undervisning i dei to hovudtema i begge semester. Hovuddelen av undervisning og rettleiing føregår på ei digital læringsplattform. Studentane vil møte både førelesingar, bakgrunnsstoff, referansar og problemstillingar til diskusjon. To frivillige fellessamlingar, éi i kvart semester, blir arrangerte i Kristiansand. På samlingane er det både førelesingar om faglege emne og ekskursjonar til skolebibliotek. Emnet har eit forventa arbeidsomfang på 800 timer.

Vurderingsformer

Aktuelle vurderingsformer er hjemmeeksamen og skriftlig skoleeksamen.

Internasjonalisering

I alle emna innen skolebibliotekkunnskap er det innslag av internasjonal pensumlitteratur, mest nordisk i Skolebibliotekkunnskap 1 og 2, og mest amerikansk i Skolebibliotekkunnskap 3. Særleg Sverige og USA er føregangsland på dette fagfeltet, og blir trekte inn også i eksempelstoff i undervisninga.

Undervisningsspråket er norsk.

Yrkesmoglegheiter og vidare utdanning

Studiet er først og fremst tenkt som del av et kompetansegrunnlag for arbeid som skolebibliotekar i grunnskolen, men det kan også være nyttig mer allment for lærere, for bibliotekarer i folkebibliotek og for andre som ønsker å øke sin kompetanse i barne- og ungdomslitteratur. Videre kan studiet inngå som del av flere bachelorprogram. Studiet er et frittstående studium, men kan om ønskelig kombineres med grunnstudiet Skolebibliotekkunnskap 1 (innføring i drift og pedagogisk bruk av skolebiblioteket). Skolebibliotekkunnskap 1 og Skolebibliotekkunnskap 2 danner samlet grunnlag for opptak på påbyggingsstudiet Skolebibliotekkunnskap 3 (informasjonskompetanse og leseutvikling), og disse tre studiene utgjør fordypningsdelen i bachelor i skolebibliotekkunnskap.

Studentevaluering

Studieevaluering gjennomføres som midtveisevaluering i forbindelse med samling.

Kontaktperson

For ytterlegare informasjon, kontakt studierettleiar Anne Marit Foss (38 14 10 33, anne.m.foss@uia.no) eller studiekoordinator Ingeborg E. Fredwall (38 14 10 92, ingeborg.e.fredwall@uia.no).

Andre opplysningar

Det stilles krav om at alle studenter ved UiA har egen bærbar datamaskin til bruk i undervisning og eksamen, jf. forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder § 12d.
Sist henta frå FS (Felles studentsystem) 15. okt. 2026 12:27:43