Innhaldsliste

Studiemodell

Haust 2020

MISSING TRANSLATION

Vel studieretning for å se emne

Vår 2021

MISSING TRANSLATION

Vel studieretning for å se emne

Læringsutbytte

Kunnskapar

Etter fullført studium skal studenten

  • ha kunnskap om skolebiblioteket som lærings- og danningsarena
  • ha kunnskap om forsking om skolebibliotek og relevante grunnlagsdokument (lovverk og læreplanar)
  • ha kunnskap om barne- og ungdomslitteratur
  • ha kunnskap om forsking og relevante problemstillingar i møte med born og unge sin bruk av media
  • ha kunnskap om grunnleggjande kunnskapsorganisering

Ferdigheiter

Etter fullført studium skal studenten

  • kunne bruke skolebiblioteket i ulike arbeidsformer og metodar i undervisninga
  • kunne bruke og vurdere ulike tekster, læremiddel og informasjonskjelder
  • kunne administrere og drifte eit skolebibliotek

Generell kompetanse

Etter fullført studium skal studenten

  • kunne sjå nye moglegheiter for bruk av skolebiblioteket som ein aktiv del av skolen sitt læringsmiljø

Opptakskrav

Generell studiekompetanse.

Generell skildring av studiet

Skolebibliotekkunnskap 1 gir ei innføring i pedagogisk bruk av skolebiblioteket knytt til elevaktive arbeidsmåtar. Det omfattar òg organisering, administrasjon og drift av skolebibliotek, og ei innføring i litteratur og medium. Studiet passar godt som vidareutdanning for lærarar i grunnskolen og den vidaregåande skolen, men det kan òg vere aktuelt for søkarar som arbeider i folkebibliotek og i andre formidlingssamanhengar.

Undervisnings-og læringsformer

Studiet er organisert som eit deltidsstudium over to semester. To frivillige fellessamlingar, ei i kvart semester, blir arrangerte i Kristiansand. Det meste av undervisning og rettleiing går føre seg på ei digital læringsplattform. Studentane vil møte varierte undervisnings- og rettleiingsformer på læringsplattforma, til dømes skjermopptak, video og skriftlege førelesingar.

Praksis: Studenten skal utføre eit praksisarbeid med omfang som tilsvarer om lag éi arbeidsveke. Praksisarbeidet skal dokumenterast i ein rapport som utgjer eitt av dei obligatoriske arbeidskrava i emnet.

Prosjektoppgåve: Studenten vel prosjektoppgåve i samråd med faglærar. Prosjektoppgåva kan med fordel ha karakter av FoU-arbeid, gjerne ved eigen skole. Prosjektoppgåva utgjer ein del av den avsluttande vurderinga, sjå Eksamen.

Emnet har eit forventa arbeidsomfang på 800 timar.

Vurderingsformer

Det blir gitt éin samanfattande, gradert karakter. Denne karakteren byggjer på fleire komponentar med ulik vekt, sjå meir i omtalen av emnet.

Internasjonalisering

I alle emna innen skolebibliotekkunnskap er det innslag av internasjonal pensumlitteratur, mest nordisk i Skolebibliotekkunnskap 1 og 2, og mest amerikansk i Skolebibliotekkunnskap 3. Særleg Sverige og USA er føregangsland på dette fagfeltet, og blir trekte inn også i eksempelstoff i undervisninga.

Undervisningsspråket er norsk.

Yrkesmoglegheiter og vidare utdanning

Studiet tar sikte på å kvalifisere lærarar for dei arbeidsoppgåvene som høyrer til verksemda i skolebiblioteket. Det har skolebiblioteket i grunnskolen som primær referanse, men mange delar av studiet vil kunne vere relevante for lærarar med ansvar for bibliotek i vidaregåande opplæring, og for folk som arbeider i andre typar bibliotek eller formidlingsverksemd. Ein kan kombinere det med studiet Skolebibliotekkunnskap 2, som omfattar barne- og ungdomslitteratur, og Skolebibliotekkunnskap 3, informasjonskompetanse og leseutvikling, som samla sett utgjer fordjupinga i bachelor i skolebibliotekkunnskap.

Kontaktperson

For ytterlegare informasjon, kontakt studierettleiar Anne Marit Foss (38 14 10 33, anne.m.foss@uia.no) eller studiekoordinator Ingeborg E. Fredwall (38 14 10 92, ingeborg.e.fredwall@uia.no).

Andre opplysningar

Det vert stilt krav om at alle studentar ved UiA har eigen berbar datamaskin til bruk i undervising og eksamen, jf. forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder § 12d.
Sist henta frå FS (Felles studentsystem) 15. okt. 2026 12:27:27